Særavtale om reiseregulativet

Her kan du lese bestemmelser om kjøregodtgjørelse/reisegodtgjørelse. Nederst på siden finner du partenes veiledning til bruk av bestemmelsene.

Avtalen er revidert med de endringer som gjelder per 1.1.23. Endringer er markert med fet skrift.  

1 Forankring, ikrafttredelse og varighet

Denne særavtale er inngått med hjemmel i Hovedavtalen del A.

Særavtalen gjelder for arbeidstakere tilsatt i virksomheter innenfor KAs tariffområde.

Særavtalen gjøres gjeldende fra 1.1.2023-31.12.2024, med mulighet for oppsigelse etter 1.  år.

Hvis særavtalen ikke er skriftlig sagt opp av noen av partene innen en måned før utløpstid, anses avtalen fornyet for 1 – ett – år om gangen med samme gjensidige oppsigelsesfrist.

2 Utgiftsdekning på tjenestereiser

Tjenestereiser innenlands
De til enhver tid gjeldende regler for statens tjenestemenn i «Særavtale om dekning av utgifter til reise og kost innenlands», med hensyn til skyssutlegg, nattillegg og kostgodtgjøring, gjøres gjeldende for arbeidstakere i KAs tariffområde for tjenestereiser innenlands.

Tjenestereiser i utlandet
De til enhver tid gjeldende regler for statens tjenestemenn i «Særavtale om dekning av utgifter til reise og kost utenfor Norge», med hensyn til skyssutlegg, nattillegg, og kostgodtgjøring gjøres gjeldende for arbeidstakere i KAs tariffområde for tjenestereiser utenlands.

3 Kompensasjon for bruk av egen bil i tjenesten

Der arbeidsgiver vurderer det som nødvendig for å kunne utføre arbeidet at arbeidstaker jevnlig stiller bil til disposisjon for arbeidsgiver i forbindelse med utførelsen av sine arbeidsoppgaver, bør arbeidsgiver og den enkelte arbeidstaker inngå en avtale om kompensasjon for dette. Som kompensasjon for ovennevnte forpliktelse avtales en godtgjøring på inntil kr 15 300 pr år.

Størrelsen på beløpet vurderes ut fra lokale forhold.

Arbeidstakeren forplikter seg til å tegne forsikring slik at leiebil kan disponeres når egen bil ikke er disponibel. Arbeidsgiver dekker dokumentert tilleggspremie utover normalforsikringen.

*Presteforeningen har utarbeidet en særskilt veiledning til medlemmer som vurdere å inngå slik avtale om kompensasjon for bruk av egen bil i tjenesten.

4 Anvendelse av reiseregulativet

I KA-området skilles det normalt ikke mellom

a) reiser innen tjenestedistriktet som utføres som en fast del av arbeidet og som inngår som faste rutinemessige oppdrag, og
b) reiser innen tjenestedistriktet av ikke-fast karakter.

Alle slike reiser som er pålagt eller godkjent av arbeidsgiver godtgjøres som tjenestereiser etter Særavtale om reiseregulativet med følgende presisering:

1. For alle arbeidstakere fastsettes det et hovedarbeidssted. Reise til/fra hjem og hovedarbeidsstedet er arbeidsreise og dekkes av arbeidstaker.
2. For alle tjenestereiser forutsettes det at arbeidstaker selv dekker utgifter tilsvarende en strekning tur/retur hjem-hovedarbeidssted.
3. Dersom arbeidsdagen deles, vil de samme reglene gjelde for annet oppmøte, dersom dette er planlagt og ikke et ekstraordinært frammøte. Det er likevel ikke til hinder for at arbeidsgiver yter skyssgodtgjøring for reiser hjem-arbeidssted av personalpolitiske grunner. Slik godtgjøring vil da være en skatte- og avgiftspliktig ytelse.
4. Pkt. 1-3 gjelder også for reiser hjemlet i Særavtale for kirkelige stillinger pkt. 2.4.
5. For tjenestereiser innenfor tjenestedistriktet gjelder ikke Statens reiseregulativ § 9 om kostgodtgjørelse. For ansatte som har tjenestedistrikt som er større enn ett fellesråd, skal det likevel ved tjenestereiser utenfor fellesrådsområdet hvor vedkommende arbeidstaker har hovedarbeidssted, som er over 15 km og varer utover 6 timer, dekkes utgifter til måltider etter regning inntil satsene i § 9.
6. For tjenestereiser utenfor tjenestedistriktet, unntatt reiser etter pkt. 4, gjelder reiseregulativets alminnelige bestemmelser.

