Streikemarkering i Namsos 22.12.20 Foto: Petter N. Dille
Streikemarkering i Namsos 22.12.20 Foto: Petter N. Dille
Vi viser til KA-direktør Marit Halvorsen Hougsnæs sitt innlegg om framtidige presters lønnsnivå (ka.no 20.12.20), der hun blant annet forsøker å legge ansvaret for at KAs lønnssystem ikke henger innbyrdes sammen på arbeidstakerorganisasjonene.
Det materielle innholdet i dagens tariffavtale stammer hovedsakelig fra forhandlinger som ble gjort mellom partene i forkant av virksomhetsoverdragelsen fra staten til Den norske kirke 1.1.2017.
Virksomhetsoverdragelsen var en krevende og omfattende øvelse, ikke minst fordi statsansatte i 15 forskjellige virksomheter skulle flyttes til én virksomhet, en virksomhet som ikke ville oppstå før virksomhetsoverdragelsen fant sted. Alle involverte parter var derfor svært opptatt av at det skulle skje færrest mulige endringer i de ansattes lønns- og arbeidsvilkår, slik at kirken ikke mistet verdifulle medarbeidere på veien over. Dette ble uttrykt ikke bare av fagforeningene, men også av representanter for både avgivende og mottakende arbeidsgiver.
Kirkerådets arbeidsgiverutvalg (AGU) vedtok 8. juni 2016 en uttalelse der de tydeliggjør at de som mottakende arbeidsgiver ville legge prinsippet om trygghet under omstilling til grunn. De vedtok at de ikke så seg bundet av statlige tariffavtaler, men fastholdt samtidig en intensjon om at det ikke skulle gjøres større materielle endringer i tariffavtalene. Med dette som utgangspunkt ba AGU KA om å igangsette og gjennomføre forhandlinger av nødvendige avtaler for perioden fram til neste hovedtariffoppgjør.
Når direktør Marit Halvorsen Hougsnæs understreker at KAs primære posisjon var å «konvertere lønnssystemet for presteskapet inn i det eksisterende lønnssystemet på KA-sektoren», synes dette å være i motstrid med bestillingen fra AGU. Det var ikke bare de ansattes fagforeninger, men også deres framtidige arbeidsgiver, som var opptatt av minst mulig endring i avtaleverket ved virksomhetsoverdragelsen.
Verre er det likevel når hun påstår at fordi deres posisjon ble avvist valgte KA «til slutt å etterkomme arbeidstakerorganisasjonenes krav». Det må være selektiv hukommelse, for ifølge våre papirer var KAs første offisielle tilbud til fagforeningene at statens lønnstabeller ble videreført for ny virksomhet i nytt tariffområde.
KAs direktør forsøker å gi fagforeningene ansvaret for at garantinivået for begynnerlønn for kapellaner, ut fra arbeidsgivers tilbud ved årets tariffoppgjør, ville havnet under lønnsnivået i lønnsgruppe 5 for ansatte i kirkelige fellesråd. Altså at ansatte med 6 års utdanning (cand.theol.) skal ha et lavere utgangspunkt enn de som har 5-årig mastergrad.
Det lønnsnivået prester har i dag på grunn av lønnsøkningen som fulgte med avvikling av boplikten i 2015, føyer seg naturlig inn i logikken i KAs øvrige tariffsystem. Denne logikken opphører dersom ikke prestene sikres samme lønnsnivå for framtiden.
Se mer om sammenhengen mellom garantilønnsnivåene for de ulike yrkesgruppene i vår artikkel «Lønn i kirken».
KA og arbeidsgiver vil åpenbart ha en annen logikk. De har åpent styrt mot en konflikt ved ikke å anerkjenne det premisset statens parter la for prestenes lønnsnivå da boplikten ble opphevet. Tjenestebolig var en del av prestenes lønns- og arbeidsvilkår, og ved bortfall av denne plikten/rettigheten måtte det erstattes av noe varig – også for de som kommer nye til presteyrket. Før 1.9.2015 var lønnsnivået for prester lønn + billig tjenestebolig. For gruppene som begynner etter 01.09.21 er tilbudet kun lønn, noe som gir vilkår på lavere nivå i år 2021 enn i 2015.
Kampen står om hvorvidt neste generasjon prester skal gis dårligere samlede lønns- og arbeidsvilkår enn hva som gjaldt til 2015.
Det er realiteten av arbeidsgivers tilbud for de som ansettes etter 01.09.21. Det er for oss en uforståelig arbeidsgiverpolitikk, som vi ikke kan eller vil akseptere. Vi stiller også spørsmål ved dømmekraften som utøves. En rekrutteringskrise, som bare vil forsterkes i årene som kommer, møtes med krav om reduksjon i lønns- og arbeidsvilkårene for framtidens prester.
Vi bidrar gjerne til rekruttering, og viser det i praksis gjennom kampanjen #bliminkollega, som ble satt i gang av de streikende selv. Vi velger å framsnakke kirken som arbeidsplass framfor kun å ha fokus på utfordringene med behovet for å opprettholde et etablert lønnsnivå. Et lønnsnivå som både er moderat målt opp mot stillinger med tilsvarende utdanningsnivå og ansvar i offentlig sektor, og som føyer seg naturlig inn i den øvrige lønnsdifferensieringen mellom ansattgrupper i tariffområde KA.
Vi forplikter oss gjerne på å bidra videre i rekrutteringsarbeidet, samtidig ber vi om respekt for videreføring av opparbeidete lønns- og arbeidsvilkår.
Kirken mangler per i dag ikke penger til prestelønn. Tvert imot er vi i en situasjon hvor lønnsmidlene ikke lar seg bruke opp fordi stillinger står ledig. Kirken mangler ansatte og fagforeningenes medlemmer mangler kolleger.
Hvor vanskelig kan det være å imøtekomme vårt krav om videreføring av et etablert lønnsnivå?
PFs leder Martin Enstad svarer Kirkerådets leder, som ønsker at en større del av prestenes lønn enn i dag skal være overlatt til individuelle forhandlinger. Det kjemper vi imot. Senket garantilønn er ikke et rekrutteringstiltak.
Vi opplever at KA forsøker å skape et inntrykk av at det prestenes fagforeninger vil, er å videreføre den såkalte boligavtalen. Det er feil. Vårt fokus er framtiden. Det synes likevel nødvendig å gi vår framstilling av de faktiske forhold som ligger bak dagens lønnsnivå for prester.
Dette er de garantilønnsnivåene (minstelønn) som gjelder for kirkens stillinger i dag for nyutdannede. Vi forstår ikke hvorfor vi ikke kan få en avtale som sikrer prestene en lønn som gir dem uttelling for utdanningsnivå på samme måte som de andre gruppene.
Møt teologistudentene Marte og Kristine. De har begge planer om å bli prester i Den norske kirke. Hvorfor risikerer Kristine å få mye lavere lønn enn Marte?