150 år siden Landstads Kirkesalmebok ble tatt i bruk

I dag, 2. oktober, er det 150 år siden de første menighetene innførte Landstads Kirkesalmebog til bruk i gudstjenesten.

Denne jubileumsartikkelen sto på trykk i Luthersk Kirketidende 12/2020 med tittelen: «Salmebokjubileet 2020 og de mange lokale historiene».

Når er egentlig salmebokjubileet? Og når og hvor ble salmeboka først tatt i bruk? Magnus Brostrup Landstads Kirkesalmebog er 150 år i 2020. Det vil si at den var ferdig trykt og kunne tas i bruk i 1870. Men allerede året før, 16. oktober 1869, ble salmeboka autorisert til bruk ved den kirkelige gudstjeneste.[1]

Jubileum – «omtrent på denne tida»

Den nasjonale markeringen av Salmebokjubileum 2020 fant sted 4. til 6. september i Sandefjord. Stedet var valgt, fordi det var der Landstad var prest da salmeboka kom ut. Tidspunktet var litt tilfeldig, «omtrent på denne tida», om du vil. Da jubileumshelga ble berammet, visste vi ikke nøyaktig når salmeboka forelå ferdig trykt, og vi visste ikke nøyaktig når de første menighetene tok salmeboka i bruk.

I arbeidet med M. B. Landstad. Skrifter 5: Salmer, som er utgitt til jubileet (Novus forlag 2020), gjorde jeg undersøkelser av begge forholdene. Det viste seg at det er to jubileumsdatoer som peker seg ut, og at Salmebokjubileet i Sandefjord befant seg så å si midt mellom disse datoene.

25. juli – salmeboka er ferdig trykt

Salmeboka forelå trykt i løpet av juli 1870. Den mest håndfaste datoen er 25. juli. Da gikk det ut rundskriv fra Kirkedepartementet, sammen med to eksemplarer av salmeboka. Dette ble sendt til alle landets sokneprester. Rundskrivet – og bøkene – skulle gjøre det kjent for prestene og menighetene at salmeboka man hadde ventet så lenge på, nå var ferdig trykt, og at den nå ville være å få i bokhandelen.[2] De første avisannonsene for salmeboka kom i de første dagene av august, og snart var boka å få tak i over hele landet.[3]

2. oktober – de første menighetene tar salmeboka i bruk

Det gikk ikke lenge før de første menighetene begynte å bruk salmeboka. Først ute var Steinkjer og Egge menigheter i Nord-Trøndelag, og Grønland og Gamlebyen menigheter i Oslo.

Disse fire menighetene tok salmeboka i bruk fra og med konfirmasjonssøndag 1870. Mikkelsmess, eller den søndagen som falt nærmest, var vanlig konfirmasjonsdag. I 1870 var nærmeste søndag 2. oktober. Da hadde salmeboka vært å få i bokhandelen i snaue to måneder.

Lokal avgjørelsesmyndighet

Selv om Kongen hadde autorisert Landstads salmebok, var det opp til menighetene om de ville innføre boka til gudstjenestebruk. For å innføre boka i menigheten, måtte et flertall av «Menighedens Husfædre» samtykke i forandringen. På denne måten ble spørsmålet om innføring av Landstads nye salmebok et lokalkirkelig anliggende. Kongen tillot, menigheten avgjorde.

Det førte til engasjement og debatt landet rundt. Mange steder ble saken behandlet på diskusjonsmøter. For å sikre at et flertall av husfedrene sto bak vedtaket om å innføre salmeboka, sendte man mange steder rundt lister.

Det kompliserte saken og bidro til høyere engasjement at Andreas Hauge, Hans Nielsen Hauges sønn, utarbeidet et konkurrerende salmebokforslag parallelt med Landstads arbeid. Begge salmebokutkastene ble bedømt av en sakkyndig komite oppnevnt av Kirkedepartementet. Den konkluderte med at begge salmebøker var gode nok til å bli autorisert, men komiteen anbefalte at bare Landstads salmebok – som var utarbeidet på oppdrag fra departementet – ble autorisert i første omgang. Så kunne man se an menighetenes respons.

