Presteforeningens leder, Martin Enstad. (Foto Helene Moe Slinning for Presteforeningen)

Viktige vedtak fra Kirkemøtet 2023

Kirkemøtet 2023 har med stort flertall vedtatt at dagens arbeidsgiverorganisering skal beholdes og videreutvikles gjennom fellestjenester, kulturbygging og avtaler om forpliktende samarbeid. Presteforeningens leder, Martin Enstad, tror vedtaket vil være tillitsskapende i brede lag i kirken. I tillegg til kirkelig organisering er en rekke andre viktige saker behandlet på årets kirkemøte.

Presteforeningen er godt fornøyd med Kirkemøtets vedtak i sak KM 05/23 Kirkelig organisering. Kirkemøtet gikk inn for å videreutvikle dagens arbeidsgiverorganisering i stedet for å gå videre med fjorårets vedtak som innebar en ordning for delegering av arbeidsgiverfunksjoner for prester til fellesrådene. Kirkemøtet mener at videreutviklingen blant annet kan skje gjennom fellestjenester og kulturbygging, samt avtaler om forpliktende samarbeid i soknet.  

– Dette vedtaket er i tråd med Presteforeningens anbefalinger i forkant av årets kirkemøte. Jeg tror vedtaket er tillitsskapende i brede lag i kirken, og gir gode forutsetninger for det videre arbeidet med å utvikle kirkens organisering, sier Presteforeningens leder Martin Enstad.  

Vedtaket kan leses i sin helhet her (komiteens merknader og deretter vedtaket begynner på s. 5).

KM 08/23 Kirkens tjeneste i samfunnsinstitusjoner

Kirkemøtet har gjennom sak KM 08/23 Kirkens tjeneste i samfunnsinstitusjoner gitt et tydelig prinsipielt uttrykk for denne tjenesten som en sentral del av oppdraget som landsdekkende folkekirke, og uttrykt anerkjennelse av den høye kompetansen Den norske kirkes spesialprester og diakoner innehar.  

For Presteforeningen er det særlig viktig at Den norske kirke nå skal styrke en helhetlig koordinering av fagutvikling for tjenestene i samfunnsinstitusjoner, og videreutvikle dialogen med politiske myndigheter og ledelse i samfunnssektorene om et relevant og tilpasset tros- og livssynstilbud. Det siste er ikke minst av betydning innenfor helsesektoren. 

Denne sakens betydning ble understreket av statsråd Kjersti Toppe ved Kirkemøtets åpning, hvor hun hilste kirkens arbeid med dette velkommen: 

– Saka de skal handsame her, legg ein strategi for kyrkja sitt arbeid i desse samfunnsinstitusjonane. Eg har merkt meg at de i sakspapira skriv at de som oppfølging av Kyrkjemøtet sitt vedtak i saka, vil ta initiativ til dialog med sentrale politiske styresmakter og med leiinga i dei ulike samfunnssektorane. Dette for å kunne tematisere korleis eit relevant og tilpassa trus- og livssynstilbod kan utviklast i dei ulike institusjonane. Vidare vil de vere med å løfte samtalen om den positive verdien av tru og livssyn i det norske samfunnet. Arbeide for den enkelte sin rett til en trus- og livssynsbetjening og eit mangfaldig tilbod i institusjonane.  Dette helsar eg velkommen, då det er tema som og regjeringa er oppteken av. 

Vedtaket kan leses i sin helhet her. 

Statsråd Toppes tale til Kirkemøtet kan leses her (omtalen av denne saken kommer litt før slutten).

Andre saker av betydning for presters arbeids- og tilsettingsforhold

KM 07/23 Likeverdig tilgjengelighet og tilhørighet – universell utforming av og i kirken

Kirkemøtet la gjennom vedtak i sak 07/23 en overordnet handlingsplan for hvordan Den norske kirke skal være en kirke for alle. I vedtaket heter det blant annet at Den norske kirke skal være en arbeidsplass som fremmer likestilling, inkludering og mangfold også når det gjelder funksjonshemmede. 

KM 13/23 Kirkelig organisering – endringer i personalreglementet og kirkeordningen m.m.

Kirkemøtet vedtok å flytte tilsetting av prester fra bispedømmerådet til et partssammensatt tilsettingsråd. Proster skal fortsatt tilsettes av bispedømmerådet selv. 

Tilsettingsrådet skal bestå av stiftsdirektøren, eller den denne gir fullmakt, prosten i det aktuelle prostiet, én representant for det eller de berørte menighetsrådene og én representant for arbeidstakerne (utpekes av den fagforeningen som organiserer flest prester i bispedømmet). Tilsettingsrådet skal ledes av stiftsdirektøren, mens prosten får rollen med å foreslå for rådet hvem som bør tilsettes. 

Endringene trer i kraft 1.1.2024, slik at det blir tid til å få på plass nødvendig opplæring, og tidspunktet vil sammenfalle med nytt bispedømmeråd. 

KM 16/23 Adgang til å legge vekt på samlivsform ved tilsetting i Den norske kirke

Kirkemøtet vedtok at Den norske kirke ikke skal benytte seg av unntaket i diskrimineringslovverket til å forskjellsbehandle søkere på grunn av likekjønnet ekteskap. Tilsettingsorganer i Den norske kirke skal derfor ikke forskjellsbehandle søkere på grunn av likekjønnet samlivsform. 

Du kan lese alle sakspapirer, komiteinnstillinger og vedtak her.