
Presten og mediene – til refleksjon og bevisstgjøring
Innledning Prester møter media i forskjellige situasjoner: Hendelser rundt deg krever at du er i media Du bes om å uttale deg om saker Eget engasjement skaper sak Bruk av sosiale medier Hvordan
Som profesjonsforening tar Presteforeningen ansvar for å formulere profesjonsetikken - de forventningene prester setter til seg selv og fellesskapet om standarden på vår tjeneste og profesjonsutøvelse. I dette arbeidet er det viktig å lytte til mange stemmer, både innenfra og utenfra.
I denne seksjonen finner du Presteforeningens profesjonsetiske dokument og lenker til andre profesjonsetiske ressurser.
Vedtatt av Presteforeningens representantskap mars 2017
2. De grunnleggende forpliktelsene
Lover og kirkens ordninger
Utmyntinger av forpliktelsene
Åpenhet
Integritet
Prester som profesjon står mye alene i møte med enkeltmennesker og grupper. I disse møtene er noen handlinger og væremåter definert som uetiske og uakseptable. Ordinasjonsløftet og lovverket setter rammer for prestens tjeneste. Samtidig vil situasjonene i møte med mennesker være komplekse og kalle på evne og kunnskap til å utøve godt skjønn. I mange situasjoner vil konkrete regler komme til kort i møte med mangfoldet av enkeltmennesker og enkeltsituasjoner. Prester og lignende profesjoner trenger noe som utfordrer til refleksjon ved siden av de krav om disiplin som kommer til syne i lovverk og andre reglementer.
«Profesjonsetikk for prester» er derfor en tekst delt i tre:
Dokumentet framhever verdier og god moralsk dømmekraft framfor regler og disiplin. Det beskriver utfordringer heller enn å sette opp retningslinjer, det framholder verdier og deres konsekvenser og kaller dermed til skjønnsutøvelse.
PFs medlemmer representerer et mangfold av teologiske synspunkter og pastorale ståsteder. PF trenger derfor en profesjonsetikk som er så allmenn at den kan samle på tvers av våre forskjeller. Samtidig må den være så konkret at den skaper trygghet for den enkelte prest, og skaper tillit hos den andre.
Profesjonsetikk har utviklet seg fra å være noe som beskytter profesjonen til å bli det som også skal beskytte den andre. Uansett er kvalitetssikring en hovedsak, og det er to mulige og forskjellige tilnærminger: Oppdraget og målet med tjenesten belyser enkeltsituasjoners konkrete utfordringer, eller tjenestens sårbare punkter reguleres med et regelsett.
«Profesjonsetikk
for prester» har fått form av en positiv beskrivelse av hva en prest
er og skal gjøre. Profesjonsetikken beskriver forventningene til en prest –
eller sagt på en annen måte: Den skal være profesjonens kall til seg selv. Den
skal gi et bilde av prestens rolle og identitet – muligheter og frihet, rammer
og ordninger. Den skal gi andre noe å måle oss på.
Prester i Den norske kirke er forpliktet på ordinasjonsløftet, lover og avtaler som regulerer prestetjenesten.
Prester arbeider i møte med den andre og verden. Mennesket er skapt og villet av Gud, til fellesskap med Gud og medmennesker, og menneskene deler betingelser med alt det skapte.
Prester har både et kirkelig oppdrag og et samfunnsoppdrag. Presten arbeider i et samfunn med mangfold av religioner og livssyn, og i en kirke med mangfold av trosuttrykk.
Dette dokumentet holder fram to verdier som er særlig viktige for presters profesjonsetikk: Åpenhet og integritet.
Presters praksis er særlig preget av møter med mennesker. Det enkelte menneske har ukrenkelig verdi uavhengig av handlinger og hendelser, funksjonsnivå, religion, kjønn, seksuell orientering, status eller andre egenskaper.
Presters møter med mennesker skjer i kraft av prestens rolle som religiøs leder. Presten har rett og plikt til å møte mennesker med evangeliet, by på sjelesorg og forvalte kirkens ritualer.
I møte med den andre har mennesker alltid noe av den andres liv i sine hender. Presters møter med mennesker skjer i ulike rom og livssituasjoner: i individuelle samtaler, i grupper og på møter, i og utenfor kirkerommet, gjennom media eller elektronisk kontakt. Prester har i møte med andre muligheten til å gjøre godt, og til å krenke mennesker. Som profesjonell part i relasjonen har presten et særlig ansvar for ivaretakelse av den andre. Prester søker i sin profesjonsutøvelse alltid det som gagner andre.
