Hovedtariffavtalen for Den norske kirke

Hovedtariffavtalen for Den norske kirke (1.5.2022-30.4.2024) omhandler lønn og andre arbeidsvilkår for alle tilsatte i Den norske kirke (både bispedømmerådslinja/rettssubjektet og fellesråd/menighetsråd). Her finner du blant annet bestemmelser om grunnlønn, lønnsinnplassering, ansiennitet, pensjon, permisjonsrettigheter, ferie, lokale lønnsforhandlinger, lederlønn, tilleggslønn, overtid, stedfortredertjeneste med mer. Teksten på denne siden er oppdatert med nye satser etter mellomoppgjøret 2023.

NB! Enkelte punkter i avtalen gjelder bare rettssubjektet Den norske kirke, eller bare kirkelige fellesråd og menighetsråd. Dette framgår av teksten.

Hvis du er tillitsvalgt kan du henvende deg til sekretariatet for å få tilsendt avtalen i hefteformat.

Du kan laste ned en pdf av den trykte utgaven på KAs hjemmesider.

Lønnstabeller finner du i kapittel 4 på denne siden eller i denne artikkelen.

KAPITTEL 0, HOVEDAVTALENS DEL A

KAPITTEL 1, FELLESBESTEMMELSER

§ 1 Innledende bestemmelser

1.0 Omfang
Denne hovedtariffavtale gjelder for arbeidsgivere som er organer i Den norske kirke.

1.1 Hovedregel
Denne hovedtariffavtale gjelder for alle arbeidstakere i et fast forpliktende arbeidsforhold med en på forhånd fastsatt arbeidstid (ev. gjennomsnittlig arbeidstid) pr. uke, dog med de unntak som er nevnt i de enkelte paragrafer.

1.2 Deltidsstillinger
Med deltidstilsatte forstås arbeidstaker som har et fast forpliktende arbeidsforhold med en på forhånd fastsatt arbeidstid (ev. i gjennomsnitt) pr. uke, som er mindre enn den som gjelder for heltidstilsatte i samme arbeidsområde. Deltidstilsatte arbeidstakere har samme rettigheter etter Hovedtariffavtalen som heltidstilsatte dersom ikke annet framgår av den enkelte bestemmelse.

1.3  Ekstraordinært arbeid
Settes det i gang ekstraordinære arbeider for å avhjelpe arbeidsløshet, skal det være adgang til å opprette egen tariffavtale for disse arbeiderne.

1.4 Lønn – Gjelder kun for rettssubjektet Den norske kirke
Definisjon av lønn: Lønn omfatter avtalt lønn i stillingen og faste månedlige tillegg dersom annet ikke er avtalt i denne avtale, eller i særavtale inngått mellom KA og arbeidstakerorganisasjonene.

Månedslønn er årslønn dividert med 12. Daglønn er månedslønn dividert med 30. Med timelønn forstås årslønn dividert med 1850 hvis ikke annet er avtalt.

§ 2 Tilsetting

2.1 Formkrav
Tilsetting skal skje skriftlig, jf. arbeidsmiljøloven.

2.2 Kvalifikasjoner
Ved tilsetting og opprykk skal det i første rekke tas hensyn til søkernes kvalifikasjoner (teoretisk og praktisk utdanning samt skikkethet for stillingen).

Når søkere av begge kjønn står kvalifikasjonsmessig likt eller tilnærmet likt, kan søker hvis kjønn er underrepresentert foretrekkes når dette er i samsvar med likestillings- og diskrimineringsloven. Når søkere for øvrig står kvalifikasjonsmessig likt, foretrekkes den søker som har lengst tjeneste i virksomheten.

2.3 Heltid/deltid/midlertidig tilsatt
2.3.1 Heltids-/deltidsstillinger
Det skal som hovedregel tilsettes i heltidsstilling, med mindre omfanget av arbeidet eller en vurdering av arbeidssituasjonen tilsier noe annet. Ved ledighet foretas en gjennomgang av arbeidsplaner og oppgavefordeling for å vurdere sammenslåing av deltidsstillinger.

Arbeidsgiver skal informere og drøfte prinsippene for bruk av deltidsstillinger med de tillitsvalgte minst en gang i året. Ved ledig stilling skal deltidstilsatte ved intern utlysning tilbys utvidelse av sitt arbeidsforhold inntil hel stilling, dersom vedkommende er kvalifisert for stillingen.

De lokale parter skal drøfte utarbeidelsen av retningslinjer for hvordan det kan tilstrebes redusert bruk av deltidsstillinger. Det vises til vedlegg 5: «Lokale retnings- linjer for redusert bruk av uønsket deltid».

2.3.2 Midlertidig tilsetting – innleie
Arbeidsgiver skal minst en gang i året informere og drøfte prinsippene for bruk av oppdragstakere, innleid arbeidskraft og midlertidige tilsettinger.  Arbeids-markedstiltak forutsettes behandlet etter de regler som gjelder for disse.

2.4 Helseopplysninger
Se arbeidsmiljøloven § 9-3.

§ 3 Oppsigelse, omplassering

3.1        Formkrav
Oppsigelse skal skje skriftlig.

3.2        Oppsigelsesfrister
3.2.1     Hovedregel
Som hovedregel gjelder en gjensidig oppsigelsesfrist på 3 måneder regnet fra oppsigelsestidspunktet.

Vedrørende eldre arbeidstakere mv., se arbeidsmiljøloven § 15-3 (3).

3.2.2     Prøvetid mm
For arbeidstakere som er tilsatt med en prøvetid på inntil 6 måneder og for arbeidstakere som er inntatt til å utføre et arbeid av forbigående art av inntil 2 måneders varighet gjelder en oppsigelsestid på 14 dager.

3.2.3     Andre frister
Ved oppsigelse av arbeidsavtaler i henhold til arbeidsmiljøloven § 14-9 før avtalens utløp, gjelder en gjensidig oppsigelsesfrist på 1 måned regnet fra oppsigelsestidspunktet.

3.3        Innskrenkning/rasjonalisering
Ved innskrenkning/rasjonalisering skal, under ellers like vilkår, de med kortest tjeneste innenfor vedkommende arbeidsområde i virksomheten sies opp først, jf. arbeidsmiljøloven § 15-7 (2) og Hovedavtalen § 9-4.

3.4        Omplassering
3.4.1     Ved omplassering/overgang til lavere lønnet stilling i samme virksomhet* pga. omorganisering, sykdom, skade, rasjonalisering eller andre grunner som ikke skyldes arbeidstakerens forhold, skal arbeidstakeren beholde sin nåværende lønnsplassering som en personlig ordning.

* virksomhet i denne sammenheng: selvstendig juridisk enhet

Gjelder kun for rettssubjektet Den norske kirke:
For stillinger i lønnsgruppe omfattes de til enhver tid gjeldende opprykksbestemmelser hvis omplassering skyldes sykdom eller yrkesskade.

3.4.2     Andre forhold
Arbeidstaker som etter avtale med menighetsrådet/fellesrådet/virksomheten* går over til lavere lønnet stilling i virksomheten, kan som en personlig ordning beholde inntil sin tidligere stillings lønn på overgangstidspunktet når dette er en del av avtalen.

* virksomhet i denne sammenheng: selvstendig juridisk enhet

 

§ 4 Arbeidstid

4.1        Definisjon
Arbeidstid er den tid arbeidstaker etter lov og avtale står til disposisjon for arbeidsgiver. Aktivt arbeid regnes i sin helhet med i arbeidstiden, mens hjemmevakt medregnes forholdsmessig, jf. pkt. 4.3.

4.2        37,5 t.
Den ordinære arbeidstid skal ikke overstige gjennomsnittlig 37,5 timer pr. uke, jf. arbeidsmiljøloven §§ 10-4 og 10-12.

4.2.1     Kontoradministrasjon
Kontoradministrasjonens ordinære arbeidstid skal være den som nå gjelder i den enkelte virksomhet, dog ikke ut over hva som følger av pkt. 4.2.

4.2.2     35,5 t.
Ukentlig arbeidstid skal ikke overstige gjennomsnittlig 35,5 timer i følgende tilfelle:

  1. I turnusordninger hvor ordinært arbeid må utføres mellom kl. 20.00 og kl. 06.00.
  2. Ved arbeid minst hver 3. søndag.
  3. Ved døgnkontinuerlig skiftarbeid.

4.2.3     33,6 t.
Ukentlig arbeidstid skal ikke overstige gjennomsnittlig 33,6 timer ved helkontinuerlig skiftarbeid eller i sammenlignbare turnusordninger.

4.2.4     Tredelt skift- og turnusarbeid
For tredelt skift- og turnusarbeid som ikke faller inn under pkt. 4.2.3 og som innebærer at den enkelte arbeidstaker må arbeide minst hver tredje søndag, reduseres den ordinære arbeidstiden med utgangspunkt i 37,5 timer pr. uke slik:

  • Hver arbeidet time på søn- og helgedag, jf. arbeidsmiljøloven § 10-10 (1), regnes lik 1 time og 10 minutter.
  • Hver arbeidet time om natten, jf. arbeidsmiljøloven § 10-11 (1), regnes lik 1 time og 15 minutter.

Det gis bare kompensasjon for arbeid som utføres enten om natten, eller på søn- og helgedag. Arbeidstiden kan maksimalt reduseres til 33,6 timer i løpet av en uke og skal ikke overstige 35,5 timer pr. uke.

4.3        Beredskap/vaktordninger/hjemmevakt

  1. Behovet for beredskap/vaktordninger/hjemmevakt drøftes med arbeidstakerens tillitsvalgte før ordningen iverksettes, jf. aml §§ 10-3, 10 4 og 10-5.
  2. Vaktordningen skal innarbeides i en plan. Beregning av arbeidstiden følger bestemmelsene i arbeidsmiljøloven.
  3. Arbeidstakeren plikter å delta i den vaktordningen som blir etablert.
  4. Arbeidsplaner med beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet må utarbeides i samsvar med arbeidsmiljølovens krav om arbeidsfrie perioder, jf. aml § 10-8.
  5. Ved beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet må arbeidstakeren være tilgjengelig slik at vedkommende kan varsles på den måten virksomheten finner formålstjenlig.
  6. Arbeidstaker som er eller blir syk på det tidspunkt han etter arbeidsplanen skulle hatt beredskapsvakt, har krav på den fritid han normalt ville ha opptjent i henhold til arbeidsplanen. Om arbeidstaker er eller blir syk på det tidspunkt han etter arbeidsplanen normalt skulle hatt fri, vil han ikke ha krav på å få fridagene erstattet.
  7. Vikar som går inn i oppsatt arbeidsplan, gis ubekvemstillegg og fritid etter samme regler som den arbeidstaker han erstatter.
  8. Godtgjøring for særskilt arbeidstid etter § 5, pkt. 5.2, 5.3 og 5.4 betales for det beregnede antall timer og endres ikke om det inntreffer utrykninger som med-fører aktivt arbeid. Tilleggene utbetales ikke til arbeidstakere som kommer inn under § 5, pkt. 5.1.3.
  9. Ved utrykning på vakt betales overtidsgodtgjøring for faktisk medgått tid, jf. pkt. 6.5 og 6.6. Utgifter til reise ved utrykning på hjemmevakt godtgjøres etter reise-regulativet.

4.4        Hvilepauser/spisepauser, jf. arbeidsmiljøloven § 10-9.

4.5        Arbeidstidens inndeling
Arbeidstidens inndeling, herunder eventuell innføring av fleksibel arbeidstid, fastsettes etter drøftinger med vedkommende organisasjons tillitsvalgte uavhengig av eldre lokale avtaler om arbeidstidens inndeling.

4.6        Helgeaftener o.l.
Arbeidstakere med ordinær dagarbeidstid slutter arbeidet, uten trekk i lønn, kl. 12.00 onsdag før skjærtorsdag, pinse-, jul- og nyttårsaften. Ovennevnte arbeidstakere med tjeneste på lørdag gis fri påskeaften uten trekk i lønn.

Betalingsbestemmelse
Beordret tjeneste på nevnte dager/aftener godtgjøres i henhold til pkt. 6.5.1. Dette punktet gjelder også for deltidstilsatte.

4.7        Reisetid utenom ordinær arbeidstid (tjenestereiser)

  1. Reisetid utenom den alminnelige arbeidstid på hverdager regnes som time for time (1:1).
  2. Reisetid på frilørdager, søndager, ukefridager (turnusfridager), påskeaften, helge- og høytidsdager samt etter kl. 12.00 på pinse-, jul- og nyttårsaften og onsdag før skjærtorsdag regnes som time for time (1:1).
  3. Arbeidstakere som pålegges reiser som er nevnt i nr. 1 og 2, gis fri et tilsvarende antall timer en annen virkedag.
  4. Dersom beregnet reisetid etter nr. 1 ikke kan gis som fritid, utbetales timelønn etter satsen for 37,5 timer pr. uke for beregnet reisetid.
  5. Dersom beregnet reisetid etter nr. 2 ikke kan gis som fritid, utbetales timelønn etter satsen for 37,5 timer pr. uke pluss 50 % for beregnet reisetid.
  6. Tilleggene etter HTA kapittel 1, § 5 utbetales ikke for beregnet reisetid.*
  7. Reisetid mellom kl. 22.00-06.00 blir ikke regnet som arbeidstid når arbeids-takeren har rett til nattillegg eller nytter soveplass.
  8. Reisetid er den tid som medgår på reisen mellom arbeidssted/bosted og forretningssted, inkludert nødvendig ventetid underveis. Dersom reisen omfatter flere forretningssteder, regnes tid for reiser mellom forretningsstedene som reisetid. Tid som tilbringes på hotell o.l. regnes ikke som reisetid.
  9. Bestemmelsene ovenfor gjelder ikke for arbeidstakere i ledende stilling eller i særlig uavhengig stilling eller som har særskilt kompensasjon for reisetid. Det fastsettes lokalt hvilke arbeidstakere dette gjelder.
  10. For reise til og fra leir gjelder Særavtale for kirkelige stillinger pkt. 4.3.
  11. For kurs/stabsturer mv. for ansatte hvor arbeidstakers eget forhold er sentralt for formålet med reisen, kan det inngås lokale avtaler uavhengig av pkt. 1-10.

Gjelder kun for rettssubjektet Den norske kirke:
* For ansatte som er omfattet av særavtalen om arbeidstid for prester og leder-avtale for prester erstattes § 4.7 nr. 6, samt §§ 5 og 6 av HTA i staten §§ 13-16, likevel slik at § 14 nr. 1 andre setning ikke gjelder. (Denne merknaden bortfaller fra 1. juli 2023)

§ 5 Godtgjøring for særskilt arbeidstid m.m.*

* For ansatte som er omfattet av særavtalen om arbeidstid for prester og lederavtale for prester erstattes § 4.7 nr. 6, samt §§ 5 og 6 av HTA i staten §§ 13-16, likevel slik at § 14 nr. 1 andre setning ikke gjelder.

5.1        Avgrensninger
5.1.1 ⊗ Godtgjøring etter § 5 betales ikke under overtidsarbeid, med unntak av smusstillegg.

5.1.2     Sammenfall
Det kan ikke betales flere tillegg etter § 5 for sammenfallende tidsrom, dog betales tillegg etter pkt. 5.4 for samme tidsrom som det betales etter pkt. 5.2 eller 5.3.

5.1.3     Arbeid i ledende stilling/særlig uavhengig stilling
Tilleggene kommer som hovedregel ikke til anvendelse for arbeidstakere i ledende stilling eller i særlig uavhengig stilling.

5.2        Lørdags- og søndagstillegg

For ordinært arbeid mellom kl. 00.00 lørdag og kl. 24.00 søndag betales et tillegg på minst kr 53,00 pr. arbeidet time. (Fra 1. juli 2023 betales et tillegg på 22 % av timelønnen pr. time, minimum kr 70.)

5.3        Helge- og høytidstillegg
5.3.1     For ordinært arbeid mellom kl. 00.00 og kl. 24.00 på helge- og høytidsdager, på påskeaften samt for arbeid mellom kl. 12.00 og kl. 24.00 på onsdag før skjærtorsdag, pinse-, jul- og nyttårsaften, betales et tillegg på 1 1/3 timelønn pr. arbeidet time.

5.3.2     Etter at spørsmålet er drøftet mellom partene lokalt, kan det i stedet for godtgjøring etter pkt. 5.3.1 helt eller delvis gis 1 1/3 times fri pr. arbeidet time. Slik fritid skal ikke legges til de tider/dager som er nevnt under pkt. 5.3.1 og skal for øvrig gis innen 1 måned dersom partene ikke blir enige om noe annet.

5.4        Kvelds- og nattillegg
5.4.1 ⊗ For arbeidstakere som arbeider etter skift eller turnusplan (skiftende arbeidstid fra dag til dag og/eller fra uke til uke) betales et tillegg pr. time for ordinært arbeid mellom kl. 17.00 og kl. 06.00. Tillegget betales også til arbeidstakere ved helseinstitusjoner som dekker en del av en turnusplan, selv om vedkommende utelukkende har kvelds- eller nattjeneste. Med virkning fra 01.01.2019 skal tillegget være minst kr. 56,00 pr. time for alle som er omfattet av bestemmelsen. (Fra 1. juli 2023: For ordinært arbeid mellom kl. 21 og kl. 24 betales et tillegg på 25 % av timelønnen pr time, minimum kr 70. For ordinært arbeid mellom kl. 24 og 06 betales et tillegg på 30 % av timelønnen pr time, minimum kr 70.) Tillegget betales også til arbeidstakere ved helseinstitusjoner som dekker en del av en turnusplan, selv om vedkommende utelukkende har kvelds- eller nattjeneste.

