Kirkelig organisering
Kirkemøtet 4.-8. august 2023 vedtok med stort flertall at dagens arbeidsgiverorganisering skal beholdes og videreutvikles gjennom fellestjenester, kulturbygging og avtaler om forpliktende samarbeid.
Kirkemøtet gikk dermed bort fra vedtaket fra 2022 som innebar en ordning for delegering av arbeidsgiverfunksjoner for prester til fellesrådene.
På kirken.no kan du lese om det videre arbeidet med kirkelig organisering.
I tråd med Presteforeningens anbefalinger
Presteforeningen er godt fornøyd med Kirkemøtets vedtak i sak KM 05/23 Kirkelig organisering.
– Dette vedtaket er i tråd med Presteforeningens anbefalinger i forkant av årets kirkemøte. Jeg tror vedtaket er tillitsskapende i brede lag i kirken, og gir gode forutsetninger for det videre arbeidet med å utvikle kirkens organisering, kommenterte Presteforeningens leder Martin Enstad etter Kirkemøtet 2023.
Les Presteforeningens kommentar i saken Viktige vedtak fra Kirkemøtet 2023.
Presteforeningens mål
Presteforeningens strategi- og handlingsplan 2021-2024 fastslår at Presteforeningen i perioden vil arbeide for en kirkeordning som særlig:
- Avklarer den ordinerte tjenestens handlingsrom og plass i kirken
- Gir de vigslede stillingene selvstendighet, tillit og ansvar
- Ivaretar kirkens åndelige dimensjon
- Sikrer god kirkefaglig ledelse og gir gode rammer for utøvelse av ledelse
- Sikrer at biskopenes rolle som ledere og tilsynspersoner ikke svekkes
- Tar hensyn til norsk demografi og geografi
- Har et enkelt og kostnadseffektivt byråkrati
- Sikrer arbeidstakere medbestemmelse på alle nivå. (E 4)
- At flere finner sin plass i kirkelig arbeid, ved å bidra til at Den norske kirke utvikler en kultur og organisasjon som tiltrekker seg både unge mennesker og andre-karriere-kandidater. (E 3)
Uttalelser fra Presteforeningen
- 15. juni 2023: Uttalelse fra Presteforeningens representantskap i forkant av Kirkemøtet 2023 (ad sak KM 05/23 Kirkelig organisering)
- 13. oktober 2021: Høringsuttalelse avgitt av Presteforeningens representantskap
Se også kommentar fra leder Martin Enstad: En sammenhengende kirke
Medbestemmelse og innflytelse
Deler av utviklingsarbeidet vil bli gjenstand for medbestemmelse, der det nasjonale kontaktmøtet vil bli en sentral arena for oppfølging. Her møter tillitsvalgte fra Presteforeningen og andre fagforeninger Kirkerådets direktør, preses og andre fra arbeidsgiver.
Det er også naturlig at det nasjonale arbeidsmiljøutvalget (AMU) må engasjere seg i spørsmål som handler om å utvikle felles HMS-systemer for hele Den norske kirke.
Noen saksområder vil bli behandlet i kontaktmøtet og AMU, mens andre temaer vil bli sendt ut på høring i kirkelige organer og fagforeninger.
Det er opprettet et eget kontaktutvalg mellom Kirkerådet som organ for trossamfunnet Den norske kirke og de berørte partene i det kirkelige arbeidslivet. Det vil si arbeidsgiverorganisasjonen KA og fagforeningene. I dette kontaktutvalget har seks fagforeninger fått plass, herunder PF. Det er også opprettet en referansegruppe med tillitsvalgte fra ulike fagforeninger, som gir innspill til programstyret for arbeidet med kirkelig organisering. Her møter Presteforeningens leder. Vi forventer at både kontaktutvalget og referansegruppen blir viktige i det kommende utviklingsarbeidet.
Dette skjedde før Kirkemøtet i 2023
Kirkerådet foreslo i sakspapiret til Kirkemøtet 2023 at delegering av arbeidsgiverfunksjoner for prestene fra rettssubjektet Den norske kirke til fellesrådene i første omgang skulle skje i kommuner der fellesråd og prosti er sammenfallende eller fellesrådsområdet omfatter flere prostier. Dette omfatter 12 av landets kommuner og berører om lag 1/3 av prestene.
