Martin Enstad, leder Foto: Helene Moe Slinning
Martin Enstad, leder Foto: Helene Moe Slinning
– Jeg tror en samling av arbeidsgiveransvaret på prostinivå vil være en forbedring fra dagens todelte system, men utvalget er delt i synet på hva som vil være den beste løsningen for en slik samordning, sier Presteforeningens leder Martin Enstad. Han har selv sittet i utvalget som denne uken har overlevert sin rapport til Kirkerådet.
– Utgangspunktet har vært et utredningsmandat fra Kirkerådet, der utvalget ble bedt om å finne mulige løsninger for en felles arbeidsgiverlinje i Den norske kirke med prostiet som tyngdepunkt. Selv om det er markante uenigheter i utvalget, er det også mye vi er enige om, sier Enstad.
Rapporten viser at medlemmene i utvalget i store trekk er enige om at tunge arbeidsgiverfunksjoner kan flyttes fra dagens fellesråd og bispedømmeråd til et nytt prostifellesråd. Man er også enige om at biskopens verktøy for tilsyn må styrkes. Utvalget er enige om at prostifellesrådet skal bestå av en folkevalgt fra hvert menighetsråd. I tillegg skal det være en geistlig representant. Derimot er man ikke enige om den geistlige representanten skal være prosten eller en annen prest ansatt i prostiet. Hovedutvalget er heller ikke enige om det skal være en representant fra kommunene i rådet, eller hvilke rettigheter en slik representant eventuelt skal ha.
Det er ventet at Kirkerådet sender rapporten på høring før sommeren. Etter planen skal Kirkemøtet i 2022 gjøre et prinsippvedtak som legger grunnlag for videre arbeid, før Kirkemøtet i 2023 fatter endelig vedtak om kirkelig organisering. Hele rapporten og beskrivelse av de tre modellene som er tegnet ut kan leses her.
Presteforeningen vil i forberedelsene til sitt høringssvar ha en bred prosess i egen organisasjon, før Sentralstyret legger fram forslag til høringssvar for Representantskapet for endelig behandling.
– For de ansatte vil det være positivt om vi får samlet arbeidsgiverfunksjonene slik at det kan etableres felles mål og felles ledelse, sier PFs leder Martin Enstad. Han er særlig opptatt av at man i en ny ordning samler den kirkefaglige ledelsen hos prosten, noe som vil være en fordel for det tverrfaglige samarbeidet mellom kirkefaglig ansatte.
Som medlem i utvalget har Enstad gått inn for modell 2, der det nye prostifellesrådet skal være et organ både for soknene og det nasjonale rettssubjektet Den norske kirke. I denne modellen blir alle ansatt i det nasjonale rettssubjektet, men de fleste arbeidsgiverfunksjoner, også ansettelser, er lagt til prostifellesrådet. Jeg har lagt vekt på at denne modellen gir soknet og den nasjonale kirken et felles styringsorgan, som sikrer klare ansvarslinjer gjennom hele kirken og skaper de beste forutsetningene for samhandling mellom kirkens lokale, regionale og nasjonale nivå.
– Med modell 2 får lokalkirken de ressursene og det handlingsrommet den trenger, samtidig får de ansatte den beste arbeidsgiverløsningen kirken kan tilby, mener Enstad.
-Den norske kirke har mange sammenbindende strukturer, på tvers av sokn, og mellom de ulike nivåene i kirken. Sentralt fastsatte tjenesteordninger for de vigslede stillingene, og nasjonale planer for trosopplæring, diakoni og kirkemusikk er eksempler på felles ordninger som gjør at Den norske kirke framstår som et trossamfunn. Men jeg tror flertallet i utvalget undervurderer hvor viktig arbeidsgiveransvaret for prestene også er som en sammenbindende struktur mellom nivåene i Den norske kirke, sier Enstad.
– Med de ansatte samlet hos én arbeidsgiver gjør modell 2 det enklere å innføre endringer som kan gi innsparinger på merkantile oppgaver som felles systemer på lønn, personal og regnskap. Vi trenger ikke se lengre enn til de innsparingene som ble gjort på tilsvarende område i rettssubjektet Den norske kirke for et par år siden, for å skjønne hva dette kan bidra til. Rettssubjektet Den norske kirke fikk frigjort om lag 20 millioner kroner som ble direkte omsatt til nye diakonstillinger. Denne type samordning kan også gi høyere kvalitet på tjenestene, tror Enstad.
Med modell 2, der prostifellesrådet er et felles organ for soknet og det nasjonale rettssubjektet Den norske kirke, vil alle ansatte ha sitt tilsettingsforhold i den nasjonale kirken, mens det meste av arbeidsgiveransvaret blir delegert til prostifellesrådet.