5.4.2  Arbeidstakere som ikke kommer inn under pkt. 5.4.1, tilstås minst kr 28,00 pr. arbeidet time for ordinært arbeid mellom kl. 17.00 og kl. 06.00. (Fra 1.juli 2023 tilstås minst kr 32 pr. arbeidet time for ordinært arbeid mellom kl. 17.00 og kl. 21.00. For ordinært arbeid mellom kl. 21 og kl. 24 betales et tillegg på 22 % av timelønnen pr time, minimum kr 70. For ordinært arbeid mellom kl. 24 og 06 betales et tillegg på 30 % av timelønnen pr time, minimum kr 70.)

5.5        Delt dagsverk
Delt dagsverk benyttes kun når det er nødvendig for å opprettholde en forsvarlig drift. Dersom delt dagsverk er nødvendig, utbetales 1 timelønn pr. arbeidsdag. Hvis arbeidstakeren må møte fram flere enn 2 ganger hver arbeidsdag, er godtgjørelsen ytterligere 1½ timelønn pr. arbeidsdag.

Forutsetningen er at arbeidsdagen inklusive oppholdene og spisepausene strekker seg over 9 timer eller mer. Hvilepauser som anordnes i henhold til bestemmelsene i arbeidsmiljøloven eller etter arbeidstakerens ønske, regnes i denne forbindelse ikke som oppdeling av tjenesten.

Tillegget utbetales uavhengig av andre tillegg etter § 5.

5.6        Erstatning av fridag
Dersom fridag som er erstatning for arbeid på søndag (ukentlig fridag, jf. arbeidsmiljøloven § 10-8) faller på helge- eller høytidsdag, skal det gis 1 ekstra fridag innen 1 måned. Kan slik fridag ikke gis, skal det utbetales ordinær daglønn. Dersom turnus- eller arbeidsplanen i en uke hvor søndag er arbeidsdag inneholder 2 eller flere fridager, skal den første av dem anses som erstatning for arbeid på søndag. Dette så fremt ikke annet er konkret fastslått i turnus- eller arbeidsplanen. Tilsvarende gjelder også for beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet der vakten er
innarbeidet i arbeidstiden i henhold til oppsatt plan, jf. § 4.3.

5.7        Dag- eller timelønte arbeidstakere som har fri søn- og helgedager
5.7.1     Arbeidstakere med dag- eller timelønn som har minst 1 måneds sammenhengende tjeneste, betales ordinær daglønn etter tariffen for helgedager som faller mellom søndager. Dette gjelder bare dersom arbeidstakeren ellers ville vært i arbeid denne dagen.

5.7.2     Forsømmelse/fravær
Arbeidstaker taper retten til full lønn etter pkt. 5.7.1 om han uten samtykke av arbeidsgiveren forsømmer sitt arbeid siste virkedag før eller første virkedag etter slik helgedag. Dette gjelder likevel ikke når arbeidstakeren ved egenmelding eller attest fra lege godtgjør at fraværet skyldtes sykdom, ferie, plikt til å ivareta offentlig ombud eller annen tvingende grunn.

5.8      Tilleggene betales for hele timer. Ved vakttjeneste betales tillegget for beregnet tid, jf. reglene i § 4, pkt. 4.3, og endres ikke om det inntreffer utrykninger som med-fører aktivt arbeid på vakten. Tiden for utbetaling av tilleggene legges sammen pr. oppgjørsperiode og avrundes slik at 30 min eller mer forhøyes til hel time, mens 29 min eller mindre faller bort.

5.9        Smusstillegg
Hvis en arbeidstaker blir satt til å utføre arbeid som er spesielt ubehagelig, f.eks. på grunn av lukt, støy, varme eller håndtering av tilsmusset eller farlig materiale, tilstås vedkommende smusstillegg på minst kr 3 pr. time.

Nærmere om størrelse, innretning og hvem som skal tilstås tillegg fastsettes etter drøftinger lokalt.

Gjelder kun for rettssubjektet Den norske kirke:
For ansatte som er omfattet av særavtalen om arbeidstid for prester og lederavtale for prester erstattes § 4.7 nr. 6, samt §§ 5 og 6 av HTA i staten §§ 13-16, likevel slik at § 14 nr. 1 andre setning ikke gjelder. (Denne merknaden bortfaller fra 1. juli 2023)

§ 6 Overtid – forskjøvet arbeidstid*

* For ansatte som er omfattet av særavtalen om arbeidstid for prester og leder-avtale for prester erstattes § 4.7 nr. 6, samt §§ 5 og 6 av HTA i staten §§ 13-16, likevel slik at § 14 nr. 1 andre setning ikke gjelder. (Denne merknaden bortfaller fra 1. juli 2023)

6.1        Definisjon
Pålagt arbeid utover den ordinære arbeidstid er overtidsarbeid.

6.2        Avgrensning
Overtidsarbeid skal innskrenkes mest mulig.

Bestemmelsene gjelder kun for arbeidstakere i heltidsstillinger. Deltidstilsatte har likevel krav på overtidskompensasjon dersom de pålegges å arbeide utover det som er fastsatt for full stilling pr. dag (dog minimum 6 timer dersom arbeidstiden varierer fra dag til dag) eller pr. uke. Deltidstilsatte utbetales godtgjøring for forskjøvet arbeidstid, jf. pkt. 6.8.

For øvrig vises til pkt. 6.3 og arbeidsmiljøloven § 10-6.

6.3        Arbeidstakere som er unntatt fra overtidsbestemmelsene

§ 6 gjelder ikke for arbeidstakere som er omfattet av

Virksomheten skal foreta en konkret vurdering av hvilke ledere i HTA kapittel 3, pkt. 3.4 som ikke omfattes av overtidsbestemmelsene.

Arbeidstakere som er omfattet av arbeidsmiljøloven § 10-12 (2) kan tilstås en fast godtgjøring for arbeid utover ordinær arbeidstid.

Kompensasjon for møtevirksomhet/annen særlig belastning
Arbeidstaker som har møteplikt i utvalg eller har andre særlige belastninger utenfor ordinær arbeidstid, men som verken har rett til overtidsbetaling eller møtegodtgjøring på linje med ombudsmenn, kan tilstås inntil 10 fridager. Fridagene skal fortrinnsvis avvikles i forbindelse med ordinær ferie, alternativt kan det avtales med arbeidstaker at det tas ut tilsvarende antall daglønner.

6.4        Divisor
Overtidstillegg utregnes etter 1.850 timer pr. år. Ved akkord beregnes prosent-tillegget av den ordinære lønn.

6.5        Prosenttillegg for arbeidstakere med dagarbeidstid
6.5.1     133 1/3 %
For overtidsarbeid utført på helge- og høytidsdager og påskeaften, samt etter kl. 12.00 på pinse-, jul- og nyttårsaften og onsdag før skjærtorsdag.

6.5.2     100 %

  1. For overtidsarbeid utført mellom kl. 21.00 og kl. 06.00. For overtidsarbeid påbegynt før kl. 06.00 som varer fram til arbeidstidens begynnelse.
  2. For overtidsarbeid på lørdager og søndager.
  3. For overtidsarbeid utført etter den ordinære arbeidstids slutt på dager før helgedager.

6.5.3     50 %
For overtidsarbeid utført til annen tid enn foran nevnt.

6.6        Prosenttillegg for arbeidstakere med skift-/turnusarbeid

6.6.1     133 1/3 %
For overtidsarbeid utført på helge- og høytidsdager og påskeaften, samt etter kl. 12.00 på pinse-, jul- og nyttårsaften og onsdag før skjærtorsdag.

6.6.2     50 %

  1. For overtidsarbeid utført de 2 første timer umiddelbart før det ordinære skift begynner.
  2. For overtidsarbeid utført de 4 første timer umiddelbart etter det ordinære skift slutter (jf. pkt. 6.6.3).
  3. For overtidsarbeid i forbindelse med forskjøvet arbeidstid forskyves tidspunktet for 100%-tillegget tilsvarende.

6.6.3    100 %

  1. For overtidsarbeid som sammenlagt overstiger 4 timer utført umiddelbart før eller etter ordinært skift.
  2. For overtidsarbeid utført til andre tider enn de som framgår av pkt. 6.6.1 og 6.6.2.

6.7        Overtid etter tilkalling
Overtidsarbeid som etter tilkalling ikke finner sted umiddelbart etter eller før den ordinære arbeidstid, godtgjøres som om arbeidet varte i minst 2 timer. Hvis arbeidet avbrytes, betales ikke ekstra for nytt overtidsarbeid dersom dette på-begynnes innenfor de beregnede 2 timer. For øvrig regnes påbegynt halvtime som halv time. Bestemmelsen gjelder ikke overtidsarbeid som har sammenheng med vakt- eller beredskapstjeneste.

6.8        Forskjøvet arbeidstid
6.8.1     Når partene lokalt er enige om å forskyve arbeidstiden, betales 50 % tillegg for den tid som faller utenom vedkommendes ordinære arbeidstid.

Varsel om forskjøvet arbeidstid skal så vidt mulig gis 3 dager i forveien, og aldri mindre enn 1 dag i forveien.

Hvis en arbeidstaker pålegges forskjøvet arbeidstid samme dag eller natten etter at vedkommende har hatt alminnelig arbeidstid, betales som for overtid inntil arbeidstidens begynnelse neste dag.

Medfører forskjøvet arbeidstid overtidsarbeid gjelder bestemmelsene i §§ 6.5 og 6.6.

6.8.2     Forskjøvet arbeidstid foreligger ikke hvor det på grunn av forholdene etter drøftinger, jf. pkt. 4.5, er fastsatt en særskilt inndeling av arbeidstiden for enkelte arbeidstakere, jf. arbeidsmiljøloven §§ 10-3 og 10-5.

6.8.3     Oppnås ikke enighet om forskjøvet arbeidstid, skal arbeidet igangsettes, og tvisten kan forelegges KA og vedkommende forbund.

Gjelder kun for rettssubjektet Den norske kirke:
For ansatte som er omfattet av særavtalen om arbeidstid for prester og lederavtale for prester erstattes § 4.7 nr. 6, samt §§ 5 og 6 av HTA i staten §§ 13-16, likevel slik at § 14 nr. 1 andre setning ikke gjelder. (Denne merknaden bortfaller fra 1. juli 2023)

§ 7 Ferie

I tillegg til ferieloven gjelder:

7.1        Erstatning av ferie
Arbeidstakere som godtgjør ved legeattest at vedkommende under ferie har vært arbeidsufør i minst 1 virkedag, får tilsvarende ferie erstattet.

7.2        Feriepengetillegg i juni
Partene er enige om at feriepengene for tilsatte kan utbetales i juni måned i ferieåret, jf. ferieloven § 11 (1). Dette gjelder også dersom deler av ferien forskotteres eller overføres.

Benytter arbeidstakeren seg av lovens adgang til å overføre ferie til det følgende ferieår eller til å avvikle forskuddsferie, skal ikke feriepengegrunnlaget av den grunn forandres.

I slike tilfelle skal det ved sluttoppgjør foretas korrigering i samsvar med faktisk ferieavvikling i opptjeningsår og ferieår.

Sluttoppgjør skal gjennomføres snarest mulig etter siste arbeidsdag, jf. ferieloven § 11 (3).

7.3        Avtalefestet ferie
7.3.1     Arbeidstaker har rett til fem virkedager, jf. ferieloven § 5 (1), fri hvert kalenderår. Deles den avtalefestede ferien, kan arbeidstaker bare kreve å få fri så mange dager som vedkommende normalt skal arbeide i løpet av en uke.

Dersom myndighetene beslutter å iverksette den resterende del av den femte ferieuken, skal disse dagene komme til fradrag i den avtalefestede ordningen.

7.3.2     Feriepenger beregnes i samsvar med ferieloven § 10 og utgjør 12,0 % (14,3% for arbeidstakere over 60 år).

7.3.3     Arbeidsgiver fastsetter tidspunktet for den avtalefestede ferien etter drøftinger med de tillitsvalgte eller den enkelte arbeidstaker samtidig med fastsettelsen av den ordinære ferie.

Arbeidstaker kan kreve å få underretning om fastsettelse av den avtalefestede del av ferien tidligst mulig og senest to måneder før avvikling, med mindre særlige grunner er til hinder for det.

7.3.4     Arbeidstaker kan kreve å få feriefritid etter denne bestemmelse uavhengig av opptjening av feriepenger.

Dersom driften helt eller delvis innstilles i forbindelse med ferieavvikling, kan alle arbeidstakere som berøres av stansen, pålegges å avvikle ferie av samme lengde uavhengig av opptjeningen av feriepenger.

7.3.5     Arbeidstaker kan kreve at den avtalefestede delen av ferien gis samlet innenfor ferieåret, jf. ferieloven § 7 (2), slik at 1 ukes sammenhengende ferie oppnås.

De sentrale parter oppfordrer partene lokalt til å plassere den avtalefestede ferie slik at kravet til produktivitet i størst mulig grad blir ivaretatt.

7.3.6     Ved skriftlig avtale med den enkelte, kan den avtalefestede ferien overføres helt eller delvis til neste ferieår.

7.3.7     For skiftarbeidere tilpasses den avtalefestede ferien lokalt, slik at det etter full gjennomføring utgjør 4 arbeidede skift.

§ 8 Lønn under sykdom, svangerskap, fødsel og adopsjon

I tillegg til folketrygdloven med forskrifter gjelder følgende:

8.1        Utbetaling av lønn
Arbeidsgiver utbetaler sykelønn og foreldrepenger til arbeidstakere som omfattes HTA § 1 hele den tid arbeidstakeren har rett til slik stønad etter folketrygdloven.

Refusjonsbeløpet tilfaller arbeidsgiver. Retten til lønn opphører når arbeidsforholdet opphører.

8.1.1     Fradrag for trygd
I ytelsene etter pkt. 8.1 skal det gjøres fradrag for offentlige trygdeytelser som arbeidstakeren mottar i perioden. Dersom det blir innvilget trygdeytelser for et tidsrom tilbake hvor lønn under sykdom eller foreldrepenger allerede er utbetalt, kan virksomheten kreve overført en så stor del av trygdeytelsene at lønn under sykdom og foreldrepermisjon for tilsvarende tidsrom dekkes.

8.1.2     Full lønn
Med full lønn i § 8 menes ordinær lønn, faste årsbeløp og variable tillegg etter oppsatt arbeidsplan.

8.2        Sykdom
8.2.1     Retten til sykelønn
Arbeidstakere som omfattes av § 1 har rett til lønn under sykdom i henhold til punkt 8.2.2 fra første sykedag dersom vedkommende har tiltrådt stillingen.

8.2.2     Omfang/lønnens størrelse
Arbeidstaker har rett til full lønn under sykdom i 50 uker, i tillegg kommer eventuelle arbeidsgiverperioder.

For arbeidstakere som fortsetter i tjeneste etter fylte 67 år, begrenses retten til full lønn under sykdom av folketrygdloven § 8-51. Etter utløpet av stønadsdagene i § 8-51 utbetaler arbeidsgiver differansen mellom full lønn og pensjon. Arbeidstaker dokumenterer pensjonens størrelse.

Når arbeidstaker har mottatt lønn under sykdom i til sammen 50 uker i de siste 3 år, opphører retten til lønn under sykdom. En arbeidstaker som har vært helt arbeidsfør i 26 uker etter at vedkommende sist fikk lønn under sykdom, får ny rett til lønn under sykdom.

8.2.3     Meldinger/dokumentasjon/kontroll

8.2.3.1  Egenmelding/legeerklæring
Fravær på grunn av sykdom bekreftes snarest skriftlig med egenmelding eller sykemelding i henhold til reglene i folketrygdloven §§ 8-23 til 8-27. Egenmelding kan nyttes innenfor de rammer arbeidsgiver har fastsatt i medhold av folketrygdlovens regler.

Retten til lønn under sykdom bortfaller dersom fraværet ikke blir tilfredsstillende dokumentert, jf. folketrygdloven § 8-7.

8.2.3.2  Friskmelding
Virksomheten kan kreve friskmelding fra lege før arbeidet gjenopptas når sykdommen har vart ut over egenmeldingsperioden.

8.2.3.3  Kontroll
Virksomheten kan gjennomføre nødvendig kontrollordning med sykefraværet. Før kontrollordning iverksettes, skal ordningen drøftes med de tillitsvalgte.

8.2.4     Erstatningskrav
Virksomheten har rett til å gjøre sitt tap i form av utbetalt lønn under sykdom gjeldende direkte mot skadevolder eller vedkommendes forsikringsselskap.

8.3        Svangerskap, fødsel og adopsjon
8.3.1     Opptjeningstid
Arbeidstaker som har vært i inntektsgivende arbeid i 6 av de siste 10 mnd før permisjonen tar til, har rett til full lønn under permisjon ved svangerskap, fødsel og adopsjon, jf. folketrygdloven kapittel 14, når vedkommende har tiltrådt stillingen.

8.3.2     Rett til fødselspermisjon
Dersom moren har vært i virksomhetens tjeneste i et sammenhengende tidsrom av 9 måneder, har hun rett til fødselspermisjon med lønn selv om hun ikke har omsorg for barnet. Når denne rett til lønn under fødselspermisjon er opparbeidet i offentlig tjeneste, beholdes den ved direkte overgang til stilling i virksomhet som omfattes av denne avtale når stillingen er tiltrådt.

8.3.3     Arbeid under svangerskapet
Hvis arbeidet på grunn av svangerskapet ikke kan utføres tilfredsstillende, kan arbeidsgiver drøfte med arbeidstakeren og hennes tillitsvalgte at inntil 1½ måned av permisjonen skal tas før nedkomstdatoen. Arbeidstakerens ønske skal tillegges avgjørende vekt.

