Erfaringsbasert mastergrad i praktisk teologi
Programbeskrivelsen er vedtatt av Kompetanserådet, men kan likevel variere noe mellom fakultetene.
Vedtatt i Kompetanserådet 30.11. 2007
Kort om programmet
Studieprogrammets hovedmålsetning er å gi prester en styrket kompetanse til å utøve teologi i praksis, og sette dem i stand til å utøve en bedre prestetjeneste. Programmet er praksisorientert. Det forutsetter minimum to års erfaring fra arbeid som prest. Programmet kombinerer et overordnet perspektiv på teologi forstått som levende og praktisk teologi med et praksisnært fokus, der alle sider ved en prests hverdag vil kunne gjøres til gjenstand for ny kunnskapstilegnelse og teologisk refleksjon.
Ved fullført program skal kandidatene i mastergradsstudiet i praktisk teologi:
- ha inngående forståelse av fagfeltet praktisk teologi, og av hvordan teologi kan utøves på en adekvat måte i møte med utfordringer i en prests yrkesliv.
- ha fordypet innsikt på viktige områder innenfor de fag- og forskningsfelt som er relevant for prestetjeneste
- ha arbeidet med å etablere en faglig helhetsforståelse
- ha evne til selvstendig faglig refleksjon, til metodisk arbeid med fagstoffet og til skriftlig
- framstilling av fagstoff
- ha god innsikt i vitenskapsteoretiske og metodiske problemstillinger, og erfaring med å
- gjennomføre et selvstendig faglig/vitenskapelig arbeid
- ha kompetanse til å utøve en bedre yrkesutøvelse i kirken
- ha et godt grunnlag for å formidle fagets innhold i møte med andre fag og med samfunnet og kulturen for øvrig
Den erfaringsbaserte mastergraden i praktisk teologi er en grad som gis i et samarbeid mellom Det teologiske Menighetsfakultet, Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo, og Misjonshøgskolen. Det praktisk-teologiske seminar (UiO) deltar også som faglig samarbeidspartner. Den norske kirkes presteforening er en hovedsamarbeidspartner som bidrar med kompetanse og praksisrelevant erfaring når det gjelder utvikling og gjennomføring av emner.
Graden skrives ut av det fakultetet kandidaten har tatt flest studiepoeng ved.
Omfang, innhold, opptakskrav.
Omfang
Den erfaringsbaserte mastergraden i praktisk teologi har et omfang på 90 studiepoeng, inkludert et selvstendig arbeid på minst 30 studiepoeng.
Opptak
For å bli tatt opp på programmet må man:
- Være tildelt graden cand. theol. eller tilsvarende.
- Ha minimum 2 års praksis i prestetjeneste. Fakultetet avgjør hva som er relevant praksis.
For øvrig følger opptaket de til enhver tid fastsatte forskrifter og reglementer.
Utfyllende rammebestemmelser for studieprogrammet Master i praktisk teologi
Følgende rammekrav stilles for å oppnå graden Master i praktisk teologi (med angitt fordypning) ved ett av de tre teologiske fakultetene i Norge:
Obligatorisk emne
Programmet har ett obligatorisk emne (fellesemne) på 10 studiepoeng:
Profesjon, fag og metode
På bakgrunn av kompetanse og praktisk erfaring som prest skal deltageren etter fullført emne ha videreutviklet sin grunnkompetanse, og ha tilegnet seg fordypet innsikt hvordan teologi utøves i forholdet mellom praksis – teori/refleksjon – praksis. Dette skal resultere i at deltageren har tilegnet seg ny kunnskap om presten som utøvende teolog i kirke, i profesjon og i praksis, og deltageren skal videre være i stand til å omsette denne kunnskapen i praksis.
Emnet må være avlagt før det selvstendige arbeidet kan påbegynnes.
Selvstendig arbeid
Graden må inneholde et selvstendig arbeid på 30 studiepoeng:
Institusjonene avgjør selv hvor mange studiepoeng kandidaten må ha avlagt før det selvstendige arbeidet påbegynnes. Arbeidet med det selvstendige arbeidet skal være forskningsbasert og ta i bruk metoder og teoretiske perspektiv som er spesifikke for dette masterstudiet. Det selvstendige arbeidet kan utføres som ett av de nedenstående:
- et større skriftlig arbeid (normalt 50 – 70 sider)
- et praktisk forskningsprosjekt i felt/praksis med en forskningsrapport (se nærmere spesifikasjoner i emnebeskrivelse)
- en del (delarbeid) av en gruppeundersøkelse dersom den representerer en innsats hvor arten og omfanget av den enkeltes arbeidsinnsats lar seg identifisere (se nærmere spesifikasjoner i emnebeskrivelse).
- levere flere enkeltarbeider dersom disse samlet sett utgjør et innholdsmessig hele. I tillegg til de enkelte delene skal det da utarbeids en sammenfattende introduksjon som gjør nærmere rede for helhet og struktur i arbeidet.
