Presteforeningen går imot forslaget om å knytte spørsmålet om saker skal gå for åpne eller lukkede dører til om det angår rettssubjektet eller trossamfunnet Den norske kirke. Presteforeningen mener det likevel er nødvendig med en klargjøring av hvilke saker Kirkerådet behandler i hvilken egenskap.
Presteforeningen støtter ikke endringer i Kirkerådets sammensetning ved en reduksjon av antall prester i rådet, på nåværende tidspunkt. Presteforeningen mener eventuelle endringer i Kirkerådets sammensetning må sees i sammenheng med helheten i ny kirkelig organisering som skal vedtas i 2025.
Presteforeningen ønsker ikke at ny forenklet saksbehandling i liturgisaker innføres. Kirkemøtets myndighet til å fastsette alle liturgier og gudstjenstlige bøker, står i nær sammenheng med myndigheten til å fastsette kirkens grunnlag og lære.
Det beste er å etablere en nasjonal arbeidsgiver for alle kirkens ansatte. Da bør arbeidsgivermyndighet delegeres til bispedømmene, og videre til fellesrådene. En fordel er at det ikke er nødvendig å tvinge fram større fellesrådsområder enn i dag, noe som er langt mer kritisk i modell 3.
På bakgrunn av funn frå rapporten "Samstyring i ubalanse" (2014) peiker artikkelen på nokre sentrale utfordringar som sokna, innanfor rammene av den lokale kyrkjeordninga, står overfor. Soknet som organisasjon vert drøfta ved hjelp av sosiologen Tönnies sine omgrep "gesellschaft" og "gemeinschaft".
Presteforeningen mener en ordning med felles menighetsråd har vist seg som et godt alternativ til sammenslåing av sokn. Ordningen fungerer godt i praksis.
Teologisk fakultet, Universitetet i Oslo, inviterer til webinar om kirkelig organisering. Tidspunkt: 18. mai 2021 kl. 14.00-16.00 Den norske kirke er i støpeskjeen. Det er lagt frem forslag
- For de ansatte vil det være positivt om vi får samlet arbeidsgiverfunksjonene slik at det kan etableres felles mål og felles ledelse, sier PFs leder Martin Enstad om prostifellesrådsmodellen som nå er utredet. Les mer her om de vurderingene han gir av de løsningene han har gått inn for.
Kvalifikasjonskrav for vigslede stillinger i Den norske kirke og Mal for helhetlig menighetsplan var de viktigste av de seks høringene Presteforeningens sentralstyre avga 17. november 2020.
Presteforeningen mener en helhetlig menighetsplan må ha som hovedhensikt å forenkle, samle og gi bedre oversikt over de planene menighetene allerede er forpliktet til å ha.
Presteforeningens sentralstyre avga 17. november 2020 høringsuttalelse til Kirkerådet om "Endringer i kirkeordningen og enkelte andre regler". Ad pkt.7 Reglene om innmelding og utmelding –
Presteforeningens sentralstyre avga 13. mai 2020 høringsuttalelse til Kirkerådet om Gjennomgang av kirkefagforvaltningen.
Stortinget har 14. og 17. april vedtatt den nye loven om tros- og livssynssamfunn. Vedtaket var i tråd med komiteinnstillingen. Som ventet var det dissenser på noen punkter, men regjeringspartienes forslag ble vedtatt. Loven ble sanksjonert 24. april og trer i kraft 1.1.2021.
Presteforeningens sentralstyre vedtok 16.09.2019 høringsuttalelse til Kirkerådet om Ungdomsdemokrati i Den norske
Jan Arild Holbek: Rådet som forandret kirken. Kirkerådet gjennom 50 år. Verbum 2019 av Lars Erlend Kielland, Pilegrims- og personalprest, Hamar bispedømme Mangeårig journalist i avisen