Gravid arbeidstaker som etter lov eller forskrift ikke kan utføre sitt ordinære arbeid på grunn av risikofylt arbeidsmiljø, skal forsøkes omplassert som alternativ til svangerskapspermisjon. Behovet for omplassering må dokumenteres av lege/jordmor i tråd med NAV sine krav til dokumentasjon. Arbeidstaker som omplasseres etter denne bestemmelsen eller mottar svangerskapspenger, har rett til full lønn frem til foreldrepermisjonen starter.

Det bør i vaktordninger legges til rette for at gravide arbeidstakere etter 28. svangerskapsuke kan ha en arbeidssituasjon som ikke medfører unødig belastning.

8.3.4     Amming
Arbeidstaker gis fri med lønn i inntil 2 timer pr. arbeidsdag for å amme sitt barn frem til barnet fyller to år.

8.3.5     Omsorgspermisjon for foreldre/partnere
I forbindelse med fødsel har faren rett til 2 ukers omsorgspermisjon med full lønn for å bistå moren.

Adoptivforeldre har rett til 2 ukers permisjon med full lønn i forbindelse med omsorgsovertakelse. Dette gjelder ikke ved stebarnsadopsjon eller hvis barnet er over 15 år.

Arbeidstaker som er omsorgsperson og har en relasjon til barnet uten å være biologisk mor eller far har rett til 2 ukers omsorgspermisjon med full lønn, hvis vedkommende er gift/lever i registrert partnerskap, eller er samboere i ekteskapslignende forhold, hvis det av folkeregisteret fremgår at de har hatt samme adresse de siste to årene.

8.3.6     Fedrekvote
Faren har rett til full lønn på de vilkår og i det omfang som fremgår av folketrygdloven § 14-12.

8.3.7     Varslingsplikt
Arbeidstaker skal i god tid varsle når permisjoner etter pkt. 8.3 skal avvikles jf. arbeidsmiljøloven § 12-7.

8.3.8     Ny permisjon
Arbeidstaker som har hatt permisjon med lønn etter bestemmelsene i pkt. 8.3, må ha gjeninntrådt i stillingen for å få lønn under ny permisjon.

8.4        Barns og barnepassers sykdom

Rett til permisjon jf. arbeidsmiljøloven § 12-9.
Arbeidstaker som har omsorg for barn, har rett til fri for nødvendig tilsyn ved barns/barnepassers sykdom. Retten til permisjon gjelder til og med det året barnet fyller 12 år. Aldersgrensen på 12 år gjelder ikke ved sykdom hos funksjonshemmet barn.

Rett til full lønn
Til arbeidstaker som har omsorg for barn ytes det omsorgspenger etter folketrygdloven kapittel 9 del II. Arbeidstaker har rett til full lønn ved omsorg for barn fra første fraværsdag når vedkommende har tiltrådt stillingen.

8.5        Tilbakekomst
Arbeidstaker som er omfattet av arbeidsmiljøloven § 15-8, skal i tilsvarende periode være sikret tilbakekomst til stillingen sin, eller dersom denne ikke eksisterer på grunn av virksomhetens forhold, om mulig en tilsvarende stilling.

8.6        Gjelder kun for rettssubjektet Den norske kirke:
Forutsatt rett til tjenestefri med lønn etter § 8.3.1, har foreldrene i tillegg rett til sammenlagt å ha inntil 3 års tjenestefri uten lønn. Får foreldrene på nytt barn og de på det tidspunkt har benyttet mer enn to år av retten til tjenestefri uten lønn etter første ledd, har foreldrene samlet likevel rett til tjenestefri uten lønn i ett år for hvert barn, dersom rett til tjenestefri med lønn etter § 8.3.1 er opptjent på nytt. Tar ikke begge foreldrene omsorg for barnet, kan hele eller deler av retten til tjenestefri uten lønn overføres til en annen som tar omsorg for barnet. Dersom en arbeidstaker gjør bruk av sin rett til delvis permisjon, skal den del av permisjonsperioden som går utover det tidsrom vedkommende har rett til tjenestefri med full lønn eller 80 % lønn etter § 8.3.1 gå til fradrag i de 3 årene foreldrene har rett til tjenestefri uten lønn etter denne bestemmelse.

Permisjonen(e) må tas før barnet fyller 12 år. En arbeidstaker kan ikke kreve å ta ut permisjon som deltid, eller for kortere tidsrom enn 6 måneder. Slik permisjon kan imidlertid gis dersom tjenesten tillater det.

Arbeidstakers rett etter § 8.3.5 kommer i tillegg.

8.7        Gjelder kun for rettssubjektet Den norske kirke:
Arbeidstakere som har omsorg for barn under 18 år med livstruende eller annen svært alvorlig sykdom eller skade, har til sammen rett til tjenestefri med full lønn i inntil 3 år for det enkelte barn. Vilkårene for slik tjenestefri følger reglene i arbeidsmiljøloven § 12-9 og folketrygdloven kapittel 9.

8.8        Gjelder kun for rettssubjektet Den norske kirke:
Arbeidstaker som har omsorg for langvarig syke barn eller barn med nedsatt funksjonsevne har innenfor tidsrammene etter statens Hovedtariffavtale av 1.12.2016 § 20 nr. 3 i paragrafen rett til tjenestefri med lønn dersom vedkommende må delta i kurs eller annen opplæring ved godkjent helseinstitusjon for å kunne ta seg av og behandle barnet, jf. folketrygdloven §§ 9-13 til 9-16. Det samme gjelder ved deltakelse på foreldrekurs ved godkjente offentlige kompetansesentra.

8.9        Gjelder kun for rettssubjektet Den norske kirke:
Arbeidstaker som pleier nærstående i hjemmet i livets sluttfase, har krav på tjenestefri med lønn i inntil 60 dager for hver pasient.

8.10      Gjelder kun for rettssubjektet Den norske kirke:
I den lønn og eventuelt tillegg til lønn som arbeidstakeren får utbetalt etter § 8.6, § 8.7, § 8.8 og § 8.9, skal det gjøres fradrag for offentlige pensjons- eller trygdeytelser. Dersom slike pensjons- eller trygdeytelser blir innvilget for et tidsrom tilbake, hvor lønn allerede er utbetalt, kan arbeidsgiver for dette tidsrommet kreve overført til seg så stor del av pensjons- eller trygdeytelsene som trengs til dekning av lønn som er utbetalt under fraværet. Arbeidstaker har plikt til å søke om slike ytelser der de finnes, og ytelsene er kjent for vedkommende.

§ 9 Lønn under avtjening av verneplikt

9.1        Førstegangstjeneste/repetisjonsøvelser
Arbeidstakere med minst 6 måneders sammenhengende tjeneste i virksomheten, har rett til slik lønn som nevnt i pkt. 9.2 ved tvungen militærtjeneste, sivil tjenesteplikt, plikttjeneste i sivilforsvaret, i politireserven og i heimevernet. Ved tvungne repetisjonsøvelser gis tilsvarende lønn for inntil 1 måned i kalenderåret.

9.2        Lønnens størrelse
9.2.1     Forsørger
Arbeidstakere med forsørgeransvar utbetales full lønn med fradrag av godtgjørelser fra militære myndigheter. Med forsørgeransvar forstås at arbeidstakeren forsørger barn under 18 år. Det samme gjelder dersom ektefelle/ samboer har lavere inntekt enn 3 G. For definisjon av samboer, se pkt. 10.3 B. Deltidstilsatte utbetales forholdsmessig.

9.2.2     Arbeidstaker uten forsørgeransvar
Arbeidstaker uten forsørgeransvar utbetales 1/3 av full lønn med fradrag av godtgjørelser fra militære myndigheter. Deltidstilsatte utbetales forholdsmessig.

9.2.3     Gjeninntredelse i stillingen
Forutsetningen for at lønn utbetales, er at vedkommende forplikter seg til å gjeninntre i tjenesten for et tidsrom av minst 3 måneder.

9.3        Gjelder kun for rettssubjektet Den norske kirke:
Ferie opptjenes under militærtjeneste og sivil tjenesteplikt som om arbeidstakeren var i ordinært arbeid, dersom arbeidstakeren utbetales lønn etter §§ 9.1, 9.2.1 og 9.2.2 ovenfor.

Opptjent ferie kan anses avviklet under militærtjeneste og sivil tjenesteplikt med maksimum 3 uker i tiden 1. juni – 30. september og resten innenfor ferieåret. Det utbetales i tilfelle feriepenger for denne tiden. Trekk etter § 9.2.1 og § 9.2.2 faller da bort. For en arbeidstaker som ikke har lønn etter § 9.1 og § 9.2.1 gjelder ferieloven § 10 nr. 5.

§ 10 Ytelser etter dødsfall/gruppelivsforsikringer
Pkt. 10.1 til 10.5 gjelder kun for kirkelig fellesråd og menighetsråd. Pkt. 10.6 gjelder kun for rettssubjektet Den norske kirke.

10.1      Etterlatte
For arbeidstaker, herunder arbeidstakere som går på arbeidsavklarings-penger eller uføretrygd, utbetales ved dødsfall et engangsbeløp til ektefelle/partner iht. Lov om registrert partnerskap/samboer/andre som for en vesentlig del ble forsørget av arbeidstakeren.

Beløpet fastsettes slik:

10.2      Ytelser

<51 år       10,0 G    (G= grunnbeløpet i folketrygden)

51 år       9,5 G

52 år       9,0 G

53 år       8,5 G

54 år       8,0 G

55 år       7,5 G

56 år       7,0 G

57 år       6,5 G

58 år       6,0 G

59 år       5,5 G

>59 år       5,0 G

10.3 ⊗ Forsikringssummens begunstigelse
Forsikringssummen utbetales i slik rekkefølge (ugjenkallelig begunstiget i den rekkefølge de er nevnt):

A     Avdødes ektefelle (se dog bokstav C).
Likt med ekteskap etter denne bestemmelse regnes registrert partnerskap etter lov av 30.04.1993.

B     Samboer (se dog bokstav C).
Som samboer regnes person avdøde levde sammen med på dødsfallstidspunktet og som ved bekreftelse fra folkeregisteret kan dokumentere at samboerforholdet har bestått de siste 2 år. Dette gjelder likevel ikke dersom det på dødsfallstidspunktet forelå hindringer for at lovlig ekteskap/partnerskap kunne inngås.

C     Barn under 25 år. Disse skal ha utbetalt minst 40 % av erstatningsbeløpet selv om det er erstatningsberettiget ektefelle eller samboer.

D     Andre personer som for en vesentlig del ble forsørget av avdøde.

10.4      Begravelsesbidrag
Om det ikke finnes etterlatte som nevnt ovenfor, utbetales 2 G til dødsboet.

10.5      Forsikring
Virksomheten plikter å tegne gruppelivsforsikring til dekning av ovennevnte ytelser. Før virksomheten velger forsikringsselskap, skal valg av selskap drøftes med de tillitsvalgte.

10.6      Gjelder kun for rettssubjektet Den norske kirke
Ektefelle er definert i ekteskapsloven §§ 1 og 111.

Som samboere regnes:

  • To personer som har levd sammen i ekteskapslignende forhold hvis det i folkeregisteret framgår at de har hatt samme bolig de siste to årene, eller
  • To personer med felles barn og felles bolig.

Ytelser ved dødsfall – Gruppelivsordning

  1. Dersom det utbetales erstatning etter yrkesskadeforsikringsloven ved dødsfall, skal det ikke utbetales ytelse etter denne bestemmelsen. Dersom erstatningen etterlatte har krav på etter yrkesskadeforsikringsloven er lavere enn ytelsene etter denne bestemmelsen utbetales differansen i tillegg til utbetalingen etter loven.
  1. Når en arbeidstaker dør, utbetales de etterlatte et engangsbeløp som fastsettes slik (G = grunnbeløpet i folketrygden):

A Ektefelle, registrert partner eller samboer: 14 G.

B Hvert barn under 25 år: 5 G.

C Dersom det ikke er etterlatte som nevnt i pkt. A, utbetales i tillegg 2 G til hvert barn under 25 år.

D Dersom det ikke er etterlatte etter pkt. A og/eller B, utbetales andre personer som for en vesentlig del ble forsørget av avdøde, til sammen 4 G. Beløpene beregnes etter G på oppgjørstidspunktet.

  1. Til etterlatte etter arbeidstaker som dør innen ett år etter påbegynt permisjon – og som ikke har hatt ordinært lønnet arbeid i permisjonstiden, utbetales engangsbeløpet etter vanlige regler.
  1. Til etterlatte etter arbeidstaker som har omsorgspermisjon etter tilleggsavtalens § 8-6 – og som ikke har hatt ordinært lønnet arbeid i permisjonstiden, utbetales engangsbeløpet etter vanlige regler.
  1. Dersom det ikke finnes etterlatte som nevnt i nr. 2 ovenfor, utbetales 4 G til dødsboet.
  1. Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) fastsetter nærmere regler.
  1. Etterlatte, eventuelt dødsboet, etter heltidsansatte og deltidsansatte arbeidstakere utbetales samme engangsbeløp etter denne bestemmelsen.

Etterlatte, eventuelt dødsboet, etter arbeidstakere med flere stillingsforhold i rettssubjektet Den norske kirke, utbetales likevel ikke mer enn ett fullt engangsbeløp, jf. Bestemmelsen om gruppeliv.

  1. Virksomheten plikter å tegne gruppelivsforsikring til dekning av ovennevnte ytelser.

§ 11 ⊗Erstatning ved yrkesskade/yrkessykdom
Pkt. 11.1-11.9 gjelder kun for kirkelig fellesråd og menighetsråd. Pkt. 11.10 Gjelder kun for rettssubjektet Den norske kirke.

11.1      Yrkesskade
Ved yrkesskade/yrkessykdom (godkjent av NAV som yrkesskade) som følge av arbeid i virksomheten, tilstås en engangserstatning utregnet etter folketrygdens grunnbeløp på skademeldingstidspunktet.

Bestemmelsen skal også gjelde når en arbeidstaker blir skadet som følge av vold og/eller trusler fra klient/bruker/elev e.l. på fritiden og som medfører hel eller delvis arbeidsuførhet eller dødsfall.

Erstatningen inklusive renter etter forsikringsavtaleloven skal likevel minst tilsvare erstatning beregnet etter grunnbeløpet på oppgjørstidspunktet.

11.2      Skade på reise
Tilsvarende erstatning som ytes etter § 11, pkt. 11.1 – 11.7, utbetales når arbeidstakeren skades ved ulykke på direkte reise mellom hjem og arbeidssted, og på tjenestereise.

11.3      Alle tilsatte/tidligere tilsatte
Alle arbeidstakere tilsatt i virksomheten omfattes av ordningen. Arbeidstakere som har vært tilsatt i virksomheten dekkes også, forutsatt at skaden ble konstatert etter 01.05.1986.

11.4      Tap i fremtidig erverv
Ved yrkesskade/yrkessykdom som fører til ervervsmessig uførhet på 100 %, settes erstatningssummen til 15 G. Erstatningen reduseres forholdsmessig hvis den ervervsmessige uførhet er lavere.

11.5      Menerstatning
Ved varig medisinsk invaliditet på minst 15 % ytes i tillegg menerstatning på følgende måte:

15-29%     medisinsk invaliditet:  1 G

30-70%     medisinsk invaliditet:  2 G

Over 70%  medisinsk invaliditet:  3 G

11.6      Død
Når yrkesskade/yrkessykdom medfører død, utbetales et beløp på 15 G til de etterlatte som definert i pkt. 10.3.

11.7      Samordning av §§ 10 og 11
Den samlede erstatning til de etterlatte etter §§ 10 og 11 kan ikke overstige 18 G.

11.8      Samordning av reglene med Lov om yrkesskadeforsikring
I de tilfeller Lov om yrkesskadeforsikring medfører høyere erstatning enn etter ovennevnte regler ved erstatningsutmålingen, utbetales bare erstatning etter loven.

I de tilfeller der den skadelidte eller etterlatte vil oppnå høyere samlet erstatning etter § 11, pkt. 11.1 – 11.7 enn etter Lov om yrkesskadeforsikring, utbetales differansen i tillegg til erstatning etter Lov om yrkesskadeforsikring.

11.9     Virksomheten plikter å tegne forsikring som dekker ytelsene etter § 11, jf. for øvrig § 10.

11.10    Gjelder kun for rettssubjektet Den norske kirke:
Ektefelle er definert i ekteskapsloven §§ 1 og 95.

Som samboere regnes:

  • To personer som har levd sammen i ekteskapslignende forhold hvis det i folkeregisteret framgår at de har hatt samme bolig de siste to årene, eller
  • To personer med felles barn og felles bolig.

Ytelser ved yrkesskade

  1. Med yrkesskade forstås skade eller sykdom som anses som yrkesskade etter folketrygdloven § 13-3 «Yrkesskade», § 13-4 «Yrkessykdommer som likestilles med yrkesskade» og § 13-15 «Forholdet til krigspensjonslovgivningen».

Erstatning ytes også når arbeidstakeren skades ved ulykke på direkte reise mellom hjem og oppdragssted (uten at arbeidstakeren har vært innom sitt faste arbeidssted) og på tjenestereise.

  1. Rammes en arbeidstaker av en yrkesskade, skal arbeidsgiveren bære utgiftene ved sykebehandling og helbredelse samt andre utgifter forårsaket av yrkes-skaden i den utstrekning utgiftene ikke dekkes av det offentlige.
  1. En arbeidstaker som ikke kan utføre sitt arbeid som følge av yrkesskade, har rett til tjenestefri med full lønn inntil 49 uker og 5 kalenderdager. I tillegg kommer arbeidsgiverperioden.

Kirkerådet eller den det bemyndiger, kan tilstå ytterligere tjenestefri med lønn hvis det er grunn til å tro at arbeidstakeren innen rimelig tid kan gjenoppta arbeidet.

