Hovedtariffavtalen i Den norske kirke ble forhandlet i lønnsoppgjøret 2022.
Lønnsoppgjøret i kirken starter nå
– Årets lønnsoppgjør i kirken er viktig både for å sikre rekruttering og for å motivere de ansatte som står foran omorganisering og endring, sier forhandlingsleder Gun Hafsaas i Unio KA.
Hun er forhandlingssjef i Presteforeningen og leder forhandlingene for Unio-forbundene i tariffområde KA.
Lønnsoppgjøret i kirken startet med overlevering av kravene tirsdag 27. september. Sluttdato for forhandlingene mellom fagforeningene og arbeidsgiverorganisasjonen KA er foreløpig satt til 24. oktober.
– Vi forventer et resultat minst på samme nivå som sammenlignbare tariffområder. Det er en utfordring at lønnsnivået for yrkesgruppene med høyere utdanning i Den norske kirke har sakket akterut i forhold til sammenlignbare stillinger hos andre aktuelle arbeidsgivere, sier forhandlingsleder Gun Hafsaas.
– Utdanning, kompetanse og ansvar skal lønne seg. Det må gjelde også i Den norske kirke, fastslår hun.
De ansatte i Den norske kirke står foran en ny omstillingsprosess etter årets Kirkemøte, der nytt prinsipp for arbeidsgiverorganiseringen ble vedtatt.
– Årets lønnsoppgjør må bidra til å motivere kompetente medarbeidere til å bli i kirken og nye til å søke seg dit, sier hun.
Forhandlingslederen understreker at man nå står i en situasjon da prisene stiger og utgiftene for husholdningene øker mer enn det som var forventet da årets lønnsoppgjør startet i vår. – Dette vil prege forhandlingene som nå starter opp, sier hun.
Harmonisering av lønnssystemer?
Blant Unio-forbundenes medlemmer i kirken har noen i dag et lønnssystem som er hentet fra kommunal sektor. Disse er ansatt lokalt i kirkelige fellesråd og menigheter. Prestene er i all hovedsak ansatt i det nasjonale rettssubjektet Den norske kirke og har sitt lønnssystem fra statlig sektor.
Som en del av meklingsløsningen etter 2020-oppgjøret ble det nedsatt to partssammensatte utvalg: ett for å se på harmonisering av lønnssystemene og ett for å se på felles satser for tilleggslønn.
Dette vil derfor være viktige temaer i årets forhandlinger.
Sokneprest, kapellan og prostiprest har i dag hver sine lønnsrammer – og hver av disse har tre alternative ansiennitetsstiger. Dette avviker fra de andre kirkelige ansatte. Sokneprestene har i dag også en vesentlig lengre ansiennitetsstige enn andre grupper, både i kirken og i offentlig sektor. Dette er bakgrunnen for at partene ble enige om å utrede harmonisering.
– Mandatet fastslo samtidig at ingen skal gå ned i grunnlønn som en konsekvens av slike endringer, sier Gun Hafsaas.
Når det gjelder felles tilleggssatser for helg, høytid og natt, er det fastslått at avgjørelsen skal tas av en sentral nemnd dersom partene ikke kommer til enighet i årets tariffoppgjør.
Krevende og viktig oppgjør
– Dette blir et krevende og viktig oppgjør som kommer i en tid med flere store endringer for de ansatte i kirken. Vi ser frem til konstruktive forhandlinger med kirkens arbeidsgiverorganisasjon KA, sier forhandlingsleder Gun Hafsaas.