Foto: Kristianne Marøy

«Prest under utdanning» – en skisse til å kombinere jobb og studier for second career prester

av Martin Enstad, leder

Second career er en økende samfunnstrend. Stadig flere utdanner seg til sitt andre yrke midt i livet. Heldigvis ønsker noen av disse også å utdanne seg til prest. Men det er krevende å rydde plass til et langt studium midt i livet. Jeg mener Den norske kirke burde innføre en ordning med «Prest under utdannelse» der second-career-prester kombinerer jobb med studier.

Rekrutteringskrisen til presteskapet er velkjent. Presteforeningen mener at rekrutteringsarbeidet må ha fokus på tre grupper: Det må rekrutteres flere studenter, prester som jobber utenfor kirkelig sektor må rekrutteres tilbake til kirkelig tjeneste og samtidig må det legges til rette for at flest mulig av dagens prester står lengst mulig i tjeneste. En ordning med «prest under utdannelse» vil ikke løse hele rekrutteringskrisen, men den vil kunne være ett av mange rekrutteringstiltak.

Også i en tid med rekrutteringsutfordringer mener Presteforeningen at det er viktig at kompetansekravene til vigslet tjeneste ikke svekkes. Vi lever i et samfunn med et stadig høyere utdanningsnivå. Vi tror kompetanse er avgjørende viktig når de ulike kirkelige profesjoner skal tolke troen i samtiden på kirkens ulike arenaer.

Second career er en økende samfunnstrend. Flere og flere velger seg en andre karriere etter at man har jobbet noen år som det man utdannet seg til som ung. Noen av disse velger heldigvis også presteyrket. Men det er en opplagt utfordring at utdanningsveien til prestetjeneste kan virke nokså lang. For de fleste av oss er det slik at vi midt i livet har økonomiske og familiære forpliktelser som gjør det vanskelig å se for seg å leve kun på studielån og deltidsjobber over lengre tid. I et slikt perspektiv tror jeg en ordning med «prest under utdannelse» vil kunne være et viktig tiltak.

En slik utdanningsstilling kan gi mulighet for at man fullfører inntil de tre siste årene av de nødvendige studiene samtidig som man arbeider som «prest under utdanning». Dette kan skje ved at man får en fast ansettelse i en 100 % stilling som «prest under utdanning», der f.eks 40 % av stillingen er satt av til nødvendige studier. Dette må framgå av arbeidsavtalen slik at arbeidsgiver er pålagt å tilrettelegge for studier, og den ansatte er pålagt å ha en studieprogresjon og følge et bestemt studieløp. Ordningen bør begrenses til second career-prester gjennom en aldersgrense, og ordinasjon må komme ved fullførte studier.

En slik ordning er avhengig av at utdanningsinstitusjonene kan tilby et tilpasset studieløp. Samtidig kan man ikke forvente at utdanningsinstitusjonene kan tilby skreddersøm til alle sine studenter. Ordningen må derfor få et rammeverk som de aktuelle studentene og arbeidsgiver må forholde seg til. Innpassing av tidligere utdanning i graden vil være viktig. Dette er studenter som vil få en omfattende praksis ved siden av studiene, og utdanningsinstitusjonene må utfordres til å se på om man kan tilby emner der denne praksisen blir en del av et kompetansegivende faglig arbeid. Samlingsbasert undervisning vil være nødvendig, men har samtidig en del kostnader knyttet til overnatting og reise. Det vil derfor være viktig å utvikle nettbaserte undervisningsformer.

De som kommer inn i denne ordningen vil arbeide som prester fra dag en. Det er derfor helt nødvendig å kreve et visst faglig nivå for å kunne søke seg til en slik stilling. I tråd med dagens forskrift om kvalifikasjonskrav for tilsetting som prest i Den norske kirke § 5 mener jeg det vil være relevant å kreve 80 studiepoeng med teologiske studier, samt at man har fullført et semester med praktisk teologi, inkludert menighetspraksis. En slik praksis vil, i tillegg til samtale med biskopen, være en viktig forutsetning for å kunne vurdere om kandidaten skikket til en fast ansettelse som «prest under utdanning». At ordningen gir en fast stilling vil gjøre det enda viktigere enn ved vikaransettelser å ha et ordentlig grunnlag for en slik vurdering.

Det må sikres et lønnsnivå for disse stillingene som gjør at de framstår som et reelt alternativ for de som ønsker en andre karriere som prest, samtidig som fullførte studier må gi en merkbar lønnsmessig uttelling. Det er viktig å ha et realistisk forhold til at de som er på dette løpet ofte vil være utsatt for et sterkt krysspress mellom menighetens forventninger og studiestedenes krav til oppmøte og innleveringer. Det er derfor viktig at arbeidsgiver, gjennom prosten, har et bevisst og aktivt forhold til kombinasjonen av studier og jobb når arbeidet planlegges. Samtidig vil en ny lønnsplassering ved fullførte studier være en viktig motivasjon for den enkelte arbeidstaker for å fullføre studiene. Denne ordningen er ikke ment å skape evigvarende studenter, men bringe studenten fram til den kompetansen som svarer på dagens kvalifikasjonskrav.

Det bør i denne ordningen legges inn ressurser til god veiledning utover det som ligger i et ordinært løp med arbeidsveiledning for prester i Den norske kirke.

Jeg ser for meg at ordningen kan organiseres på to ulike måter, og disse behøver ikke ekskludere hverandre:

Man kan se for seg at det i enkelte store staber etableres en egen stilling for «prest under utdanning». Det kan da legges til den lokale soknepresten å ha et særlig oppfølgingsansvar. Store staber finnes stort sett på større steder, og vil være attraktive for second-career prester som bor i de aktuelle byene.

En annen modell vil være at man i rekrutteringssvake områder åpner for at man kan ansette søkere på ordningen som «prest under utdanning» hvis det ikke melder seg kvalifiserte søkere. En slik ordning vil være særlig attraktiv for lokale søkere i områder med rekrutteringsutfordringer. Jeg tror en slik ordning vil kunne fungere som et kall til trofaste kirkegjengere som ser at deres menighet over tid sliter med å rekruttere prest.

Begge modellene har selvsagt utfordringer, men jeg er overbevist om at de kan løses hvis man bestemmer seg for å utrede en slik ordning.

«Prest under utdanning» vil være ny som ordning, men fenomenet finnes allerede. Enkelte steder har noen blitt ansatt i vikariater, samtidig som de har fulgt et utdanningsløp. Den viktige forskjellen med å etablere dette som en ordning vil være at det skaper forutsigbarhet for både søkeren og kirken om hva dette innebærer av forpliktelser og rettigheter.

I skrivende stund har Den norske kirke 50 prestestillinger utlyst. Det betyr at mange menigheter savner en prest i menigheten sin, og mange staber savner en kollega som kan være med i arbeidet. Alderssammensetningen i presteskapet gjør at de ledige stillingene vil bli stadig flere.  Rekrutteringskrisa krever at vi må tenke nytt, og jeg håper både Den norske kirke og lærestedene vil være med på å utrede en ordning med «prest under utdanning».