Ved overføring til lavere stilling som følge av yrkesskade, beholder arbeidstakeren den tidligere stillings lønn etter reglene i § 3.4.1.

  1. Retten til tjenestefri med lønn opphører ved utløpet av eventuell oppsigelsesfrist. For arbeidstakere som er antatt til tidsbegrensede arbeidsforhold, utløper retten når ansettelsesforholdet opphører. Eventuelle forpliktelser går fra dette tidspunktet over på folketrygden.
  1. Hvis en arbeidstaker dør som følge av yrkesskade, utbetales de etterlatte, jf. nr. 6, en engangserstatning tilsvarende 15 G (G = grunnbeløpet i folketrygden).

Beløpene beregnes etter G på oppgjørstidspunktet.

  1. Engangserstatningen utbetales i slik rekkefølge (ugjenkallelig begunstiget i den rekkefølge de er nevnt):

A Ektefelle, registrert partner, eller samboer, jf. ovenfor (se dog bokstav B).

B Barn under 20 år. Disse skal ha utbetalt minst 40 % av erstatningsbeløpet selv om det er erstatningsberettiget ektefelle/ registrert partner eller samboer, jf. bokstav A.

C Andre personer som for en vesentlig del ble forsørget av avdøde. KMD fastsetter nærmere regler.

  1. Ved yrkesskade som fører til ervervsmessig uførhet på 100 %, settes erstatningssummen til 15 G. Har skadelidte bare tapt deler av sin ervervsevne, reduseres erstatningen tilsvarende.

Beløpet beregnes etter G på oppgjørstidspunktet.

  1. Ved varig medisinsk invaliditet på 15 % eller mer ytes i tillegg ménerstatning på følgende måte:

15-29 % medisinsk invaliditet 1 G.

30-70 % medisinsk invaliditet 2 G.

Over 70 % medisinsk invaliditet 3 G.

  1. Det totale erstatningsbeløpet etter nr. 7 og 8 kan ikke overstige 15 G. Ved beregningen legges grunnbeløpet på oppgjørstidspunktet til grunn.
  1. Erstatning etter ovennevnte regler tilstås dersom skaden eller sykdom ble konstatert etter 1. mai 1996. Dersom skaden er inntrådt eller sykdommen konstatert på et tidligere tidspunkt følges de tariffbestemmelser som gjaldt på det tidspunkt. Ved definisjon av begrepet konstatert legges yrkesskadeforsikringsloven § 5 til grunn.

Med virkning fra 1. november 1998 er deltidsansatte omfattet av bestemmelsene her på lik linje med tilsatte i heltidsstilling. Dette innebærer at ved yrkesskade eller yrkessykdom som anses som yrkesskade konstatert 1. november 1998 eller senere, utbetales deltidsansatte erstatning etter de samme regler som for heltidsansatte. Dersom skaden er inntrådt eller sykdommen konstatert på et tidligere tidspunkt, følges de regler som gjaldt for deltidsansatte på det tidspunkt.

  1. Den samlede utbetaling til etterlatte etter ytelser etter bestemmelser om yrkesskade og gruppeliv kan ikke overstige 18 G. Begrensningen gjelder ikke hvis ytelsen ved gruppeliv alene gir høyere utbetaling. I slike tilfeller utbetales ytelsene etter bestemmelsen om gruppeliv.

Deltidsansatte med flere stillingsforhold i rettssubjektet Den norske kirke eller deres etterlatte, utbetales ikke mer enn den tilsvarende utbetaling til ansatte i heltidsstilling eller deres etterlatte.

  1. I de tilfeller der arbeidstakeren eller de etterlatte vil oppnå høyere erstatning etter yrkesskadeforsikringsloven med forskrifter, utbetales erstatning etter lovens regler.

Dersom erstatningen etter bestemmelsen om yrkesskade er høyere enn etter yrkesskadeforsikringsloven med forskrifter, utbetales differansen i tillegg til utbetalingen etter loven.

  1. Virksomheten plikter å tegne forsikring til dekning av ovennevnte ytelser.

§ 12 Lønnsansiennitet og andre lønnsbestemmelser

Obs! Merk at det finnes utfyllende bestemmelser til § 12 for rettssubjektet Den norske kirke, disse er plassert etter pkt 12.5.

12.1 ⊗ Lønnsansiennitet
Lønnsansiennitet regnes tidligst fra fylte 18 år. Ansiennitetsdatoen fastsettes til den 1. i tilsettingsmåneden på grunnlag av godskrevet lønnsansiennitet. Det gis ikke lønnsansiennitet etter flere bestemmelser for samme tidsrom.

12.1.1   Lønnsansiennitet fastsettes ved tilsetting etter følgende regler:

All tidligere privat og offentlig tjeneste godskrives i lønnsansienniteten. Ved tilsetting i stilling uten særskilt krav om utdanning medregnes også arbeid i hjemmet med inntil 6 år.

Omsorgstjeneste godskrives med inntil 3 år. Med omsorgstjeneste menes omsorg for barn eller pleie av eldre eller syke.

Fagarbeider med avlagt fagprøve får verdiskapningsdelen av læretiden medregnet i lønnsansienniteten.

Verneplikt godskrives i lønnsansienniteten.

12.1.2   Fravær uten lønn i forbindelse med foreldrepermisjon eller videreutdanning medregnes med inntil samlet 2 år i lønnsansienniteten.

Fravær i forbindelse med verneplikt godskrives.

12.1.3   Ved omgjøring av stilling som følge av utdanning og/eller endrede arbeidsoppgaver beholdes tidligere fastsatt lønnsansiennitet.

12.2      Lønn for deltidsstillinger
Lønn for deltidsstillinger beregnes forholdsmessig ut fra de bestemmelser som gjelder for hel stilling med tilsvarende arbeidsområde.

12.3      Timelønnet arbeid/ekstrahjelp
Ansiennitetsbestemmelsene gjelder tilsvarende for ekstrahjelp og timelønte som over en periode på 1/2 år har vært i tjeneste i gjennomsnitt 14 timer eller mer pr. uke.

Lønnen fastsettes på grunnlag av tidligere praksis som for faste stillinger med tilsvarende arbeidsområde. Timelønnen beregnes etter det årstimetall som gjelder for heltidstilsatte i samme arbeidsområde.

Ekstrahjelp (vakter) som møter opp etter tilsigelse, men som må gå igjen fordi deres assistanse ikke lenger trenges, lønnes for 2 timer. De som har påbegynt arbeidet, men hvis tjeneste blir overflødig, lønnes for minst 4 timer. I begge tilfeller kan de pålegges annet arbeid i tilsvarende tidsrom.

Tillegg for delt dagsverk, kvelds- og nattarbeid, lørdags- og søndagsarbeid samt for arbeid på helge- og høytidsdager utbetales til disse arbeidstakere uavhengig av arbeidsforholdets varighet og omfang, jf. § 5.

12.4      Avlønning av vikarer
Lønn for vikarer beregnes ut fra de bestemmelser som gjelder for stillingen.

Har en særlige vansker med å rekruttere til vikariatet, kan det gis en særskilt lønnskompensasjon, jf. kapittel 4 pkt. 4.3 og kapittel 5 pkt. 5.3, ved vikariater på inntil 1/2 års varighet.

Gjelder kun for rettssubjektet Den norske kirke:

§ 12 Lønnsansiennitet og andre lønnsbestemmelser

Godskriving av lønnsansiennitet etter reglene i denne paragraf kan ikke overstige 100 % for samme tidsrom.

Lønnsansiennitet er:

  •  Tjenestetid som opparbeides i stilling(er).
  • Eventuell tidligere annen tjeneste som godskrives etter reglene i § 12.1.1., men se også tillegg til 12.1.1
  • Tilleggsansiennitet som gis etter reglene under.
  • Permisjoner etter § 12.1.2, men se også tillegg til 12.1.2

Tilleggsansiennitet er:

  • Ansiennitet som arbeidstakeren kan gis ved ansettelse utover det vedkommende     etter gjeldende godskrivingsregel har krav på.
  • Bedret ansiennitet som arbeidstakeren gis ved lokale forhandlinger.
  • Tilleggsansienniteten faller bort ved overgang til annen stilling.

Ved ansettelse innplasseres arbeidstaker med høyere akademisk utdanning med laveste garantilønn/laveste årslønn på minst 415.200 kroner, og gis tilsvarende fiktiv lønnsansiennitet. Den lønnsansiennitet arbeidstakeren har krav på etter de generelle godskrivingsreglene kommer i tillegg.

Ved ansettelse godskrives tre år av utdanningstiden som bachelorgrad eller tilsvarende i lønnsansienniteten.

§ 12.1.1 siste ledd erstattes med:
All yrkespraksis av mer enn tre mnd. sammenhengende varighet godskrives fullt ut.

Tillegg til § 12.1.1
Følgende gis også lønnsansiennitet ved tilsetting:
All militærtjeneste, sivilforsvarstjeneste, og siviltjeneste godskrives fullt ut. Permisjon ved oppdrag i tjenestemannsorganisasjon og for å utføre offentlige verv.

Tillegg til § 12.1.2
Følgende permisjoner avbryter ikke lønnsansienniteten:

  1. Permisjon med hel eller delvis lønn.
  2. Permisjon ved oppdrag i tjenestemannsorganisasjon og for å utføre offentlig verv.
  3. Permisjon uten lønn ved militærtjeneste, sivilforsvarstjeneste, og ved arbeid i internasjonale operasjoner, hjelpeorganisasjoner, misjonsorganisasjoner og lignende.
  4. Permisjon uten lønn for omsorgsarbeid.
  5. Permisjon uten lønn for å utdanne seg videre for tjenesten med inntil 3 år. En arbeidstaker som på grunn av omsorgsarbeid har fått sin utdannelse forsinket eller utsatt, kan få medregnet inntil 1 år.

§ 13 Stedfortredertjeneste/ konstituering

13.1      Plikt til å utføre stedfortredertjeneste
Enhver arbeidstaker plikter å utføre stedfortredertjeneste.

13.2      Stedfortredertjeneste i høyere lønnet stilling
Ved pålagt stedfortredertjeneste i høyere lønnet stilling for en periode utover en uke sammenhengende, utbetales den høyere lønnede stillings lønn fra første dag, når vedkommende overtar stillingens fulle arbeids- og ansvarsområde. Ved beordring til høyere lønnet stilling, men hvor vedkommende ikke utfører alle de arbeidsoppgaver eller er pålagt hele det ansvar som er tillagt stillingen, kan det etter drøftinger med tillitsvalgte avtales en passende godtgjøring.

13.3      Ferie/ferievikariat*
Stedfortredertillegg gis ikke for ferievikariat ved avvikling av den lovfestede ferie. Rett til stedfortredergodtgjøring opptjenes heller ikke ved slikt vikariat.

* Merknad: Bestemmelsen gjelder ikke for rettssubjektet Den norske kirke.

13.4      Konstituering
Ved konstituering (midlertidig tilsetting) i høyere lønnet stilling, utbetales fra første tjenestedag slik lønn som vedkommende ville fått ved opprykk til stillingen.

Når det er på det rene at en stilling vil bli stående ledig utover 1 måned pga. sykdom, permisjon e.l., foretas som hovedregel konstituering i stillingen.

§ 14 Permisjon

14.1      Kommunale og andre offentlige verv
Arbeidstaker som er pålagt å utføre kommunale eller andre offentlige verv, gis permisjon og kan etter søknad få beholde sin lønn. Arbeidstakeren plikter på forhånd å gjøre henvendelse til nærmeste overordnede om permisjon.

14.2      Velferdspermisjoner
Når viktige velferdsgrunner foreligger, kan en arbeidstaker tilstås velferdspermisjon med lønn i inntil 12 arbeidsdager pr. kalenderår. Det kan avtales fleksibelt uttak av permisjonsdagene.

14.3      Utdanningspermisjon
Rett til utdanningspermisjon reguleres av arbeidsmiljøloven § 12-11.

Hvis det, i forbindelse med utdanning som er av verdi både for arbeidstakeren og arbeidsgiver, er nødvendig med hel eller delvis permisjon, skal dette innvilges med mindre særlige grunner er til hinder for det.

I den utstrekning det etter menighetsrådets/fellesrådets/virksomhetens syn er nødvendig å heve kunnskapsnivået, samt styrke kompetansen for å utføre pålagte arbeidsoppgaver/arbeidsfunksjoner, skal det gis permisjon med lønn og dekning av legitimerte utgifter.

Arbeidstakere som arbeider etter arbeidsplan og som er innvilget permisjon med lønn for å delta på opplæring/kurs på sin lovbestemte ukefridag, gis ny fridag som kompensasjon.

14.4      Bindingstid
Plikttjeneste/bindingstid inntil to år kan avtales med den enkelte dersom arbeidsgiver yter vesentlig økonomisk støtte ved opplæring.

14.5      Eksamen o.l.
I forbindelse med avleggelse av eksamen gis permisjon med lønn for eksamensdagen(e) samt to lesedager før hver eksamen. Ved eksamensformer som varer 3 sammenhengende dager eller mer, skal det drøftes en ytterligere tilrettelegging.

Det er en forutsetning at vedkommende ville hatt ordinært arbeid de to dagene før eksamen, og at faget har betydning for virksomheten.

§ 15 Lønnsutbetaling

  1. Når ikke annet er bestemt, utbetales lønn den 12. i måneden. Dette gjelder også faste lønnstillegg og variable lønnstillegg for foregående måned hvis det er praktisk mulig.
  2. Lønn utbetales til konto i bank eller ved utbetalingsanvisning.
  3. Faller lønningsdagen på lørdag, søndag, helgedag eller offisiell fridag, skal lønnen utbetales siste virkedag før slike dager.
  4. I særskilte tilfeller kan arbeidstakeren få inntil 2 måneders lønn utbetalt på forskudd. Det skal inngås skriftlig avtale med arbeidstakeren om tilbakebetalingen.
  5. Når en sykmeldt arbeidstaker fratrer med alders- eller uførepensjon, skal lønnen løpe til utgangen av vedkommende kalendermåned.
  6. Ved dødsfall utbetales lønn til og med den måneden arbeidstakeren dør.

KAPITTEL 2   LÆRLINGER

Fagopplæring skjer i samsvar med de bestemmelser som til enhver tid gjelder i opplæringslova, Hovedtariffavtalen og Hovedavtalen. Arbeidsgiver vurderer muligheten for å tilby, ev. utvide antall læreplasser i virksomheten.

2.1

Lærlinger som inngår lærekontrakt etter reglene i opplæringslova, skal lønnes etter de uttømmende bestemmelser i dette kapittel.

Definisjoner:

–   Lærling: har undertegnet en lærekontrakt med sikte på fag- eller svenneprøve i fag som har læretid i virksomhet, jf. opplæringslova § 4-1 og forskriften § 1-3.

–   Lærekandidat: har undertegnet en opplæringskontrakt med sikte på en mindre omfattende prøve enn fag-/svenneprøve, jf. opplæringslova § 4 1.

–   Praksiskandidat: har meldt seg til fag-/svenneprøve eller opplæringslova § 3-5 uten å være elev eller lærling.

2.1.1     Læretiden består av opplæringstid og verdiskapingstid. Lønn utbetales bare for verdiskapingstiden. Lønnen til lærlinger fastsettes som en prosentvis andel av minstelønn for fagarbeider (stillingskode 5124), eksklusive tillegg. Lønn til lærekandidater, se pkt. 6.1.5

Dersom partene lokalt er enige, kan en annen prosentvis fordeling av lønn avtales, innenfor den gitte ramme som er beskrevet nedenfor.

2.1.2     Fag som følger hovedmodellen

Fag som følger hovedmodellen har 2 år i opplæring i skole og 2 år i bedrift/virksomhet. Læretiden i bedrift/virksomhet består av 50 % opplæring og 50 % verdiskapning. I denne tiden lønnes lærlingen slik:

  1. halvår: 30%
  2. halvår: 40%
  3. halvår: 50%
  4. halvår: 80%

2.1.3     Fag som ikke følger hovedmodellen

1 års læretid i virksomheten:

  1. halvår: 50%
  2. halvår: 80%

1 ½ års læretid i virksomheten:

  1. halvår: 45%
  2. halvår: 55%
  3. halvår: 80%

2 ½ års læretid i virksomheten:

  1. halvår: 30%
  2. halvår: 35%
  3. halvår: 40%
  4. halvår: 65%
  5. halvår: 80%

3 års læretid i virksomheten:

  1. halvår: 0%
  2. halvår: 15%
  3. halvår: 25%
  4. halvår: 35%
  5. halvår: 45%
  6. halvår: 80%

Dersom partene lokalt er enige, kan en annen prosentvis fordeling av lønn enn den som framgår av 6.1.2 og 6.1.3 avtales, innenfor den gitte totalramme for hvert enkelt lærlingeløp.

2.1.4     Lærlinger med full praktisk opplæring i virksomheten

Lærlinger uten grunnkurs (VG1) og videregående kurs (VG2) i videregående skole etter Reform ’94 skal ha en samlet lønn under læreperioden, som tilsvarer den totale lærlingelønn som følger hovedmodellen (1 årslønn).

2.1.5     Lønn lærekandidater

Lønn for lærekandidater fastsettes lokalt i hvert enkelt tilfelle etter drøftinger med de tillitsvalgte.

2.1.6     Lærlinger med behov for særskilt tilrettelagt opplæring

For lærlinger med begrenset arbeidsevne på grunn av fysiske og/eller psykiske funksjonshemminger kan yrkesopplæringsnemnda samtykke i at det fastsettes avvikende opplæringskontrakt. Lønnen må da avtales spesielt for hvert enkelt tilfelle.

2.1.7     Prøveavleggelse

Arbeidsgiver dekker lønn ved prøveavleggelse for lærlinger.

