Høringen om ny kirkeordning utsatt

Kirkerådet vedtok på sitt møte 6.-8. juni å utsette høringen om ny kirkeordning. Høringen var opprinnelig planlagt gjennomført med høringsfrist 1. oktober 2018. Det var lagt opp til at Kirkemøtet i april 2019 skulle vedta den nye kirkeordningen.

KR 34/18 Vedtak

Kirkerådet viser til det grundige arbeidet som er gjort i saksutredningen som oppfølging av Kirkemøtets vedtak.
Med bakgrunn i endringer i fremdriftsplan for vedtak av ny lov om tros- og livsynssynsamfunn, vedtar Kirkerådet å utsette prosessen med høring og vedtak i saken om ny kirkeordning.
Kirkerådet ønsker også selve høringsdokumentet og høringsspørsmålene til behandling før det sendes ut.
Kirkerådet ber administrasjonen ta med innspillene som kom i møtet i sitt videre arbeid.

Hva innebærer utsettelsesvedtaket?

Vi spurte Kirkerådets leder, Kristin Gunleiksrud Raaum om hvorfor vedtok Kirkerådet å utsette høringen:
– Kirkerådet var fornøyd med at administrasjonen har gjort et solid og grundig arbeid og lojalt fulgt opp vedtaket i Kirkemøtet og Kirkerådet.  Flertallet mente imidlertid at denne saken trenger å bearbeides videre før den sendes på høring. Det er behov for å presisere hva høringen skal dreie seg om og hvordan spørsmålsstillingene skal formuleres. Kirkerådet ønsket å få seg forelagt et kort sammendrag av høringsnotatet med forslag til hvilke spørsmål høringsinstansene bes om å ta stilling til. Det var også problematisert at vi ennå ikke vet hvordan den nye trossamfunnsloven vil se ut, og at det derfor ikke bør fattes vedtak i Kirkemøtet før loven er kjent.

Hva innebærer vedtaket? Når vil høringen om ny kirkeordning komme?
– Administrasjonen arbeider nå videre med saken, og jeg regner med at det kommer et opplegg for dette på Kirkerådets neste møte i september, sier kirkerådslederen.

– For Presteforeningen er det viktigere at man kommer fram til en god kirkeordning, enn at arbeidet skal følge den tidligere vedtatte tidsplanen. Vi er skeptisk til å utsette kirkens medarbeidere for en kirkeordning som vil skape usikkerhet og frustrasjon knyttet til rammene rundt tjenesten. Kanskje er det klokeste nå å lage fase 2 av kirkeordningen mindre omfattende enn opprinnelig planlagt, for så å bruke kreftene på å utarbeide en endelig kirkeordning basert på et nytt lovverk og med bred oppslutning blant kirkens råd og kirkens ansatte, sier Presteforeningens leder Martin Enstad.

Om høringsnotatet

Høringsnotatet som var lagt fram for Kirkerådet (sak KR 34/18) er i hovedsak en konvertering av bestemmelser i kirkeloven, til regelverk gitt av Kirkemøtet. En ny trossamfunnslov vil inneholde langt færre bestemmelser om Den norske kirke. Det er derfor behov for å gjøre de av Kirkelovens bestemmelser som man ønsker å videreføre til kirkelige reglement fastsatt av Kirkemøtet.

Helt nytt var forslaget til et første kapittel i kirkeordningen om Den norske kirkes grunnlag, som blant annet skal inneholde bestemmelser om Den norske kirkes bekjennelsesgrunnlag, om Den norske kirkes oppdrag, om dåp som forutsetning for medlemskap, grunnleggende bestemmelser om organisering av Den norske kirke og om samisk kirkeliv. Kirkemøtet har to ganger hatt til behandling hva som skal ligge i et slikt grunnleggende kapittel i kirkeordningen (sak KM 06/14 og 04/15).

Forslaget inneholdt nye elementer i kirkeordningen som følge av Kirkemøtets vedtak om Veivalg for ny kirkeordning (sak KM 08/16). Disse nye elementene gjaldt særlig bestemmelser som sikter til å styrke menighetsrådet, og etablere en samordnet arbeidsgiverorganisering for dem som arbeider sammen lokalt i Den norske kirke.

Noen kommentarer fra Presteforeningen

Presteforeningen ser at lovendringen vil medføre behov for at mange av kirkelovens bestemmelser må erstattes av regler gitt av Kirkemøtet. Høringsnotatet er omfattende, og det er krevende å se for seg hvordan de foreslåtte endringene vil slå ut i praksis. Presteforeningen mener det er flere ting som bør avklares tydeligere i den videre prosessen.

Blant spørsmålene som vil måtte diskuteres framover er: Hvordan kan man best styrke menighetsrådet? Hvis det skal innføres en daglig leder-funksjon for menighetsrådet og en felles arbeidsleder for de som arbeide sammen lokalt, hvordan skal forholdet mellom disse funksjonene være? Skal det være én eller flere funksjoner? Hvordan oppnå ryddighet og forhindre uklar ansvarsfordeling i den lokale ledelsen av kirken? Er det mulig å styrke menighetsrådet, uten at det fører til mer byråkrati lokalt?

For prestenes del blir det viktig at forholdet mellom daglig ledelse for menighetsrådet, felles lokal arbeidsledelse, sokneprestens ledelse av prestetjenesten i soknet, og prost og biskops ledelse av prestetjenesten avklares. Hvordan skal forholdet være mellom forpliktelse på menighetsrådets planer, mål og strategier, prestenes tjenesteforpliktelser i tjenesteordningen, og biskopens, prostenes og sokneprestenes ansvar for ledelse av prestetjenesten?

Presteforeningens strategi- og handlingsplan 2018-2021 om kirkeordning

Presteforeningen har i sin strategi- og handlingsplan vedtatt å arbeide for en kirkeordning
– som gir de vigslede stillingene selvstendighet, ansvar og tillit,
– der den lokale kirke ledes av tilsatt med høy kirkefaglig kompetanse, fortrinnsvis en sokneprest,
– med én arbeidsgiverlinje, der alle er ansatt i rettssubjektet Den norske kirke,
– som har et tilsettingsnivå som sikrer fleksibilitet og faglige enheter som tar vare på de ansatte og deres kompetanseutvikling,
– der biskopene har gode redskaper for et aktivt og motiverende tilsyn.

Presteforeningen vil også arbeid for at kompetansekravene til vigslet tjeneste ikke blir svekket.

Som hovedmål skal Presteforeningen «sikre god informasjon og brede prosesser med medlemmene og de tillitsvalgte i arbeidet med, og Presteforeningens rolle i, utvikling av ny kirkeordning.