Individualisering av lønns- og arbeidsvilkårene er et helt klart trekk i arbeidsgivers krav i de to siste tariffoppgjørene (2018 og 2020). Det ser ut til at arbeidsgiver ønsker seg større lønnsforskjeller, og en framtid der lønn oftere blir et konflikttema. Det kjemper vi imot.
For to år siden fant vi en løsning med KA hos mekleren. Den gangen handlet kampen om hvorvidt prostene, og et ukjent antall andre arbeidstakere, sine lønninger skulle avgjøres utelukkende i individuelle lønnsforhandlinger. For Presteforeningen var det viktig å holde fast på kollektive forhandlinger. Les mer om oppgjøret i 2018 i denne artikkelen fra Vårt Land 19. september 2018.
Denne gangen ønsker arbeidsgiver seg en individualisering av alle presters lønns- og arbeidsvilkår. For når det garanterte lønnsnivået synker, så vil en større andel av lønnsutviklingen være overlatt til individuelle forhandlinger mellom den enkelte og arbeidsgiver. I både VG og på egne sider har KA gitt uttrykk for at de ikke tror presters lønn vil synke, fordi rekrutteringssituasjonen gir presten gode forhandlingskort. Jeg er helt sikker på at realiteten blir en helt annen.
Mange ansatte i kirken er flinke til å prate, men fortrinnsvis om livet, troen, sorgen og gleden. Vi er sterke på empati, kreativitet og samhandling. Vi mobiliserer gjerne på vegne av andre. Men det er ikke noen sterk kirkelig kultur for å kreve høyere lønn, og det er heller ingen sterk kultur for å bruke lønn som virkemiddel for å rekruttere prester.
Jeg er helt sikker på at dette vil føre til større tilfeldigheter i lønn. I mine 5 år som leder av Presteforeningen har jeg ikke sett noe som tyder på at arbeidsgiver har noen klare kriterier for kvalitet, så jeg tror tilfeldigheter og lederes relasjon til enkeltansatte vil slå sterkt ut. Sånn skal vi ganske enkelt ikke ha det.
Marte Solbakken Leberg sin historie viser med all tydelighet en arbeidsgiver som ikke vil betale for kompetanse hvis de kan slippe.
Handler dette bare om prestenes lønn?
Nei. Lønnssystemet i KA er bygd opp slik at man får høyere lønn jo mer kompetanse som kreves for stillingen. Arbeidsgivers tilbud markerer et drastisk brudd med dette, siden de mener at kapellaner med 6 års utdannelse skal ha en lavere garantilønn enn ansatte med en 5-årig mastergrad. Hvis vi godtar en nedgang i lønnsnivået, så vil dette selvsagt påvirke lønnsutviklingen for de gruppene som ligger nærmest oss i kompetanse. Dette lønnsoppgjøret viser at kunnskapsarbeiderne i kirken står sammen om kravet for å få uttelling for den utdanningen arbeidsgiver krever av oss.
PFs leder Martin Enstad svarer Kirkerådets leder, som ønsker at en større del av prestenes lønn enn i dag skal være overlatt til individuelle forhandlinger. Det kjemper vi imot. Senket garantilønn er ikke et rekrutteringstiltak.
Da Marte Solbakken Leberg (28) fra Oslo skulle søke sin først jobb som prest i fjor, ble hun tilbudt det laveste lønnstrinnet som var mulig. Hun følte at arbeidsgiver var litt sleip i bruken av det lavere lønnstrinnet.
Dette er de garantilønnsnivåene (minstelønn) som gjelder for kirkens stillinger i dag for nyutdannede. Vi forstår ikke hvorfor vi ikke kan få en avtale som sikrer prestene en lønn som gir dem uttelling for utdanningsnivå på samme måte som de andre gruppene.
Vi streiker for våre framtidige kolleger. I dag mangler kirken 1 av 10 prester. Vi trenger flere kolleger! Derfor må arbeidsgiver gi oss sikkerhet for at framtidens prester får samme lønnsvilkår som oss. Når arbeidsgiver nekter å ta ansvaret sitt blir vi veldig bekymret for kirkens framtid.