Seminarrapport: «Kirken mot 2030. Menighetsutvikling i et mangfoldig samfunn.»
Av Åse Rugland, sokneprest Orkland og Geitastrand
«Våger vi i kirken å foreta nye grep slik at utvikling skjer?»
Jeg jobber som menighetsprest på 16. året i menigheter i Orkdal kommune og så fram til å få inspirasjon og nye tanker rundt menighetsutvikling for årene som ligger framom oss.
Seminarets mål ble beskrevet på forhånd til å være : «et møtested for kirkelige ledere som vil:
– Tenke lange og store tanker om en kirke i endring i et mangfoldig samfunn, og som vil
– møtes og reflektere sammen med andre om systematisk utviklingsarbeid i menigheter.»
Det er en stor og viktig målsetting, som seminaret etter min mening klarte å oppfylle. Det store spørsmålet jeg sitter igjen med etter denne dagen er: «Våger vi i kirken å foreta nye grep slik at utvikling skjer?». Dette spørsmålet ble jeg sittende med etter Erling Birkedals innledning hvor han kom med utfordringene «Hvor er vi?», «Hvor vil vi?», «Hvordan skal vi komme oss dit?», «Er det mulig å styre prosesser dit vi vil?»
Innledere på seminaret var Pål Repstad, Inger Furseth, Rina Mariann Hansen, Øystein Dahle, Ingrid Vad Nilsen og Sturla Stålsett. Disse belyste det overordnede temaet på ulike måter.
«Hvilken funksjon skal den norske kirke ha i samfunnet i neste generasjon?»
Jeg velger å trekke fram religionssosiolog Pål Repstads innledning over temaet «Hvilken funksjon skal den norske kirke ha i samfunnet i neste generasjon?» I denne innledningen ble det beskrevet trender som preger det religiøse liv i den tiden vi lever nå. Det ble understreket at disse trendene ikke kan brukes til grunnlag for profetier om framtida. Forhold i samfunnet kan endres og ting kan gå i ulike retninger. Likevel var beskrivelsen av disse trendene interessante innfallsvinkler til tanker om utvikling av menighet i årene som kommer.
Trendene som ble beskrevet var samlet i disse kategoriene: Sekularisering, individualisering, pluralisering, medialisering, polarisering, politisering, feminisering, globalisering, estetisering og sakralisering. Innenfor disse trendene var det særlig noen punkter jeg la merke til og tar med meg videre:
- Individualisering: Ved samfunnsmessig omtrent samme rammer som nå i Norge, vil trolig individualiseringen fortsette.
- Betyr mangfold polarisering? Kan skje særlig hvis religiøse skillelinjer faller sammen med etniske, politiske eller andre skillelinjer.
- Individualiseringen har grenser: Stadig høy oppslutning om kirkelige ritualer, og mye individuell utforming av egen religion skjer i kritisk dialog med tradisjonen.
Trass motstand mot profetisme på området la Repstad fram tre mulige scenerier for kirken fram mot 2035. Disse kalte han «Tre pedagogiske karikaturer»:
- «Business as usual» Her ble det beskrevet en tilstand som er ganske lik dagens, med bare få endringer. Endringer som ble beskrevet her var et noe lavere medlemstall, men mer bruk av kirken som kulturarena og vitalisering av enkelte frikirker på grunn av annen og tredjegradsinnvandrere.
- Minoritetskirken ble beskrevet som en kirke som har blitt en minoritet blant annet preget av sterkere konservativ dominans og mer isolasjon fra storsamfunnet.
- Nasjonalistkirken ble beskrevet som en kirke som har blitt mer nasjonalistisk og antimuslimsk og hvor mange venstreorienterte har gitt opp kirken.
«Nasjonalistkirken»
Det var tankevekkende å få beskrevet scenariet om nasjonalistkirken og sosiologiske trekk som peker på nasjonalistiske trekk. Vil mangfold i samfunnet føre til polarisering? Dette er et spørsmål kirken må ta på alvor framover. Vektlegging av nasjonalistiske elementer kan være fristende om man ser på oppslutning og tall. Samtidig er dette en farlig vei hvor det spilles på frykt og på det som splitter.
Kirkens arbeid kan gjøre en forskjell
Avslutningsvis ble det oppsummert ved å hevde at kirkens arbeid kan gjøre en forskjell og at det er mulig å påvirke utviklingen. Det ble pekt på at det er lokale variasjoner også i dag. Ikke alle piler peker nedover, ritualer og diakoni er viktige kontaktpunkter mellom kirke og folk. Barnenattverd ble trukket fram som eksempel på et mer inkluderende rituale.
Hvordan møter kirken de endringene som kommer? Er det rom for mer proaktiv holdning?
På hvilke måter møter vi utfordringen ved individualisering? Skal vi åpne for mer tilpasning og individuell tilrettelegging ved kirkelige handlinger? Skal kirken være motkultur eller tilpasse seg individualiseringen? Det er spennende å gjøre seg tanker om framtida og dette seminaret var en god påminner om at vi har et mulighetsrom som er stort og hvor hver og en av oss som har engasjement for kirken, om vi er ansatte eller leke medlemmer kan bidra til å stake ut kursen videre.
Åse Rugland
Sokneprest Orkland og Geitastrand