PF om boligavtalen og tariffoppgjøret 2020

I forbindelse med streiken for kirkens framtid forsøker KA å skape et inntrykk av at det prestenes fagforeninger vil, er å videreføre den såkalte boligavtalen. Det er feil.

Det vi ønsker er å videreføre det generelle lønnsnivået som er etablert gjennom de siste fem årene.

Selv om vårt fokus er framtiden, synes det nødvendig å gi vår framstilling av de faktiske forhold som ligger bak det lønnsnivået prester i dag har.

Det lønnsnivået vi har hatt siden boplikten ble avviklet i 2015 ble av partene den gang ansett som en videreføring av et allerede etablert lønnsnivå. Det som skjedde var at man byttet billig bolig mot en økning av den faktiske lønna. Å la avtalen utløpe uten å erstatte den med et tiltak som ivaretar opprettholdelse av tidligere samlede lønns- og arbeidsforhold, er å fraskrive seg et åpenbart arbeidsgiveransvar. Det er spesielt utfordrende når kirken står midt i en alvorlig rekrutteringskrise.

Da boplikten ble avviklet var staten arbeidsgiver for prestene og forhandlingene ble gjennomført lokalt mellom kirkeavdelingen i departementet, Presteforeningen, Fagforbundet teoLOgene og Norsk lektorlag. Deretter ble avtalen stadfestet av de sentrale partene: Staten ved departementet og de fire hovedsammenslutningene LO, Unio, YS og Akademikerne.

Prosessen fram mot avvikling

2010
Departementet ber Presteforeningen komme med innspill på hvordan en boligordning for framtiden kunne se ut. Departementet framholdt at tiden var i ferd med å løpe ut for en tjenesteboligordning og at liknende ordninger for lensmenn og sorenskrivere allerede var avviklet. OVF hadde også meldt at de var bekymret for bærekraften i en full videreføring av en svært ressurskrevende ordning med mye vedlikeholdsetterslep.

Presteforeningen nedsetter et boligutvalg som tok bestillingen fra departementet på alvor.

2011
Boligutvalget legger fram sin rapport og innstilling.

2012
Presteforeningens generalforsamling følger boligutvalgets innstilling. Vedtaket derfra ber arbeidsgiver forbedre boligordningen i tråd med boligutvalgets premisser og tilrådinger. Disse var kort fortalt at PF fortsatt mente at ordningen med tjenestebolig er en del av arbeidsvilkårene, at ordningen skulle være landsdekkende, at ordningen fortsatt ikke måtte fordelsbeskattes og at ordningen måtte være tilstede der den er rekrutterende. Målsettingen var å få en boligordning som var preget av mer fleksibilitet og valgfrihet. Noen stillinger med tjenestebolig med boplikt og noen stillinger uten tjenestebolig.

2013

I mai sender departementet ut høring om tjenestebolig- og bopliktordning for prestene. Høringsfrist 15. oktober.

Åtte dager før høringsfristen utløper legger regjeringen Høyre og Fremskrittspartiet fram sitt politiske program Sundvolden-plattformen. Der erklærer de i kapittel 7 at de vil fjerne boplikt for prester i Den norske kirke.

Det er framkommet av avisoppslag at dette punktet kom inn i plattformen fordi Høyre hadde vedtatt det på sitt landsmøte etter benkeforslag fra et medlem av Unge Høyre. Se for eksempel denne saken fra Dagen.

2014
Til protokollen fra forhandlinger om Særavtale om husleie for tjenesteboliger mellom departementet og de fire hovedsammenslutningene 20. oktober, gis en felles protokolltilførsel som lyder:

Regjeringen vil avvikle boplikten som menighetsprester, proster og biskoper har etter kirkelovens § 34. En avvikling av boplikten vil endre forutsetningen for denne avtalen. Partene er enige om at dette er en endring av prestenes generelle lønns- og arbeidsvilkår som det skal forhandles om.(vår utheving) Dersom forhandlingene ikke er sluttført før avviklingen skal innholdet i denne avtalen videreføres.

2014/2015 Forhandlinger om kompensasjon for bortfall av rett og plikt til tjenestebolig
Presteforeningen fikk ved oppstart av forhandlingene, utarbeidet en grundig rapport fra Deloitte. Rapporten dokumenterte at endringen ville svekke prestenes lønns- og arbeidsvilkår langt ut over det som var mulig å få til som en ramme for forhandlinger med daværende arbeidsgiver, staten.

Maktforholdene mellom partene var svært ulikt.  Fagforeningenes forhandlingsposisjon var ikke slik at vi kunne forvente å få full kompensasjon.  Det hele endte som kjent med en kompensasjon i størrelsesorden 60 millioner kroner som rammen for en lønnskompensasjon.  Med tillegg av poster som arbeidsgiveravgift, feriepenger etc. ble beløpet på totalt 77 millioner.