Presteforeningens standpunkt før vedtaket i KM 2023
Presteforeningen (PF) var kritisk til det forslaget som ble lagt fram for Kirkemøtet. I en uttalelse fra representantskapet avgitt 14.6.23 anerkjente Presteforeningen behovet for styrket ledelse og sammenheng i kirken, men uttalte samtidig at vi ikke kan støtte modellen som var tegnet opp av Kirkerådet. Presteforeningen mente at det var vanskelig å se hvordan dette kunne bli en nasjonal modell. Vi vil anbefalte derfor en videreutvikling av dagens organisering framfor Kirkerådets forslag.
Les uttalelsen fra Presteforeningens representantskap her.
Presteforeningens primærstandpunkt er kjent gjennom tidligere vedtak og høringssvar. Et sentralt premiss i vår politikk har vært å etablere en felles nasjonal arbeidsgiverlinje for alle ansatte i Den norske kirke.
Gitt at dette er en prosess som vil gå over flere år, vil også Generalforsamlingen i 2024 kunne bli en viktig arena for å vedta Presteforeningens standpunkter til det videre organisasjonsarbeidet.
Dette skjedde i 2022
Kirkemøtet 2022 fattet 26. september følgende prinsippvedtak for ny kirkelig organisering:
«Kirkemøtet går inn for en videreutviklet modell 3 med samlet og samordnet utøvelse av arbeidsgiverfunksjoner, men der rettssubjektet Den norske kirke fortsatt er arbeidsgiver for prestene og soknene ved fellesrådet fortsatt er arbeidsgiver for de andre ansatte som arbeider i soknene. Modellen skal ivareta lokal forankring og sammenheng i kirkeorganisasjonen.»
Vedtaket ble fattet med knappest mulig flertall, 53 mot 52 stemmer.
Bakgrunn
Müller-Nilssen-utvalget
Kirkemøtet vedtok i april 2019 å be Kirkerådet "om så snart som mulig i kommende kirkemøteperiode å fremme et forslag til Kirkemøtet om fremtidig arbeidsgiverorganisering og den øvrige kirkeordning". På bakgrunn av dette igangsatte Kirkerådet i september 2019 Prosjekt kirkelig organisering, og vedtok målsetting og mandat for et utredningsarbeid.
Kirkerådets direktør oppnevnte et utredningsutvalg, senere kalt "Müller-Nilssen-utvalget" som skulle utrede disse spørsmålene. Presteforeningens leder, Martin Enstad, ble oppnevnt som medlem av dette utvalget. Utvalget overleverte rapporten Samhandling i en selvstendig folkekirke til Kirkerådet 7. april 2021.
Supplerende delutredninger
Samtidig som Müller-Nilssen-utvalgets ble sendt på høring i juni 2021, ba Kirkerådet om fire supplerende delutredninger. Disse ble utarbeidet og avgitt 31.12.2021.
- Gjennomgang av prostistruktur og prosess for eventuell ny struktur
- Biskopens og bispedømmerådets rolle i ny kirkelig organisering
- Organisering og ledelse på arbeidsplassen lokalt i ny kirkelig organisering
- Oppgave- og ansvarsfordeling mellom menighetsråd og prostifellesråd
Juridiske vurderinger av Kirkemøtets rettslige handlingsrom
Kirkerådet innhentet også to juridiske vurderinger av Kirkemøtets rettslige handlingsrom, særlig da hvor langt Kirkemøtets organiseringskompetanse etter den nye trossamfunnsloven rekker.
Det foreligger notater fra de to advokatfirmaene Hjort (1) og Wiersholm (1).
KA har i etterkant innhentet en ny vurdering fra Hjort (2) og Kirkerådet har fått en ny vurdering fra Wiersholm (2).
Høring - høringssvar og oppsummering av høringen
Rapporten ble sendt på høring i juni 2021, en mer begrenset høring til kommuner og andre offentlige høringsinstanser med høringsfrist 15. oktober, og rapporten i sin helhet til kirkelige høringsinstanser med høringsfrist 1. desember. Mer om denne prosessen kan leses på kirken.no - sidene om "Kirkelig organisering" (se lenke nedenfor).
Alle høringssvarene er tilgjengelig på nett.
Sammenfatning av høringssvar fra kommuner og andre offentlige instanser forelå 1. desember 2021, mens sammenfatningen av de kirkelige instansenes høringssvar er ventet til Kirkerådets møte 24.-25. mars 2022.