Fagforeninger skaper rettferdighet

Dette innlegget stod på trykk i Vårt Land 15.1.21, og er et svar til prost Jon Henrik Gulbrandsens innlegg «Jeg har meldt meg ut av Presteforeningen».

Prost Gulbrandsen er fri til å melde seg ut og inn av fagforeninger. Men hans analyse av fagforeningenes rolle i samfunnet og kirken kan ikke bli stående uimotsagt.

Motsatt av Gulbrandsen vil jeg hevde at fagforeningene er avgjørende for å sikre en rettferdig fordeling av verdiene som skapes i samfunnet. Uten fagforeninger vil de rike bli rikere, og de fleste vil bli fattigere.

Lik lønn er rettferdig

I 2020 var vårt viktigste krav ikke å få mer, men at framtidens prester skal få det samme lønnsnivået som prost Gulbrandsen og jeg nyter godt av i dag. Lik lønn for likt arbeid handler om rettferdighet.

Det jeg etterlyser fra Gulbrandsen er et svar på hvordan han vil ivareta den svake part i det asymmetriske forholdet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver, enten det dreier seg om ansettelser, lønn, arbeidsmiljø, arbeidstid eller arbeidsfordeling. Hvem skal ta vare på de ansatte i møte med arbeidsgivers makt hvis vi ikke har fagforeninger?

Ikke oljens fortjeneste

Gulbrandsen og jeg har begge et engasjement for klima, men det er for enkelt å framstille det som om prestelønna kommer rett fra oljebrønnen. Kirken, og dermed prestetjenesten, er offentlig finansiert, i likhet med for eksempel skoler, sykehus, sosialhjelp og universiteter. Alt dette ivaretar viktige verdier i vårt samfunn, og kan ikke oppgis fordi Norge har inntekter fra oljen.

Det er ikke oljen, men den nordiske modellen, der arbeidsgiver må forhandle med arbeidstakerne om hvordan veksten skal fordeles, samt en sterk offentlig finansiering av utdanning og velferd, som har skapt det moderne Norge. Samlet har dette gjort Norge til samfunn med høy omstillingsevne, høy kompetanse og små forskjeller. Det verden trenger er ikke færre organiserte, men flere.

Det finnes ingen jobber på en død planet

Klimakrisen vil kreve kollektiv handling. Fagforeninger kan og bør være en viktig del av den omleggingen som må skje. Det finnes ingen jobber på en død planet.

Å redde verden fra klimakrisen er ikke et engasjement for idealister alene, men en sunn egeninteresse for oss alle. Det vil koste å omstille oss, og det vil skape nye verdier. Kostnaden og verdiene må fordeles rettferdig. Her har fagforeninger en helt sentral rolle, det er derfor vi finnes.