Informasjon om boligordningen

I disse dager forbereder Familie- og kulturkomiteen i Stortinget behandlingen av Stortingsmelding 29 (2018-2019) om Opplysningsvesenets fond. I stortingsmeldingen drøftes eierskapet til OVF. Er det staten eller kirken som egentlig kan sies å eie OVF?

Stortingsmeldingen gjennomgår begge muligheter, men foreslår en delt løsning der de kulturhistoriske og kirkehistoriske eiendommene tilfaller Den norske kirke, og at kirken skal få midler til vedlikeholdet av disse. Statens del av OVF skal bidra til en økt statlig satsing på vedlikehold og bevaring av kulturhistorisk viktige kirkebygg. Familie- og kulturkomiteen avholdt åpen høring torsdag 12.desember, der sentralt boligombud Ingvild Osberg la fram Presteforeningens kommentarer til meldingen. Komiteen skal avgi sin innstilling til Stortinget innen 3.mars 2020.

Etter at boplikten ble opphevet 1.9.2015 har antall prester som bor i tjenestebolig gått nedover. Ved bopliktens opphør eide OVF 415 presteboliger og hadde økonomiske forpliktelser for omtrent samme antall kommunale presteboliger. Pr. november 2019 er det 109 prester som bor i OVF-bolig i gammel ordning, og ca 100 prester som bor i kommunal bolig i gammel ordning.

Gammel ordning gjelder bare de prestene som hadde boplikt før 1.9.2015 og heller ikke har byttet stilling siden (det vil si ikke har ny arbeidskontrakt). Prestene som bor i bolig etter gammel ordning har fortsatt lav husleie, men med fordelsbeskatning av forskjellen mellom husleien og antatt markedsverdi. Prester på gammel ordning har fortsatt krav på fyringstilskudd. Så lenge arbeidskontrakten er uforandret har presten borett.

Til sammenligning er det bare 37 prester som bor i bolig på ny ordning, det vil si i OVF-boliger med husleie til markedsvilkår. Kommunale boliger fases ut etter hvert som prestene flytter eller slutter. OVF-boliger som blir ledige blir vurdert fortløpende. Er det en bolig som skal beholdes eller kan den selges? Er det en bolig som er fredet eller er kulturhistorisk interessant og/eller kan huset gå inn i en ordning for rekrutteringsboliger?

Av totalt 344 boliger som pr. nov 2019 er i OVFs eie, vurderes 128 boliger som aktuelle i rekrutteringsordningen. Dette tallet kan komme til å endre seg.

Hvilket vedlikeholdsnivå kan prester på gammel ordning forvente?

OVF sier at det skal være en akseptabel bo-komfort, men at prester som bor i boliger på gammel ordning ikke kan vente at OVF gjør større investeringer. OVF har prioritert varme, og har arbeidet med utfasing av oljefyring/fjerning av oljetanker. Noen steder er det installert varmepumper. OVF vil også vurdere robotklippere der det i dag finnes ordninger med tilskudd til plenklipp. Spørsmål og avklaringer knyttet til boliger på gammel ordning må tas opp med OVFs boliginspektør i det aktuelle bispedømmet.

PF har fortsatt regionale boligombud, og vi oppfordrer medlemmene til å ta kontakt med dem så lenge ordningen består. Det er også viktig at spørsmål sendes videre til det sentrale boligombudet, som har jevnlige kontaktmøter med OVF. Spørsmål om hvordan boligordningene fungerer, er også noe av det vi tar opp i kontaktmøtet med arbeidsgiver sentralt.

Har du lyst til å kjøpe presteboligen du bor i?

Fordi det nå kan skje relativt store endringer på kort tid, er det lurt å ta kontakt med OVF dersom du kunne tenke deg å kjøpe. Prester som har bodd i bolig på gammel ordning har forkjøpsrett til markedspris. Det forutsetter at boligen faktisk skal eller kan selges. Hvis du bor i kommunal bolig, må du ta kontakt med kommunen. Det finnes ikke en samlet ordning for kjøp av kommunale boliger.

OVF har opprettet en chatterobot som har fått navnet Hanna, etter Hanna Winsnes som bodde Brunlanes prestegård og var forfatter av Norges første kokebok. Du finner chatteroboten på OVFs nettside. Ved å svare på spørsmål blir du sendt videre til et elektronisk skjema du kan fylle ut.

Hvis du får tilslag på kjøp av bolig av OVF må du være oppmerksom på følgende:
Ved kjøp av OVF-bolig må presten betale et gebyr på 30 000kr for tilrettelegging i tillegg til ordinære omkostninger.

Som kjøper må du også få en tydelig avklaring på hvilken tomt som følger med boligen og hvorvidt det vil være en gjenkjøpsklausul i kontrakten. Dette er en del av OVFs standardkontrakt og vil typisk være aktuelt hvis det er stor tomt, og det er deler av eiendommen som ved salgstidspunktet ikke tillates fradelt, men der man kan se for seg at kommunens reguleringsplaner kan endres i fremtiden. Med en slik gjenkjøpsklausul kan OVF kjøpe tilbake eiendommen dersom den selges innen 25 år.

Skaff deg oversikt før du skriver under kontrakt om kjøp.
Ta kontakt med Presteforeningens sekretariat ved advokat Per Hostad dersom du er usikker.