2.1.8     Rekruttering

Dersom det er særlige vansker med å rekruttere lærlinger, kan partene lokalt drøfte midlertidige tiltak som øker mobiliteten og tilgang på lærlinger, for eksempel støtte til læremateriell, støtte til oppholdsutgifter og støtte til reise- og flytteutgifter.

2.1.9     Ubekvemstillegg

Lærlingen og lærekandidaten utbetales ubekvemstillegg etter kapittel 1, § 5.

2.1.10   Begrensninger i arbeidstid for barn og unge

Arbeidstiden for lærlinger under 18 år fastsettes innenfor de rammer som følger av arbeidsmiljøloven §§ 11-2 og 11-3.

2.1.11   Annet arbeid

Lærlinger som utfører annet arbeid enn det lærekontrakten tilsier lønnes i henhold til tariffavtalens bestemmelser for slikt arbeid.

2.1.12   Sykelønn og foreldrepenger

Lærlingen og lærekandidaten gis rett til sykelønn og foreldrepenger etter kapittel 1, § 8 med beregningsgrunnlag i aktuell lønnsprosent når tilfellet oppstår. Slike fravær kan medføre at læretiden forskyves med tilsvarende forskyvning av lønnsprosenten.

2.1.13   Gruppelivsforsikring

Lærlingen og lærekandidaten omfattes av gruppelivsforsikringen i kapittel 1, § 10 med rettigheter som tilsvarer 50 % av det beløp som framgår av pkt. 10.2.

2.1.14   Bruttolønn

Lærlingen og lærekandidaten omfattes ikke av arbeidsgivers tjenestepensjonsordning og lønnen skal derfor utbetales som bruttolønn.

KAPITTEL 3   GENERELLE LØNNS- OG STILLINGSBESTEMMELSER

3.0     Bruttolønn

Lønnssystemet er et bruttolønnssystem.

3.1     Endret plassering i lønnskapittel

Innplassering i kapittel 3 pkt. 3.4, kapittel 4 eller kapittel 5 skjer ved tilsetting. Endring av kapitteltilhørighet kan skje dersom det har saklig grunn i stillingens oppgaver og ansvar, jf. dog pkt 3.4.0 (3). Før slik endring skal arbeidsgiver drøfte med den berørte arbeidstakerorganisasjon.

3.2     Lokal lønnspolitikk

Lønnssystemet forutsetter en lokal lønnspolitikk som må gjøres kjent for alle ansatte, slik at det skapes forutsigbarhet og mulighet for den ansatte til å innrette seg i henhold til lønnspolitikken. Arbeidsgiver tar initiativ til regelmessig revidering av lokal lønnspolitikk, for å sikre seg at det er sammenheng med virksomhetens mål. Den lokale lønnspolitikken og kriterier for lokale lønnstillegg utformes etter drøftinger med de ansattes organisasjoner.

Gjelder kun for rettssubjektet Den norske kirke:

Det skal tilstrebes enighet om lokal lønnspolitikk.

Det forutsettes at lønn benyttes som et personalpolitisk virkemiddel.

Lønnspolitikken skal blant annet bidra til å:

  • Motivere til kompetanseutvikling
  • Beholde, utvikle og rekruttere
  • Sikre kvalitativt gode tjenester

Lokal lønnspolitikk utformes slik at kvinner og menn likebehandles i vurdering av lønn og avansement for arbeid av lik verdi.

Det skal være en naturlig sammenheng mellom arbeidstakerens kompetanse, kompetanseutvikling og lønnsutvikling. Arbeidstakere i adopsjons-, fødsels-, og andre lønnede permisjoner skal gis muligheter for lønnsutvikling gjennom lokale forhandlinger.

Der dokumenterte lønnsforskjeller ikke kan forklares med annet enn kjønn, skal arbeidsgiver i samråd med de tillitsvalgte rette opp lønnsforskjellene i henhold til likestillings- og diskrimineringsloven § 34.

3.2.1     Lokale drøftinger

De lokale parter skal årlig, etter initiativ fra arbeidsgiver, avholde ett eller flere lønnspolitiske drøftingsmøter som samlet omfatter alle lønnskapitlene. Det anbefales at det også avholdes særskilte drøftingsmøter for de årlige forhandlingene for henholdsvis kapittel 3.4, 4 og 5. Drøftingene tar utgangspunkt i virksomhetens totale situasjon, lokal lønnspolitikk, lønnspolitiske retningslinjer for lokale forhandlinger og bruk av Hovedtariffavtalens forhandlingsbestemmelser. Videre drøfter partene kriterier for lokale lønnstillegg.

Arbeidsgiver skal hvert år legge fram tallmateriale som viser lønnsnivå og lønnsutvikling bl.a. fordelt på kjønn som grunnlag for også å kunne drøfte likelønn.

De sentrale parter forutsetter at de lokale forhandlinger gjennomføres på en rasjonell og hensiktsmessig måte. De lokale parter oppfordres til å finne praktiske arbeidsformer ved f.eks. å samordne forhandlingene. Det skal føres referat fra drøftingsmøtet hvor det skal framgå enighet mellom partene om dette.

Vedlegg 4: «Retningslinjer for lokale forhandlinger – god forhandlingsskikk» gjelder, med mindre partene lokalt etter drøftinger blir enige om noe annet.

3.2.2     Lønnssamtale

Dersom en arbeidstaker ber om lønnssamtale, skal denne gjennomføres mellom arbeidsgiver og arbeidstakeren. Møtetidspunkt for lønnssamtalen avtales innen 14 dager. Arbeidstaker har rett til å la seg bistå av sin tillitsvalgte. I samtalen skal arbeidsgiver og arbeidstaker i fellesskap diskutere hvilke tiltak som kan iverk-
settes for at arbeidstaker skal oppnå bedre lønnsutvikling. Det skal føres referat fra samtalen dersom arbeidstaker ber om det.

Ved gjeninntreden etter foreldrepermisjon med varighet utover 6 måneder skal arbeidstakeren tilbys en samtale om kompetanse, ansvar, lønn og karriereutvikling.

Gjelder kun for rettssubjektet Den norske kirke:

Arbeidsgiver skal inntil 12 måneder etter ansettelse, og ved overgang fra midler-tidig til fast ansettelse, vurdere arbeidstakerens lønnsplassering på ny innenfor stillingens lønnsalternativer. Samtalen skal bidra til likelønn mellom kjønnene og hindre diskriminering etter likestillings- og diskrimineringsloven § 6. Dette gjøres i dialog med den ansatte. Tillitsvalgte orienteres årlig om bruken av bestemmelsen.

3.2.3     Livsfase- og seniorpolitikk

Virksomheten skal ta helhetlige hensyn i sin personalpolitikk. Virksomheten bør legge til rette for en aktiv livsfasepolitikk, herunder seniorpolitiske tiltak og holdningsskapende arbeid.

Partene skal drøfte og utvikle en seniorpolitikk for å motivere arbeidstakere til å stå lenger i arbeid. Kompetanseutvikling er sentralt i disse drøftingene.
Andre virkemidler kan være:

–  tilpasset arbeidstid,

–  tilrettelegging av arbeidsoppgaver,

–  tilbud om fysisk trening

–  tilbud om vedlikehold og videreutvikling av kompetanse

–  tjenestefri med lønn eller utbetaling av seniortillegg

Arbeidsgiver kan avtale virkemiddelbruk med den enkelte arbeidstaker. Arbeidsgiver orienterer de tillitsvalgte om inngåtte avtaler.

Gjelder kun for rettssubjektet Den norske kirke:

For å motivere eldre arbeidstakere til å stå lenger i arbeid, gis tjenestefri med lønn tilsvarende åtte dager pr. år fra det kalenderåret man fyller 62 år. Arbeidsgiver kan avtale ytterligere virkemiddelbruk med de tillitsvalgte.

3.2.4     Rett og plikt til forhandlinger

De lokale parter har en gjensidig plikt til, etter skriftlig krav fra den annen part, å gjennomføre forhandlinger etter hovedtariffavtalens forhandlingsbestemmelser. Dersom annet ikke er avtalt, skal partene innen 14 dager ha avtalt møtetidspunkt for gjennomføring av forhandlingene.

3.3     Kompetanse – læring og utvikling

3.3.1     Kompetanseutvikling

Kompetanse og kompetanseutvikling har stor betydning for den enkelte ansatte, virksomheten og samfunnet. Dette gjelder både videregående opplæring, yrkesutdanning, høgskole- og universitetsutdanning, voksenopplæring, etter- og videreutdanning, kompetansegivende oppgaver, omskolering og utvikling av realkompetanse.

Kirkelige virksomheter har særskilte utfordringer til kompetanse og innsikt innenfor de oppgavene som skal løses innenfor ledelse/administrasjon, forvaltning av kirkegårder og kirkebygg, gudstjenester/kirkelige handlinger, kirkelig undervisning og musikk, diakoni og annen utadrettet omsorgsvirksomhet, barne- og ungdomsarbeid og prestetjeneste. Partene vil derfor understreke det verdifulle at arbeidstakerne stimuleres til å øke sine kunnskaper og styrke sin kompetanse, samt at de kirkelige arbeidsgiverne legger stor vekt på planmessig opplæring og utvikling av sine arbeidstakere.

Arbeidstakerorganisasjonenes yrkesfaglige tilbud og nettverk skal også vurderes i denne sammenhengen.

3.3.2     Kompetanseplaner

For å sikre og utvikle virksomhetens generelle og spesielle kompetanse er det viktig å vurdere den enkelte ansattes formal- og realkompetanse og stimulere til kompetansehevende tiltak.

Det er viktig at arbeidstakerne motiveres til å øke sine kunnskaper og styrke sin kompetanse samt at virksomhetene legger stor vekt på målrettet og planmessig opplæring og utvikling av sine arbeidstakere gjennom interne og/eller eksterne tilbud. Arbeidsgiver og den enkelte arbeidstaker har hver for seg og i fellesskap et ansvar for å ivareta kompetanseutviklingen.

Arbeidsgiver har ansvar for å kartlegge og analysere virksomhetens kompetanse-behov. På bakgrunn av kartleggingen skal det utarbeides en plan for gjennomføring av kompetansehevende tiltak.

3.3.3     Samarbeidsorganer

Samarbeidet mellom partene om kompetanseutvikling foregår på ulike nivåer:

I virksomheten skal saker knyttet til etter- og videreutdanning normalt behandles i arbeidsmiljøutvalget, eventuelt i andre samarbeidsorganer partene blir enige om. Dersom det ikke er etablert arbeidsmiljøutvalg, skal slike saker behandles i administrasjonsutvalget der dette finnes.

Partene lokalt kan opprette partssammensatte samarbeidsorganer mellom flere fellesråd for å bidra til et rasjonelt arbeid innenfor opplæringsfeltet. Arbeidstakerrepresentantene oppnevnes av arbeidstakerorganisasjonene. Nærmere bestemmelser om sammensetning og arbeidsform fastsettes lokalt.

Sentralt skal et partssammensatt utvalg arbeide med kompetansespørsmål og drive utvikling av opplæringstiltak.

Se også vedlegg 7: Om kompetanseutvikling

3.4     Ledere

3.4.0     Innledende merknader

  1. Lederstrukturen fastsettes lokalt.
  2. Lønnsfastsettelsen for ledere skjer lokalt gjennom vurdering ved tilsetting og på grunnlag av bestemmelser i Hovedtariffavtalen.
  3. Virksomhetens øverste leder(e) får lønn fastsatt etter kapittel 3, pkt. 3.4.1. Øvrige ledere får lønn fastsatt etter bestemmelsene i hhv. kapittel 3.4.2, kapittel 4 eller kapittel 5. Ved uenighet avgjør virksomheten innplasseringen i tråd med vedtatt organisasjonsstruktur, dog med begrensningen i 3.4.2 siste setning.

3.4.1     Lederavlønning – øverste leder(e)

Lønn til daglig leder av virksomheten, og lederstillinger på tilsvarende nivå og/eller med sammenlignbart arbeids- og ansvarsnivå, fastsettes etter forhandlinger. Vurdering av lederlønninger kan foretas en gang i året.

Grunnlaget for vurderingene er ett eller flere av følgende kriterier:
– Oppnådde resultater i forhold til virksomhetens målrettede aktiviteter
– Utøvelse av lederskap i forhold til virksomhetens mål
– Betydelige organisatoriske endringer
– Behov for å beholde kvalifisert arbeidskraft.

Kommer partene ikke til enighet ved forhandlinger, kan tvisten ikke ankes. Arbeidsgivers siste tilbud skal da vedtas.

Stillingskoder
4950 Daglig leder/kirkeverge
4955 Leder (hovedbenevnelse)
4955 Assisterende leder
4955 Bygg- og anleggssjef
4955 Direktør
4955 Generalsekretær
4955 Gravlundssjef
4955 Personalsjef
4955 Økonomisjef
Gjelder kun for rettssubjektet Den norske kirke:
1170 Biskop
1061 Assisterende direktør
1062 Direktør
1060 Avdelingsdirektør

 

3.4.2    Lederavlønning ─ andre ledere*

Lønn til ledere som i sin stilling innehar delegert budsjett-, økonomi- eller personalansvar, fastsettes etter forhandlinger lokalt.

4810 Leder (hovedbenevnelse)
4810 Leder
4810 Domprost

Bruk av 3.4.2 i virksomhetene skal godkjennes av en sentral partssammensatt nemnd.

*Merknad: Innføres med virkning fra 01.05.2019.

3.4.3    Forhandlingsbestemmelser og tvisteløsning for kapittel 3.4.2*

Forhandlingene gjennomføres en gang pr. år. Det kan ved forhandlinger avtales at hele eller deler av lønnsfastsettelsen foretas av arbeidsgiver. Virkningsdato for lønnsendringer er 1.5. med mindre partene lokalt kommer til enighet om annen dato for iverksetting. Forhandlinger etter denne bestemmelsen bør gjennomføres i tidsrommet mellom 1.5 og 1.10 hvert år.

Grunnlaget for forhandlingene er blant annet ett eller flere av følgende kriterier:

  • endret ansvarsområde
  • oppnådde resultater i forhold til virksomhetens mål
  • utøvelse av lederskap
  • betydelige organisatoriske endringer
  • behov for å beholde kvalifisert arbeidskraft
  • kompetanse

Oppnås ikke enighet kan hver av partene bringe tvisten inn for organisatorisk behandling mellom de sentrale parter. De sentrale parter kan anbefale fornyet lokal forhandling eller definere den endelige løsning på tvisten.

Dersom ingen av disse løsningene fører fram kan det benyttes voldgift. De sentrale parter, KA og den angjeldende arbeidstakerorganisasjon, avgjør hvilken type voldgift som skal benyttes. Ved uenighet gjelder Hovedavtalen § 4-3. Lønnstvister bør være avgjort innen to måneder etter gjennomførte forhandlinger. Denne bestemmelsen om anke gjelder ikke avgjørelser når lønnsreguleringen etter avtale fordeles av arbeidsgiver, jf. første ledd.

Ved behov kan partene oppta forhandlinger i tillegg til de årlige lønnsforhandlingene. Kommer partene ikke til enighet, kan tvisten ikke ankes. Arbeidsgivers siste tilbud skal da vedtas.

*Merknad: Innføres med virkning fra 01.05.2019.

3.4.4    Forholdet til øvrige forhandlingsbestemmelser*

Pkt. 3.4.1, 3.4.2 og 3.4.3 erstatter øvrige forhandlingsbestemmelser i Hovedtariffavtalen for berørte stillinger. Ledere omfattet av 3.4.1 og 3.4.2 skal normalt være sikret en årlig lønnsutvikling.

*Merknad: Innføres med virkning fra 01.05.2019.

3.5     Hovedtillitsvalgt/områdetillitsvalgt/fellestillitsvalgt – avlønning

De arbeidstakere som er innvilget hel permisjon for å fungere som hovedtillitsvalgt/ områdetillitsvalgt/fellestillitsvalgt, avlønnes med minimum kr 504 000 (pr 1.5.2023) uten tilståelse av eventuelle tillegg. Avlønningen er pensjonsgivende og vurderes en gang i året.

Hovedtillitsvalgt/områdetillitsvalgt/fellestillitsvalgt som er innvilget permisjon minst 2 dager pr. uke som en fast ordning, skal ha lønn etter samme bestemmelse for den tiden vedkommende fungerer som sådan.

Den hovedtillitsvalgte/områdetillitsvalgte/fellestillitsvalgte skal dog under ingen omstendighet lønnes under det vedkommende ville hatt i sin opprinnelige stilling (inklusive eventuelle faste og variable tillegg).

Hovedtillitsvalgt/områdetillitsvalgt/fellestillitsvalgt som helt eller delvis fritas for arbeid, tjener opp lønnsansiennitet etter de vanlige reglene.

3.6     Tilleggslønn

Gjelder kun for kirkelig fellesråd og menighetsråd* (se bestemmelser for rettssubjektet Den norske kirke lenger ned):

Faste og variable tillegg knyttet til arbeidsytelse, er pensjonsgivende når de godtgjøres som årsbeløp og utbetales på samme måte som ordinær lønn. Dette gjelder følgende ytelser:

–   Kapittel 1, § 5, pkt. 5.2 Lørdags- og søndagstillegg

–   Kapittel 1, § 5, pkt. 5.4 Kvelds- og nattillegg

Med grunnlag i gjeldende arbeidsplan beregnes tilleggene for den enkelte arbeidstaker på årsbasis og omregnes til månedlige beløp. Ved beregning av tilleggslønn legges det til grunn et årstimetall på 1900 timer.

Dersom partene lokalt er enige om det, kan også tillegg etter § 5.3 og 5.5 utbetales som pensjonsgivende tilleggslønn.

Tilleggene faller bort når grunnlaget for dem ikke lenger er til stede.

