Prest heller vann i døpefont

Foto: Kristianne Marøy

Torgeir Nordvik med avhandling om «Læstadianerne og kirken» (2015)

Hvorfor innførte De førstefødte egen sakramentforvaltning og hvordan reagerte Den norske kirke på det?
Hvorfor reagerte Lyngen-retningen på utkast til nye liturgier i 2008 med å true med brudd med Den norske kirke?
Hva forteller dette om de læstadianske retningene og hva forteller det om Den norske kirke?

I 2015 disputerte Torgeir Nordvik, daværende seniorrådgiver ved Nord-Hålogaland bispedømmekontor, på avhandlingen «Læstadianerne og kirken. De førstefødtes og Lyngen-retningens forhold til Den norske kirke ved inngangen til 2000-tallet» (ph.d.-graden i religionsvitenskap ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet).

Ved hjelp av Niklas Luhmanns systemteori har Nordvik undersøkt to av de læstadianske retningenes relasjon til Den norske kirke i perioden 2000-2010. Det gjelder De førstefødte og Lyngen-retningen. Nordvik analyserer både disse retningenes arbeid med egen identitet og Den norske kirkes utvikling preget av større selvstendighet i forhold til staten i samme tidsrom.

Avhandlingen består av tre artikler og en sammenbindende tekst.

Avhandling (sammenbindende tekst): Læstadianerne og kirken. De førstefødtes og Lyngen-retningens forhold til Den norske kirke ved inngangen til 2000-tallet, Universitetet i Tromsø 2015 (nedlastbar – gratis)

Artikkel 1: «Protestbevegelse eller nytt kirkesamfunn? De førstefødte læstadianere tar sakramentene i egne hender», DIN (Religionsvitenskapelig tidsskrift) 2/2013, s.108-128 (nedlastbar – gratis)

Artikkel 2: «Åpen og inkluderende. Kirkelig strategi mellom makt og avmakt», Teologisk tidsskrift 1/2013, s.41-61 (nedlastbar – betalingsside)

Artikkel 3: «Between criticism and loyalty. The Laestadian Lyngen group´s relation to the Church of Norway.” Acta Borealia, 1 (2015), s.1-19 (nedlastbar – betalingsside)

Avhandlingen presenteres slik av forfatteren (sammendrag):

«Avhandlingen beskriver den læstadianske bevegelsens relasjon til Den norske kirke med hovedvekt på tidsrommet 2000-2010. Det er to av de læstadianske retningene i Norge som behandles, De førstefødte og Lyngen-retningen. Avhandlingen tar utgangspunkt i to konflikter som kom til syne i dette tidsrommet, først i De førstefødte relasjon til kirken fra 2000, deretter i Lyngen-retningens relasjon til kirken i 2008. Spørsmålet som stilles er hvorvidt uroen som viste seg henger sammen med overordnede samfunnsprosesser som ved inngangen til 2000-tallet berørte Den norske kirke som helhet, og derved også den læstadianske bevegelsen. Den læstadianske bevegelsen er sprunget ut av kirken, og tilhører kirken i kraft av medlemskap. Fram mot 2000-tallet fikk flere historiske prosesser ny aktualitet. Kirken ble gradvis skilt ut av staten og fremsto med en egen organisasjon ved siden av det statlige kirkestyret. Det norske samfunnet utviklet seg samtidig i retning av større mangfold med hensyn til tro og livssyn. I denne situasjonen justerte Den norske kirke sin identitet som statskirke, og beveget seg i retning av å fremstå som en egen organisasjon, forskjellig fra statssystemet. Drivkraften bak denne utviklingen viser seg å være hensynet til egen vekst i en situasjon der samfunnsvilkårene endres. I denne situasjonen viser det seg at også De førstefødte og Lyngen-retningen sine identiteter i relasjon til Den norske kirke ut fra sine historiske forutsetninger.

Nøkkelord: Læstadianisme, statskirke, differensiering»