Foto: Peter Mydske/Stortinget

Sannhet og forsoning

– Historien og fortellingene som legges fram av kommisjonen gjør sterkt inntrykk. Nå må vi ta inn over oss den kunnskapen som foreligger med Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport, og se på hvilken rolle Presteforeningen kan spille som bidragsyter til forsoning, sier Martin Enstad, leder i Presteforeningen.

Sannhet og forsoning – rapport 1. juni 2023

Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport som ble lagt fram i Stortinget 1. juni av kommisjonens leder, Dagfinn Høybråten, er omfattende, og beskriver også kirkens og prestenes rolle i fornorskingen. Kommisjonen hadde et treleddet oppdrag:

1. Det skal gjøres en historisk kartlegging som beskriver norske myndigheters politikk og virksomhet overfor samer og kvener/norskfinner både lokalt, regionalt og nasjonalt.
2. Virkningene av fornorskingspolitikken skal undersøkes. Kommisjonen skal se på hvordan fornorskingspolitikken har påvirket majoritetsbefolkningens syn på samer, kvener/norskfinner og undersøke betydninga av fornorskinga frem til i dag.
3. Foreslå tiltak som bidrar til videre forsoning.

Kommisjonen innfortolket i 2019 også skogfinnene i mandatet (kilde: Stortinget.no).

Historisk kartlegging av fornorskingspolitikken og dens virkninger

Rapporten er i tråd med mandatet inndelt i tre hoveddeler. I den historiske kartleggingsdelen omtales kirkens rolle i kirke-, stats- og nasjonsbygging i perioden fram til ca. 1850 (6.4), fornorskingspresset på kirke og misjon i perioden 1852-1900 (7.3), og kirke og misjons rolle i perioden 1900-1940 (8.6). Det er ikke egne kapitler om kirkens rolle i periodene 1940-1963 og 1963-2010 i den historiske delen. Den nyere utviklingen av kirkens rolle i forhold til samer og kvener er behandlet samlet i delen om konsekvenser av fornorskingspolitikk og urett, i kapittel 18 Kirkeliv, religiøsitet og åndelighet. Det er her vi finner de tydeligste utfordringene til kirken.

Forsoning

I den avsluttende delen om forsoning, legges det fram forslag til en rekke tiltak. Kommisjonen gjengir en rekke forslag fra ulike aktører, i tillegg til at kommisjonen kommer med egne anbefalinger av tiltak. Her kan vi merke oss sterke ønsker fra kvensk hold om en offentlig unnskyldning fra Den norske kirke for sin deltakelse i fornorskningsarbeidet, medbestemmelse i utforming og utøvelse av kvensk kirkeliv, opprettelse av et kvensk utvalg og utvikling av kvensk liturgi. Sør-Hålogaland bispedømmeråd foreslår blant annet å utvikle strukturer for lulesamisk kirkeliv etter modell fra Saemien Åålmege / Sørsamisk menighet.

Kommisjonens hovedbudskap til Den norske kirke er at

Den norske kirke har vært og er fortsatt en viktig aktør i samenes, kvenens og skogfinnenes liv, og den har en særlig rolle i anerkjennelsen av kulturens og språkets plass i religiøse sammenhenger. Historisk sett ble kirken aktivt brukt, og lot seg bruke, til å fremme og bygge opp om fornorskingspolitikken. Kirken og de kirkelige utdanningsinstitusjonene har en selvstendig rolle i prosessen for å ta et oppgjør med fortiden og forholde seg til religiøsitet og åndelighet fra et samisk, kvensk og skogfinsk perspektiv. Kommisjonen mener det hviler et stort ansvar på kirken med sin rolle i fornorskingen til å bidra til videre forsoning (s. 506).

Hovedtema på landskonferansen

Presteforeningen har gjort Sannhet og forsoning til et av hovedtemaene på årets landskonferanse for tillitsvalgte 12.-13. juni. Der vil kommisjonsmedlem og tidligere biskop i Nord-Hålogaland Per Oskar Kjølaas presentere rapporten og utfordringene kommisjonen har til kirken og presteskapet. Det blir også en workshop om hvordan Presteforeningen kan ta kunnskapen inn over seg og bidra til forsoningsprosessen, ledet av foreningens Prosjektgruppe for samisk og kvensk kirkeliv.

Prosjektgruppen som ledes av Jon Arne Tandberg, sokneprest i Hammerfest og medlem i Sentralstyret, skal særlig rette oppmerksomheten mot

• at Presteforeningen har fokus på dialog med samisk og kvensk kirkeliv i Den norske kirke, og vilkårene for prestetjenesten i samiske og kvenske områder
• at Presteforeningen bidrar til at samisk og kvensk kirkeliv synliggjøres som arbeidsfelt for prestetjenesten i Den norske kirke, uavhengig av geografi
• at Presteforeningen i forbindelse med Sannhets- og forsoningskommisjonens arbeid, bidrar til å belyse presters og kirkens rolle i fornorskingsprosessen blant samer og kvener.

Fram mot generalforsamlingen i 2024 vil prosjektgruppen arbeide videre med hvordan Presteforeningen kan være en konstruktiv bidragsyter til forsoningsprosessen, og hvordan prestene kan dyktiggjøres til å ivareta samisk og kvensk kirkeliv.

Kunnskapsbygging – e-læringskurs for ansatte i Den norske kirke

Et første skritt på veien er å bygge kunnskap om fornorskingsprosessen, om samisk og kvensk kirkeliv og om forsoning. Her har Kirkerådet fått VID Tromsø ved Tore Johnsen til å utvikle et e-læringskurs for kirkelig ansatte om «Fornorsking, forsoning og folkekirke, en guidet tur i Norge, Sápmi og Ruija«. Kurset består av fire bolker:

1. En reise i norsk nasjonsbygging. Fornorskningspolitikken
2. Mot en flerstemmig fortelling: Samer og kvener/norskfinner
3. Det utsatte oppgjøret: Sannhets- og forsoningskommisjonen
4. Forsoningens vei. Utfordring og mulighet for kirke og samfunn

Vi oppfordrer alle Presteforeningens medlemmer til å gjennomgå e-læringskurset. Kirkerådet har også oppfordret til å bruke e-læringskurset som utgangspunkt for samtale blant ansatte i prostiet. Vi oppfordrer alle våre tillitsvalgte til å bidra til at denne samtalen finner sted i prostiet, ikke bare blant prester, men blant alle ansatte.