Presteforeningen støtter den nye formuleringen om prestenes forpliktelse på menighetsrådets planer og prioriteringer. Presteforeningens støtte til formuleringen ovenfor forutsetter samtidig at setningen «og sørger for den nødvendige samordning med menighetsrådets virksomhet» ikke strykes.
Presten har et åndelig og strategisk lederansvar. Vi må klargjøre kirkens og vår egen forståelse av hva dette betyr, mener PFs leder, Eva Klokkerud. Hun og resten av sentralstyret skal ivareta prestene i en tid med krevende kirkeøkonomi – og føre foreningen inn i et nytt profesjonsforbund.
Kirkemøtet har vedtatt at dagens arbeidsgiverorganisering skal beholdes og videreutvikles gjennom fellestjenester, kulturbygging og avtaler om forpliktende samarbeid. Leder i PF, Martin Enstad, tror vedtaket vil være tillitsskapende i brede lag i kirken. Les om viktige vedtak fra Kirkemøtet her.
Presteforeningen anerkjenner behovet for styrket ledelse og sammenheng i kirken. Vi kan ikke støtte modellen som er tegnet opp av Kirkerådet. Det er vanskelig å se hvordan dette kan bli en nasjonal modell. Vi vil derfor anbefale en videreutvikling av dagens organisering framfor Kirkerådets forslag.
Presteforeningen støtter Kirkerådets forslag om at prester skal ansettes i et partssammensatt utvalg. Vi mener at dette utvalget skal bestå av stiftsdirektøren, en prost, en menighetsrådsrepresentant og en arbeidstakerrepresentant.
Kirkemøtet vedtok modell 3 "samlet og samordnet utøvelse av arbeidsgiverfunksjoner". - Jeg er glad for at prestene beholder en nasjonal arbeidsgiver, sier Presteforeningens leder Martin Enstad. – Presteforeningen vil være en konstruktiv aktør i den videre prosessen, fastslår han.
Debatten om kirkelig organisering handler til syvende og sist om dette: Menighetenes liv i små, mellomstore og store kommuner med svært ulike forutsetninger. Skal det velges en ny modell for organiseringen av Den norske kirke, trenger vi endring som skaper noe positivt i menighetenes liv.
Det beste er å etablere en nasjonal arbeidsgiver for alle kirkens ansatte. Da bør arbeidsgivermyndighet delegeres til bispedømmene, og videre til fellesrådene. En fordel er at det ikke er nødvendig å tvinge fram større fellesrådsområder enn i dag, noe som er langt mer kritisk i modell 3.
Når Kirkemøtet samles i Trondheim 21.-26. september 2022, skal prinsippene for ny kirkelig organisering behandles. Her finner du sakspapirene, Presteforeningens syn og en tidslinje som viser saksgangen.
Slik Presteforeningen vurderer det er det kun to aktuelle alternativer når prostifellesrådet er avvist. Det beste er å etablere en nasjonal arbeidsgiver for alle kirkens ansatte. Alternativet er å beholde dagens ordning med to arbeidsgiverlinjer, med justeringer som sikrer tettere samvirke.
På bakgrunn av funn frå rapporten "Samstyring i ubalanse" (2014) peiker artikkelen på nokre sentrale utfordringar som sokna, innanfor rammene av den lokale kyrkjeordninga, står overfor. Soknet som organisasjon vert drøfta ved hjelp av sosiologen Tönnies sine omgrep "gesellschaft" og "gemeinschaft".
Presteforeningens leder Martin Enstad argumenterer i dette innlegget for en gjennomgående, nasjonal arbeidsgiverlinje i Den norske kirke, Han diskuterer hvorvidt Kirkeloven åpner for en slik struktur, arbeidsgiveri, biskopens rolle, og ledelse.
For Presteforeningen er det avgjørende at ny kirkelig organisering gir oss én arbeidsgiverlinje, sikrer en kirkefaglig ledelse, og styrker biskopens rolle som arbeidsgiver. -- Bildet: Vestfronten på Nidarosdomen og tårnet på Oscar IIs kapell. Samme kirke, helt ulike steder. (C) Jon Aalborg, PF.
Boka «Ledelse og organisering i kristne virksomheter» har som mål å bidra med refleksjonar, erfaringar og faglege perspektiv på organisering og leiing i kyrkjeleg kontekst. Fleire bidragsytarar har skrive kvar sine kapittel, og gitt innspel ut fra ganske ulike innfallsvinklar. Utgjeven av KA.
Vårt hovedanliggende er at vi ønsker en nasjonalt forankret arbeidsgiverorganisering. Presteforeningens støtte til prostifellesråd etter arbeidsgivermodell 2, der alle er ansatt i rDnk, forutsetter at mer av arbeidsgivermyndigheten blir liggende på bispedømmenivå.