Presteforeningens leder Martin Enstad sammen med andre streikende foran Oslo domkirke. Foto: Terje Bendiksby NTB
Presteforeningens leder Martin Enstad sammen med andre streikende foran Oslo domkirke. Foto: Terje Bendiksby NTB
Kantoren, diakonen og kateketen er skjønt enige: Lønn er svært viktig for rekrutteringen til kirken.
-Der vi er nå, med fare for at nyansatte prester, og prester som skifter stilling, risikerer å gå betydelig ned i lønn i forhold til de som allerede er ansatt, ser jeg det som en klar konsekvens at det på sikt vil gå ut over oss andre, sier kateket Sven-Ove Rostrup.
Prest.no har tatt en prat med en diakon, en kateket og en kirkemusiker som er i streik. Denne streiken handler nemlig ikke bare om prestene. Det handler om framtidens lønnsvilkår for oss alle.
Streiken for kirkens framtid handler om alle utdanningsgruppene i kirken.
På forhandlingsbordet ligger det flere krav fra fagforeningene for å sikre langtidsutdannede kirkeansatte en lønn som står i stil til utdanningen.
Kirken står allerede i en rekrutteringskrise. Det mangler prester, diakoner, kateketer og kirkemusikere over hele landet. Kirken stiller høye krav til kompetanse. På tvers av profesjoner og organisasjoner står vi sammen i kravet om en lønn på nivå med stillinger i offentlig sektor. Lønnsnivået bør avspeile sammenliknbart utdanningsnivå og ansvar i arbeidet.
Det er særlig to krav fagforeningene fremmer, som er viktige for framtidens lønnspolitikk i kirken:
I dag er startlønnen for en kateket med 4 års grunnutdanning som lærer + 1 år nødvendig tilleggsutdanning omlag 60.000 kroner lavere enn for en ansatt i kommunen med tilsvarende utdanning.
Sjekk garantert startlønn for alle stillinger i kirken her.
–Lønn er viktig for rekrutteringen til alle som jobber i kirken, ikke bare prestene. Vi som jobber i kirkefaglige stillinger som diakoner, kateketer og kantorer og har en fagutdannelse i bunnen, trenger å være på nivå lønnsmessig med offentlig sektor, slik at folkekirken fungerer godt lokalt over hele landet, mener hun.
– Jeg tror også på gode, tverrfaglige team under god ledelse ute i lokalkirken. Vi som elsker menneskemøter og en jobb med mening, må framsnakke kirken og det gode budskap som vi er satt til å forvalte, sier diakon Ellen Haave.
Hun tror prestene, som kjemper for ikke å miste 40.000 til 60.000 kroner i lønn for nyutdannede prester, kan dra med seg diakoner og andre kirkeansatte ned i lønn. Da kan godt voksne folk med dyrebar erfaring kanskje droppe å tenke på å jobbe i kirken lenger.
-Mange av oss er pedagoger, sykepleiere og sosionomer. Derfor tror jeg at hvis prestene vinner fram, vil vi andre få større sjanse til å få endret våre lønnsbetingelser, sier Haave.
Diakonen i Høvik kirke i Bærum og på Solvik sykehjem i Bærum tror folkekirken får nok av konkurranse om folks oppmerksomhet og tid framover.
-Hvis kirken har store vakanser og mange eldre arbeidstakere, blir det også vanskelig å rekruttere de unge. Større konkurranse om oppmerksomheten, som en attraktiv arbeidsplass, hvis den sakker akterut på lønn, sier Haave.
Han mener de fleste yrkesaktive synes det er viktig både å tjene greit og ha en jobb de trives med, når det kommer til valg av arbeidsplass og motivasjon i arbeidet.
-Etter å ha jobbet nesten 20 år i kirken er det absolutt min erfaring at dette gjelder i kirken også. Hva som teller mest, når det kommer til valg av utdanning og yrke, er det kanskje delte meninger om, men jeg tror begge deler må være til stede og på nivå med sammenliknbare yrker, sier kateket Sven-Ove Rostrup i Olsvik menighet.