I tilknytning til arbeidet med masteroppgaven skal deltageren delta i 2 framleggsseminar.
Det første skal gjennomføres tidlig i studiet, og deltageren skal her legge fram et tema for oppgaven som så drøftes. Når deltageren er i gang med å utarbeide oppgaven, skal det andre gjennomføres. Da skal en del av oppgaven/arbeidet legges fram til felles drøfting. Samtidig skal deltageren være hovedrespondent på en annens framlegg.
Det selvstendige arbeidets problemstilling skal velges innenfor fagområdet til ett av de emner kandidaten har tatt. Valg av oppgave skal skje i god tid før arbeidet påbegynnes. Institusjonen studenten knytter seg til for oppgaven skal godkjenne valg av fagområde samt utpeke veileder. Emnet/prosjektbeskrivelse/disposisjon for oppgaven skal godkjennes av veileder. Emnet for oppgaven må være slik at den planlagte utarbeidelse ikke er dekket av tidligere arbeider, selv om det i mange tilfelle vil være mulig å ta opp et tidligere behandlet emne under nye synsvinkler.
Oppbygning av graden og faglig fordypning
Utover dette kan kandidatene bygge opp sin egen grad etter egne og eventuelt arbeidsgivers ønsker. Dersom man ønsker en særskilt faglig fordypning kreves det at man har tatt et 20- poengs emne innenfor fordypningen. Det selvstendige arbeidet gjennomføres innenfor samme fagområde. Programmet kan også gjennomføres uten at det angis særskilt fordypning.
Tilknytningskrav
Minst 60 av gradens studiepoeng må være avlagt ved de tre teologiske fakultetene. Øvrige emner kan tas ved de samme institusjoner, eller ved andre norske eller utenlandske institusjoner som er akkreditert, og dersom de aktuelle emnene er gitt på mastergradsnivå. Selvstendige studier kan på forhånd godkjennes som fordypningsemner ved en av de ovennevnte institusjoner. Kurs som gis av institusjoner som ikke er akkreditert vil normalt ikke kunne inngå i graden dersom kursopplegget på forhånd ikke er godkjent av de samarbeidende institusjoner gjennom en samarbeidsavtale eller annen forhåndsgodkjenning.
Faglige områder for graden
Samarbeidspartene for graden forplikter seg over en rulleringsperiode å gi tilbud om undervisning innenfor sentrale emner innenfor praktisk teologi. Det er utarbeidet en plan som angir emner som undervises for de neste tre år. Hovedemner som vil bli undervist med jevne mellomrom er:
- Liturgikk
- Homiletikk
- Pastorallære
- Menighetspedagogikk
- Sjelesorg
- Missiologi
- Spiritualitet
- Veiledning
- Kirkerett
Det er mulig å inkludere emner (inntil 20 stp) som i seg selv ikke forholder seg til praksis, dersom emnet fungerer som et støttefag/redskapsfag for graden som helhet.
Generelt om strukturen
Planen er i hovedsak bygd opp av et fast system av emner på masternivå og av et større selvstendig arbeid. I emnebeskrivelsene er det angitt om det aktuelle emnet kan inngå i denne graden. For at et emne skal kunne inngå i graden er det et krav at emnet leder frem til økt teologisk refleksjon, og at emnet bygger på praksis og bruker praksiserfaringer aktivt i kunnskaps- og ferdighetstilegnelse. Som en hovedregel kan emner byttes ut med emner på samme nivå, forutsatt at emnet er godkjent for å kunne inngå i graden master i praktisk teologi.
De enkelte emnene har normalt et omfang på 10 eller 20 studiepoeng. For hvert emne er det formulert kompetansemål, med vekt på deltagerens innsikt i sentrale faglige problemstillinger.
For de enkelte emnene er det satt opp studiekrav. Arbeidet med å oppfylle studiekravene skal bidra faglig og pedagogisk til å nå kompetansemålene, og skal være utgangspunkt for vurderingen (jfr. ”Vurdering”).
Hvis et emne som inngår i graden overlapper i faglig innhold med et annet emne i graden, reduseres antall studiepoeng i samsvar med graden av overlapp.
Profilering av eget studium
Studieprogrammet gir kandidatene god anledning til å profilere sitt eget studium ut fra faglig bakgrunn, interesser, yrkeshensyn osv. Profileringen kan skje først og fremst ved valg av faglige emner, dernest ved valg av omfang og tema for masteravhandlingen.
Vurderingsformer
Vurderingsformene i alle emner er normalt bestått/ikke bestått.
Hvordan søke på dette studiet?
Det er anledning til å søke opptak til programmet samtidig med søknad om opptak til enkeltemner innenfor programmet.
Søknadsfrist angis ved utlysning.
Søknad sendes den institusjon tilbyr emnet. Samtidig (samme søknadsfrist) sendes søknad om eventuell permisjon og økonomisk støtte til de regionale etterutdanningsutvalg.