Presteforeningens leder mener denne modellen gir de ansatte de beste rettighetene og den beste ivaretakelsen. – Kombinasjonen av å samle det meste av arbeidsgiveroppgavene hos en lokal arbeidsgiver med ansvar for alle ansatte, og tryggheten i å ha en landsomfattende arbeidsgiver med høy kompetanse på HR og andre viktige arbeidsgiverfunksjoner vil være en fordel for alle de ansatte, tror Enstad.
Dette er også den modellen som gir alle ansatte mulighet for innflytelse på arbeidshverdagen gjennom medbestemmelse på alle nivåer i kirken. Medbestemmelse sikrer at de ansattes kunnskap og erfaring kommer kirken til gode før beslutninger fattes. Slike medbestemmelsesordninger nyter prestene og de kontoransatte i rettssubjektet Den norske kirke godt av allerede i dag, mens for de ansatte i fellesrådet vil denne modellen styrke medbestemmelsen ved at man får møte arbeidsgiver også på regionalt og nasjonalt nivå.
Enstad peker på at en nasjonal arbeidsgiver for alle ansatte enklere vil kunne iverksette felles personalreglement, HMS-systemer, etter- og videreutdanningsordninger med mer. Dette kan frigjøre tid og ressurser hos lokal arbeidsgiver til oppgaver som bidrar til å vekke og nære det kristelige liv i soknet, samtidig som de ansatte får likeverdige ordninger og systemer på tvers av lokale arbeidssteder.
-Jeg er også opptatt av at Den norske kirke fortsatt har behov for å jobbe aktivt for likestilling mellom kjønnene og mot diskriminering av ansatte med LHBT+-identitet. Hvis arbeidsgiveransvaret er samlet nasjonalt kan Kirkemøtet fortsatt ta nasjonale grep som styrker et slikt lovpålagt arbeidsgiveransvar, sier Presteforeningens leder.
Kirken står overfor store rekrutteringsutfordringer og sliter med å tiltrekke seg tilstrekkelig antall kvalifiserte ansatte, dette gjelder særlig de vigslede stillingene. Utfordringen er så stor at den må løses gjennom felles nasjonale strategier. Dette viser både rapporten «Hvordan kan Den norske kirke bli mer attraktiv som arbeidsgiver» (se vedlegg til KR-sak 84/20), som er utarbeidet av PWC på bestilling fra Kirkerådets rekrutteringsprosjekt, samt oppfølgingen av rekrutteringsprosjektet i den varslede kirkemøtesaken om «Rekrutteringsstrategi for Den norske kirke» (se KR-sak 05/21).
-Skal kirken framstå som en attraktiv arbeidsplass som tiltrekker seg kvalifiserte ansatte over hele landet må det nasjonale tiltak til, sier Presteforeningens leder.
Ifølge rapporten fra utvalget er alle modellene vurdert til å gi en høyere måloppnåelse på dette området enn dagens situasjon, men modell 2 gir den høyeste måloppnåelsen av de tre. Modell 2 vurderes å gi særlig god måloppnåelse på dette delmålet, fordi denne modellen legger bedre til rette for å la strategiske HR-tjenester være like på tvers av trossamfunnet, og gir større frihet til å definere på hvilket nivå i organisasjonen det er mest hensiktsmessig å bygge opp spesialistkompetanse.
Kirkerådet anbefaler i sak KR 05/21 blant annet Kirkemøtet å vedta at man utvikler en felles og helhetlig HR-strategi som omfatter hele kirkens virksomhet, at rekrutteringsarbeidet er tuftet på et koordinert og tverrfaglig samarbeid mellom alle nivåer, yrkeskategorier og arbeidsområder i kirken og at kirken utvikler en helhetlig strategi for kompetanseutvikling for alle ansatte medarbeidere.
-Uten en felles nasjonal arbeidsgiver vil kraften i disse tiltakene reduseres til vennlige anbefalinger til selvstendige kirkelige arbeidsgivere, mener Presteforeningens leder Martin Enstad.
Et annet viktig tema i rapporten fra utvalget er hvilken modell man skal ha for ledelse av det nye prostifellesrådet. Her har Presteforeningens leder gått inn for en modell som bygger på den vi allerede kjenner fra andre nivå i kirken. I bispedømmene møtes tre ledere med ulik legitimitet i et godt samvirke mellom embete og råd. Bispedømmerådets leder, biskopen og stiftsdirektøren har alle sine roller og oppgaver. Mange menigheter har også organisert lokal ledelse på denne måten. Tilsvarende kan det for prostifellesrådet etableres en ordning med en folkevalgt rådsleder, en geistlig leder med et selvstendig mandat gjennom tjenesteordningen og plass i rådet (prosten) og en daglig leder/kirkeverge.
-Fordelen med denne modellen er at den bygger på Den norske kirkes særpreg som en demokratisk styrt kirke der den geistlige linjen samvirker med det folkevalgte rådet på alle nivå. Samtidig understreker modellen behovet for en daglig leder med et hovedansvar for administrative lederfunksjoner. Denne ledelsesmodellen anerkjenner alle de tre rollene; den folkevalgte lederen, den kirkefaglige lederen og den administrative lederen. Jeg mener det vil være en svekkelse av embetet hvis en av prostens underordnede skal møte som geistlig representant i Prostifellesrådet, sier Enstad.
