Grønn prestestola sammenbrettet

Foto: Kristianne Marøy

Prosterollens mangfoldighet

Som biskopens lokale representant har prosten ofte den symbolfunksjonen Åste Dokka mener ligger hos biskopen.

I anledning bispeutnevnelsen i Tunsberg har Åste Dokka en kommentar (Vårt Land 8. juni/verdidebatt.no) der hun problematiserer de senere års bispeutnevnelser. Utfordringen, mener hun, er at stadig flere av biskopene kommer fra prostestillinger og at dette gir et snevert bispekollegium. Behovet for kompetente biskoper med en bred erfaringsbakgrunn støtter vi gjerne. Samtidig vil vi problematisere hennes snevre beskrivelse av prosterollen og hvem som bekler denne.

Fortegner
Når Dokka tegner et bilde av en skrivebordsprost, med personalansvar og administrasjon som hovedoppgaver, fortegner hun prosterollens muligheter og undervurderer mange av landets proster.

Prosten er først og fremst prest, ikke administrator. De fleste proster står i en aktiv menighetstjeneste, både lokalt ved prostesetet og ellers i prostiet. Den grunnleggende erfaringen av å kjenne lokalmenighetenes utfordringer og muligheter er en av prostens viktigste verktøy i tjenesten. Gudstjenestelivet er grunnleggende også i prostens tjeneste.

Mange proster finner også sin plass som en sentral aktør i lokalsamfunnet. Prosten er en kirkelig representant på mange ulike arenaer på kommunenivå, i organisasjonsarbeid og frivillighet. Der setter de kirkelige saker på dagsorden og bidrar til å opprettholde kirkens viktige dialog med andre samfunnsaktører. På denne måten kan de være viktige strateger i utviklingsarbeid, og er Den norske kirkes talsperson i mange sammenhenger.

Symbolfunksjon
Som biskopens lokale representant har prosten ofte den symbolfunksjonen Dokka mener ligger hos biskopen. Prosten er arbeidsgiver for prestene, men prost for alle. Hun møter menighetene og politikerne, feirer gudstjenester, holder gravferder, samarbeider med kirkevergen(e), engasjerer seg i lokale saker, stiller til intervju på radio eller i lokalavisen, kjemper for prestene og menighetene sine.

Kort og godt: prostens tjeneste er mangfoldig, både tjenestens innhold og prostene imellom. Det er dette som gjør at proster er blant dem som er godt skikket til å tre inn i en bispegjerning.

Innlegget stod først på trykk i Vårt Land 13.juni 2018/verdidebatt.no og var signert Martin Enstad, leder i Presteforeningen og Torstein Lalim, leder i Presteforeningens fagutvalg for proster.