Dette beløpet er tatt inn i den årlige rammebevilgningen fra staten til Den norske kirke og ble uttrykt å skulle være en varig verdi for kirken.

2015
Boligavtalen som ble inngått 5. mars 2015 kjenner de fleste prester godt.  Presteforeningen og Fagforbundet teoLOgene hadde en felles protokolltilførsel til avtalen som lyder:

Presteforeningen og Fagforbundet teoLOgenes prinsipale krav er at lønnskompensasjonen ved bortfall av boplikt skal sikres varig ved at lønnsrammer og spenn på forhandlingstidspunktet justeres i samsvar med de lønnstrinn i kompensasjon som er avtalt.

Subsidiært tiltres den fremlagte protokoll.

Gjennom avtalen ble det gitt en generell kompensasjon til prestene uten noen føringer på om man bodde i tjenestebolig eller ikke.

Årsaken til at avtalen ble begrenset til 6 år er sammensatt.  Partene var uenig om tidsbegrensningen og fagforeningene gjorde altså en protokolltilførsel om dette.

Når løpetiden ble 6 år er det riktig at det var knyttet til studietid. Dette var for å skape oversiktlige forhold for studentene, men også for å gi partene tid og rom til selv å finne veien videre etter virksomhetsoverdragelsen.

For staten var det viktig at føringer for fremtiden ble begrenset fordi man stod foran en virksomhetsoverdragelse av prestetjenesten fra staten til det nye rettssubjektet Den norske kirke. På det tidspunkt var det også ukjent hvilken arbeidsgiverorganisasjon det nye rettssubjektet ville knytte seg til. Presteforeningen tolket dette som en respekt for kommende arbeidsgivers forhandlingsrett.

Nettopp derfor har det vært viktig for Presteforeningen å bruke tiden fram mot 2021 til å få dette lønnsvilkåret inn i ordnende former gjennom tariffavtalen. KA har ikke vist vilje til å ta sitt ansvar som tariffpart på vegne av arbeidsgiver.

Behandling av saken hos ny arbeidsgiver og arbeidsgiverorganisasjon

Presteforeningen, Fagforbundet, alle de andre Unio-forbundene, LO-forbundene og YS-forbundene krevde ved tariffoppgjøret i 2018 en justering av lønnsgruppene for sokneprest, kapellan og prostiprest. Vårt krav var at dette skulle skje gjennom en delvis harmonisering med KAs lønnssystem, sett i sammenheng med kompensasjonen for bortfallet av boplikt. Vi krevde at dette skulle skje gjennom å fjerne alt. 1-5 i de tre aktuelle lønnsgruppene (tilsvarende som årets krav).

KA avviste kravet, men partene ble enige om å løfte tematikken inn i et partssammensatt utvalg som blant annet skulle se på muligheter for og konsekvenser av en hel eller delvis videreføring av ordningen etter 2021. Fristen for utvalgets arbeid var 1.2.2020, men utvalget leverte sin rapport først 22. oktober 2020. Dette var en uke før forhandlingene skulle starte og fire dager før kravoverlevering. Rapporten viser at utvalget har innhentet lønnsopplysninger og foretatt beregninger av kostnader, men utvalget leverte ikke noen løsningsforslag.

Hva vil konsekvensen være hvis KA får sin vilje?

Slik KA nå i ettertid tolker den handlefriheten som ble betrodd dem som tariffpart, vil konsekvensen være en utradering av lønns- og arbeidsvilkår som prestene har hatt med seg lenge før boplikten ble avviklet og avtalen om kompensasjon ble inngått.

Første trinn i å ta ned lønns- og arbeidsvilkårene var at kompensasjonen som ble gitt ikke var tilstrekkelig til å dekke det reelle økonomiske tapet for et samlet presteskap.

Neste trinn synes å være å la avtalen utløpe uten vilje til å komme opp med et godt alternativ. Å la avtalen utløpe uten å erstatte den med et tiltak som ivaretar opprettholdelse av tidligere samlede lønns- og arbeidsforhold er å fraskrive seg et åpenbart arbeidsgiveransvar. Det er spesielt utfordrende når kirken står midt i en alvorlig rekrutteringskrise.

Vi oppfatter dette som et kraftig signal fra KA om framtidens lønnsnivå i kirken.

Presteforeningen har anbefalt, og vil fortsatt anbefale, presteyrket til unge mennesker. Men vi er bekymret for at KA ikke ser ut til å forstå at også lønn har betydning for rekruttering, og dermed for kirkens framtid som en landsdekkende folkekirke.

Vi er på mange måter i krisetider. Våre krav er økonomisk forsvarlige. De tar utgangspunkt i de kostnadene kirken i dag allerede oppebærer på lønn og er innenfor rammen for frontfaget (1,7 %).

Vi streiker for kirkens framtid – ikke fortid.