Spørsmål og svar om brudd i lønnsforhandlingene, mekling og streik

Kort sagt gikk Presteforeningen og de andre Unio-forbundene til brudd i lønnsforhandlingene fordi KA ikke vil sikre at Unios-grupper får lønnsmessig uttelling for sin kompetanse.

For Presteforeningen var det særlig avgjørende at arbeidsgiver, representert ved KA, ikke ønsket å være med på å sikre at prester har de samme lønnsvilkårene framover som vi har hatt de siste årene. Uten den endringen vi har krevet synker garantilønnsnivået med 40-60 000 kroner fra høsten 2021. Vi vil altså få dårligere lønnsvilkår.

Rent praktisk betyr dette at

• Nyutdannede prester ikke kan forvente samme lønnsnivå som dagens prester.
• Prester bytter jobb risikerer å få lønnstilbud som ligger langt lavere enn de ville fått i dag.
• Både nyutdannede og prester som bytter jobb vil kunne tape så mye som 40-60 000 i året.
• Ingen som er i fast jobb i dag risikerer å gå ned i lønn, så lenge man beholder sin nåværende stilling.

Som fagforening kunne vi ikke stilltiende akseptere at lønnsnivået synker. Vi mener det er helt nødvendig å beholde dagens lønnsnivå når vi står midt i en rekrutteringskrise som bare vokser fra år til år. I dag mangler kirken 1 av 10 prester, hvis utviklingen fortsetter vil vi om fire år mangle 1 av 6. Å opprettholde dagens lønnsnivå vil også være viktig for å beholde en ønsket og nødvendig mobilitet i presteskapet.

Les mer om bruddet her.

Hovedtariffavtalen er en avtale mellom KA og 22 fagforeninger.

Ved forhandlingsbordet representerer KA alle fellesrådene og rettssubjektet Den norske kirke.

Fagforeningene representerer sine respektive medlemmer.

10 fagforeninger har gått til brudd i lønnsforhandlingene. Disse er:

• Unio-forbundene: Presteforeningen, Diakonforbundet, Utdanningsforbundet, Akademikerforbundet, Norsk sykepleierforbund og Forskerforbundet
• LO-forbundene: Fagforbundet (som inkluderer teoLOgene), Creo (tidligere Musikernes fellesorganisasjon) og Fellesforbundet
• KUFO: Kirkelig undervisningsforbund er et frittstående forbund som ofte samarbeider med Unio-forbundene

12 fagforeninger har tatt pause i forhandlingene mens de venter på utfallet av meklingen for oss andre. Dette er forbundene tilknyttet YS (Parat og Delta), forbundene tilknyttet Akademikerne og det frittstående forbundet Lederne.

Det er ikke uvanlig at tarifforhandlinger må løses hos Riksmekleren. Partene (KA og de 10 fagforeningene som er i brudd) er innkalt til mekling hos Riksmekleren 10.-11. desember.

Vi har håp om at det blir mulig å komme fram til en enighet ved bistand av mekleren som er en utenforstående, nøytral tredjepart. Mekleren lytter til partene og forsøker å tegne ut såkalte skisser (løsningsforslag), for å se om det er mulig å finne felles grunn. Som regel klarer mekleren å få partene til å bli enige.

Meklingsfristen er kl 24.00 natt til lørdag 12. desember. Ofte går meklingen på overtid hvis mekleren og partene ser at en utvidet tidsfrist vil hjelpe partene til å bli enige.

Dersom alle partene aksepterer meklerens skisse er saken løst og det vil ikke bli streik. Partene vil få en viss frist til å gi et endelig ja, for å ta høyde for ulike prosesser knyttet til godkjenning.

Dersom en eller flere av partene ikke kan akseptere skissen vil de fagforeningene som ikke godtar løsningsforslaget gå til streik.

Meklingen foregår 10. og 11. desember, og har frist kl 24.00 natt til lørdag 12. desember.

Så lenge meklingen pågår er det bare mekleren som kan uttale seg offentlig om hva som skjer i meklingen. Fagforeningene vil derfor ikke kunne legge ut informasjon om hvordan det går eller uttale seg til media.