Salmebokstriden

Hauges støttespillere var ikke fornøyd med sakens gang. De sendte søknad på søknad om at også Hauges salmebok måtte autoriseres. Særlig ivrig var menigheten i Vrådal, anneks til Kviteseid, et av Landstads gamle presteembeter.[4] Dette bidro til en livlig offentlig debatt om de to nye salmebøkene, og det førte til diskusjon på mange menighetsmøter rundt i landet. «Salmebokstriden» som den har blitt kalt, hadde utallige lokale forgreninger. Mange av de lokale konfliktene er godt dokumentert, og gir innblikk i lokale kirkelige forhold mange steder i landet. Slik sett er salmebokstriden – eller mer nøytralt uttrykt – prosessen med å innføre nye salmebøker fra 1870 og utover, en prosess som bidrar til å tegne den norske kirkegeografien i 1870-årene.

Så kan en spørre: Hva slags strid var dette? Hva sto det om? Var det strid mellom ulike teologiske posisjoner? I liten grad. Det var mer en strid mellom ulike kirkelige og kristelige miljøer og kulturer. Mange av de som foretrakk Hauge, gjorde det på grunn av tillit til at han, som Hans Nielsen Hauges sønn, og med sin plass midt i både Haugebevegelsen og presteskapet, representerte noe trygt og pålitelig. Selv om det var liten teologisk forskjell på Hauges og Landstads salmebøker, var det kjent at Landstad også hadde samlet og utgitt folkeviser.

Men aller mest var det språket som gjorde Landstads Kirkesalmebok kontroversiell, nærmere bestemt hans forsøk på å fornorske språket ved å ta inn ord og vendinger fra «folkespråket» i salmene. Det var her han fikk kritikk fra bedømmelseskomitéen. Forhandlingene med Landstad om språklige endringer, bidro til å forsinke autorisasjonen av salmeboka med to år.[5]

Resultatet av salmebokstriden I: Menighetsdemokrati

Innføringen av salmeboka bidro til framveksten av menighetsdemokrati i Den norske kirke. Prosedyren for innføring av nye salmebøker i menighetene, var forløperen for innføringen av Menighetsmøtet ved kgl. res. 11. oktober 1873. Menighetsmøtet ble opprettet for å fastsette en klarere prosedyre ved innføringen av salmebøker. Den kgl. res. om menighetsmøtet ble attpåtil fastsatt samme dag som Andreas Hauges salmebok ble autorisert til kirkelig bruk. Dette første tilløpet til menighetsdemokrati i Den norske kirke, ble siden fulgt opp med Lov om menighetsråd i 1920, som for øvrig har 100-årsjubileum senere i høst (vedtatt 3. desember).

Resultatet av salmebokstriden II: Landstads Kirkesalmebok i ni av ti sokn

Og konkurransen mellom Landstads og Hauges salmebøker? Den endte i favør Landstad. Nå fikk Landstads salmebok fire års forsprang på Hauges. Fra oktober 1869 til oktober 1873 var spørsmålet om menighetene ønsket å innføre Landstads salmebok. I løpet av 1870 var den innført eller vedtatt innført i ca. 70 sokn. Avisen Fædrelandet meldte 8. august 1871 at boka nå var innført i 100 sokn. Ved utgangen av 1872 var tallet 347 sokn. Da Hauges salmebok ble autorisert høsten 1873, var Landstads salmebok allerede innført i halvparten av alle landets kirkesokn.

Tabell: Utbredelsen av Landstads og Hauges salmebøker 1872–1907[6]

Hauges salmebok nådde aldri en «markedsandel» på over 10 prosent. Som det går fram av tabellen ble Landstads salmebok den store vinneren. Men det går også fram at det tok tid før de nye salmebøkene helt hadde fortrengt de gamle. Enda i 1904 var det noen få sokn som verken brukte Landstad eller Hauge.