For ham selv var lønnen en avgjørende faktor.
-Min rekkefølge var først å spørre meg selv: «Virker kateket-jobben som en gøy jobb, noe jeg kan trives med?» og deretter: «Kommer jeg til å tjene greit?», så ja, for meg var lønn en viktig faktor for min rekruttering, sier kateketen.
Foto fra konfirmasjon i Trysil kirke, NTB.
Det som fikk ham til å havne der i det hele tatt, at han fikk disse tankene, var å få innblikk i yrket i praksis.
-Jeg var aktiv i TenSing-arbeidet i kirken, og kateketen hadde jevnlig kontakt med oss ungdommer. Gjennom kontakten med ham, og andre ansatte i kirken, ble jeg bevisst kirken også som arbeidsplass, sier Rostrup.
Han tror at uansett om det er som ungdom, småbarnsforelder eller voksen er det å bli kjent med kirken som arbeidsplass en viktig, ytre faktor til rekruttering. Det kan være eleven på videregående som finner ut at han kan tenke seg å jobbe med musikk og ungdom som kateket, forelderen som synes menighetspedagogens arbeid med babysang virker mer givende enn å jobbe i barnehage eller den voksne som finner mer mening i å lage bibeltimer for voksne enn å være kontaktlærer.
Kirken er en arbeidsplass for mange ulike faggrupper. Med 22 fagforeninger representert i kirkelig virksomhet, blir det veldig tydelig at de er en sammensatt gjeng, når det kommer til kvalifikasjoner.
–Et viktig prinsipp i norsk arbeidsliv, som jeg er veldig for, er at utdanning skal lønne seg. Slik jeg opplever det jobber organisasjonene godt sammen på alle måter, også når det kommer til forhandlinger med arbeidsgiver. Vi jobber også godt sammen med arbeidsgiver for å ha gode avtaler for virksomheter, inkludert et godt og forutsigbart lønnssystem, mener kateketen i Olsvik menighet i Bergen domprosti.
I et slikt arbeid er det ingen tvil for ham at lønnen til de forskjellige gruppene påvirker hverandre.
-Der vi er nå, med fare for at nyansatte prester, og prester som skifter stilling, risikerer å gå betydelig ned i lønn i forhold til de som allerede er ansatt, ser jeg det som en klar konsekvens at det på sikt vil gå ut over oss andre, sier Sven-Ove Rostrup.
-Det er ikke bærekraftig å ha et lønnssystem der prester med 6-årig utdannelse tjener mindre enn kateketer med 5-årig utdannelse, for eksempel, sier han.
Kirkeansatte med høyskoleutdanning kan jobbe mange andre steder enn i kirken, for eksempel innen utdanning, helse- og omsorg eller personalforvaltning. Rostrup tror at nedgangen i antall døpte og korfirmanter, sammen med konkurransen om oppmerksomheten fra andre sektorer som skole og helsesektoren, gjør rekrutteringsutfordringen tøff for kirken.
– Hvis jeg har rett når jeg tenker at møtene vi ansatte har med menneskene som bruker kirkene er viktig for rekruttering til kirken, blir det vanskeligere når det er færre mennesker som deltar på aktiviteter i kirken, sier Rostrup.
-Lønn er helt avgjørende for rekrutteringen til alle stillinger i den norske kirke, mener hun.
Hun tror det relativt lave lønnsnivået mange kirkelige ansatte har i forhold til høy utdannelse, er en av årsakene til den dårlige rekrutteringen allerede. At dette i mange tilfeller er kombinert med en mindre familievennlig arbeidssituasjon, bedrer ikke akkurat til rekruttering.
-En del av årsakene til en annerledes arbeidssituasjon ligger i selve karakteren i vårt arbeid, med gudstjenester og kirkelige handlinger i helgene. Forholdene kan bedres ved å øke arbeidstakeres bevissthet om å skille arbeid og fritid og å verne om sin fritid. Bevisstgjøringen bør etter mitt skjønn starte allerede under utdanningen. Det, sammen med økning i lønningene for alle stillinger innenfor Den norske kirke. Da vil vi kunne formidle at det er gode arbeidsforhold i kirken, som et ledd i fremtidig rekrutteringsarbeid, mener Annette Nordmo.