Merk at det ikke er uvanlig at mekling går på overtid dersom partene og mekleren blir enige om det. I tilfelle vil mekleren opplyse offentligheten om dette.

Streik er arbeidstakernes måte å sette ned foten for en endring i tariffavtalen som arbeidsgiver ønsker å innføre, eller for å presse gjennom arbeidstakernes krav i en forhandling. Streik finner normalt bare sted når hele tariffavtalen er til reforhandling, noe som skjer hvert andre år. I resten av tariffperioden/avtaleperioden er det fredsplikt.

Å gå til streik innebærer å legge ned arbeidet. Hensikten er å ramme arbeidsgivers virksomhet, slik at arbeidsgiver forstår alvoret bak kravet fra arbeidstakerne eller protesten mot arbeidsgivers krav. Det er en situasjon som krever mye av de arbeidstakerne som er tatt ut i streik. Det kan oppleves ekstra krevende som kirkelig ansatt å bli tatt ut i streik, fordi kirkelig virksomhet er åndelig og ideell virksomhet. Vi tjener ikke bare arbeidsgiver, men også Gud og medmennesker. Like fullt er det også slik at Den norske kirke har valgt å gi sine ansatte trygge lønns- og arbeidsvilkår gjennom bruk av tariffavtale. Den sikrer ikke bare lønn å leve av, men også ferie og fritid, pensjon for framtiden, forsikringer ved ulykke eller død, permisjonsrettigheter ved fødsel, studier o.l. Tariffavtalen er inngått med de ansattes fagforeninger og som ved andre avtaler vil eventuelle endringer i avtalen bare kunne skje hvis partene er enige om det. Dersom det blir streik er det fordi partene ikke er blitt enige om endringer den ene eller andre parten ønsker seg.

I kirken, som på mange andre samfunnsområder (f.eks. helse, utdanning og politivesen), vil en streik dessverre ofte også ramme uskyldig tredjepart på ulike måter. Å gå til streik er derfor ikke noe Presteforeningen gjør med lett hjerte. Det er likevel det eneste virkemiddelet vi som arbeidstakere har for å sette makt bak kravene sine.

Selv om vi skal forvente at partene som forhandler om tariffavtalen bestreber seg på å komme til enighet, må vi ved hvert hovedtariffoppgjør likevel være forberedt på at partene ikke blir enige. I tilfelle tarifforhandlingene ender i brudd må partene be riksmekleren om hjelp til å finne en felles løsning. Historisk sett ender de fleste meklinger med en løsning som partene kan godta, men ofte går meklingen litt utover den fastsatte meklingsfristen. Det er først hvis heller ikke meklingen fører fram at arbeidstakerne kan gå til streik.

Streikebryteri er å utføre arbeidet til en som er i streik, eller å utføre sitt eget arbeid selv om man er tatt ut i streik.

De personene som er tatt ut i streik streiker på vegne av fellesskapet. De har ikke selv bestemt at de vil streike, men de stiller opp fordi fellesskapet ber dem om det. Det vil derfor anses som svært illojalt hvis noen «setter seg over» de vurderingene fagforeningene har gjort av behovet for å gå til streik og det ubehaget den som er bedt om å streike opplever ved å legge ned sitt eget arbeid.

Arbeidsgiver kan søke dispensasjon for enkelte ansatte for at disse kan utføre konkrete arbeidsoppgaver. Dersom slik dispensasjon gis er det ikke streikebryteri å utføre slike oppgaver.

Øverste leder i virksomheten kan utføre streikendes oppgaver. I kirken vil dette i utgangspunktet være kirkevergen i et fellesråd og Kirkerådets direktør i rettssubjektet Den norske kirke. Eventuelle andre unntak fastsettes av den sentrale streikekomiteen.

Alle som er medlem i en fagforening kan bli tatt ut i streik. Unntaket er øverste leder i virksomheten og øverste leder for personalfunksjonen. Presteforeningen har vedtatt at heller ikke biskoper og stiftsdirektører som er medlem hos oss skal bli tatt ut i streik.