Midlertidige avvik fra gjeldende arbeidsplan for kortere tidsrom enn 6 uker skal ikke medføre endring i utbetaling av faste tillegg til månedslønn. Ved faktiske mer-belastninger i form av flere kvelds- og nattevakter og lørdags- og søndagsvakter i avviksperioden, utbetales differansen i forhold til det beregnede faste tillegget.

Ved endring av arbeidsplanene og avvik som varer mer enn 6 uker, skal det foretas ny beregning av fast tilleggslønn.

Deltidsansatte, vikarer og ansatte med tidsbegrenset tilsetting som får månedslønn, får tillegget beregnet på samme måte som for faste heltidstilsatte.

Ekstrahjelper får tilleggsytelsene godtgjort i henhold til faktisk utført arbeid som gir rett til tillegg.

*Gjelder kun for rettssubjektet Den norske kirke:
Tilleggslønn

Pkt. 3.6 Tilleggslønn erstattes av bestemmelser i vedlegg 4 i HTA i staten for LO/YS/UNIO og Akademikerne (om Pensjonsgivende variable tillegg).

KAPITTEL 4   SENTRALT LØNNS- OG STILLINGSREGULATIV

Sentralt lønns- og stillingsregulativ inneholder de ulike stillingsgruppenes garantilønn ved 0 års lønnsansiennitet, lønnstillegg på bakgrunn av fastsatt ansiennitet, lokale forhandlingsbestemmelser, innledende merknader og stillingskoder med hovedbenevnelse.

Virkemidler
Med hjemmel i punkt 4.1 kan følgende virkemidler brukes:

a) Fast kronetillegg
b) Kun for rettssubjektet Den norske kirke: Arbeidstaker i stilling plassert i lønnsgruppe, kan få endret plassering innenfor lønnsgruppens alternativer.

Med hjemmel i punkt 4.2 og 4.3 kan følgende virkemidler brukes:

a) Fast kronetillegg
b) Tidsavgrenset kronetillegg
c) Arbeidstaker i stilling plassert i lønnsgruppe, kan få endret plassering innenfor lønnsgruppens alternativer.
d) Arbeidstaker kan plasseres i en annen lønnsgruppe.
e) Arbeidstaker kan overføres til annen stillingskode.
f) Unormerte stillingskoder kan lokalt knyttes til en bestemt lønnsgruppe.

4.1     Lokale forhandlinger

Partene sentralt kan avsette en viss andel av den økonomiske rammen til lokale forhandlinger etter denne bestemmelsen.

Partene sentralt fastsetter virkningstidspunkt og tidspunkt for når de lokale forhandlingene må være sluttført.

Partene lokalt fastsetter den totale pottens størrelse for arbeidstakere som er omfattet av forhandlingene etter dette punkt.

Kravene fremmes overfor den enkelte arbeidsgiver.

Alle endringer må skje innenfor rammen av Hovedtariffavtalens bestemmelser. Det skal skje en gjensidig økonomisk kontroll av forhandlingsresultatene.

Forhandlingene etter pkt. 4.1 kan etter avtale mellom partene lokalt delegeres i virksomheten og potten oppdeles tilsvarende. Uenighet på delegert nivå behandles av partene på virksomhetsnivå før tvistebestemmelsene nedenfor kan benyttes. Dersom partene ikke blir enige om delegasjon, benyttes tvisteløsningsbestemmelsene i HA § 4-3.

Uenighet om lønnsregulering/anke

Oppnås ikke enighet i det lokale oppgjøret kan hver av partene bringe tvisten inn for organisatorisk behandling mellom de sentrale parter. De sentrale parter kan anbefale fornyet lokal forhandling eller ubundet definere den endelige løsning på tvisten.

Dersom ingen av disse løsningene fører fram, gjelder Hovedavtalen § 4-3 med mindre de sentrale parter blir enige om en annen tvisteløsningsordning.

4.2     Særskilte forhandlinger
Partene lokalt kan uavhengig av det som er nevnt under pkt. 4.1 og 4.3 ta opp forhandlinger om omgjøring av stillinger, alternative lønnsplasseringer og/eller annen godtgjøring innenfor Hovedtariffavtalens bestemmelser når:

–   det er foretatt betydelige organisatoriske og/eller bemanningsmessige endringer

–   det er skjedd betydelige endringer i en stillings arbeids- og ansvarsområde

–   arbeidstakeren har fullført kompetansegivende etter-/videreutdanning som er relevant for stillingen/virksomheten og har varighet tilsvarende minimum seks måneder på fulltid.

For strekpunkt 1 og 2: Virkningstidspunkt for eventuelt forhandlingsresultat settes til den dato endringen fant sted.

For strekpunkt 3: Virkningstidspunkt for eventuelt forhandlingsresultat settes til den dato kravet er framsatt eller det partene blir enige om.

Uenighet om lønnsregulering/anke

Oppnås ikke enighet i de lokale forhandlingene kan hver av partene bringe tvisten inn for organisatorisk behandling mellom de sentrale parter. De sentrale parter kan anbefale fornyet lokal forhandling eller ubundet definere den endelige løsning på tvisten.

Dersom ingen av disse løsningene fører frem kan det benyttes voldgift. De sentrale parter, KA og den angjeldende arbeidstakerorganisasjonen, avgjør hvilken type voldgift som skal benyttes. Ved uenighet gjelder Hovedavtalen § 4-3.

4.3     Beholde og rekruttere arbeidstakere

I de tilfeller det er spesielle problemer med å beholde eller rekruttere kvalifiserte arbeidstakere, vil partene etter forhandlinger kunne inngå avtale om endret lønns- plassering for den enkelte arbeidstaker. Til en arbeidstaker eller grupper av arbeidstakere som har gjort en ekstraordinær arbeidsinnsats kan partene etter forhandlinger inngå avtale om tidsavgrenset eller varig lønnsendring.

Kommer partene ikke til enighet ved forhandlinger, kan tvisten ikke ankes. Arbeidsgivers siste tilbud skal da vedtas.

4.4     Regulering 2. avtaleår

Før utløpet av 1. avtaleår, skal det opptas forhandlinger mellom KA og arbeidstaker- organisasjonene om eventuelle lønnsendringer for 2. avtaleår.

Partene er enige om at forhandlingene skal føres på grunnlag av den økonomiske situasjonen på forhandlingstidspunktet og utsiktene for 2. avtaleår samt lønnsutviklingen for arbeidere og funksjonærer i industrien i NHO-området, offentlig ansatte og i andre sammenliknbare tariffområder.

Det føres forhandlinger om ny offentlig tjenestepensjon, basert på Pensjonsavtalen av 3. mars 2018, dersom en av partene krever det.

Hvis partene ikke blir enige, kan arbeidstakerorganisasjonene si opp Hovedtariffavtalen innen 14 – fjorten – dager etter forhandlingene er avsluttet og med 14 – fjorten – dagers varsel, med utløp tidligst 1. mai 2023.

Partene velger selv hvilken framgangsmåte som skal benyttes for å godkjenne et forhandlingsresultat eller meklingsforslag.

4.5     Innledende merknader

  1. Lønnsfastsettelsen lokalt skjer gjennom vurdering ved tilsetting og på grunnlag av bestemmelsene i Hovedtariffavtalen.
  2. Lønnsansiennitet fastsettes ved tilsetting, jf. kapittel 1, § 12.
  3. Ved lønnsfastsettelsen skal det bl.a. tas hensyn til stillingens kompleksitet, og den enkelte ansattes kompetanse, ansvar, innsats og resultatoppnåelse.
  4. Ledere og arbeidsledere med direkte lederansvar skal avlønnes høyere enn dem de er satt til å lede. Unntak fra dette vil eksempelvis være underordnet som har stilling med selvstendig fagansvar i hht. Tjenesteordning, særskilt avlønning på grunn av spesial/spisskompetanse, retrettstilling eller andre særskilte forhold.
  5. Det skal være en naturlig sammenheng mellom arbeidstakerens formal- og realkompetanse, kompetanseutvikling og lønnsutvikling.
  6. Gjennomført relevant etter- og videreutdanning etter avtale, og i tråd med lokal kompetanseutviklingsplan, gir opprykk til relevant ny stillingskode hvis den ansatte oppfyller kravene til høyere plassert stilling.
  7. Det er anledning til å avtale plassering i en høyere lønnsgruppe enn det som framgår av pkt 4.6.
  8. Stillingskoder uten fastsatt minstelønn kan lokalt knyttes til en bestemt lønnsgruppe 1 til 5.

4.6     Lønnsgrupper, stillingskoder, garantilønn FR/MR
Gjelder kun for kirkelig fellesråd/menighetsråd, se kap 4.7 for rettssubjektet Den norske kirke

Se også Vedlegg 1: Stillingskoder med hovedbenevnelse, rapporteringsbenevnelser og garantilønn.

Lønnsgruppe 1:

Stillinger uten særskilt krav om utdanning.
5111   Arbeider
5117   Assistent
5137   Kirketjener *
5139   Klokker
5222   Klubbleder
5142   Kontormedarbeider
5228   Menighetsarbeider
5147   Organist
5149   Renholder
5103   Sanger
5155   Vaktmester

*5137 Kirketjener som har fullført Kirketjenerskolen (modulene I, II og III) lønnes tilsvarende som fagarbeider (lønnsgruppe 2).

5137 Kirketjener som har fullført Kirketjenerskolen og Gravplasskolen skal gis et ytterligere tillegg på kr 5000

Ansatte innplassert i lønnsgruppe 1 med arbeidsoppgaver på gravplass og som har fullført Gravplasskolen (modulene I, II og III), gis et tillegg på kr 15 000.

Lønnsgruppe 2:

Stillinger med krav om fagbrev eller tilsvarende.
5122   Barnepleier
5124   Fagarbeider
5249   Menighetsarbeider
5144   Menighetssekretær
5133   Miljøterapeut/-arbeider
5244   Organist
5151   Sekretær

*5124 Fagarbeider som har fullført Kirketjenerskolen skal gis et tillegg på kr 10 000.

5124 Fagarbeider som har fullført Gravplasskolen, og som ikke allerede er anleggsgartner eller lignende, skal gis et tillegg på kr 5000.

Lønnsgruppe 2B:

Stillinger med krav om fagbrev og ytterligere ett års relevant fagskoleutdanning.
5254 Fagarbeider med fagskoleutdanning

Lønnsgruppe 3:

Stillinger med krav om 3-årig universitets- eller høyskoleutdanning (bachelorgrad eller tilsvarende).
5165     Barnevernspedagog
5243     Diakonimedarbeider
5169     Barnehagelærer
5172     Ingeniør
5188     Konsulent
5237     Menighetsarbeider
5235     Menighetspedagog**
5183     Organist
5198     Pedagogisk leder*
5185     Saksbehandler
5195     Sykepleier

*5198 Pedagogisk leder skal lokalt avlønnes høyere enn garantilønn for 5169 barnehagelærer.

**5235 Menighetspedagog må ha minimum 30 studiepoeng pedagogikk og 30 studiepoeng kristendom/teologi.

Lønnsgruppe 4:

Stillinger med krav om 4-årig universitets- eller høyskoleutdanning (spesialutdanning). Gjelder også stillinger med krav om utdanning i samsvar med tjenesteordning for kantorer, samt for utdanning i samsvar med tjenesteordningene før 2005 for kateketer og diakoner.

5167    Diakon
5175    Kantor
5176    Kateket
5248    Menighetspedagog*
5206    Rådgiver
5192    Spesialpedagog
5251    Organist

*5248 Menighetspedagog må ha minimum 30 studiepoeng pedagogikk og 30 studiepoeng kristendom/teologi.

Ny lønnsgruppe 4B:

Stillinger med krav om 4-årig universitets- eller høyskoleutdanning (spesialutdanning) med 1 års nødvendig tilleggsutdanning*.

*Merknad: Lønnsgruppe 4B innføres tom, og partene er enige om at den skal forbli tom i tariffperioden 2018-2020.

Lønnsgruppe 5:

Stillinger med krav om 5-årig universitets- eller høyskoleutdanning (mastergrad eller tilsvarende). Gjelder også stillinger med krav om utdanning i samsvar med tjenesteordningene for kateketer og diakoner, samt for stillinger innen kirkemusikk hvor stillingsinnehaveren i tillegg til kravene i Tjenesteordning for kantorer har relevant utdanning som tilsvarer fordypning på hovedfag-/diplom-/mastergradsnivå.

5107    Diakon
5200    Domkantor*
5202    Kantor
5204    Kateket
5250    Menighetspedagog**
5226    Prest
5247    Rådgiver
5252    Organist
5253    Domorganist*

*5200 Domkantor / 5253 Domorganist skal lønnes minimum kr 30 000 høyere enn garantilønn for 5202 Kantor.

**5250 Menighetspedagog må ha minimum 30 studiepoeng pedagogikk og 30 studiepoeng kristendom/teologi.

Merknad til lønnsgruppe 5:

Med virkning fra 1. mai 2009 får stillingsinnehavere som har 4-årig kirkemusikkfaglig profesjonsutdanning på bachelornivå, samt fordypning i kirkemusikk på hovedfag/diplom-/mastergradsnivå et tillegg på minst kr 12 000.

 

Garantilønn og lønnstillegg for ansiennitet lønnsgruppe 1-5

Garantilønn og lønnstillegg for ansiennitet lønnsgruppe 1-5 per 1. mai 2024

0 år2 år4 år6 år8 år10 år16 år
Lgr 1Tillegg for
ansiennitet
3000810046 30039 800
Lgr 1Laveste
årslønn
380 500380 500380 500383 500391 600437 900477 700
Lgr 2Tillegg for
ansiennitet
31001100039 60018 100
Lgr 2Laveste
årslønn
433 700433 700433 700436 800447 800487 400505 500
Lgr 2BTillegg for
ansiennitet
31001100040 10017 900
Lgr 2BLaveste
årslønn
453 700453 700453 700456 800467 800507 900525 800
Lgr 3Tillegg for
ansiennitet
1100010 70042 20013 100
Lgr 3Laveste
årslønn
492 100492 100492 100503 100513 800556 000569 100
Lgr 4Tillegg for
ansiennitet
7300610046 70031 200
Lgr 4Laveste
årslønn
523 600523 600523 600530 900537 000583 700615 000
Lgr 4BTillegg for
ansiennitet
9400610049 30028 600
Lgr 4BLaveste
årslønn
548 600548 600548 600558 000564 100613 400642 000
Lgr 5Tillegg for
ansiennitet
13 20022 50037 60051 700
Lgr 5Laveste
årslønn
583 900583 900583 900597 100619 600657 200708 900

Ansiennitetstillegget legges i sin helhet til den enkeltes årslønn.

 

Stillinger uten fastsatt garantilønn

5160   Arbeidsleder
5242   Ass. styrer v/barnehage
5241   Daglig leder i menighet*
5246   Dirigent/korleder
5104   Forsker
5219   Fritidsleder
5201   Institusjons-/sykehusprest
5102   Kirketolk
5224   Leder
5245   Prosjektleder
5260   Seniorrådgiver
5199   Styrer v/barnehage

* 5241 Daglig leder i menighet som har utdanning på høgskolenivå skal lønnes minst som høyeste garantilønnssats i lønnsgruppe 3.

Daglig ledere i menighet som har lavere utdanning enn på høgskolenivå skal lønnes minst som høyeste garantilønnssats i lønnsgruppe 2.

4.7     Lønnsgrupper, stillingskoder, garantilønn – rettssubjektet Den norske kirke

Gjelder kun for rettssubjektet Den norske kirke

Se også Vedlegg 1: Stillingskoder med hovedbenevnelse, rapporteringsbenevnelser og garantilønn.

0922 Kapellan

Lønnstabell 0922 Kapellan og 1537 Prostiprest per 1. mai 2024

Tj. ans01246891016
Alt. 1590400599 000608 300618 200628 300638 200649 100660 300685 000
Alt. 2599 000608 300618 200628 300638 200649 100660 300672 700697 800
Alt. 3608 300618 200628 300638 200649 100660 300672 700685 000710 300
Alt. 4628 300-

 

1555 Sokneprest

Lønnstabell 1555 Sokneprest per 1. mai 2024

Tj.ans.0246891013141516202428
Alt. 1628 300638 200649 100660 300672 700685 000697 800710 300723 500736 200750 200765 200783 200797 400
Alt. 2638 200649 100660 300672 700685 000697 800710 300723 500736 200750 200765 200783 200797 400811 400
Alt. 3649 100660 300672 700685 000697 800710 300723 500736 200750 200765 200783 200797 400811 400826 100
Alt. 4723 500-
1537 Prostiprest

Lønnstabell 0922 Kapellan og 1537 Prostiprest per 1. mai 2024

Tj. ans01246891016
Alt. 1590400599 000608 300618 200628 300638 200649 100660 300685 000
Alt. 2599 000608 300618 200628 300638 200649 100660 300672 700697 800
Alt. 3608 300618 200628 300638 200649 100660 300672 700685 000710 300
Alt. 4628 300-

 

0937 Kateket, 0936 Kateket og 1065 Konsulent

Se tabeller på ka.no

 

1408 Førstekonsulent      0950 Prestevikar

Lønnstabell 0950 Prestevikar og 1408 Førstekonsulent per 1. mai 2023

Tj.ans.01357910
Alt.1440 100445 400450 500456 000461 500467 800493 900
Alt. 2445 400450 500456 000461 500467 800474 000501 100
Alt. 3450 500456 000461 500467 800474 000480 500508 500
Alt. 4456 000461 500467 800474 000480 500487 200516 300
Alt. 5461 500467 800474 000480 500487 200493 900523 800
Alt. 6467 800474 000480 500487 200493 900501 100531 600
Alt. 7474 000480 500487 200493 900501 100508 500539 900
Alt. 8480 500487 200493 900501 100508 500516 300548 700
Alt. 9493 900

 

1129 Renholdsbetjent , 1130 Renholder, 1126 Husholdsbestyrer,  1116 Spesialarbeider, 1069 Førstefullmektig, 1011 Førsteamanuensis, 1190 Førstelektor

Se tabeller på ka.no.