Prester er forpliktet på sin ordinasjon til alltid å være til tjeneste for den andre. Dette skal avveies mot at prester har regulert arbeidstid, ansvar for sitt eget hverdagsliv, relasjoner og behovet for hvile og fritid.
En prest
Det åpenbare religiøse og menneskelige mangfoldet vi lever innenfor i samfunn og kirke krever en kombinasjon av åpenhet og integritet av den enkelte i møte med den andre i en profesjonell rolle.
Åpenhet og integritet er verdier som kan bidra til å skape den nødvendige tillit til prestetjenesten og sikre at de presten møter opplever å bli møtt med respekt. Verdiene signaliserer også til den enkelte prest nødvendigheten av å balansere ydmykhet og myndighet, og samtidig ta det ansvaret som reelt er overlatt til presten.
Det ligger en sammenheng og en spenning mellom verdiene åpenhet og integritet: Åpenhet i møte med den andre kan oppleves å utfordre egen integritet – eller motsatt: Kravet om integritet setter grenser for åpenheten. I dette dilemmaet lever enhver prest.
Et troverdig møte mellom prest og andre mennesker i et samfunn preget av mangfold, forutsetter åpenhet fra prestens side. Åpenhet er anerkjennelse av medmenneskers erfaring, tro, tanker og følelser.
Åpenhet handler også om presten selv – om vilje til dele med andre, og om evnen til å sette grenser. Prestetjenesten trenger allmenn tillit. Dette kan få konsekvenser for den enkelte prests samfunnsengasjement, bruk av sosiale medier og personlige relasjoner.
En prest
Et menneske med integritet oppfattes som en man kan stole på, og som ikke handler ut fra skjulte motiver, og som ikke lar seg påvirke urettmessig i sin yrkesutøvelse. Et menneske med integritet er bevisst sine egne verdier og holdninger, og tro mot og åpen på eget ståsted. Integritet i profesjonell sammenheng innebærer også bevissthet om sin faglige uavhengighet og mot til å stå for den.
En prest
Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes prester i Den norske kirke, prester eller forstandere i registrerte trossamfunn, advokater, forsvarere i straffesaker, meklingsmenn i ekteskapssaker, og disses hjelpere, som uberettiget røper eller unnlater å hindre at andre får adgang eller kjennskap til hemmeligheter som er betrodd dem eller deres foresatte i anledning av stillingen eller oppdraget. [1]
Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som unnlater gjennom anmeldelse eller på annen måte å søke å avverge et lovbrudd eller følgene av det, på et tidspunkt da dette fortsatt er mulig, og det fremstår som sikkert eller mest sannsynlig at lovbruddet er eller vil bli begått. Avvergingsplikten gjelder uten hensyn til taushetsplikt og gjelder lovbrudd som nevnt i
a) §§ 111, 113, 115, 117, 119, 121, 123, 128, 129, 138, 139, 140, 141, 142, 143, 144, 192, 193, 194, 223, 239, 255, 256, 259, 274, 275, 279, 282, 283, 288, 291, 295, 299, 312, 314, 327, 329, 355 og 357,[2]
b) militær straffelov §§ 50, 52 eller 96, eller
c) sikkerhetsloven § 18 a, jf. § 31 fjerde ledd.
Ved overtredelse av §§ 312 eller 314 gjelder avvergingsplikten bare når den fornærmede er under 16 år.
Brudd på avvergingsplikten straffes ikke når
a) handlingen det er tale om å avverge ikke har kommet så langt som til straffbart forsøk, jf. § 16, eller
b) plikten ikke kunne oppfylles uten å utsette ham selv, hans nærmeste eller noen uskyldig for siktelse eller tiltale eller fare for liv, helse eller velferd.
Med fengsel inntil 6 år straffes den som skaffer seg eller en annen seksuell omgang, eller får noen til å utføre handlinger som svarer til seksuell omgang med seg selv ved
a) misbruk av stilling, avhengighetsforhold eller tillitsforhold, eller
b) å utnytte noens psykiske lidelse eller psykiske utviklingshemming dersom forholdet ikke rammes av § 291, eller
c) å utnytte en person under 18 år i en særlig sårbar livssituasjon.
På samme måte straffes den som ved forhold som nevnt i
første ledd bokstav a til c får noen til å ha seksuell omgang med hverandre.
[1] Ordet "statskirken" som tidligere sto, er rettet til "Den norske kirke" på nettsiden (2021-11-15) i tråd med Strl. § 211 slik den lyder etter virksomhetsoverdragelsen for Dnk 2017-01-01.
[2] https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-05-20-28
Innledning Prester møter media i forskjellige situasjoner: Hendelser rundt deg krever at du er i media Du bes om å uttale deg om saker Eget engasjement skaper sak Bruk av sosiale medier Hvordan