5 Lokalt reglement for reiser

Det kan lages lokalt reisereglement som skal bidra til å nå målene i Hovedavtalen §13 Et grønt arbeidsliv. Lokalt reisereglement skal drøftes mellom partene i virksomheten. Det åpnes for at det ved lokal enighet kan avtales høyere satser for ikke-fossile motoriserte kjøretøy og for ikke-motoriserte kjøretøy. Det åpnes for tiltak som går utover bestemmelser i denne avtalen.*

*Merknad: Forslag til konkrete tiltak er lagt inn i felles veileder

Partenes felles veiledning til særavtale om reiseregulativet

Innledning

Når det gjelder reiser i forbindelse med et arbeidsforhold, gjelder hovedregelen om at det er arbeidstakeren som har ansvar – både reisemåte, reisekostnader og reisetid – for reisen fra hjem til arbeidssted. Når arbeidstakeren har kommet på arbeid, er det arbeidsgiver som har ansvar for å befordre arbeidstakeren mellom de ulike tjenestesteder innen tjenestedistriktet, eller på tjenestereiser ut over tjenestedistriktet. Tjenestereisene skal foretas på den for arbeidsgiver rimeligste måte. For de fleste arbeidsforholdene innen KAs tariffområde, vil dette i praksis enten være kollektive transportmidler, eller bruk av egen privatbil, hvor reisekostnadene dekkes av arbeidsgiver med satser etter reiseregulativet.

Statens regulativ

Når det gjelder utgiftsdekning på tjenestereiser innenlands, framgår det av særavtalens pkt. 2 at disse dekkes etter «de til enhver tid gjeldende regler for statens tjenestemenn i «Særavtale om dekning av utgifter til reise og kost innenlands», med hensyn til skyss-utlegg, nattillegg og kostgodtgjøring». Det betyr at de endringer som partene i staten gjør i regulativet, gjøres automatisk gjeldende i KA-området fra samme tidspunkt. I pkt. 4 i særavtalen er det fastsatt visse unntak fra statens regler for KA-området. For eksempel gjelder som hovedregel ikke statens regler om kostgodtgjørelse for tjenestereiser innenfor tjeneste-distriktet, jf. pkt. 4 nr. 5. Pr. 01.01.2019 er det gjort et unntak fra dette som innebærer at arbeidstaker som har et tjenestedistrikt som er større enn ett fellesrådsområde likevel kan få kostgodtgjøring for tjenestereiser innenfor tjenestedistriktet på nærmere angitte vilkår.

Et utdrag av statens reiseregulativ er gjengitt i del 2 i dette heftet. Endringer i statens regulativ blir kunngjort gjennom rundskriv.

Tilsvarende gjelder for reiser utenlands. Statens satser for tjenestereiser i utlandet finnes i Statens personalhåndbok, eller på regjeringen.no.

Særskilte regler for anvendelse

Faste og ikke-faste reiser innenfor tjenestedistriktet
Første ledd i Særavtale om reiseregulativet pkt. 4 klargjør at det i KAs tariffområde ikke skilles mellom faste og ikke-faste reiser innen tjenestedistriktet. På den måten har partene sørget for at alle arbeidstakere skal behandles likt, uavhengig av stilling og type tjenesteoppgaver.