Unormerte stillinger

Minstelønnssatser for unormerte stillinger per 1.mai 2024

0935 Domprost823 900
0933 Prost721 300
1465 Spesialprest608 200
1466 Seniorprest608 200
1420 Kandidat i stiftspraksis483 100
1055 Personalsjef534 100
1056 Økonomisjef534 100
1072 Arkivleder500 600
1211 Seksjonssjef564 900
1407 Avdelingsleder549 500
1409 Sekretær462 700
1433 Seniorsekretær483 100
1363 Seniorkonsulent549 500
1364 Seniorrådgiver647 800
1434 Rådgiver520 200
1091 Tekniker462 700
1113 Prosjektleder520 200
1071 Kontorleder500 600

 

4.8     Unge arbeidstakere

Arbeidstagere yngre enn 16 år avlønnes med 80 % av laveste garantilønn i lønnsgruppe 1.
Arbeidstagere fra 16 til 18 år avlønnes med 90 % av laveste garantilønn i lønnsgruppe 1.

KAPITTEL 5   LOKALT LØNNS- OG STILLINGSREGULATIV

5.0     Innledende merknader

  1. Lønnsfastsettelsen for stillinger i kapittel 5 foregår i sin helhet lokalt i den enkelte virksomhet.
  2. Lønnsfastsettelsen lokalt skjer gjennom vurdering ved tilsetting og på grunnlag av bestemmelsene i hovedtariffavtalen.
  3. Ved lønnsfastsettelsen skal det bl.a. tas hensyn til stillingens kompleksitet, og den enkelte ansattes kompetanse, ansvar, innsats og resultatoppnåelse.

 

5.1     Stillinger

3241 Daglig leder i menighet
3104 Forsker I
3104 Forsker II
3104 Forsker III
3201 Institusjons-/sykehusprest
3224 Leder
3226 Prest
3206 Rådgiver

 

5.2     Årlig lønnsforhandling

De lokale partene gjennomfører forhandlinger etter denne bestemmelsen innen 1. oktober hvert år.

Ved lønnsregulering for disse stillingene tas det hensyn til lønnsutviklingen i tariffområdet, virksomhetens totale situasjon, herunder økonomi og krav til effektivitet.

Ved forhandlinger kan det gis både generelle og individuelle tillegg, samt avtales at hele eller deler av lønnsreguleringen fordeles av arbeidsgiver.

Virkningsdato for lønnsendringer er 1. mai med mindre partene lokalt kommer til enighet om annen dato for iverksetting.

Anke
Oppnås ikke enighet i det lokale oppgjøret kan hver av partene bringe tvisten inn for organisatorisk behandling mellom de sentrale parter. De sentrale parter kan anbefale fornyet lokal forhandling eller definere den endelige løsning på tvisten.

Dersom ingen av disse løsningene fører fram kan det benyttes voldgift. De sentrale parter, KA og den angjeldende arbeidstakerorganisasjon, avgjør hvilken type voldgift som skal benyttes. Ved uenighet gjelder Hovedavtalen § 4-3. Lønnstvister bør være avgjort innen 2 måneder etter gjennomførte forhandlinger.

Denne bestemmelsen om anke gjelder ikke avgjørelser når lønnsreguleringen etter avtale fordeles av arbeidsgiver, jf. pkt. 5.2, tredje ledd.

5.3     Annen lønnsregulering

Der det foreligger spesielle behov for å beholde og rekruttere arbeidstakere, kan det foretas lønnsregulering ut over hva som følger av pkt. 5.2.

Ved skifte av stilling eller vesentlig endring av stillingens arbeidsområde skal det foretas en lønnsvurdering for stillingsinnehaver basert på ny eller endret stilling.

Lønnsregulering etter denne bestemmelsen skjer etter drøftinger mellom de berørte parter.

Kommer partene ikke til enighet, kan tvisten ikke ankes. Arbeidsgivers siste tilbud skal da vedtas.

5.4     Prinsipper for lønnsfastsettelse

Ved lønnsfastsettelsen skal det bl.a. tas hensyn til stillingens kompleksitet, og den enkelte tilsattes kompetanse, ansvar, innsats, resultatoppnåelse og behov for å rekruttere og beholde arbeidstakere.

Det kan avtales lokalt at ulempetilleggene inkluderes i stillingens lønn.

Det skal være en naturlig sammenheng mellom arbeidstakerens formal- og realkompetanse, kompetanseutvikling og lønnsutvikling.

 

KAPITTEL 6   VARIGHET

Hovedtariffavtalen gjøres gjeldende til 30.04.2024.

Hvis Hovedtariffavtalen til den tid ikke er sagt opp av noen av partene med 3 – tre – måneders skriftlig varsel, er den fremdeles gjeldende 1 – ett – år om gangen med samme gjensidige oppsigelsesfrist.

 

VEDLEGG 1 Stillingskoder

A Stillingskoder for kirkelig fellesråd og menighetsråd:

Stillingskoder i kapittel 3
med hovedbenevnelse og rapporteringsbenevnelse. Andre rapporteringsbenevnelser kan benyttes lokalt.

Stillingskoder med hovedbenevnelse
Rapporteringsbenevnelse
4950 Daglig leder/kirkeverge 4950 Daglig leder/kirkeverge
4955 Leder (hovedbenevnelse) 4955 Leder
4810 Leder (hovedbenevnelse) 4810

4810

Leder

Domprost

4955 Assisterende leder 4955 Assisterende leder
4955 Bygg- og anleggssjef 4955 Bygg- og anleggssjef
4955 Direktør 4955 Direktør
4955 Generalsekretær 4955 Generalsekretær
4955 Gravlundssjef 4955 Gravlundssjef
4955 Personalsjef 4955 Personalsjef
4955 Økonomisjef 4955 Økonomisjef

 

Stillingskoder i kapittel 4
med hovedbenevnelse, rapporteringsbenevnelser og garantilønn. Andre rapporteringsbenevnelser kan benyttes lokalt.

Stillingskoder med hovedbenevnelse
Rapporteringsbenevnelse
Lønns-gruppe
5111 Arbeider 5111 Arbeider 1
5111 Arbeider I
5160 Arbeidsleder 5160 Arbeidsleder ̶
5160 Avdelingsleder
5160 Formann
5160 Oppsynsmann
5117 Assistent 5117 Assistent 1
5117 Assistent I
5117 Assistent ved barnehage
5242 Assisterende styrer v/barnehage 5242 Assisterende styrer v/barnehage ̶
5122 Barnepleier (65) 5122 Barnepleier (65) 2
5165 Barnevernspedagog 5165 Barnevernspedagog 3
5241 Daglig leder i menighet 5241 Daglig leder i menighet ̶
5200 Domkantor 5200 Domkantor 5
5253 Domorganist 5253 Domorganist 5
5167 Diakon 5167 Diakon 4
5107 Diakon 5107 Diakon 5
5243 Diakonimedarbeider 5243 Diakonimedarbeider 3
5246 Dirigent/korleder 5246 Dirigent/korleder ̶
5124 Fagarbeider 5124 Fagarbeider 2
5124 Fagarbeider I
5124 Barne- og ungdomsarbeider (m/fagbrev)
5124 Frisør 2
5124 Håndverker/fagarbeider
5124 Håndverksmester
5124 Omsorgsarbeider
5124 Renholdsoperatør (65)
5254 Fagarbeider med fagskoleutdanning 5254 Fagarbeider med fagskoleutdanning 2B
5360 Folkevalgt 5360 Folkevalgt ̶
5104 Forsker 5104 Forsker ̶
5104 Forsker I
5104 Forsker II
5104 Forsker III
5219 Fritidsleder 5219 Fritidsleder ̶
5169 Barnehagelærer 5169 Barnehagelærer 3
5172 Ingeniør 5172 Ingeniør 3
5201 Institusjons-/sykehusprest 5201 Institusjons-/sykehusprest ̶
5175 Kantor 5175 Kantor 4
5202 Kantor 5202 Kantor 5
5176 Kateket 5176 Kateket 4
5204 Kateket 5204 Kateket 5
5137 Kirketjener 5137 Kirketjener 1
5137 Kirketjener I
5137 Kirketjener/kirkegårdsarbeider
5137 Kirkegårdsarbeider
5137 Kirkegård-/krematoriearbeider
5137 Spesialarbeider
5102 Kirketolk 5102 Kirketolk
5139 Klokker 5139 Klokker 1
5139 Klokker I
5222 Klubbleder 5222 Klubbleder 1
5188 Konsulent 5188 Konsulent 3
5188 Kulturkonsulent
5142 Kontormedarbeider 5142 Kontormedarbeider 1
5142 Kontormedarbeider I
5224 Leder 5224 Leder
5224 Avdelingsleder
5224 Driftsleder
5390 Lærling 5390 Lærling
5228 Menighetsarbeider 5228 Menighetsarbeider 1
5228 Menighetsarbeider I
5228 Aktivitetsleder
5249 Menighetsarbeider 5249 Menighetsarbeider 2
5237 Menighetsarbeider 5237 Menighetsarbeider 3
5235 Menighetspedagog 5235 Menighetspedagog 3
5248 Menighetspedagog 5248 Menighetspedagog 4
5250 Menighetspedagog 5250 Menighetspedagog 5
5144 Menighetssekretær 5144 Menighetssekretær 2
5144 Menighetssekretær I
5133 Miljøterapeut/-arbeider (65) 5133 Miljøterapeut/-arbeider (65) 2
5133 Miljøterapeut/-arbeider I (65)
5147 Organist 5147 Organist 1
5147 Organist I
5244 Organist 5244 Organist 2
5183 Organist 5183 Organist 3
5251 Organist 5251 Organist 4
5252 Organist 5252 Organist 5
5198 Pedagogisk leder 5198 Pedagogisk leder 3
5226 Prest 5226 Prest 5
5245 Prosjektleder 5245 Prosjektleder ̶
5149 Renholder (65) 5149 Renholder (65) 1
5149 Renholder I (65)
5206 Rådgiver 5206 Rådgiver 4
5247 Rådgiver 5247 Rådgiver 5
5185 Saksbehandler 5185 Saksbehandler 3
5103 Sanger 5103 Sanger 1
5151 Sekretær 5151 Sekretær 2
5151 Sekretær I
5151 Konsulent
5260 Seniorrådgiver 5260 Seniorrådgiver
5192 Spesialpedagog 5192 Spesialpedagog 4
5199 Styrer v/barnehage 5199 Styrer v/barnehage
5195 Sykepleier (65) 5195 Sykepleier (65) 3
5370 Tillitsvalgt 5370 Tillitsvalgt
5380 Unge arbeidstakere 5380 Unge arbeidstakere
5155 Vaktmester 5155 Vaktmester 1
5155 Vaktmester I
5155 Kirkevaktmester

(65) = Stilling med særaldersgrense 65 år

 

Stillingskoder i kapittel 5
med hovedbenevnelse og rapporteringsbenevnelse. Andre rapporteringsbenevnelser kan benyttes lokalt.

Stillingskoder med hovedbenevnelse
Rapporteringsbenevnelse
3241 Daglig leder i menighet 3241 Daglig leder i menighet
3104 Forsker I 3104 Forsker I
3104 Forsker II 3104 Forsker II
3104 Forsker III 3104 Forsker III
3201 Institusjons-/sykehusprest 3201 Institusjons-/sykehusprest
3224 Leder 3224 Leder
3226 Prest 3226 Prest
3206 Rådgiver 3206 Rådgiver

 

B Stillingskoder for rettssubjektet Den norske kirke

Stillingskoder i kapittel 3
med hovedbenevnelse og rapporteringsbenevnelse. Andre rapporteringsbenevnelser kan benyttes lokalt

Stillingskoder med hovedbenevnelse
Rapporteringsbenevnelse
4950 Daglig leder/kirkeverge 4950 Daglig leder/kirkeverge
4955 Leder (hovedbenevnelse) 4955 Leder
4810 Leder (hovedbenevnelse) 4810 Leder
4810 Domprost
4955 Assisterende leder 4955 Assisterende leder
4955 Bygg- og anleggssjef 4955 Bygg- og anleggssjef
4955 Direktør 4955 Direktør
4955 Generalsekretær 4955 Generalsekretær
4955 Gravlundsjef 4955 Gravlundsjef
4955 Personalsjef 4955 Personalsjef
4955 Økonomisjef 4955 Økonomisjef

 

Stillingskoder i kapittel 4

Stillingskoder rDnk med hovedbenevnelse
Rapporteringsbenevnelse
Lønns-gruppe
1072 Arkivleder 1072 Arkivleder
1407 Avdelingsleder 1407 Avdelingsleder
0935 Domprost 0935 Domprost
1011 Førsteamanuensis 1011 Førsteamanuensis 1011
1408 Førstekonsulent 1408 Førstekonsulent 1408
1069 Førstefullmektig 1069 Førstefullmektig 1069
1198 Førstelektor 1198 Førstelektor 1198
1126 Husholdsbestyrer 1126 Husholdsbestyrer 1126
1420 Kandidat i stiftspraksis 4120 Kandidat i stiftspraksis 4120
0922 Kapellan 0922 Kapellan 0922
0936 Kateket 0936 Kateket 0936
0937 Kateket 0937 Kateket 0937
1065 Konsulent 1065 Konsulent 1065
1071 Kontorleder 1071 Kontorleder
1055 Personalsjef 1055 Personalsjef
0950 Prestevikar 0950 Prestevikar 0950
1113 Prosjektleder 1113 Prosjektleder
0933 Prost 0933 Prost
1537 Prostiprest 1537 Prostiprest 1537
1130 Renholder 1130 Renholder 1130
1129 Renholdsbetjent 1129 Renholdsbetjent 1129
1434 Rådgiver 1434 Rådgiver
1409 Sekretær 1409 Sekretær
1211 Seksjonssjef 1211 Seksjonssjef
1363 Seniorkonsulent 1363 Seniorkonsulent
1466 Seniorprest 1466 Seniorprest
1364 Seniorrådgiver 1364 Seniorrådgiver
1433 Seniorsekretær 1433 Seniorsekretær
1555 Sokneprest 1555 Sokneprest 1555
1116 Spesialarbeider 1116 Spesialarbeider 1116
1465 Spesialprest 1465 Spesialprest
1091 Tekniker 1091 Tekniker
1056 Økonomisjef 1056 Økonomisjef

 

Stillingskoder i kapittel 5
med hovedbenevnelse med rapporteringsbenevnelse. Andre rapporteringsbenevnelser kan benyttes lokalt.

Stillingskoder med hovedbenevnelse
Rapporteringsbenevnelse
3241 Daglig leder i menighet 3241 Daglig leder i menighet
3104 Forsker I 3104 Forsker I
3104 Forsker II 3104 Forsker II
3104 Forsker III 3104 Forsker III
3201 Institusjons-/sykehusprest 3201 Institusjons-/sykehusprest
3224 Leder 3224 Leder
3226 Prest 3226 Prest
3206 Rådgiver 3206 Rådgiver

 

VEDLEGG 2   Om kompetanseutvikling

Arbeidsmiljøloven regulerer rett til utdanningspermisjon i § 12-11. Bestemmelsen berøres ikke nærmere her.

HTA kapittel 3 punkt 3.3 understreker viktigheten av at de lokale partene i hver enkelt virksomhet tar ansvar for at kompetanseutviklingen skjer i et samarbeid, og i samsvar med de planene og målsettingene som gjelder for virksomheten. Disse planene skal behandles lokalt i arbeidsmiljøutvalget eller, der dette ikke finnes, i administrasjonsutvalget.

Det forutsettes at alle typer opplæring settes på dagsorden, og følges opp planmessig.

Nøkkelen for en god utvikling finnes i utarbeidelse av en kompetanseplan, jf. kapittel 3, punkt 3.3.2. Forut for en slik plan må det foreligge en kartlegging og analyse av hvilke kompetansebehov som finnes i virksomheten. Den kan være ganske enkel og konkret, herunder noen eksempler:
–    for administrasjonen: arkivkurs, opplæring i forvaltningslovens og offentleglovas bestemmelser om taushetsplikt og rutiner for posthåndtering, opplæring i regnskaps-forskriftene
–    lederopplæring for mellomledere i menighetene i forbindelse med delegasjon av personaloppgaver
–    kurs for kirketjener i behandling av interiør og inventar
–    liturgisk etterutdanning for prest og kirkemusiker i fellesskap i samarbeid med prosten
–    studiepermisjon for kateketen for å hente erfaring med alternativt pedagogisk opplegg for konfirmantarbeidet
–    styrke stabens felleskompetanse innen trosopplæring
–    arbeidsveiledning/faglig veiledning i grupper eller individuelt som en metode til å hjelpe arbeidstakere til å reflektere over egen tjeneste og bearbeide opplevelser og erfaringer fra arbeidet i en trygg og konstruktiv ramme.

Listen er ikke uttømmende.

I tillegg til kartlegging av kompetansebehov innen virksomheten, vil en kartlegging av tilgjengelige ressurser/kompetanse være nyttig. Noen opplæringsbehov kan dekkes gjennom interne kurs som arbeidsgiver holder selv, andre behov dekkes ved å benytte seg av eksterne tilbud i regi av for eksempel utdanningsinstitusjoner, fagforeninger, bispedømmene.

Planen må ha en referanse til når de ulike opplæringsprosjektene kan finne sted, og en budsjettmessig konsekvens av dette.

