Mange små arbeidsgivere er ikke et fortrinn

Mange små arbeidsgivere er ikke et fortrinn i likestillingsarbeidet

Publisert i Vårt Land 8. november 2021

Alle arbeidsgivere er underlagt de samme plikter. Likevel vil det variere hvor stor kompetanse og kapasitet ulike arbeidsgivere har til å arbeide med likestillings- og diskrimineringsspørsmål.

KAs direktør Marit Halvorsen Hougsnæs (VL 27. oktober) hevder at nærhet er et fortrinn i arbeidet for et ikke-diskriminerende arbeidsliv på kirkelig sektor. Det er viktig med en arbeidsgiver som har nærhet til sine arbeidstakere. Det er kunstig å bruke dette mot en nasjonal arbeidsgiverlinje, da dette kan ivaretas gjennom delegasjon.

Den store forskjellen mellom en lokal arbeidsgiverlinje og en nasjonal arbeidsgiverlinje handler om evne, vilje og hva som skjer når den lokale leder ikke oppfyller sine plikter til å motarbeide diskriminering.

En nasjonal arbeidsgiver kunne profesjonalisere og standardisere de verktøyene som arbeidsgiver bruker i likestillings- og diskrimineringsarbeidet, fra den første rekrutteringen og gjennom hele yrkeskarrieren til den ansatte. Bispemøtets vedtak om at det ikke finnes reservasjonsrett mot andre ordinerte sin tjeneste viser også betydningen av en nasjonal arbeidsgiverlinje når det skal settes en ny standard.

En helt vesentlig forskjell på en nasjonal arbeidsgiverlinje og en lokal arbeidsgiverlinje er hva som skjer når den nærmeste lederen ikke følger opp sine lovpålagte plikter. Hvor skal den kvinnelige soknepresten eller den homofile kapellanen henvende seg når det er prosten, kirkevergen eller lederen for prostifellesrådet som står for diskrimineringen, eller som ikke følger opp varsel om diskriminering?

Med en nasjonal arbeidsgiverlinje får man mulighet til å løfte utfordringene til et høyere ledelsesnivå, som er forpliktet til å gripe inn. En nasjonal arbeidsgiverlinje vil også være langt mindre utsatt for at nære bånd på arbeidsplassen hindrer effektive tiltak mot diskriminering og trakassering.

Hvis hensynet til arbeidet med likestilling, inkludering og mangfold skal ha avgjørende vekt i arbeidet med ny kirkelig organisering så mener Presteforeningen at en nasjonal arbeidsgiverorganisering er det mest tjenlige.

Martin Enstad

Leder, Presteforeningen