Foto: Kristianne Marøy
Foto: Kristianne Marøy
Presteforeningens sentralstyre avga 17. november ikke mindre enn seks høringsuttalelser på høringer fra Kirkerådet. De viktigste av disse var høringene om Kvalifikasjonskrav for vigslede stillinger i Den norske kirke, og om Mal for helhetlig menighetsplan.
I tillegg hadde Presteforeningen synspunkter på Valgordning av prest og lek kirkelig tilsatt, Langtidsutleie av kirker, Fjernmøter og skriftlig saksbehandling i kirkelige rådsorganer, og Endringer i kirkeordningen og enkelte andre regler. Den sistnevnte saken handlet om justeringer i kirkeordningen som ble vedtatt av Kirkemøtet i 2019, og som skal tre i kraft fra 2021. Behovet for justeringer oppsto fordi kirkeordningen ble vedtatt før den nye Lov om trossamfunn ble vedtatt i Stortinget våren 2020.
Presteforeningen mener profesjonsstudiet i teologi fortsatt skal være hovedveien til prestetjeneste, men på grunn av rekrutteringsutfordringene er det nødvendig med alternative veier til prestetjeneste med kortere utdanningsløp med tilleggskrav til oppnådd alder og utdanningsnivå som kan kompensere for noe av det normale utdanningskravet.
Prester med annen utdannings- og erfaringsbakgrunn bidrar positivt til et presteskap med variert yrkes- og livserfaring, noe som samlet sett bidrar til at kirken kan utøve sin tjeneste bedre. Ulike typer erfaring er viktige ressurser i prestetjeneste i gudstjenestelivet, i møte med mennesker ved de kirkelige handlingene og i annet menighetsliv, for livsnærhet og relevans. Samtidig er det viktig at kravene til teologisk faglighet og akademisk dannelse ivaretas.
Presteforeningen støtter forslaget til kompetansekrav for prest for personer med alternativ utdanning.
Presteforeningen gir tilslutning til at ordningen med en kirkelig evalueringsnemnd for prester med alternativ kompetanse opphører.
Presteforeningen slutter seg til forslaget om at muligheten for å gi unntak fra kompetanse på grunnlag av særskilte kvalifikasjoner opphører.
Presteforeningen støtter utredningens forslag om å videreføre utdanningsnivået for kateket, diakon og kantor på samme nivå som i dag.
Presteforeningen slutter seg til forslaget om at ordningen med at Kirkerådet kan godkjenne alternativ kompetanse opphører.
Presteforeningen mener en helhetlig menighetsplan må ha som hovedhensikt å forenkle, samle og gi bedre oversikt over de planene menighetene allerede er forpliktet til å ha. Den strategiske funksjonen for menighetsutvikling bør være et sekundært anliggende, og ligge som muligheter i planverktøyet for de menighetene som har overskudd til slike strategiprosesser. Det overordnede formålet med malen må være å samle på ett sted de planene menigheten har vedtatt eller har plikt til å vedta.
Slik malen nå foreligger blir den helhetlige menighetsplanen et nytt plandokument som kommer på toppen av de planene man allerede har, og det legges opp til en ny helhetlig planprosess i tillegg til de planprosessene man allerede har hatt i menighetene.
Mal for helhetlig menighetsplan bør tydeligere knyttes opp til Kirkeordningens bestemmelser om menighetsrådets oppgaver, og ansvaret for gudstjenester og kirkelige handlinger i soknet, jf. alminnelige bestemmelser for hovedgudstjenesten og for liturgiene til de kirkelige handlingene.
Planen må kunne opprettes ved at allerede vedtatte planer importeres i malen, uten at menighetsrådet trenger å gjøre nye vedtak. Planen bør kunne utvikles ved delvedtak. Planen – enten som helhet eller hver del for seg – bør gjennomgås av menighetsrådet minst en gang i hver valgperiode for menighetsrådet. Planen vil danne et naturlig utgangspunkt for biskopens visitas i soknet.
Presteforeningen mener en helhetlig menighetsplan må ha som hovedhensikt å forenkle, samle og gi bedre oversikt over de planene menighetene allerede er forpliktet til å ha.
Presteforeningen mener profesjonsstudiet i teologi fortsatt skal være hovedveien til prestetjeneste, men på grunn av rekrutteringsutfordringene er det nødvendig med alternative veier til prestetjeneste med kortere utdanningsløp, med noen tilleggskrav som kan kompensere for kortere teologiutdanning.
Presteforeningen mener preferansevalg best ivaretar demokratiske hensyn ved valg av prest og lek kirkelig tilsatt. Presteforeningen går også inn for en ordning med personlige varamedlemmer for prest og lek kirkelig tilsatt.
Saksbehandlingsprosedyrene må sikre at menighetsrådet og menighetens prester er hørt i prosessen før det søkes om påheftelse av bruksrettigheter som begrenser rådets og prestenes rett til bruk av kirken.
Presteforeningen mener adgang til avholdelse av fjernmøter er ønskelig av hensyn til klima, kostnadseffektivitet og tidsbruk ved kirkelige verv.
Presteforeningens sentralstyre avga 17. november 2020 høringsuttalelse til Kirkerådet om "Endringer i kirkeordningen og enkelte andre regler". Ad pkt.7 Reglene om innmelding og utmelding –