I denne modellen unngår man å tvinge prost og kirkeverge i et over/underordningsforhold til den andre. De møtes i rådet. Begge lederrollene må uansett styre sine oppgaver innenfor den rammen det valgte rådet setter.
Utvalget har ikke utredet ferdig en modell for ledelse av det enkelte stabsfellesskap. Utredningen peker på dette som et av flere tema som må utredes videre.
Utvalgets flertall mener at biskopen ikke lenger skal ha en selvstendig arbeidsgiverrolle. Presteforeningens leder har her markert et annet standpunkt og mener biskopene fortsatt bør ha en selvstendig arbeidsgiverrolle. I alle modellene mener han uansett at biskopen bør beholde en arbeidsgiverrolle overfor de spesialprestene som forblir ansatt i bispedømmet.
I modell 2, der prostifellesrådet er et organ både for soknet og det nasjonale rettssubjektet Den norske kirke, mener han det vil være naturlig at biskopen får en arbeidsgiverrolle overfor flere ansatte enn i dag. Dette kan gjøres på ulike måter, men Enstad mener at biskopens rolle som et minimum bør utvides fra å lede prestetjenesten til å lede det kirkefaglige arbeidet i bispedømmet.
-Siden modellen uansett flytter tunge arbeidsgiverfunksjoner til prostifellesrådet vil biskopen ha kapasitet til å kunne ivareta de gjenværende oppgavene for en større gruppe ansatte, og dette vil bidra positivt til likebehandling av de ansatte, sier Enstad.
I modell 3 vil rettssubjektet Den norske kirke beholde få arbeidsgiverfunksjoner, men de vil fortsatt ha det fulle arbeidsgiveransvaret for prestene og prostene. Dette vil som et minimum gjøre at man beholder en nasjonal vernetjeneste og arbeidsmiljøutvalg, og man vil måtte ha kontaktmøter i henhold til avtaleverket. Selv om funksjonene vil være færre mener Presteforeningens leder at tjenestelinjen fra prest og prost fortsatt bør gå via biskopen også i delegasjonsmodellen.
-I en ellers omfattende endringsprosess vil det bidra til mer ro hvis tjenestelinjen for prest og prost ikke endres. Dette vil også sikre at biskopene beholder noe av den myndigheten og ansvaret – både overfor ansatte og kirkens øvrige organisasjon – som ligger i det å være arbeidsgiver, påpeker Presteforeningens leder.
Utvalget foreslår at man viderefører ordningen med to valg, valg av menighetsråd og valg til Kirkemøtet. Et flertall i utvalget foreslår at antallet folkevalgte fra hvert bispedømme bør differensieres ut fra en modell som i større grad tar hensyn til antallet kirkemedlemmer i hvert bispedømme. Hovedutvalget har samlet seg om at Kirkemøtet består av folkevalgte og biskopene. Det betyr at prester og andre ansatte ikke vil ha egne kvoter på Kirkemøtet, men vil kunne velges inn i Kirkemøtet på lik linje med andre medlemmer av kirken.
Kirkelige organer
Den rapporten som nå er lagt fram av det utvalget som ble utpekt av Kirkerådets direktør i 2019 skal legges fram for det valgte Kirkerådet. Det er ventet at Kirkerådet skal behandle rapporten på sitt møte i slutten av mai, og at de deretter vil sende saken på bred høring. Det er ikke kjent hva som blir sendt på høring eller hvilke spørsmål som vil bli stilt. Det ligger an til at høringsfristen blir 1. oktober. Det er ventet at Kirkemøtet i november 2021 får en orientering om arbeidet. Deretter vil Kirkemøtet i april 2022 gjøre et prinsippvedtak om arbeidsgivermodell og øvrige ordninger, og gi Kirkerådet i oppgave å utforme konkrete bestemmelser til Kirkemøtet i 2023.
Presteforeningens interne prosess
Presteforeningens generalforsamling 2021 har bedt om at det tilrettelegges for en bred organisatorisk høring før foreningen avgir sitt høringssvar.
Sentralstyret vil på sitt møte i midten av april få framlagt et forslag til hvordan en slik prosess kan se ut. Sentralstyret har så langt indikert at det er ønskelig at man i en slik prosess også tilrettelegger for digitale informasjonsmøter slik at organene er godt orientert om innholdet i rapporten før de gir sine innspill til organisasjonens høringssvar.
Medlemmene vil bli orientert om Presteforeningens interne prosess og frister så snart Sentralstyret har lagt sine planer.
Trenger du en rask innføring i rapporten fra hovedutvalg for ny kirkelig organisering? PF holder åpne møter for våre medlemmer 21. og 26. mai. Leder Martin Enstad orienterer om hovedtrekk ved rapporten og det blir mulighet for å stille spørsmål.