Kantor Nordmo er ganske skremt over de holdningene som kommer fram fra arbeidsgiversiden i streiken de kirkeansatte har gående. Særlig kravet om at prester ikke lenger skal ha de samme lønnsnivået som de har nå:
-Jeg er alvorlig skremt over planene om å nedjustere de nyutdannede prestenes lønn. En er nok ikke vant til at kirkens tilsatte arbeidere kjemper for sine eller hverandres rettigheter med alle de midler som er så alminnelig i arbeidslivet ellers i samfunnet. Derfor er det av helt avgjørende betydning og utrolig viktig at vi står denne kampen ut, sier kantor Annette Nordmo.
Som kirke mener hun det i dette tilfellet også er viktig å huske at det fortsatt er prestene som først tenkes på når folk flest tenker på ansatte i kirken.
-Dette gjør denne solidaritetsstreiken enda viktigere. Dersom KA skulle vinne denne saken, vil det være mye enklere å ramme kirkemusikere, kateketer eller diakoner I neste runde. Da kan det bli enda vanskeligere å få positiv oppmerksomhet om saken, mener hun.
Dersom Nordmo hadde vært student i dag, og vært vitne til saken om prestenes lønn, ville hun blitt svært urolig. Og det uansett om hun studerte kirkemusikk og ikke teologi.
-Tanken på forholdsvis lav lønn i kirken og en tydelig ny usikkerhet rundt dette i framtiden, ville ha skremt meg og kanskje fått meg til å vurdere og siktet meg inn mot Kulturskole eller skolesektoren. I skolen er det både høyere lønn, mer forutsigbar arbeidshverdag og mangel på musikklærere, sier kantoren i Slemmested og Nærsnes menighet i Asker.
Dersom det bare var trangen til å spille på kirkeorgel som holdt henne igjen fra å skifte fokus, ville hun fort kunne tenke at det er enkelt å få vikar oppdrag i kirken når som helst.
Kirken møter altså hard konkurranse i andre instanser, og dette er økende, så da hjelper det ikke med trusler om dårligere økonomiske kår.
-Vi må kjempe og ikke gi oss, selv om det er smertefullt å streike, og selv om det vil koste enda mer enn det allerede gjør. Det gjelder kirkens framtid, for oss og våre kolleger som kommer i framtiden. For alle dem som kirken skal være her for. Jeg begriper ikke logikken bak ned justering i lønninger. Er det ikke en kirke av høyt utdannede, godt motiverte, ressurssterke, målbevisste og engasjerte arbeidstakere kirken som arbeidsgiver vil ha? Det ser i øyeblikket absolutt ikke slik ut, mener kantor Annette Nordmo.
Les også: Hva er det egentlig snakk om? Krav om høyere lønn – eller tilbud om lavere?
Vi streiker for våre framtidige kolleger. I dag mangler kirken 1 av 10 prester. Vi trenger flere kolleger! Derfor må arbeidsgiver gi oss sikkerhet for at framtidens prester får samme lønnsvilkår som oss. Når arbeidsgiver nekter å ta ansvaret sitt blir vi veldig bekymret for kirkens framtid.
Dette er de garantilønnsnivåene (minstelønn) som gjelder for kirkens stillinger i dag for nyutdannede. Vi forstår ikke hvorfor vi ikke kan få en avtale som sikrer prestene en lønn som gir dem uttelling for utdanningsnivå på samme måte som de andre gruppene.
Presteforeningen er i streik. Vi er svært skuffet over at arbeidsgiver har tvunget kirken inn i en streik rett før jul, sier Unio KAs forhandlingsleder Kristian Mollestad. Hovedkravet vårt er ikke høyere lønnsnivå, men å opprettholde dagens nivå for framtidens prester.