Presteforeningen går inn for at de ansatte i Saemien Åålmege og i døvemenighetene får stemmerett ved valg av representanter for henholdsvis sørsamene og døvemenighetene.
Presteforeningen går inn for å videreføre særskilt representasjon for prester og lek kirkelig tilsatte. Gjennom at prester og lek kirkelig tilsatte er særskilt representert i Kirkemøtet sikres det at de ansattes perspektiver og kompetanse inngår i Kirkemøtets vurderinger.
Presteforeningen støtter ikke endringer i Kirkerådets sammensetning ved en reduksjon av antall prester i rådet, på nåværende tidspunkt. Presteforeningen mener eventuelle endringer i Kirkerådets sammensetning må sees i sammenheng med helheten i ny kirkelig organisering som skal vedtas i 2025.
På bakgrunn av funn frå rapporten "Samstyring i ubalanse" (2014) peiker artikkelen på nokre sentrale utfordringar som sokna, innanfor rammene av den lokale kyrkjeordninga, står overfor. Soknet som organisasjon vert drøfta ved hjelp av sosiologen Tönnies sine omgrep "gesellschaft" og "gemeinschaft".
Presteforeningen støtter forlaget til regler for valg av prest og lek kirkelig tilsatt.
Presteforeningen mener en ordning med felles menighetsråd har vist seg som et godt alternativ til sammenslåing av sokn. Ordningen fungerer godt i praksis.
Presteforeningen mener preferansevalg best ivaretar demokratiske hensyn ved valg av prest og lek kirkelig tilsatt. Presteforeningen går også inn for en ordning med personlige varamedlemmer for prest og lek kirkelig tilsatt.
Presteforeningen mener adgang til avholdelse av fjernmøter er ønskelig av hensyn til klima, kostnadseffektivitet og tidsbruk ved kirkelige verv.
I dag, 2. oktober, er det 150 år siden de første menighetene innførte Landstads Kirkesalmebog til bruk i gudstjenesten. Fire menigheter: Steinkjer og Egge i Nidaros, Grønland og Gamlebyen i Oslo bispedømme var først ute.