Lokale salmebokjubileer

Ved siden av det nasjonale salmebokjubileet, kan det være god grunn til å markere salmebokjubileet lokalt. Da kan tidspunktet for innføring av salmeboka være et godt jubileumstidspunkt. Det er utarbeidet en oversikt over de menighetene som innførte, eller vedtok å innføre, Landstads Kirkesalmebog i 1870 til og med 1. nyttårsdag 1871. Den er tilgjengelig på Presteforeningens nettsider.[7] Oversikten viser også når den ble tatt i bruk i landets domkirker.

Målet er å utarbeide en mest mulig komplett oversikt over utbredelsen av Landstads Kirkesalmebog fra 1870 og til den ble avløst av Landstads reviderte og Nynorsk salmebok fra 1925.

Hvis du som leser dette vil finne ut om og når Landstads salmebok ble innført i ditt sokn, er det flere mulige kilder. De kildene jeg har benyttet så langt er notiser i Luthersk Kirketidende og avisen Fædrelandet, begge publikasjoner som fulgte ivrig med. Jeg har også benyttet lister og oversikter i Kirkedepartementes arkiv. En del av de statistiske opplysningene i tabellen ovenfor er hentet derfra, men grunnlagsmaterialet, lister eller registreringer over når de enkelte menighetene innførte Landstad eller Hauge, har jeg ikke funnet der. Opplysninger finnes for mange menigheters vedkommende i Johannes Nilssøn Skaars hefter og artikler om Den evangelisk-kristelige Salmebogs historie i de ulike bispedømmene (Tromsø 1891, Throndhjem 1895, Kristianssand 1897, Akershus (Oslo) i Norsk Theologisk Tidsskrift (NTT) 1900–1901 og Bergen NTT 1903).

Det kan finnes opplysninger i sokneprestarkiver og prostearkiver, i dagsregistre, kallsbøker og visitasmeldinger. Kanskje finnes det også opplysninger i lokale kirkehistoriske publikasjoner? Enkelte steder var det strid og konflikter som kan ha satt spor i det lokale historieminnet. Dersom du som leser dette har tilgang til opplysninger om innføringen av Landstads salmebok i lokale menigheter, ville det være til hjelp om opplysningene ble sendt inn til undertegnede (se mailadresse ovenfor). 

På det lokale plan er det mange ulike historier om innføringen av Landstads salmebok. Her følger noen eksempler fra de første menighetene som innførte salmeboka.

Steinkjer og Egge

I Steinkjer var de så ivrige at de allerede 30. mars vedtok å innføre Landstads bok – tre måneder før noen andre enn Landstad selv, Departementet og trykkeriet, hadde sett den ferdig. Initiativet kom ikke fra soknepresten, Niels Johannes Laache, selv om han ble en ivrig talsmann for innføring av Landstads salmebok. Laache skrev selv om dette i 1871:

Allerede mod Slutningen af Aaret 1869 blev der af nogle Menighedslemmer fremsat Forslag i vore Menighedsmøder om Raadslagning angaaende Indførelsen af den nye Salmebog, der vidstes snart at skulle blive færdig, og da Forslaget, uagtet min gjentagne Bemærkning, at vi dog vel først maatte se Bogen i dens endelige Skikkelse, fastholdtes og vandt Tilslutning, blev Sagen behandlet i Menighedsmøde 30. Marts 1870 og Beslutning enstemmig fattet om Bogens Indførelse, hvorefter Lister omsendtes, hvorpaa enhver tegnede, hvor mange Eksemplarer han straks vilde have. Den 19. April næstefter fattedes lignende Beslutning i Egge, og forholdtes der derefter paa samme Maade.[8]

Det var menigheten som var utålmodig. Laache hadde i første omgang advart mot å gjøre vedtak om å innføre ei salmebok ingen kjente og ingen hadde sett. Men han ble raskt overbevist. I Fædrelandet 7. september 1870 hadde han en artikkel hvor han gikk kraftig inn for at Landstads salmebok burde innføres over alt. Han frarådet autorisasjon av Hauges salmebok, og oppfordret Andreas Hauge til å erklære at han ikke ønsket autorisasjon av sin salmebok.

