Emneknagg: Lønn

Hovedtariffavtalen for Den norske kirke (1.5.2024-30.4.2026) omhandler lønn og andre arbeidsvilkår for alle tilsatte i Den norske kirke (både bispedømmerådslinja/rettssubjektet og fellesråd/menighetsråd).

Fra 01.08.21 regulerer vikaravtalen honorarsatsene når prester eller andre som ikke er ansatt i full stilling i Den norske kirke (rettssubjektet) utfører gudstjenester og kirkelige handlinger. Satsene gjelder også pensjonister.

Denne avtalen handler om hvordan presters arbeidstid reguleres. Avtalen skal sikre at det tas hensyn til både arbeidstakers og arbeidsgivers interesser inn i arbeidstidsreguleringen, når det gjelder forutsigbarhet og ivaretakelse og fordeling av oppgavene.

Denne avtalen inneholder bestemmelser om fridager, overtid o.l. for proster og andre prester som har ledende eller særlig uavhengig stilling.

Arbeidstidsbestemmelsene for prester er regulert av arbeidsmiljøloven og nærmere spesifisert i tre ulike særavtaler som du finner i denne artikkelen.

Denne artikkelen samler bestemmelser om fridager og avspasering for proster og sokneprester og spesialprester som har ledende eller særlig uavhengig stilling i rettssubjektet Den norske kirke.

På denne siden finner du lønnstabeller og minstelønnssatser for stillinger i Den norske kirke (rettssubjektet), samt satser for tilleggslønn for arbeid på særskilte tidspunkt og godtgjøring for beredskap.

Årets lønnsoppgjør i kirken ble avsluttet med enighet fredag morgen. Resultatet ga en samlet økonomisk ramme på 5,4 %. Ansatte i rDnk får gode tillegg, og de unormerte stillingene er blitt prioritert i dette oppgjøret.

15. juni gjennomføres årets lønnsforhandlinger mellom fagforeningene i kirken og KA. – Den norske kirke har et rekrutteringsproblem. Lønn må brukes som virkemiddel for å sikre at kirken både kan rekruttere og beholde ansatte med høyere utdanning, sier Unio KAs forhandlingsleder Gun Hafsaas.

Hvorfor avsluttes lønnsoppgjøret i kirken så sent på året, og hva betyr resultatet av årets forhandlinger for den enkelte? Her har vi samlet spørsmål og svar om årets lønnsoppgjør i kirken.

Hovedtariffoppgjøret i kirken ble avsluttet 29. oktober og endte med en samlet økonomisk ramme på 3,84 %. Spørsmålet om nye felles tilleggslønnssatser for alle ansatte i kirken går videre til behandling i nemnd.

I rapporten presenterer partene hver sin skisse til mulige satser ettersom utvalget ikke ble enige om et felles forslag.

Individualisering av lønns- og arbeidsvilkårene er et helt klart trekk i arbeidsgivers krav i de to siste tariffoppgjørene. Det ser ut til at arbeidsgiver ønsker seg større lønnsforskjeller, og en framtid der lønn oftere blir et konflikttema. Det kjemper vi imot.

Dette er de garantilønnsnivåene (minstelønn) som gjelder for kirkens stillinger i dag for nyutdannede. Vi forstår ikke hvorfor vi ikke kan få en avtale som sikrer prestene en lønn som gir dem uttelling for utdanningsnivå på samme måte som de andre gruppene.

Denne artikkelen beskriver lønnssystemet for de ulike stillingene i Den norske kirke (rettssubjektet).