«Presteforeningen ønsker videreføring av en lovbestemt taushetsplikt for prester i Den norske kirke og tilsvarende sjelesørgere i andre tros- og livssynssamfunn», skriver PF i sitt høringssvar til Barne- og familiedepartementet.
Presteforeningen ønsker videreføring av en lovbestemt taushetsplikt for prester i Den norske kirke og tilsvarende sjelesørgere i andre tros- og livssynssamfunn. Vi støtter derfor Departementets hovedalternativ to med forankring i en ny bestemmelse i trossamfunnsloven.
Presteforeningen kan ikke se at forslagene gir biskopen tilstrekkelige virkemidler i tilsynet, og mener at biskopens virkemidler overfor prestene og prosten svekkes med de forslagene som foreligger.
Presteforeningen støtter den nye formuleringen om prestenes forpliktelse på menighetsrådets planer og prioriteringer. Presteforeningens støtte til formuleringen ovenfor forutsetter samtidig at setningen «og sørger for den nødvendige samordning med menighetsrådets virksomhet» ikke strykes.
Presteforeningen kan ikke se at forslagene i høringsnotatet gir biskopen tilstrekkelige virkemidler i tilsynet, og mener at biskopens virkemidler overfor prestene og prosten svekkes med de forslagene som foreligger.
Vårt mål er å være med på å videreutvikle en arbeidstidsordning som ivaretar prestetjenesten egenart og folkekirkens oppdrag, og som samtidig gir tydelige rammer for prestens arbeidstid og fritid.
Presteforeningen vil i likhet med utredningen understreke at tros- og livssynssamfunn og arenaer og organisasjoner for religions- og livssynsdialog er viktige aktører i forebyggende arbeid, som arenaer som kan fremme gjensidig forståelse, gi tilhørighet, og motvirke utenforskap og hatkriminalitet.
Presteforeningen ønsker en modell som stimulerer til å etterleve Kirkemøtets kvalifikasjonskrav for kateket- og diakontjenesten, som setter en faglig standard for vigsling. Presteforeningen mener stillingsmodellen gir arbeidstakerne de mest forutsigbare arbeidsvilkårene.
FAPH registrerer at Helsedirektoratets nettsider om døden i liten grad omtaler Den norske kirke, prester og andre representanter for tros- og livssynsamfunns rolle som sentrale støttespillere og samtalepartnere i møte med mennesker som er i kontakt med død og sorg.
Presteforeningen går imot forslaget om å knytte spørsmålet om saker skal gå for åpne eller lukkede dører til om det angår rettssubjektet eller trossamfunnet Den norske kirke. Presteforeningen mener det likevel er nødvendig med en klargjøring av hvilke saker Kirkerådet behandler i hvilken egenskap.
Presteforeningen mener tros- og livssynssamfunn, og Den norske kirke som den største aktøren blant disse, bør skrives tydelig inn i sentrale beredskapsdokumenter, og at de mer systematisk enn i dag bør involveres i øvelser.
Presteforeningen støtter forslaget om å overføre myndigheten til å behandle klagesaker vedrørende kirkebygg fra Kirkerådet til Den norske kirkes klagenemnd, og deler Kirkerådets vurdering om at dette vil styrke tilliten til klagesaksbehandlingen.
Presteforeningen mener generelt at trossamfunnsloven fungerer tilfredsstillende, og har virket så kort tid at en generelt ikke ser sterke grunner for å gjøre endringer i loven. Presteforeningen mener dagens antallskrav (50) er rimelig.
Presteforeningen mener vedtaket ikke avklarer spørsmålet om fysisk funksjonalitet som kriterium for egnethet for prestetjenesten godt nok. Vedtaket mangler beskrivelse av prosedyre og ivaretakelse av kandidatenes rettssikkerhet. Dette er en kritisk mangel.
Presteforeningen mener høringsutkast til liturgier og liturgisk ressursmateriale generelt bør ledsages av noe mer motiver og begrunnelser for valg som er gjort, slik at høringsinstansene får en bedre forståelse og et bedre beslutningsgrunnlag.