Laache hadde bakgrunn fra Christiania Indremissionsforening, og hadde vært redaktør av For Fattig og Riig. I 1868 ble han Steinkjers første sokneprest. Han ble siden biskop i Trondhjems Stift (1883–1892).[9]  At han med sin indremisjonsbakgrunn gikk inn for Landstads salmebok, kan ha bidratt til at indremisjons- og vekkelseskretser som ellers ville holdt en knapp på Hauges salmebok, lot seg overbevise.

Det er verd å merke seg at Steinkjer var et nylig opprettet sokneprestembete. Og i Egge sokn hadde de nettopp bygd ny kirke. Der faller 150-årsjubileet for kirken sammen med 150-årsjubileet for Landstads salmebok.

Grønland og Gamlebyen

I Fædrelandet for 21. september 1870 kunne man lese at «Grønlands Menighed har med 1 264 Stemmer mod 41 bestemt, at Bogen tages i Brug førstkommende Konfirmationssøndag.» Grønland menighet var opprettet i 1861, og besto av to sokn: Grønland og Gamlebyen annekssokn. Kirken var helt nybygd: Grønland kirke var innviet i mars 1869.[10] Det går ikke fram av Fædrelandets notis om avstemningen omfattet begge sokn, men 5. oktober kunne avisen melde at Landstads salmebok var tatt i bruk av både Grønland og «Aaslo» (Gamlebyen) menigheter 2. oktober.

På Grønland var Julius Bruun sokneprest fra 1869. Han kom fra stillingen som hovedlærer ved det praktisk-teologiske seminar. Bruun tilhørte «den johnsonske vekkelse» og hadde vært med på å stifte Christiania Indremissionsforening. Bruun hadde i 1868 vært med å grunnlegge Diakonisseanstalten på Grønland, det senere Diakonissehuset på Lovisenberg, og var dens første forstander.[11] Den residerende kapellanen i Gamlebyen, Jens Michael Lund, var grundtvigianer.[12] Landstads salmebok fikk dermed støtte fra flere ulike kirkelige miljøer. Det bidrar til å forklare at Landstads salmebok såpass raskt fikk stor oppslutning rundt omkring i landet.

En fellesnevner for de fire første menighetene som tok Landstads Kirkesalmebog i bruk, var at det enten var nyopprettede menigheter, eller at de hadde nye kirkebygg. Det var med andre ord ingen lang og festnet tradisjon knyttet til den salmeboka de brukte før Landstads.

Tjuvstart på Hamar

Nå var ikke 2. oktober den første dagen det ble sunget fra Landstads Kirkesalmebog i norske kirker. Flere steder ønsket man å gjøre seg kjent med den nye salmeboka før man bestemte seg for å innføre den fast. På Hamar begynte man å prøve ut den nye salmeboka allerede søndag 18. september, for siden å innføre den fast fra 1. juledag.[13] Også på Hamar var kirken ganske ny, bygd i 1866 etter at byen ble bispesete i 1864. Det var for øvrig Landstads etterfølger som sokneprest både i Kviteseid og i Fredrikshald, telemarkingen Halvor Olsen Folkestad, som var Hamars første biskop.

Sandar – Landstads soknemenighet

Landstad fikk ikke oppleve at menigheten i Sandar innførte salmeboka hans så lenge han var prest der. Her ble det i mange år agitert for Hauges salmebok. Ikke før i 1880 tok menigheten Landstads bok i bruk. På menighetsmøtet 15. februar 1880 deltok over 600 husfedre. Landstads salmebok fikk 403 stemmer. Hauges fikk 147. Nabosoknet Sandefjord fulgte opp året etter. Der møtte 339 husfedre da saken ble behandlet 6. februar 1881. Det var mellom fire og fem ganger så mange som deltakelsen ved det forrige Stortingsvalget i byen.[14] Landstad hadde tatt avskjed fra embetet i 1877. Men han rakk å få med seg nyheten om salmebokbyttet i Sandar før han døde 8. oktober 1880.

