Forslag til ny helhetlig lov om tros- og livssynssamfunn – høring

Kulturdepartementet har sendt ut et omfattende høringsnotat og forslag til ny helhetlig lov om tros- og livssynssamfunn. Forslaget innebærer en revisjon av hele tros- og livssynslovgivningen og de tilknyttede tilskuddsordningene. De gjeldene tre lovene kirkeloven, trossamfunnsloven og livssynssamfunnsloven foreslås opphevet og erstattet av en felles lov.

Noen hovedtrekk fra lovforslaget

Lovforslaget et har et eget kapittel om Den norske kirke. I dette forslaget opprettholdes bl.a. lovfesting av prestetjenesten: Hvert sokn skal være betjent av prest, hvert prosti av prost og hvert bispedømme av biskop.

Forslaget lovfester dessuten soknet som den grunnleggende enheten i Den norske kirke, og fastsetter soknet og Den norske kirke som rettssubjekter. Menighetsrådet skal opptre på som organ på vegne av soknet og Kirkemøtet på vegne av Den norske kirke. Øvrige kirkelige organer overlates til Kirkemøtet å organisere.

Det tegnes ut to mulige finansieringsordninger. Enten en videreført todeling mellom stat og kommune, eller at staten tar over hele bevilgningen. Begge alternativene bygger på at de samlede offentlige overføringene til Den norske kirke skal være budsjettmessig nøytral.

Dersom man viderefører todeling mellom stat og kirke vil det i loven fortsatt angis hvilke kirkelige formål som kommunen har ansvar for, men mindre detaljregulert enn i dagens kirkelov.

Dersom man velger statlig overtakelse av hele finansieringsansvaret skal rammeoverføringene til kommunene reduseres tilsvarende statens økning i rammeoverføring til kirken.

Tilskuddsordningen til andre tros- og livssynssamfunn foreslås i sin helhet finansiert over statsbudsjettet, uavhengig av hvilken finansieringsmodell som velges for Den norske kirke. Størrelsen på bevilgningen til andre tros- og livssynssamfunn vil fortsatt følge bevilgningene til Den norske kirke, uavhengig av medlemsutviklingen i Den norske kirke.

Departementet mener det bør gå klarere fram i loven hvilke deler av tilskuddet til Den norske kirke som skal holdes utenom tilskuddsgrunnlaget når man beregner tilskudd til de øvrige tros- og livssynssamfunnene. Her nevnes tilskudd til oppgaver Den norske kirke utfører på vegne av det offentlige, investeringstilskudd til kirkebygg fra før 1900 (kulturminnevern) og tilskudd til utgifter som føler av Den norske kirkes særlige stilling.

Høringen er åpen for alle og høringsfristen er 31.12.17. Høringen finnes her.

Presteforeningen vil nå starte arbeidet med vårt høringssvar. Høringssvaret publiseres på våre hjemmesider når det er klart.