Høringsuttalelse om Ny plan for kirkelig undervisning og læring

Sentralstyret avga 26.04. høringsuttalelse til Kirkerådet om utkast til Ny plan for kirkelig undervisning og læring. Her er noen av de sentrale synspunktene i høringsuttalelsen. Hele høringsuttalelsen er tilgjengelig fra lenken nedenfor.

• Presteforeningen vil opprettholde en eksplisitt forbindelse mellom «trosopplæring»/ «kirkelig undervisning og læring» og dåpen, og framheve den kristne tro som saken opplæringen primært gjelder. Presteforeningen vil fastholde sitt synspunkt fra høringen til trosopplæringsutvalgets rapport i 2022 om at navnet «trosopplæring» ikke bør endres til «kirkelig undervisning og læring».
• Presteforeningen mener rammeplanene bør vedtas av Kirkemøtet. Etter Presteforeningens syn måtte Kirkeordningen endres hvis Kirkemøtet skulle kunne delegere vedtak av rammeplaner til Kirkerådet. Etter Presteforeningens oppfatning bør rammeplanene vedtas av Kirkemøtet. Det er rammeplanene som vil ha mest inngripende betydning for menighetene, og hvor spørsmålet om forholdet mellom planenes ambisjoner og tilgjengelige ressurser bør avveies. For å sikre en bred belysning, og sikre en god og ansvarlig prosess av hensyn til menighetene som rammeplanene skal gjelde for, bør derfor myndigheten ikke delegeres til Kirkerådet.
• Presteforeningen er opptatt av at stadig planarbeid ikke må ta for mye ressurser fra utøvende arbeid. Med de begrensede ressursene Den norske kirke rår over, bør ikke unødige ressurser brukes på unødvendig planarbeid. Presteforeningen har ikke sett noen overbevisende behovsanalyse eller argumentasjon for at det behøves nye innholdskategorier i Den norske kirkes trosopplæring.
• Presteforeningen mener planforslaget tenderer til å flytte fokus fra saken: troen med utgangspunkt i dåpen, til organisasjonen/institusjonen: kirken.
• Når det gjelder avsnittet «Å leve i stadig velsignelse – Sivdnidit» har Presteforeningen forståelse for intensjonen, som er å løfte fram teologiske bidrag fra samisk kontekst. Hverdagspraksiser som å synge for maten og be aftenbønn, også det å korse seg, er mer allment utbredte hverdagspraksiser, som en nordsamisk Sivdnidit-tradisjon vil ha felles med kristne hverdagspraksiser ellers i Norge – og i verden. Presteforeningen mener dette mer sakssvarende kan løses ved å sidestille «kristne hverdagspraksiser» og «Sivdnidit» som likeverdige og overlappende, og ikke framstille slike praksiser som den ene eller andre kulturens eie. Presteforeningen foreslår også å flytte avsnittet, og integrere det i avsnittet om Kristen tro i praksis i kapittel 3 i planen.
• Presteforeningen ønsker også at gudstjenesten som et sentralt og bærende sted i kirkens liv, det sentrale ritualet og kirkens kjernepraksis i større grad bør framheves.
• Presteforeningen er kritisk til formuleringer som «Kirkelig undervisning og læring kan slik forstås som en del av kirkens mangfoldige tilbud». Dette skaper assosiasjoner til kirken som en tjenesteprodusent for tilhørere, tilskuere, konsumenter, kunder, som står i kontrast til læringssynet i planen og forståelsen av barn, unge og andre som «troende subjekter som i fellesskap er med på å åpne tekster, tradisjon og tro».
• Der dåpsliturgien sier «å leve og vokse i den kristne tro», sier planen «undervisning og læring». Det pedagogiske grunnlagssynet kan med fordel i større grad ta utgangspunkt i «å leve og vokse».
• Presteforeningen støtter at samisk trosopplæring innarbeides i den felles planen, og ikke skilles ut som en egen Plan for samisk trosopplæring som i dagens planer. Ved at samisk trosopplæring integreres i den felles planen, understrekes det at å ivareta dette er et ansvar for kirken i hele Norge. Det bidrar til bevisstgjøring og til større likeverdighet.
  En annen utfordring som Presteforeningen ikke ser ivaretatt i planforslaget, er hensynet ivaretakelse av trosopplæring på minoritetsspråk. Særlig gjelder dette kvensk og norsk tegnspråk.
  Når det gjelder «Fornorskningens etterdønninger og forsoning i praksis», er fornorskningen av kvener og skogfinner ikke omtalt. Fornorskningen rammet disse gruppene like mye som samene. Behovet for forsoning gjelder også disse gruppene. Teksten bør bearbeides så den rommer også dette.