Hovedarbeidssted
Kirkelige arbeidstakere kan ha arbeidsoppgaver på mange ulike steder innenfor menighetsrådets/fellesrådets område, med store variasjoner ut fra stilling, geografi, demografi og lokale  tradisjoner. Særavtalen regulerer at alle arbeidstakere skal ha én (av ev. flere) arbeidsplass som hovedarbeidssted. Normalt vil dette være menighetskontor/ fellesrådskontor/kirke. Hva som er hovedarbeidsstedet fastsettes av arbeidsgiver etter drøftinger med de tilsatte og/eller tillitsvalgte. Hovedarbeidsstedet vil enten være der arbeidstakeren normalt møter på arbeid, for ev. å reise videre til andre steder (f.eks. til kirke/ kirkegård), eller der arbeidstakeren tilbringer det meste av sin arbeidstid.

Det er arbeidsgivers ansvar å stille til rådighet nødvendig arbeidsplass/kontor/utstyr for at arbeidstakeren skal kunne få utført sitt arbeid i hht. arbeidsavtalens forutsetninger. Hva som er «nødvendig» må vurderes i hvert enkelt tilfelle, og vil bl.a. måtte sees i forhold til stillingens størrelse.

Det anbefales at faste ordninger med hjemmet som hovedarbeidsplass avvikles, og at det fokuseres på samarbeid i arbeidsfellesskapet og på arbeidsplanlegging. Jf. også forskrift til arbeidsmiljøloven 2002-07-05 nr. 715: Forskrift om arbeid som utføres i arbeidstakers hjem. Det er likevel ikke noe til hinder for at kortvarig eller tilfeldig arbeidstid kan legges til hjemmet etter arbeidstakerens eget ønske, dersom partene blir enige om det, jf. forskriften § 1.

Godtgjøring for tjenestereise

• Reise fra hovedarbeidssted til øvrige tjenestesteder godtgjøres av arbeidsgiver med reiseregulativets satser, selv om reisen ikke er definert som «tjenestereise» i regulativets forstand i øvrige henseender.
• Reise tur/retur hjem-hovedarbeidssted vil være arbeidstakerens ansvar, og skal normalt ikke dekkes av arbeidsgiver.
• Uavhengig av hvordan reisene faktisk foretas i forhold til hovedarbeidsstedet, f.eks. at hjemmet ved enkelte anledninger er utgangs- og endepunkt for reise til annet tjenestested enn hovedarbeidsstedet, skal arbeidstakeren alltid dekke utgifter tilsvarende en strekning tur/retur hjem–hovedarbeidssted. Dette innebærer at denne strekningen kommer til fratrekk dersom reiseavstanden måles fra hjemmet.

I de fleste arbeidsforhold vil det være mulig å kjenne på forhånd hvilke reiseavstander det er snakk om, og på den måten gjøre arbeidet med reiseregningene enklere.

Skatte- og avgiftsregler

For alle ytelser etter reiseregulativet gjelder de til enhver tid fastsatte regler for oppgaveplikt, og skatte- og avgiftsplikt. For dekning av skyss for vikarer og andre kortvarige arbeidsforhold gjelder særskilte regler, jf. forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven 1999-11-19 nr. 1158. Det anbefales å avklare skatte og avgiftsforholdene med det lokale skattekontor.

Kompensasjon for bruk av egen bil i tjenesten, pkt. 3

Dersom arbeidsgiver vurderer det som nødvendig, åpner bestemmelsen for å inngå individuell avtale mellom arbeidsgiver og den enkelte arbeidstaker om kompensasjon med inntil kr 15 300 pr. år for å stille bil til disposisjon for arbeidsgiver i forbindelse med utførelsen av vedkommendes arbeidsoppgaver. Det er pr. 01.01.2019 gjort noen tekstlige endringer i avtalens pkt. 3 om kompensasjon for bruk av egen bil i tjenesten. Dette for å tydeliggjøre arbeidsgivers plikt til å vurdere om det bør inngås avtale med den enkelte arbeidstaker om kompensasjon «der arbeidsgiver vurderer det som nødvendig for å kunne utføre arbeidet at arbeidstaker jevnlig stiller bil til disposisjon for arbeidsgiver i forbindelse med utførelsen av sine arbeidsoppgaver …»

Størrelsen på beløpet vurderes ut fra lokale forhold. Kompensasjonen skal i så fall gis for bindingen og ikke bruken av bilen. Godtgjøring for bruk er forutsatt dekket av reiseregulativets satser pr. km.

