Markering av streik for kirkens framtid, Oslo 19.12.20 Foto: Maria Mong Pedersen
Markering av streik for kirkens framtid, Oslo 19.12.20 Foto: Maria Mong Pedersen
I en informativ artikkel fra Vårt Land 18.12.20 presenteres arbeidstakernes og arbeidsgivers syn på hvorfor det er streik, side om side.
Som tariffparter vil Presteforeningen, våre søsterforbund i Unio og våre kolleger i andre forbund, alltid forbeholde oss retten til selv å definere hvorfor vi streiker. Det er fagforeningene som går til streik, og det gjør vi ikke uten god grunn.
Ved årets lønnsforhandlinger, og senere mekling, har vårt krav vært at det lønnsnivået prester har i dag må videreføres for neste generasjon prester. Vi streiker mot lønnsnedgang for framtidens prester.
-Fagforeningene har kommunisert at dei ønsker ei heving av garantilønssatsane i hovudtariffavtalen for prestar, med 40 000 til 65 000 kroner, avhengig av stilling, seier Ingrid B. Tenfjord, direktør i arbeidsgivaravdelinga i KA til Vårt Land.
Så da er spørsmålet – er dette en streik fordi vi krever høyere lønn (KAs utgangspunkt), eller er det en streik mot lønnsnedgang (fagforeningenes utgangspunkt)?
En fersk prest uten arbeidserfaring vil starte sin lønnsutvikling på det laveste trinnet i ansiennitetsstigen (0 år). Spørsmålet er hvilken av de 8 mulige stigene hun skal klatre videre på.
Det er et faktum at startlønna for prester i dag skal være i den stigen som kalles alternativ 6, dette følger av en sikringsbestemmelse i Særavtale om lønnskompensasjon ved bortfall av boplikten. Årslønn for en kapellan ved 0 års ansiennitet i stige 6 utgjør per i dag 502 000 kroner.
Det er videre et faktum at alle som har fast stilling beholder den lønna de har (med naturlig utvikling ettersom de klatrer på stigen gjennom årene) så lenge de blir i sin nåværende stilling, dette framgår også av særavtalen.
Det er et faktum at særavtalen som har sikret at nye prester de siste fem årene har blitt plassert i alternativ 6, utløper 1. september 2021.
Utfordringen er dermed gitt – hvilken alternative stige skal være den stigen en ny prest minimum er garantert å få klatre på fra og med 1.9.21? Samme stige som de som allerede er i jobb, eller stige nummer 1, som starter 40 000 kroner lavere enn stige 6?
KAs tilbud tar utgangspunkt i tariffavtalens teoretiske muligheter og innebærer at alle stigene skal kunne tas i bruk etter 1.9.21. Dette betyr at det faktiske garantilønnsnivået settes ned, målt opp mot dagens situasjon.
Fagforeningenes krav tar utgangspunkt i erfart virkelighet. For fagforeningene er det en selvfølge at våre kommende kolleger skal få minst den samme lønna som oss. Noe annet ville jo være å legge grunnen for en lønnsmessig forskjellsbehandling som vi vil dra med oss i mange tiår framover. Ja, det ville rett ut sagt innebære at vi med viten og vilje aksepterer at prester ansatt etter 1.9.21 kanskje eller kanskje ikke får en lønn på nivå med studievenninnen som ble ansatt 31.8.21. Den type usikkerhet og risiko på vegne av kollegafellesskapet og enkeltpersoner, som allerede er våre medlemmer, kan vi som fagforeninger ikke tåle.
KAs tilbud i forhandlingene handler blant annet om at arbeidsgiver ønsker seg et økt handlingsrom til å bruke lønn som rekrutteringsmiddel. Dette framgår av VLs artikkel.
Vår lesning av dette er at arbeidsgiver ønsker en mer differensiert lønnsinnplassering enn i dag. Men hvorfor?
Kirken har åpenbart råd til det lønnsnivået vi krever for fremtiden – det er jo det vi lever med i dag. Allerede i dag er omlag 40 % av prestene som er ansatt i stillingskodene 1555 sokneprest, 0922 kapellan og 1537 prostiprest, plassert i en stige høyere enn alternativ 6.* Arbeidsgiver bruker altså allerede lønn som virkemiddel i sitt rekrutteringsarbeid.
Vi kan derfor ikke forstå at KAs tilbud og utsagn vil bety noe annet enn at noen nye prester må få mindre lønn, for at andre skal få enda mer. Det er ikke greit.
Fagforeningenes krav handler om en rettferdig og systematisk lønnspolitikk som ikke gjør tilfeldig og urimelig forskjell på folk. Fagforeningenes krav innebærer en kollektiv løsning som både sikrer framtidens prester en anstendig lønn, og føyer seg naturlig inn i det lønnssystemet som gjelder for de andre ansattegruppene i kirken.
KAs tilbud innebærer at det faktiske garantilønnsnivået for kapellaner, som har 6 års utdanning, blir liggende lavere enn garantilønnsnivået for ansatte i andre kirkelige stillinger der det er krav om 5-årig mastergrad.
Fagforeningenes krav er at kirken må betale for den utdanningen den krever av sine ansatte. Vi har vanskelig for å se hvordan KAs tilbud gjenspeiler den faktiske situasjonen i kirken på dette punktet. Fagforeningenes vurdering av konsekvensene av KAs tilbud, er at det vil føre til en svekkelse av lønnsutviklingen for alle ansatte i kirken med høyere utdanning.
Når de som tjener mest plutselig skal tjene mindre skal det ikke mye fantasi til for å skjønne at de som før lå under ikke vil få den naturlige lønnsutviklingen også de fortjener. Det er uholdbart og derfor står vi sammen på tvers av profesjoner og organisasjoner i streiken for kirkens framtid.
*Tallet bygger på en samlet lønnsoversikt for ansatte i rDnk per november 2019
Individualisering av lønns- og arbeidsvilkårene er et helt klart trekk i arbeidsgivers krav i de to siste tariffoppgjørene. Det ser ut til at arbeidsgiver ønsker seg større lønnsforskjeller, og en framtid der lønn oftere blir et konflikttema. Det kjemper vi imot.
Da Marte Solbakken Leberg (28) fra Oslo skulle søke sin først jobb som prest i fjor, ble hun tilbudt det laveste lønnstrinnet som var mulig. Hun følte at arbeidsgiver var litt sleip i bruken av det lavere lønnstrinnet.
Dette er de garantilønnsnivåene (minstelønn) som gjelder for kirkens stillinger i dag for nyutdannede. Vi forstår ikke hvorfor vi ikke kan få en avtale som sikrer prestene en lønn som gir dem uttelling for utdanningsnivå på samme måte som de andre gruppene.