Viktige høringer for prestetjenestens fremtid

Kirkerådet har sendt ut en rekke høringer med frist 6. desember, og flere av høringene berører prestetjenesten. Presteforeningen mener det er viktig å se disse høringene i sammenheng for å forstå konsekvensene av de foreslåtte endringene.

I høringen om biskopens tilsyn er vi særlig opptatt av at forslagene om å flytte biskopens andel i arbeidsgiveransvaret for prestene til stiftsdirektør vil få konsekvenser både for ledelse og tilsyn av prestene.

Presteforeningen kan ikke se at forslagene i høringsnotatet gir biskopen tilstrekkelige virkemidler i tilsynet, og mener at biskopens virkemidler overfor prestene og prosten svekkes med de forslagene som foreligger.

I høringen om styringstjenesten i Den norske kirke og om forholdet mellom prestetjenesten og menighetsrådets virksomhet, foreslås det at prinsippet om samvirke mellom representanter for tjenesten med Ord og sakrament og valgte representanter i kirkens styringsorganer (rådene) skal skrives inn i kirkeordningen. Det foreslås også at bestemmelsene om prestenes forhold til menighetsrådet endres.

Det foreslås med andre ord en rekke endringer som vil berøre prestetjenesten og dens plass i kirken.

Samtidig er det satt i gang arbeid med revisjon av vigslingsliturgiene, som inneholder kirkens grunnleggende forståelse av prestetjenestens oppgave. Det er også varslet at det på sikt vil komme endringer ved at systemet med regulering av de vigslede tjenestene i tjenesteordninger er tenkt avviklet og tilsvarende regler plassert annet sted i kirkelig regelverk.

Summen av dette skaper usikkerhet om kirkens forståelse av prestetjenesten, og av prestetjenestens oppgave og plass i kirkeorganisasjonen, samt av arbeidsgiverforhold, tilsyn og ledelse av prestene, og prestenes rolle og ledelsesmandat. 

Hovedpunkter fra høringsuttalelsen om biskopens tilsyn

• Presteforeningen mener høringsnotatets forslag 
  – fører til forskyvninger i samvirket mellom valgte representanter (rådene) og prestene som representanter for tjenesten med Ord og sakrament),
  – bidrar til å svekke den episkopale dimensjonen i kirkestyret,
  – svekker linjen i styring og ledelse av tjenesten med Ord og sakrament mellom biskop, prost og prest.
• Det er viktig at ledelsen av prestetjenesten har forpliktelse, mandat og kompetanse til å ha hensynet til evangeliet som overordnet horisont for prioritering.
• Presteforeningen er mot å flytte biskopenes andel i arbeidsgiveransvaret for prestene fra biskopen til stiftsdirektøren, og å fjerne bestemmelsen om at biskopen «sørger for den nødvendige samordning med de kirkelige rådenes virksomhet».
• Presteforeningen er mot å endre prostens ansvar og oppgaver i relasjon til biskopen, arbeidsgiveransvaret og tilsynet, og mener at forslagene i høringsnotatet bidrar til overbelastning av prosterollen.
• Det er positivt at biskopen kan få noen nye virkemidler i tilsynet med andre kirkefaglige ansatte. Styrking av tilsynet med diakoner, kateketer, menighetspedagoger og kirkemusikere kan gjøres uten at det gjøres endringer i biskopens arbeidsgiveransvar for prestene, ved fagsamlinger og tilsynssamlinger.

Andre synspunkter

• Presteforeningen støtter intensjonen bak forslaget om å styrke biskopens rolle i kompetanseutvikling for alle kirkefaglig ansatte, men ser ikke at det som konkret foreslås vil innebære en slik styrking.
  Høringsnotatet understreker at ansvaret for kompetanseutvikling ligger hos arbeidsgiver. Presteforeningen mener at forslagene om å flytte arbeidsgiverfunksjoner fra biskopen til stiftsdirektør vil bidra til å svekke biskopens rolle i kompetanseutvikling overfor prestene, og at den heller ikke styrkes vesentlig overfor de andre faggruppene, utover forslaget om å kunne innkalle disse til fagsamlinger.
• Presteforeningen støtter å gi biskopene myndighet til å gi bindende pålegg til rådene i saker som gjelder lojaliteten til Den norske kirkes lære.
• Presteforeningen mener rettssikkerheten for kandidater som søker vigsling må styrkes og støtter derfor innføring av saksbehandlingsregler i tilknytning til vigslingssamtalen, og særlig en klageadgang ved avslag på vigsling.

Hovedpunkter fra høringsuttalelsen om regulering av styringstenesta i Den norske kyrkja i kyrkjeordninga og av tilhøvet mellom prestetenesta og verksemda til soknerådet

• Presteforeningen støtter at prinsippet om samvirke mellom valgte representanter og representanter for tjenesten med Ord og sakrament, nedfelles i kirkeordningen.
• Presteforeningen støtter den nye formuleringen om prestenes forpliktelse på menighetsrådets planer og prioriteringer.
• Presteforeningens støtte til formuleringen ovenfor forutsetter samtidig at setningen «og sørger for den nødvendige samordning med menighetsrådets virksomhet» ikke strykes. Å fjerne formuleringen om samordning, samtidig som det presiseres at presten er forpliktet på menighetsrådets planer og prioriteringer, kan skape unødig utrygghet for om prestetjenestens særlige oppgaver kan nedprioriteres til fordel for oppgaver prioritert av menighetsrådet.