Fagforeningene forsøker ellers å styre uttaket basert på informasjon fra arbeidsplaner og annen kunnskap om de berørte medlemmene. Dette har til hensikt å unngå å ramme oppgaver som setter liv og helse i fare, eller som kan være til vesentlig ulempe for medlemmet (f.eks. nært forestående pensjon).

Presteforeningen samarbeider med de andre Unio-forbundene som har medlemmer i tariffområde KA. Det nedsettes sentral og lokale streikekomiteer der forbundene er representert. Det er den sentrale komiteen som fatter den endelige beslutningen om uttaket.

De som blir tatt ut i streik får direkte beskjed på sms og e-post til det telefonnummeret og e-postadressen som er oppgitt i medlemsregisteret.

Har du ikke fått slik beskjed senest 4 dager før meklingsfristen er du ikke tatt ut i streik og skal møte på jobb som normalt.

Er du usikker? Ta kontakt med sekretariatet.

Melding om såkalt plassfratredelse (hvem som blir tatt ut i streik) må sendes fra fagforeningene til arbeidsgiver senest 4 dager før streiken kan iverksettes. Den dagen meldingen sendes regnes ikke med. Det vil si at når meklingsfristen er fredag 11. desember kl 24.00, og streiken tidligst kan starte lørdag morgen, må melding om plassfratredelse sendes senest mandag 7. desember.

En evt. videre opptrapping av streiken med uttak av flere personer må varsles nye 4 dager på forhånd.

Tiden mellom varsel om at du er tatt ut og meklingsfristen:

Følg med på den informasjonen du får fra streikekomiteen/Presteforeningen. Informasjonen sendes til den e-postadressen og det telefonnummeret du har oppgitt i medlemsregisteret. Vil du ha informasjonen sendt et annet sted må du gi beskjed. Vær oppmerksom på at  du ved streik kan miste tilgang til kontorutstyr og e-postadresse som du har gjennom jobben.

Ofte vil meklingen pågå over fristen i håp om å finne en løsning. I tilfelle går du på jobb som normalt til du får beskjed om noe annet.

I tilfelle streik (meklingen har ikke ført fram):

Hvis du er tatt ut i streik skal du ikke gå på jobb dersom meklingen ikke fører fram og streiken er et faktum. Du skal ha fått beskjed om hvor og når du skal møte opp dersom det blir streik. Her vil det bli gitt ytterligere informasjon om aktiviteter og oppgaver for de streikende.

Ved en streik er arbeidsforholdet ditt hos arbeidsgiver suspendert så lenge streiken varer. Det er fagforeningen som har tatt over arbeidsgiveransvaret for deg, og du har plikt til å utføre de oppgavene fagforeningen/streikekomiteen ber deg om. Du skal normalt ikke ha kontakt med ordinær arbeidsgiver så lenge streiken varer, og du har normalt heller ikke adgang til arbeidsplassen din.

Arbeidsoppgaver som streikende vil f.eks. kunne være å ha streikevakt, stå på stand, være med på felles arrangementer etc. Streikemarkeringene vil normalt ikke skje foran kirkebygg med mindre arbeidsgiver holder til i de samme lokalene.

Det er fagforeningen/streikekomiteen som gir beskjed om når arbeidet hos ordinær arbeidsgiver skal gjenopptas.

For det første: Støtt opp om de som streiker! De er pekt ut av fagforeningen til å gjøre en innsats for oss alle for å sikre fortsatt gode lønns- og arbeidsvilkår. Det kan være krevende å være tatt ut i streik, og det er derfor viktig at kollegene som er i jobb viser sin støtte.

For det andre: Hvis du deler arbeidsplass med arbeidstaker(e) som er tatt ut i streik, men du selv ikke er det, skal du gå på jobb som normalt og utføre dine egne arbeidsoppgaver. Du verken kan eller skal ta på deg arbeid som ellers ville vært utført av en som er i streik.

Det er bare øverste leder i virksomheten som kan utføre streikendes oppgaver. Utover dette kan det, før streiken starter, avtales mellom partene om andre personer eller grupper skal unntas fra å delta i streik. Det vil i tilfelle bli gitt beskjed om hvem disse er.