[1] Mer om dette i jubileumsforedrag for autorisasjonen av Landstads kirkesalmebok holdt i Litteraturhuset i Oslo 16. oktober 2019: Per Kristian Aschim: «Autorisasjonen av Landstads kirkesalmebok» i: Aschim, Per Kristian: Med Landstad og Blix gjennom bokåret 2019. Hymnologiske smuler, Rapporter fra Presteforeningens fagavdeling 2019:2, s. 54–68, elektronisk tilgjengelig på https://prest.no/wp-content/uploads/sites/2/2020/01/Med-Landstad-og-Blix-gjennom-bok%C3%A5ret-2019-2.pdf.

[2] Rundskrivet av 25. juli 1870 er gjengitt på s. 629 i Per Kristian Aschim: «Fra Udkast til Kirkesalmebog», i: Herleik Baklid (red.): M.B. Landstad. Skrifter 5: Salmer, Oslo: Novus forlag 2020, s. 613–631.

[3] Notis i Fædrelandet 3.8.1870, annonser i Morgenbladet 5.8.1870, Bergens Adressecontoirs Efterretninger 13.8.1870, Innherreds-Posten 17.8.1870, Tromsø Stiftstidende 18.8.1870, Romsdals Budstikke 25.8.1870.

[4] Aschim 2020, s. 656.

[5] Aschim 2019, s. 61–65.

[6] Fra Per Kristian Aschim: «Resepsjon og utbredelse av Landstads Kirkesalmebog» i: Baklid (red.) 2020, s. 653 – 664, tabell med kildeangivelser s. 656.

[7] https://prest.no/wp-content/uploads/sites/2/2020/07/Landstads-kirkesalmebok-tas-i-bruk-tidslinje.pdf

[8] Sitat etter Laache 20. februar 1871 i J. N. Skaar: Den evangelisk-kristelige Salmebogs Historie i Throndhjems Bispedømme, Kristiania: Aschehoug 1895, s. 57.

[9] https://nbl.snl.no/Niels_Laache (Arne Bugge Amundsen)

[10] Olav Rune Ekeland Bastrup: «En koloss til Guds ære», i: Lars Martin Dahl og Tomm Kristiansen (red.): Et åpent hus. Grønland kirke 150 år, Oslo: Press forlag 2019, s. 30, 59.

[11] Bastrup, op. cit., s.59. Hallgeir Elstad: «…midt i den norske kirke…» Det praktisk-teologiske seminar gjennom 150 år, 1848-1998, Det praktisk-teologiske seminars skriftserie nr. 3, Oslo 1998, s. 37.

[12] C.J. Ecktell (utg.): 1869-1919 Grønlands kirkes 50-aarsjubilæum, Kristiania 1919, s. 82.

[13] Fædrelandet 21. september 1870.

[14] Roar L. Tollnes: Landstad og lokalmiljøet, Sandefjord 2002, s. 34–35.

Relaterte artikler

Salmebokjubileum 2020 i spennet mellom fortid og framtid

Sandar kirke var hovedarena for Salmebokjubileum 2020 i helga 4.-6. september. Dette var den nasjonale markeringen av at det er 150 år siden vi fikk den første offisielle norske salmeboka. M.B. Landstads Kirkesalmebog (1870).

150 år med Landstads Kirkesalmebog

25. juli 2020 er det 150 år siden M.B. Landstads Kirkesalmebog ble sendt ut til alle landets sokneprester. I løpet av høsten 1870 ble boka tatt i bruk. Salmeboka kom i over 200 opplag og ble trykt i anslagsvis 3,5 millioner eksemplarer i perioden 1870-1925.

Ny rapport: Med Landstad og Blix gjennom bokåret 2019

Presteforeningen har markert bokåret 2019 med en månedlig serie med "Månedens Landstad og Blix". Hver måned har salmer av Blix og Landstad blitt publisert i originalens tekstform, og med korte