Kritisk budsjettforslag

100 stillinger kan bli borte dersom regjeringens budsjettforslag for Den norske kirke blir vedtatt. Les Martin Enstads høringssvar til Kirke- utdannings og forskningskomite tirsdag 25. oktober 2016.

«2017 er et år for historiebøkene. Skillet mellom stat og kirke fullføres, Den norske kirke blir et selvstendig rettssubjekt, og overtar arbeidsgiveransvaret for sine 1600 ansatte. Presteforeningen representerer ca 1150 av disse arbeidstagerne.

Presteforeningen har stolt på statens løfter om trygghet under omstilling. Regjeringens forslag til statsbudsjett er derfor skuffende, fordi det oppleves som et brudd på løftet om trygghet under omstilling. Man bryter tidligere premisser om at økonomien skal være på dagens nivå, og med en forsvarlig egenkapital.

Allerede i 2016 har flere bispedømmer redusert sin prestetjeneste med flere stillinger. Dette skjer gjennom nedbemanning, eller i form av en vakansestyring der man holder stillinger ledig. Den reduserte prestetjenesten skyldes allerede stramme økonomiske bevilgninger.

På den bakgrunnen oppleves det som alvorlig når Regjeringen foreslår en rammeoverføring for 2017 som vil gi 40 millioner mindre til drift i 2017 enn man har i 2016. Hvis man i tillegg justerer driftsbevilgningen for 2016 med et påslag på 2,5% til lønns- og prisvekst, så innebærer regjeringens forslaget drøyt 80 millioner mindre til drift i 2017 enn man ga i 2016. Hvis dette kuttet skal tas i bare stillinger så er det rundt regnet 100 stillinger. Det er alltid populært å kutte byråkrater, men så mange har ikke Den norske kirke til overs. Regjeringens forslag vil derfor føre til kutt i kirkens førstelinje, prestetjenesten. Presten er folkekirkens viktigste og bredeste kontaktpunkt med folket, færre prester vil svekke den landsdekkende folkekirken.

Kirken kan og vil effektivisere sin egen drift. Men fram til 1.1.2017 er det kommende rettssubjektet Den norske kirke fortsatt 15 statlige virksomheter. Det vil ta noe tid å legge om fra 15 virksomheter til 1. Regjeringens budsjettforslag har en overdreven tro på effektiviseringspotensialet det første driftsåret utenfor staten.

I det pågående omstillingsarbeidet er et godt samarbeid mellom fagforeningene og arbeidsgiversiden viktig. Men godt omstillingsarbeid krever ressurser til nødvendig frikjøp og opplæring av tillitsvalgte.

Presteforeningen ber om at rammetilskuddet til Den norske kirke økes, slik at man sikres en driftsbevilgning minimum på 2016 nivå, med et påslag for forventet pris- og lønnsvekst i 2017.

Presteforeningen er også bekymret for den lave bevilgningen til egenkapital for Den norske kirke, og ber om at denne økes. Egenkapitalen må sikre Den norske kirkes reell frihet til omstilling og langsiktig prioriteringer.

Til slutt: Det foreslås at Den norske kirkes budsjett skal belastes med lønnsutgiftene til de kirkelige embetsmenn som velger å bli igjen i staten. Presteforeningen ber om at denne foreslåtte fullmakten fjernes. Religionspolitisk framstår det som en merkelig konstruksjon at trossamfunnet Den norske kirke skal belastes for utgifter som følger av de rettigheter som staten selv har gitt sine embetsmenn.»