Når medlemmer av Presteforeningen i et tariffområde er i streik står vi alle i en arbeidskonflikt med arbeidsgiver. Derfor er det viktig at alle støtter opp om streiken ved å:

• sette seg inn i hvorfor vi er i streik
• dele informasjon om streiken og streikegrunnlaget
• gi støtte til de som streiker, både personlig (sosiale medier, e-post, telefon) og offentlig
• vurdere lokale støttemarkeringer (ta kontakt med tillitsvalgte om dette)
• ikke påta seg arbeid som skulle vært gjort av streikende
• ikke utføre medbestemmelse etter hovedavtalen hvis man er tillitsvalgt (arbeidsmiljøutvalg og vernetjeneste går som før)

Utgangspunktet ved en streik er at arbeidet legges ned av utvalgte ansatte. Arbeidsoppgavene disse skulle utført skal derfor normalt ikke overtas av andre. Dette innebærer også at arbeidsgiver ikke kan be arbeidstakere som fortsatt er i jobb om å gjøre oppgaver som skulle vært utført av streikende. Øverste leder hos arbeidsgiver kan selv overta oppgaven.

Når streikekomiteen planlegger uttaket forsøkes så langt mulig å gjøre et uttak som ikke setter liv og helse i fare. Det er derfor også viktig at lokale tillitsvalgte får tilgang til de ansattes arbeidsplaner for å kunne ta nødvendige hensyn.

Det er arbeidsgivers ansvar å håndtere de arbeidsoppgavene streikende skulle utført, herunder kontakt med publikum/tredjepart om evt. avlysning eller utsettelse. Dette er ikke den streikendes oppgave og heller ikke andre ansatte sin oppgave.

Arbeidsgiver kan søke streikekomiteen om dispensasjon for enkeltansatte for konkrete og tidsavgrensede oppgaver som arbeidsgiver har behov for at blir utført. Det er opp til streikekomiteen å helt eller delvis innvilge eller avslå slike søknader.

Arbeidsgiver kan ikke forvente at det gis generell dispensasjon for arbeidstakere som er satt opp med gravferdsvakt, eller der det ikke er mottatt melding om konkrete tjenester før streiken starter.

Arbeidsgiver vil få informasjon om hvordan streikekomiteen kan kontaktes.

Gudstjenester
Dersom en eller flere arbeidstakere som var satt opp på jobb for en konkret gudstjeneste er tatt ut i streik, bør øvrige kolleger tenke seg nøye om før gudstjenesten eventuelt gjennomføres. I tilfelle gjennomføring skal det ikke settes inn kompenserende tiltak for den arbeidsoppgaven streikende kollega(er) skulle hatt.

Presteforeningen mener dette betyr:

– Dersom presten er i streik kan det ikke gjennomføres gudstjeneste med liturgi og preken ved andre.
– Dersom kirkemusiker er i streik kan det ikke gjennomføres gudstjeneste med musikalsk tonefølge.
– Dersom kirketjener er i streik kan det ikke tennes lys, henges opp salmenummer, settes fram nattverdutstyr etc. Dersom kirketjener er i streik bør heller ikke andre kolleger låse opp kirkerommet, selv om de har nøkkel, dersom dette primært er kirketjeners oppgave.

Noen menighetsråd/frivillige vil kanskje ønske å gjennomføre lekmannsgudstjeneste eller gudstjeneste ved ordinert prest som ikke er i tjeneste hos den arbeidsgiver som er omfattet av streiken. I slike tilfeller vil det påhvile arbeidsgiver (og eventuelle arbeidstakere som ikke er i streik) å sikre gode samtaler om dette er hensiktsmessig og på hvilken måte det støtter opp om eller undergraver en legitim streik og de streikende. Her vil det være viktig å minne om at det ikke streikes for moro skyld, og at det for de ansatte som er tatt ut i streik allerede er en krevende situasjon.

