Hovedtariffoppgjøret 2024
For de fleste av Presteforeningens medlemmer vil årets lønnsforhandlinger foregå i juni. De overordnede kravene er klar reallønnsvekst og lønn som bidrar til å rekruttere og beholde prester.
Presteforeningens leder, Eva Klokkerud. (Foto: Helene Moe Slinning)
Presten har et åndelig og strategisk lederansvar. Vi må klargjøre kirkens og vår egen forståelse av hva dette betyr, mener PFs nyvalgte leder, Eva Klokkerud. Hun og resten av sentralstyret skal ivareta prestene i en tid der kirke og prestetjeneste utfordres av krevende økonomiske forhold – og de skal føre foreningen inn i et nytt og større profesjonsforbund.
Presteforeningens sentralstyre er satt sammen av prester fra små og store menigheter, en sykehusprest og en prost – og de kommer fra øst, vest og nord i landet. Sammen representerer de en god bredde av Presteforeningens medlemmer.
Det nye sentralstyret ble valgt av generalforsamlingen i mars, tiltrådte i vervene sine 1. mai og møttes for første gang til fysisk møte i Presteforeningens lokaler 21. og 22. mai.
– Nå er dere i gang – hva står øverst på dagsorden?
– Opprettelse av nytt felles fagforbund og kirkens økonomi og hva dette betyr for våre medlemmer er viktige saker nå, sier Presteforeningens nyvalgte leder, Eva Klokkerud.
– Vi vet at vi har en presset økonomisk situasjon som folkekirke, og på vegne av Presteforeningen må vi våge å gå inn i de krevende samtalene. Våre medlemmer må som ansatte i kirken sikres innflytelse og medbestemmelse gjennom sine tillitsvalgte, sier Eva Klokkerud.
– Kirken er i en situasjon som vil kreve noen endringer, og kan ikke spare kun ved hjelp av tilfeldig ubesatte stillinger. Det kreves en større plan, og prestenes tillitsvalgte lokalt, regionalt og nasjonalt må ha en stemme inn i samtalene om strukturelle endringer for å gjøre kirkens økonomi bærekraftig. Noe av det vi jobber for, er å skape gode fora der medbestemmelsen ivaretas. Vi er i dialog med arbeidsgiver, og Presteforeningen ønsker å bidra til å finne gode løsninger, sier hun.
I tjenesteordningen for meningshetsprester og i vigslingsliturgien finner Presteforeningens leder grunnlag for et tema hun og styret er opptatt av: Prestens ansvar som åndelig og strategisk leder.
– Dette er et aspekt vi skal ha med oss inn i samtalene om både økonomi og samledelse, fastslår hun.
– Prestens rolle i en kirke som omorganiseres, står naturlig høyt på dagsorden for vår forening. Som leder i Presteforeningen ønsker jeg å være i dialog med de ansvarlige for kirkens organisasjonsutvikling sentralt. Vi er de som kan og bør ivareta prestens rolle og lederansvar i kirken, og den jobben skal vi ta, sier Eva Klokkerud.
I 8. etasje i Kirkens Hus i Oslo der Eva Klokkerud nå har overtatt lederstol og lederkontor etter Martin Enstad, er kalenderen for lengst fylt med møter og gjøremål som Presteforeningens øverste tillitsvalgte.
Menigheten i Haslum må de nærmeste årene klare seg uten henne som sokneprest, men selv får hun påminnelse om hvor hun hører hjemme hver gang hun løfter blikket litt høyere enn PC-skjermen. På veggen henger kollasbrevet der biskop Kari Veiteberg gjør kjent for menigheten at Eva Klokkerud er kalt til sokneprest i Bærum prosti. Og ved siden av den et takkekort med bilde av prest og dåpsbarn i Haslum kirke.
– Det minner meg om at det er prest jeg er. Noe av det fine med prestetjenesten er spennet mellom alvor og glede, alle møtene med mennesker og det gode samarbeidet med frivillige og stab. I mitt arbeid som menighetsprest er dette noe av det som gir aller mest glede – samarbeidet med frivillige og kollegaer som glir godt og når vi skaper noe sammen.
Samarbeidet med diakoner og kirkelig undervisningsansatte skal hun nå forholde seg til i en ny dimensjon når Presteforeningen i løpet av året etablerer ny felles organisasjon sammen med Diakonforbundet og Kirkelig Undervisningsforbund (KUFO).
– Jeg mener vi vil stå oss godt på å samarbeide, ikke bare som nære kollegaer i menighetene, men også gjennom en felles fag- og profesjonsforening. Dette er et samarbeid jeg ser frem til å ta videre, sier hun.
Allerede 13. juni velges interimsstyret for den nye felles organisasjonen for prester, diakoner og undervisningsansatte. Det er fra før avklart at Presteforeningen skal ha lederen i interimsstyret, og Eva Klokkerud er foreningens kandidat.
– Hvordan vil du som leder og resten av sentralstyret ivareta Presteforeningens medlemmer også inn i en ny og større organisasjon?
– I Presteforeningen har vi politiske mål for de kommende tre årene som gir oss klar retning og godt grunnlag for arbeidet. De ble vedtatt av generalforsamlingen etter innspill fra hele organisasjonen, og vår jobb er å følge opp gjennom konkrete tiltak og langsiktig innsats. Dette er styrende både for vårt arbeid ut året, og uttrykker Presteforeningens forventninger på vegne av prestene i en felles organisasjon, sier Eva Klokkerud.
– Presteforeningen er prestenes fagforening, men vi har også en rolle som profesjonsforening og er klar over at mange medlemmer ønsker seg mer faglig utvikling og et sterkere profesjonsfellesskap gjennom foreningen. Dette skal vi også ta med oss inn i en ny felles organisasjon, der hver profesjon vil få sine profesjonsstyrer.
– Noe av det vi vil engasjere oss i, er prestenes grunnutdanning og etter- og videreutdanning. Det er viktig at utdanningen gir gode dypdykk i teologiens fag og tradisjoner, men den bør også ruste oss for å være prester i et livssynsåpent samfunn. På dette feltet har spesialprester i samfunnsinstitusjonene en kompetanse som er viktig for hele prestekollegiet og for kirken, den trenger vi å lære av, sier hun.
Vårens hovedtariffoppgjør i kirken skal gjennomføres 11. og 12. Juni, og sentralstyret har diskutert posisjoner inn mot oppgjøret.
– Noe av det vi går inn for, er tiltak som styrker rekrutteringen og bidrar til å beholde prester i tjeneste. Vi prioriterer også strukturelle grep for å løfte startlønnen og sikre dem som ikke har forutsigbar lønnsutvikling, sier Presteforeningens leder Eva Klokkerud.