Presteforeningens leder, Martin Enstad

Foto: Helene Slinning

Kirkemøtet åpner for forsøk med kirkeordningen

Presteforeningens leder, Martin Enstad slår etter Kirkemøtet 2017 fast at det er åpnet for forsøk i jakten på framtidens kirkeordning.

– Vi i Presteforeningen er glad for at Kirkemøtet ikke åpner for å endre juridisk arbeidsgiver i forsøksprosjekter og at forsøkene må gjennom en grundig prosess før de settes i gang.

Bakgrunn

Årets kirkemøte behandlet saken «Forsøk med alternativ arbeidsgiverorganisering etter virksomhetsoverdragelsen» som er en oppfølger til fjorårets behandling av «Veivalgsaken» om framtidig kirkeordning.

– Fjorårets kirkemøte vedtok at man fra «omkring 2020» skal innføre en kirkeordning der man beholder de to arbeidsgiverlinjene, men etablerer en felles samordnet lokal ledelse. Det er dette som omtales som modell C. Kirkemøtet i 2019 vil behandle hvordan modell C skal utformes nærmere. Kirkemøtet 2016 vedtok samtidig at man fastholdt målet om at man i en reformfase 3 skal etablere en arbeidsgiverlinje for Den norske kirke, sier Enstad og fortsetter:

– I debatten om etableringen av en arbeidsgiverlinje har det vært to ulike hovedmodeller, at prestene overføres til fellesrådene (kalt A-modellen), eller at alle de andre ansatte overføres til rettssubjektet Den norske kirke (kalt B-modellen). Fjorårets vedtak åpnet også opp for forsøksordninger, og dette ble fulgt opp med behandlingen på årets kirkemøte.

Gode prosesser viktig

Dagens kirkelov åpner allerede for at menighetsrådene og fellesrådene kan overlate oppgaver til bispedømmerådet (KL § 23). Dette innebærer at et fellesråd kan inngå avtaler med bispedømmerådet om å overta arbeidsgiverfunksjoner. Gjennom årets vedtak ønsker kirkemøtet å etablerer hjemler slik at man kan gjøre forsøk som også gjør det mulig for soknets organer å overta arbeidsgiverfunksjoner for rettssubjektet Den norske kirke/bispedømmerådet.

– Jeg er glad for at Kirkemøtet i årets vedtak etablerer noen tydelige krav til prosessen før man kan iverksette forsøkene. For Presteforeningen er det vesentlig at forsøkene baseres på frivillighet, slik at heller ikke bispedømmene MÅ inngå forsøk som de ikke har tro på. Presteforeningen er også glad for at normalregelen er at man ikke skal bytte ansettelsesorgan. Og vi er glad for at det er en absolutt regel at man ikke kan bytte juridisk arbeidsgiver eller disiplinærmyndighet etter arbeidsmiljøloven. I tillegg er vi glade for at forsøkene må til endelig behandling i Kirkerådet, sier Presteforeningens leder.

Medbestemmelse og arbeidsmiljø

Fellesrådene og rettssubjektet Den norske kirke har per i dag ulike systemer for medbestemmelse og ulike systemer for det systematiske vernearbeidet.

– Presteforeningen er positiv når Kirkemøtet presiserer at det skal lages en veiledning til søknader om forsøk der man vil stille krav om involvering av ansatte og deres fagforeninger, samt krav til hvordan vernetjenesten, AMU-arbeid og medbestemmelsesordningen er tenkt ivaretatt i forsøksperioden, understreker Enstad.

Rettssubjektet Den norske kirke er fortsatt i en fase der man skal etablere en rekke nye systemer som følge av virksomhetsoverdragelsen.

– Det er avgjørende at arbeidsgiver holder orden på sine prioriteringer. Arbeidet med å etablere den nye organisasjonen og sikre et godt beslutningsgrunnlag for C-modellen, som i utgangspunktet omfatter alle bispedømmer og alle sokn og fellesråd fra 2020, må ha prioritet framfor forsøksarbeid.

Kirkemøtets vedtak legger ingen begrensninger på antall forsøk.

– Jeg tror ikke det blir så mange forsøk. Men det virker som arbeidsgiverne i Oslo bispedømme er innstilt på å få til et forsøk for hele Oslo bispedømme. Dette vil bli et stort forsøk i volum, men med liten overføringsverdi til resten av landet. Jeg er glad for at Kirkemøtet legger vekt på å få en bredde blant forsøkene, samt at forsøkene skal evalueres.

Venter på ny lov

Regjeringen vil i løpet av våren 2017 legge fram forslag til en ny felles lov for alle tros- og livssynssamfunn, inkludert Den norske kirke. Det kommende stortingsvalget vil være avgjørende for om lovforslaget blir fremmet, og hvilken finansieringsmodell Den norske kirke vil få i framtiden.

– Jeg skulle ønske at Kirkemøtet hadde større tålmodighet i forsøkssaken og ventet med forsøk til en så viktig rammebetingelse som finansieringsmodellen var avklart. Jeg frykter at en del forsøk vil vise seg verdiløse hvis finansieringsmodellen endres. Det har man ikke oppnådd noe annet enn frustrasjon blant de ansatte, sier Enstad.

Konstruktive

– Som fagforening må vi forholde oss til at det øverste organet i rettssubjektet Den norske kirke har åpnet for forsøk knyttet til organiseringen av vår arbeidshverdag. Vi skal bidra til disse prosessene ved å fylle rollen vår som en konstruktiv fagforening med et våkent blikk for våre medlemmers rettigheter og Den norske kirkes behov, avslutter Presteforeningens leder, Martin Enstad.