Menighet og prestestudent
Kronikk fra Presteforeningens leder, Martin Enstad, i Vårt Land 15. august.
Menigheten må ta vare på den nye prestestudenten
Som kirke har vi grunn til å juble for 65 nye prestestudenter. Men å rekruttere studenter er bare halve jobben. Nå må menighetene mobilisere for å motivere dem fram til ordinasjon og prestetjeneste.
Motivere og forberede. Gjennom studietiden er den enkelte student knyttet opp til sin biskop gjennom programmet «Veien til prestetjeneste». Det skal blant annet sørge for å motivere og forberede den enkelte student til prestetjenesten. Det er bra. Det kan være både motiverende og formende å bli sett av biskopen.
Men en teologistudent kommer fra en menighet, og skal tilbake til en menighet som ferdig utdannet prest. Et sted ble studenten båret til dåp, konfirmert, utfordret til ansvar i søndagsskolen, speideren og ungdomsklubben. Et sted har hun deltatt på leir, passet på viltre barn under «Lys Våken», vært tekstleser eller arbeidet som kirketjenervikar. 65 ferske teologistudenter reiser denne høsten fra en menighet som de regner som sin. Jeg vil utfordre disse menighetene til å huske på sin(e) prestestudent(er).
Kontakt mellom hjemmemenighet og student bør blir en naturlig del av Den norske kirkes liv.
Forbønnshandling. Det er enkle grep og virkemidler som skal til for å gjøre relasjonen mellom student og hjemmemenighet tettere. Det helt elementære er at menigheten sikrer seg adresse, e-post og mobilnummer til studenten når hun flytter. Menighetsbladet hjemmefra må fortsatt komme i postkassen. Og er soknepresten i nærheten av studiestedet, kan han gjerne invitere til mat og prat.
Når en av menighetens ungdommer skal begynne på et studium som sikter mot kirkelig tjeneste, burde det bli vanlig med en markering i gudstjenesten. En enkel forbønnshandling som synliggjør at kirken trenger kvalifiserte og dyktige medarbeidere i sitt virke for «å bygge Guds rike». Vi som kirke må vise vår glede og vår omsorg for de som lar seg kalle til tjeneste. Og dette skjer best lokalt.
Be studenten hjem. Det er flere søndager i året hvor både tekst og anledning gjør det naturlig å be for de fra menigheten som studerer til prest, kateket, diakon eller kantor. En slik forbønn forteller at unge fortsatt satser på kirken, den forteller andre unge at det er mulig å jobbe i kirken, og den uttrykker menighetens omsorg for de som forbereder seg til tjeneste.
Muligheten for å jobbe i kirken bør være et tema i alle konfirmasjonsopplegg. Inviter teologistudenten hjem, betal reisen og la henne fortelle om prestestudiene.
Nei, det er ikke bare gamle menn som er prester. Ja, det finnes mange måter å være prester på. Nei, en trenger ikke være «super-kristen» for å reflektere over om dette kan være en mulig jobb. Prestestudenten får en gratis reise hjem, blir husket, sett, og mulighet til å formidle det hun er opptatt av.
Betal billetten. Studenter har ofte vært ledere på leirer. Ikke glem dem nå. Sørg for at invitasjonen ikke slutter å komme, selv om avstanden blir lengre. Mange har veldig lyst til å holde kontakten med miljøet. En tur/returbillett hjem betyr noe i en stram studentøkonomi.
Studenter skal hjem til jul. Julegudstjenester skal planlegges, det trenges arbeidskraft. Ta en telefon og spør om de kan bidra med noe. La dem være tekstlesere. Etter hvert vil det være naturlig å slippe dem til på prekestolen.
VIP-vikarer. En annen nøkkel for vellykket studietid er sommervikartjenesten. Sommervikarene er kirkens VIP-vikarer. Ingen er nærmere å velge seg en framtid som prest enn prestestudenter som er allerede ønsker å prøve seg i yrket. Bispedømme og menighet bør derfor ha et stort fokus på disse. Sommervikarene må få god oppfølging og gode vilkår. Og det bør være mange av dem hvert år. Alle som ønsker det, bør få mulighet til å være sommervikar hver eneste sommer de siste årene av studiet.
Det er grunn til å glede seg over flere teologistudenter og søkertallene bør bli enda større neste år. Men som en del av rekrutteringsarbeidet må vi mobilisere for å hjelpe studentene gjennom studiet og fram til ordinasjon og prestetjeneste. Biskopene har sitt ansvar, fakultetene har et stort ansvar, men hjemmemenigheten kan også spille en viktig rolle.
Vær stolt av studentene deres! Se dem, husk dem, motiver dem og vær der for dem. Forbønn, hjemreiser, mat og prat når lokalpresten er i byen, konfirmanttimer og etter hvert prekenoppdrag ved siden av teologistudiet.
Det kan bli prester av sånt.