Seminar: Luther, jødene og antisemittismen
I boka «Reformasjon nå» er det oversatt et utdrag av Martin Luthers skrift «Om jødene og deres løgner». Det inngår i temabolken om «Luther og de andre». Dette var ett av utgangspunktene for et seminar arrangert av Teologisk fakultet ved Universitetet i Oslo og HL-senteret 16. september.
Professor Tarald Rasmussen ved Det teologiske fakultet, som var en av hovedredaktørene av «Reformasjon nå», og som har oversatt Luthers tekst, holdt foredrag om Luthers antijødiske skrifter fra året 1543. Luthers antijudaisme kan ikke knyttes til at Luther hadde særskilt kjennskap til jøder. Snarere er det hans arbeid med bibeloversettelse og hans kontakt med jødisk bibelfortolkning som danner utgangspunktet. Luthers fortolkning av GT var kristologisk, jødene så ikke Kristus i GT. Mens Luther som yngre hadde et håp om at jødene ville bli omvendt, hadde han resignert på dette punktet da han skrev sine skrifter om jødene i 1543. Luthers antijudaisme var ikke et perifert innslag i Luthers tenkning, men hang sammen med sentrale motiver i hans teologi, bl.a. hans forståelse av Det gamle testamente.
Professor Christhard Hoffmann ved Universitetet i Bergen snakket om «Resepsjonen av Luthers ‘jødeskrifter’ i den tyske nasjonalismens antisemittisme (1815-1945)». Luthers jødeskrifter var kjent, men hans grove språkbruk gjorde at hans skrifter ikke ble brukt på 1800-tallet. Men nazistene henviste til Luthers jødeskrifter bl.a. når de brant synagogene krystallnatten. Hoffmann minte om at Luther ikke noe sted går inn for å tilintetgjøre jødene.
Forsker Øivind Kopperud ved HL-senteret tok for seg «Luther og jødene i norsk kirkeliv og prekentekster, mens dekan ved Det teologiske fakultet, Aud Tønnessen spurte: «Var norsk kirkelig likegyldighet overfor nasjonalsosialismens jødeforfølgelse et utslag av luthersk arv?» Tønnessen trakk fram Leiv Aalens artikler fra Tyskland i 1938, som eksempel på at norske teologer kunne uttrykke seg positivt om Hitlers styre, også når det gjaldt tiltakene overfor jødene, uten at det fikk følger for dem i etterkrigstiden. Aalen var ett av flere mulige eksempler.
Idehistorikeren Håkon Harkets tema var «Hvor luthersk var paragrafen?», altså den såkalte «jødeparagrafen» i Grunnloven. Harket har undersøkt den idehistoriske bakgrunnen for jødeparagrafen i Eidsvollsgrunnloven. I hans materiale var det ingen direkte spor til Martin Luthers antijudaisme. Det var mange andre inspirasjonskilder blant opplysningstenkere som Voltaire og andre.
Dagen ble avsluttet med en paneldiskusjon og spørsmål fra salen.
Hele seminaret ble streamet. Du kan se seminaret via lenken nedenfor.
Se også lenke til intervju med Tarald Rasmussen på Teologisk fakultets nettsider.