Høringsuttalelse: Ny fordelingsnøkkel mellom bispedømmerådene av tilskudd til menighetsprestetjeneste

Presteforeningen avga 30.10.2018 høringsuttalelse om «Ny fordelingsnøkkel mellom bispedømmerådene av tilskudd til menighetsprestetjeneste. Hovedsynspunktene gjengis nedenfor, mens høringsuttalelsen i sin helhet kan leses ved å følge lenken nedenfor.

Presteforeningen støtter at det innføres en ny, dynamisk fordelingsnøkkel mellom bispedømmene av tilskudd til menighetsprestetjeneste, at den skal være enklest mulig og basert på mest mulig objektive kriterier, samtidig som den framstår som rimelig. Presteforeningen mener den framlagte modellen er et godt utgangspunkt, men har noen forslag til endringer.

For å redusere faren for større opp- og nedsvingninger i budsjettfordelingen fra år til år på grunn av svingninger i antall kirkelige handlinger, foreslår Presteforeningen at man legger til grunn gjennomsnittet av antall kirkelige handlinger siste tre år.

Presteforeningen foreslår at gudstjenesteparameteret bygges opp slik at antall forordnede gudstjenester utgjør hovedvekten av parameteret, men at det justeres for antall faktisk avholdte gudstjenester. Vi foreslår at det siste beregnes ut fra et gjennomsnitt for siste tre år.

I stedet for antall kirker, foreslår Presteforeningen at antall kirker og andre forordnede gudstjenestesteder legges til grunn.

Presteforeningen foreslår at det enten legges inn en skjønnsmulighet i beregningen av reiseparameteret, slik at ikke bare medgått reisetid med ferje, men tidsbruk på grunn av uhensiktsmessige rutetider tas i betraktning. Eventuelt at det legges til grunn et høyere timetall pr. reise i bispedømmer med særlig store reiseutfordringer.

Presteforeningen går inn for at det etableres en egen fordelingsnøkkel for spesialprestetjenester.

Presteforeningen mener rapportens vektlegging av gudstjenester og kirkelige handlinger som aktivitetsparametere er rimelig når det gjelder fordeling av den andelen av statens tilskudd til Den norske kirke som går til lønn til menighetsprestene. Samtidig vil Presteforeningen framholde at fordelingsmodellens kriterier ikke er å regne verken som en uttømmende beskrivelse av prestetjenestens innhold, eller som en ekklesiologisk beskrivelse av Den norske kirke, selv om parameterne tar utgangspunkt i viktige sider ved forståelsen av prestetjenesten og ved kirkeforståelsen.

Presteforeningen vil videre understreke at denne fordelingsmodellen skal brukes på et overordnet nivå for budsjettfordeling mellom bispedømmene, men at den kan gi urimelige utslag hvis den brukes for videre budsjettering og ressursfordeling internt i bispedømmene.