Konfirmasjonsundervisning, trosopplæring, andre aktiviteter
Dersom en eller flere streikende skulle hatt ansvar for eller deltatt på undervisning eller andre faste arrangementer i menigheten i kraft av sin stilling, bør disse avlyses eller gjennomføres på en slik måte at det ikke kompenseres for at arbeidstaker(e) er i streik.

Det er bare virksomhetens øverste leder som kan gå inn og ta over oppgaver på vegne av de ansatte. For rDnk sin del vil dette være kirkerådets direktør og preses i bispemøtet. Presteforeningens representantskap har dessuten vedtatt at biskoper og stiftsdirektører som er medlem hos oss heller ikke skal tas ut i streik. Dette betyr at vi aksepterer at også personer i slike stillinger overtar arbeidsoppgaver som skulle vært utført av de streikende. Dersom andre enn disse overtar oppgaver som skulle vært utført av en prest som er i streik vil vi oppfatte dette som streikebryteri.

Prostens oppgave er ofte å ordne opp når en av prestene blir borte fra jobb, f.eks. finne vikar, omprioritere oppgaver mellom de andre prestene eller dekke opp for fraværet selv. Dersom et prosti har prester ute i streik forventer vi at også prosten respekterer at streikefravær er en type fravær som det ikke skal dekkes opp for. Hele hensikten med en streik er jo at arbeidet legges ned, slik at det blir synlig både for arbeidsgiver og allmenheten at det er streik.

Det kan søkes dispensasjon fra streiken for enkeltansatte for å gjennomføre konkrete arbeidsoppgaver. Slike søknader skal sendes av arbeidsgiver til Unio KAs sentrale streikekomité. Informasjon om hvordan dette gjøres og hvor det skal sendes er gitt til virksomhetene i forbindelse med melding om plassfratredelse (informasjon om hvilke arbeidstakere som vil bli tatt ut i streik i tilfelle det ikke blir enighet i meklingen).

Hvis du har spørsmål om hvordan du som prost kan eller bør opptre i forbindelse med streikeuttak i eget prosti ta gjerne kontakt med PF sentralt.

Arbeidsgivers plikt til å betale lønn faller bort under streiken fordi du er løst fra arbeidsplikten der. Presteforeningen vil betale deg et streikebidrag som vil holde deg tilnærmet økonomisk skadesløs dersom du er tatt ut til å streike på vegne av oss. Streikebidraget er skattefritt og vil derfor være noe lavere enn bruttolønn for samme periode.

Arbeidsgiver plikter å utbetale allerede opptjent lønn, feriepenger mv. dersom det er aktuelt.

Justering av trekk for evt. streikedager fra arbeidsgivers side vil bli foretatt når streiken er avviklet.

Unio tegner nødvendige forsikringer for medlemmer som er i streik, som skal tilsvare det man ville hatt i sitt ordinære arbeidsforhold.

Deltakelse i streik medfører ikke trekk i pensjonsopptjeningen.

AFP: For å gå av med AFP må man være i lønnet arbeid på pensjoneringstidspunktet. Arbeidstakere som har planlagt å gå av med hel eller delvis AFP i løpet av kalenderåret tas derfor ikke ut i streik.

Medlemmer som er i permisjon tas vanligvis ikke ut i streik.

Ferie som er fastsatt og avtalt før streik iverksettes, vil vanligvis kunne avvikles. Er du allerede på ferie når streiken starter kan du fortsette ferien som planlagt. Man kan ikke forvente å få avvikle ferie som ikke er fastsatt på forhånd.

For medlemmer i Presteforeningen og andre Unio-forbund gjelder for avspasering at avspasering som er avtalt med arbeidsgiver før streiken må avtales på nytt med streikekomiteen.

Det er viktig for streikekomiteen å kjenne arbeidsplanene slik at man så langt som mulig kan unngå å ta medlemmer som er i permisjon eller har planlagt ferie eller avspasering ut i streik.

Presteforeningen har utpekte talspersoner både nasjonalt og ved lokale streikesteder. Alle henvendelser fra media skal derfor i første omgang henvises til PF sentralt ved generalsekretær Anna Grønvik (på e-post eller telefon 97064642).