Stortingsbygningen
Foto: Stortinget
Stortinget skal krediteres for bildet.
Stortingsbygningen
Foto: Stortinget
Stortinget skal krediteres for bildet.
Stortinget har vedtatt den nye loven om tros- og livssynssamfunn. Vedtaket var i tråd med komiteinnstillingen. Som ventet var det dissenser på noen punkter, men regjeringspartienes forslag ble vedtatt.
Første gangs behandling fant sted på første forhandlingsdag etter påske, tirsdag 14. april. Du kan se debatten her:
Lovvedtak i Stortinget krever to behandlinger etter at ordningen med Odelsting og Lagting ble opphevet. Andre gangs behandling fant sted fredag 17. april. Det ble da ingen ny debatt, Stortinget bare bekreftet tirsdagens lovvedtak.
Loven er sanksjonert av Kongen i statsråd 24. april, og trer i kraft 1. januar 2021, med unntak av § 6, annet ledd.
https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/offisielt-fra-statsrad-24.-april-2020/id2699364/
Du finner den vedtatte loven i sin helhet her:
https://lovdata.no/dokument/LTI/lov/2020-04-24-31
Stortingsmeldingen om Opplysningsvesenets fond ble også behandlet 14. april. Her ba Stortinget regjeringen om å ivareta viktige hensyn i oppdelingen av fondet, blant annet at Staten og kirken skal være likeverdige parter i prosessen som skal avklare hvilke bygninger kirken skal overta. Også her ble vedtaket i samsvar med komiteinnstillingen. Les vedtaket i OVF-saken her:
https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Vedtak/Vedtak/Sak/?p=76671
Se mer om komiteinnstillingen lenger nede i saken.
Stortingets familie- og kulturkomite avga 24. mars sin innstilling om Lov om tros- og livssynssamfunn (Innst. 208 L (2019–2020)).
Som ventet etter regjeringspartienes avtale med Fremskrittspartiet, støtter flertallet i Familie- og kulturkomiteen regjeringens forslag til ny trossamfunnslov.
Det innebærer at finansieringen av Den norske kirke forblir todelt mellom stat og kommune. Presteforeningen har ment at finansieringen for Den norske kirke i likhet med de øvrige tros- og livssynssamfunnene gjøres enhetlig og statlig. Dette både av hensyn til likebehandling av tros- og livssynssamfunn, og fordi det vil kunne lette arbeidet med å finne en hensiktsmessig organisering av Den norske kirke. Vi merker oss at både lovproposisjonen og komiteflertallet åpner for å ta dette opp til ny vurdering senere.
Presteforeningen er tilfreds med at Kirkemøtets organiseringskompetanse er beholdt, og at komiteflertallet ikke går lenger i å regulere Den norske kirkes organisering enn proposisjonen. Det betyr at bispedømmeråd og kirkelig fellesråd ikke lovfestes, men at det blir opp til Kirkemøtet å fastsette Den norske kirkes organisasjonsstruktur i kirkeordning. Komiteflertallet deler Regjeringens – og Presteforeningens – oppfatning om at kirkelig fellesråds arbeidsgivermyndighet er tilstrekkelig hjemlet i de formuleringene som ligger i lovforslaget fra regjeringen og komiteflertallet.
Innstillingen har tatt inn i § 14 annet ledd en konkretisering av «tilfredsstillende bemanning ved gudstjenester og kirkelige handlinger», «herunder kirketjener, klokker og organist/kantor ved hver kirke».
Komiteen har på en rekke punkter delt seg i et flertall og ulike mindretall. Det er fremmet 21 endringsforslag fra ulike mindretall, blant annet forslag om å lovfeste kirkelig fellesråd. Disse er ikke ventet å få flertall i Stortinget.
I spørsmålet om kirkelige valg, opprettholder komiteflertallet regjeringens forslag om at disse kan holdes samtidig med og i umiddelbar nærhet av offentlige valg, mens mindretallet ønsker at valgene skal gjennomføres samtidig.
Når det gjelder meldingen om Opplysningsvesenets fond, støtter komiteen forslaget om å dele fondet i to, en del til kirken og en del til staten, samt at verdiene i statens andel fortsatt skal anvendes til kirkelige formål, nærmere bestemt vedlikehold av kirker.
Komiteen har formulert fem punkter som de ber regjeringen ivareta i arbeidet med oppdelingen av OVF. Komiteen forutsetter at staten og kirken er likeverdige parter i prosessen som skal avklare hvilke bygninger kirken skal overta. Komiteen gjør det til betingelse for delingen av fondet at staten øker sin innsats for bevaring av de kulturhistorisk kirkebyggene, og presiserer at dette ikke skal avløse kommunenes økonomiske ansvar for kirkebyggene eller erstatte andre ordninger og tiltak på området.
De gjenværende presteboligene og boligordning for prester berøres ikke av komiteinnstillingen.
Presteforeningens sentralstyre avga 6. desember 2017 høringsuttalelse om Kulturdepartementets forslag til ny lov om tros- og livssynssamfunn.