Bestemmelsen er ingen forhandlingshjemmel til å føre forhandlinger med en arbeidstakerorganisasjon for å inngå en kollektiv avtale om dette. Dette er ikke til hinder for at tillitsvalgte bistår sine medlemmer ved inngåelse av avtale. Det kan uansett utarbeides virksomhetsinterne retningslinjer for praktisering av denne bestemmelsen.

5. Lokalt reglement om reisebestemmelser

Liste over mulige tiltak som kan tas i bruk i et lokalt reglement for reiser.

Forslag til generelle tiltak vedrørende tjenestereiser:

1. Det er mulighet for å bli enig om at for reiser under 3 km gis det ikke godkjenning for kjøregodtgjørelse ved bruk av egen bil som transportmiddel jf. statens reiseregulativ §6

• Eventuelle minimumsgrenser for kjøregodtgjørelse må henge sammen med muligheten til å benytte alternative framkomstmiddel. For ansatte med helsemessige eller sosiale grunner må
  kjøre bil, skal det gjøres unntak for en slik lokal regel.
• Punktet bør ses sammen med punktet om tjenestebil/sykkel på arbeidsstedet. Tilgang på slike ressurser minsker behovet for å stille med egen bil. Det bør samtidig åpnes for å avtale
  unntak for grensen ved behov
• I vurderingen av dette tiltaket bør de lokale partene også vurdere sikkerhetsaspektet ved å omgjøre bilreise til spaser-/sykkeltur, samt behov for å frakte utstyr og varer, og hensynet til
  vær- og føreforhold

2. Felles tjenestebil/sykkel/mopedbil ved menighetskontorene

• Kan med fordel være en ordning som er felles på tvers av arbeidsgiverlinjene

3. Mulighet for bilkollektiv

• Mest aktuelt i byer og bynære strøk
• Arbeidsgiver kan ha eget bilkollektiv eller man kan koble seg på andre ordninger (bilkollektiv, nabobil.no, kommunale bilparker)

4. Tilrettelegge for samkjøring (reise med passasjer), jf. forslag om åpning for dette i Særavtalen om reiseregulativet

• Høyere passasjertillegg for å motivere til økt samkjøring

Forslag til lokale tiltak vedrørende fossilbiler

1. Reduksjon i eller bortfall av gratis parkering for fossilbiler.

• Tiltaket vurderes som nyttig for å få flere til å reise kollektivt, der dette er et reelt alternativ.
• Dette vil være mest aktuelt i kirkelige virksomheter som primært driver kontorarbeid eller av andre grunner har liten tilgang på p-plasser.
• Dette punktet må vurderes sammen med andre positive tiltak for å fremme alternativ transport.

Forslag til lokale tiltak vedrørende ikke-fossile biler

1. Tilby minimum 1 ladestasjon på parkeringsplass på arbeidsplassen, og 10 % av parkeringsplassene dersom man har flere enn 10.

• Det er her tenkt ladepunkt tilsvarende forsvarlig hjemmelading (altså ikke hurtiglading)
• Oppfordrer til å ha minst en el-ladeplass der arbeidsgiver tilbyr parkering. Veiledningen bør svare på hvem som er arbeidsgiver i denne sammenheng, og behovet for samordning mellom
  linjene.

2. Tilgang til lading på arbeidsplassen. En veiledning til dette punktet bør understreke at en slik ordning bør finne sin løsning på tvers av arbeidsgiverlinjene, og hvordan kostnadene for dette skal fordeles mellom arbeidsgiver og arbeidstaker.

Forslag til lokale tiltak for bruk av sykkel

1. Kilometergodtgjøring for bruk av sykkel og elsykkel, jf. forslag om åpning for dette i Særavtalen om reiseregulativet

• Vurdering av dette som tiltak bør også ta hensyn til arbeidstid og arbeidsplanlegging

2. Trygg og tørr sykkelparkering

• Viktig for å fremme bruk av sykkel til arbeids- og tjenestereiser

3. Tilbud om sykkelvedlikehold