Ny kirkelig organisering, innlegg 03.12.21
Norsk Selskap for Kirkerett, 3. desember 2021. Oslo bispegård
Presteforeningens leder Martin Enstad argumenterer i dette innlegget for en gjennomgående, nasjonal arbeidsgiverlinje i Den norske kirke. Da innlegget ble holdt, var «prostifellesrådesmodellen» fortsatt aktuell, men selv om den nå (i mars 2022) ser ut til å ha blitt uaktuell, gjelder mye av argumentasjonen for en nasjonal arbeidsgiverlinje fortsatt. Nå gjelder det med hensyn til spørsmålet om hvordan sokn, fellesråd og nasjonal ledelse bør organiseres med tanke på arbeidsgiveri og ledelse.
I sitt innlegg argumenterer Enstad for en nasjonal arbeidsgiverlinje ut fra disse hensynene:
- hensyn til likebehandling,
- konflikthåndtering,
- et inkluderende arbeidsliv,
- utjevning av forskjeller som framstår ubegrunnede,
- rekruttering,
- medbestemmelse,
- vernearbeid,
- likestilling og diskriminering.
Enstad går deretter inn på framførte motargumenter mot en slik linje, ofte basert på frykt for sentralisering og mulig umyndiggjøring av lokalmenigheten. Her tar han også opp spørsmålet om hvorvidt det overhodet «er lov», altså om det er juridiske mulig å overføre arbeidsgivermyndighet fra sokn og fellesråd til en samlet, nasjonal arbeidsgiverlinje, og argumenterer for det ut fra en gjennomgang av relevante paragrafer i Trossamfunnsloven.
Videre tar han opp spørsmålet om ledelsesmodeller i menighetene. Her argumenterer han for en delt modell, som også kan anvendes på flere nivåer med nødvendige tilpasninger, nemlig med en folkevalgt leder (f.eks. menighetsrådsleder), en administrativ leder (f.eks. kirkeverge / daglig leder), og en faglig leder (f.eks. sokneprest). Han går også gjennom biskopens rolle som arbeidsgiver og tilsyn. Til slutt diskuterer han den såkalte «Hamar-modellen», og muligheter og utfordringer med den.
Enstad konkluderer slik: «Mange av utfordringene med dagens små fellesråd vil være løst ved at man etablerer en nasjonal arbeidsgiverlinje. Arbeidsgivermyndigheten må gjennom kirkeordningen fordeles mellom det nasjonale nivået, bispedømmet og med fellesrådet som utøvende organ lokalt. På den måten tror jeg vi kan få godene ved en nasjonal arbeidsgiverlinje, og samtidig bevarer et lokal selvstyre med handlekraft til å vekke og nære det kristne liv.»
Under finnes lenker til Enstads innlegg, og til Kirkerådets sakspapirer til møtet 24.-25.03.22, som igjen har kirkelig organisering på sakskartet (sak 25/22).