Ved gjennomføring av utdanning iht. planen, og ved utdanning som er nødvendig i forhold til arbeidsutførelsen, forutsettes det at arbeidsgiver gir permisjon med lønn og dekker legitimerte utgifter til studiet, se for øvrig kapittel 1 § 14-3 siste ledd.

Dersom arbeidsgiver yter vesentlig økonomiske bistand til opplæring, kan partene avtale bindingstid i virksomheten i inntil to år, jf. kapittel 1 § 14-4. Bindingstid ved opplæring kan normalt ikke pålegges for lengre tid enn det reelle omfanget av permisjonstiden.

Arbeidsgiver skal gi permisjon med lønn for eksamensdager, samt to lesedager før hver eksamen, jf. § 14-5. Vilkåret er at faget det tas eksamen i har betydning for virksomheten, det vil si at faget går inn som relevante elementer i forhold til mål/planer/stillingsbeskrivelser. Ved eksamensformer som varer i tre sammenhengende dager eller mer, skal eventuell ytterligere tilrettelegging drøftes. Det forutsettes at slike permisjoner tas opp med arbeidsgiver i god tid, slik at virksomhetens drift blir ivaretatt på en forsvarlig måte.

VEDLEGG 3 Innleie fra virksomhet som har til formål å drive utleie (bemanningsforetak)

Partene er enige om at det er viktig å arbeide for et seriøst og velfungerende arbeidsliv, med ordnede lønns- og arbeidsforhold for alle. Dette må også gjelde arbeidstakere som leies inn fra bemanningsforetak til virksomheten. Forutsigbarhet og trygghet for jobben er vesentlig også for innleide arbeidstakere.

Virksomheten skal i avtaler om innleie av arbeidskraft sikre at de innleide, så lenge innleieforholdet varer, minst følger lønns- og arbeidsvilkårene i virksomheten i samsvar med arbeidsmiljøloven § 14-12a og hovedtariffavtalen kapittel 1 §§ 4-15, kapittel 3, pkt 3.4 og 3.6, kapittel 4, pkt 4.6 med vedlegg 1, kapittel 5 pkt. 5.0 og 5.1 og kapittel 6, samt særavtaler i KA-tariffområde.

Virksomheten skal gi bemanningsforetak/vikarbyrå opplysninger som er nødvendige for at vilkåret om likebehandling kan oppfylles i samsvar med arbeidsmiljøloven § 14-12b, samt å forplikte bemanningsforetaket/vikarbyrået til dette vilkåret i innleiekontrakten. På anmodning fra tillitsvalgte skal innleievirksomheten dokumentere lønns- og arbeidsvilkår som er gjeldende hos bemanningsforetaket/vikarbyrået når innleide arbeidstakere skal arbeide innenfor hovedtariffavtalens virkeområde, i samsvar med arbeidsmiljøloven § 14-12b (4).

Tillitsvalgte i virksomheten har rett til å representere innleid arbeidskraft overfor innleie-virksomheten. Dersom bemanningsforetaket/vikarbyrået er bundet av tariffavtale med en av hovedorganisasjonene, er tvister om den utleides lønns- og arbeidsforhold et forhold mellom partene i bemanningsvirksomheten. Tillitsvalgte og arbeidsgiverrepresentant fra innleievirksomheten kan på forespørsel bistå i forhandlingene med informasjon om tariff-avtalene i KAs tariffområde.

Innleide arbeidstakere skal presenteres for tillitsvalgte i innleievirksomheten.

Partene skal informere og drøfte prinsippene for bruk av innleie i virksomheten, jf. HTA kapittel 1 § 2 pkt. 2.3.2. Partene lokalt skal ved drøfting av innleie også drøfte ressurser til tillitsvalgte.

VEDLEGG 4 Retningslinjer for lokale forhandlinger – god forhandlingsskikk

Med utgangspunkt i dette vedlegget, utformer de lokale parter retningslinjer for gjennom-føring av lokale forhandlinger. Hensikten er å sikre gode prosesser slik at partene lokalt kan gjennomføre reelle forhandlinger. De lokale parter bør gjennomføre årlige evalueringsmøter om de lokale lønnsforhandlingene.

Lønnspolitiske drøftinger

Drøftingsmøtet etter HTA kapittel 3 pkt. 3.2.1 er et lønnspolitisk drøftingsmøte og partene drøfter bruken av alle forhandlingsbestemmelsene. Det anbefales at det også avholdes særskilte drøftingsmøter for de årlige forhandlingene etter kapittel 3, pkt. 3.4 og kapittel 5, pkt. 5.2. Arbeidsgiver har ansvar for gjennomføring av lønnspolitiske drøftinger og forhandlinger. Det er arbeidsgiver som innkaller partene til drøftings- og forhandlingsmøter.

Drøftingsmøtet legges så tidlig at organisasjonene og arbeidsgiver får tid til å arbeide med konkrete krav og tilbud.

I drøftingsmøtet tar partene blant annet opp:
–     Erfaringer fra tidligere forhandlinger.
–     Forhandlingsforløp.
–     Gjensidig informasjon om forhandlingsutvalgenes sammensetning.
–     Hvem som omfattes av forhandlingene, herunder hvordan lønnsfastsettelsen for uorganiserte skal skje.
–     Lokal lønnspolitikk og -kriterier. Det skal tilstrebes enighet om kriteriene.
–     Tydelighet i prioriteringer og begrunnelser.
–     Hvilken statistikk og hvilke lønnsopplysninger arbeidsgiver skal legge fram i forbindelse med forhandlingene.
–     Rutiner for informasjon av forhandlingsresultater.

Lokale lønnsforhandlinger

Dersom de lokale parter blir enige om det, kan arbeidstakerorganisasjoner samordne forhandlingene, jf. kapittel 3, pkt. 3.2.1, tredje ledd. Arbeidsgivere i et område (f.eks. et prosti) oppfordres til å vurdere teknisk samarbeid for å rasjonalisere arbeidet med forhandlingene.

Følgende legges til grunn ved gjennomføring av lokale forhandlinger etter kapittel 4, pkt. 4.1 dersom partene lokalt ikke blir enige om noe annet:
–     Partene lokalt nedsetter et beregningsutvalg som fastsetter pottens størrelse for arbeidstakere som er omfattet av forhandlingene etter pkt. 4.1.
–     Partene lokalt berammer tidspunkt for oversendelse av krav fra arbeidstaker-organisasjonene til arbeidsgiver.
–     Organisasjonene gis anledning til å begrunne sine krav før arbeidsgiver i felles møte legger fram første tilbud.
–     Første tilbud bør gjenspeile krav både fra organisasjonene og arbeidsgiver og ikke omfatte for stor del av den samlede pott.
–     Tilbudet skal også omfatte den samlede lønnsendringen for uorganiserte, angitt på stillingskategori.
–     Organisasjonene argumenterer for sine gjenstående krav før det gis ytterligere tilbud.
–     Organisasjonene gis mulighet til å være oppdatert om tilbud som gis underveis, ved at også påfølgende tilbud presenteres i fellesmøter.
–     Underskriving av protokoller utstår til hele potten er fordelt og organisasjonene har fått oversikt over samlet bruk av potten.
–     Arbeidstakere som før virkningsdato har gjeninntrådt etter foreldrepermisjon uten lønn, jf. arbeidsmiljøloven § 12-5, eller omsorgspermisjon uten lønn, skal også vurderes lønnsmessig.

Tillitsvalgtes rett til å få faktiske opplysninger om lønnsvilkår ved lokale forhandlinger

I forbindelse med lokale lønnsforhandlinger etter HTA kapittel 3, 4 og 5 har tillitsvalgte rett til innsyn i lønnsopplysninger som er relevant for forhandlingene.

Eventuell oversendelse av opplysningene elektronisk må skje innenfor rammen av personopplysningsloven.

 

VEDLEGG 5   Lokale retningslinjer for redusert bruk av uønsket deltid

Lokale retningslinjer for redusert bruk av uønsket deltid bør inneholde:

–    Deltidstilsatte skal melde fra om de ønsker utvidet stilling.

–    Ved ledighet foretas en gjennomgang av arbeidsplaner og oppgavefordeling for å vurdere sammenslåing av deltidsstillinger.

–    Det er ingen forutsetning at den deltidstilsatte skal måtte ta hele den ledige stillingen.

–    Det bør vurderes om deltidstilsatte gjennom kompetanseheving kan kvalifiseres til å få utvidet sitt arbeidsforhold.

 

VEDLEGG 6   Avtale om OU-arbeid

Del A  Avtale om OU-arbeid for fellesråd og menighetsråd

Avtale om partssammensatt arbeid med opplæring og utvikling (OU) i KA-området

Formål

Partene er enige om å samarbeide om opplærings- og utviklingsformål med midler trukket inn fra de lokale parter, jf. HTA kapittel 3, pkt. 3.3.

Midlene skal benyttes til utvikling og gjennomføring av tiltak som kan imøtekomme både arbeidstakernes og virksomhetenes kompetansebehov.

Trekk

Det foretas årlig et trekk fra alle arbeidsforhold som omfattes av KAs tariffavtaler. Det samlede trekket utgjør 0,15 % pr. år av den registrerte grunnlønnsmassen, på tidspunktet for innsamling av data til KAs sentrale lønns- og personalregister (normalt pr. 01.12). Arbeidstakernes andel er kr 210 pr. årsverk pr. år, og blir trukket av lønn i november 2018. Fra 01.01 2019 foretas OU-trekket månedlig med 1/12 pr måned. Alle fastlønte og timelønte inkludert vikariater og engasjementer av mer enn 6 mnd varighet skal trekkes.

OU-styret

Midlene forvaltes av et styre på vegne av KA og alle arbeidstakerorganisasjonene som er parter i KAs tariffområde.

Styret er sammensatt slik:
–    4 representanter fra KA. En av disse er styrets leder
–    4 representanter fra arbeidstakerorganisasjonene:

–    en representant fra Fagforbundet med varamedlem
–    en representant fra Delta med varamedlem
–    en representant fra MFO med varamedlem
–    en representant fra Utdanningsforbundet/Kirkelig Undervisningsforbund/Diakonforbundet med varamedlem

Mandat

Styret skal følge utviklingen i sektoren og forvalte midlene i samsvar med formålet innenfor følgende hovedområder:
–    nasjonale opplæringstiltak
–    forberedelse, tilrettelegging og utvikling av tiltak som kan stimulere de lokale partene til å følge opp kompetanseutvikling i virksomheten
–    omstilling i kirkelig område særlig aktualisert i kjølvannet av pågående endringer i relasjonen mellom stat og kirke med fokus på informasjon, motivasjon og bred med-virkning i prosessene
–    utvikling i kirkelig område med fokus på erfaringsutveksling og kvalitetssikring
–    informasjon om lov- og tariff-forhold
–    tiltak som kan fremme samarbeid mellom partene, herunder partssamarbeid innenfor

  • klima, miljø og bærekraft
  • likestilling, inkludering og mangfold

Styret utarbeider for tariffperioden
–    planer for sitt arbeid
–    budsjett for de inntrukne midlene
–    rapport og regnskap for styrets arbeid

Styret skal holde tariffpartene løpende informert om sitt arbeid.

Administrasjon

KA administrerer innkreving og regnskapsføring av midlene, og utfører sekretærfunksjon for styret. For dette arbeidet beregnes 15 % av den samlede årlige innbetalingen, som anslås å dekke de reelle kostnadene. Dersom KA eller andre påtar seg oppdrag som en del av de konkrete tiltakene som styret setter i verk, avtales særskilt honorar for dette.

 

Del B  Avtale om OU-arbeid for rettssubjektet Den norske kirke

Avtale om OU-arbeid for rettssubjektet Den norske kirke:

Følgende gjelder særskilt for rettssubjektet Den norske kirke og dets arbeidstakere, og erstatter vedlegg 6 i KAs HTA:

Trekk:
Det foretas OU-trekk for rettssubjektet Den norske kirke. Trekket utgjør 0,22% av den registrerte lønnsmassen per 1. januar og faktureres 1. juni. Arbeidstakernes andel er kr 400 per årsverk per år som trekkes 1/12 månedlig. Alle fastlønte og timelønte inkludert vikariater og engasjementer av mer enn 6 måneder varighet skal trekkes.

KA administrerer innkreving av OU-midlene. Et partssammensatt styre bestående av tre representanter fra KA og tre representanter fra arbeidstakerorganisasjonene vedtar plan og budsjett og har ansvaret for ordningen. KA har sekretærfunksjon for ordningen.

Midlene som kreves inn fra det sentrale rettssubjektet skal fordeles og anvendes slik:

  1. Tretti prosent skal benyttes til partssammensatt opplæring om lov og nye tarifforhold.
  1. Sytti prosent benyttes til tillitsvalgtopplæring i regi av arbeidstakerorganisasjonene. Midlene utbetales forholdsvis til de aktuelle organisasjonene på bakgrunn av fremlagt budsjett og plan.

Midler som ikke er utbetalt ved årets slutt, tilfaller det sentrale budsjettet for ordningen. Det utarbeides en kort årsrapport til styret om bruken av midlene innen 1. mars.

 

VEDLEGG 7  Hjelpetabell med lønnssatser

Lønnssats hel stilling Brutto lønn Ord. timelønn Overtid pr. time Helge- og høytidstillegg
Årslønn Månedslønn 35,5 t/u 37,5 t/u 50 % 100 % 35,5 t/u 37,5 t/u
411 411 000 34 250,00 222,64 210,77 333,24 444,32 296,86 281,03
412 412 000 34 333,33 223,19 211,28 334,05 445,41 297,58 281,71
413 413 000 34 416,67 223,73 211,79 334,86 446,49 298,30 282,39
414 414 000 34 500,00 224,27 212,31 335,68 447,57 299,02 283,08
415 415 000 34 583,33 224,81 212,82 336,49 448,65 299,75 283,76
416 416 000 34 666,67 225,35 213,33 337,30 449,73 300,47 284,44
417 417 000 34 750,00 225,89 213,85 338,11 450,81 301,19 285,13
418 418 000 34 833,33 226,44 214,36 338,92 451,89 301,91 285,81
419 419 000 34 916,67 226,98 214,87 339,73 452,97 302,64 286,50
420 420 000 35 000,00 227,52 215,38 340,54 454,05 303,36 287,18
421 421 000 35 083,33 228,06 215,90 341,35 455,14 304,08 287,86
422 422 000 35 166,67 228,60 216,41 342,16 456,22 304,80 288,55
423 423 000 35 250,00 229,14 216,92 342,97 457,30 305,53 289,23
424 424 000 35 333,33 229,69 217,44 343,78 458,38 306,25 289,91
425 425 000 35 416,67 230,23 217,95 344,59 459,46 306,97 290,60
426 426 000 35 500,00 230,77 218,46 345,41 460,54 307,69 291,28
427 427 000 35 583,33 231,31 218,97 346,22 461,62 308,41 291,97
428 428 000 35 666,67 231,85 219,49 347,03 462,70 309,14 292,65
429 429 000 35 750,00 232,39 220,00 347,84 463,78 309,86 293,33
430 430 000 35 833,33 232,94 220,51 348,65 464,86 310,58 294,02
431 431 000 35 916,67 233,48 221,03 349,46 465,95 311,30 294,70
432 432 000 36 000,00 234,02 221,54 350,27 467,03 312,03 295,38
433 433 000 36 083,33 234,56 222,05 351,08 468,11 312,75 296,07
434 434 000 36 166,67 235,10 222,56 351,89 469,19 313,47 296,75
435 435 000 36 250,00 235,64 223,08 352,70 470,27 314,19 297,44
436 436 000 36 333,33 236,19 223,59 353,51 471,35 314,92 298,12
437 437 000 36 416,67 236,73 224,10 354,32 472,43 315,64 298,80
438 438 000 36 500,00 237,27 224,62 355,14 473,51 316,36 299,49
439 439 000 36 583,33 237,81 225,13 355,95 474,59 317,08 300,17
440 440 000 36 666,67 238,35 225,64 356,76 475,68 317,80 300,85
441 441 000 36 750,00 238,89 226,15 357,57 476,76 318,53 301,54
442 442 000 36 833,33 239,44 226,67 358,38 477,84 319,25 302,22
443 443 000 36 916,67 239,98 227,18 359,19 478,92 319,97 302,91
444 444 000 37 000,00 240,52 227,69 360,00 480,00 320,69 303,59
445 445 000 37 083,33 241,06 228,21 360,81 481,08 321,42 304,27
446 446 000 37 166,67 241,60 228,72 361,62 482,16 322,14 304,96
447 447 000 37 250,00 242,15 229,23 362,43 483,24 322,86 305,64
448 448 000 37 333,33 242,69 229,74 363,24 484,32 323,58 306,32
449 449 000 37 416,67 243,23 230,26 364,05 485,41 324,30 307,01
450 450 000 37 500,00 243,77 230,77 364,86 486,49 325,03 307,69

 

Lønnssats hel stilling Brutto lønn Ord. timelønn Overtid pr. time Helge- og høytidstillegg
Årslønn Månedslønn 35,5 t/u 37,5 t/u 50 % 100 % 35,5 t/u 37,5 t/u
451 451 000 37 583,33 244,31 231,28 365,68 487,57 325,75 308,38
452 452 000 37 666,67 244,85 231,79 366,49 488,65 326,47 309,06
453 453 000 37 750,00 245,40 232,31 367,30 489,73 327,19 309,74
454 454 000 37 833,33 245,94 232,82 368,11 490,81 327,92 310,43
455 455 000 37 916,67 246,48 233,33 368,92 491,89 328,64 311,11
456 456 000 38 000,00 247,02 233,85 369,73 492,97 329,36 311,79
457 457 000 38 083,33 247,56 234,36 370,54 494,05 330,08 312,48
458 458 000 38 166,67 248,10 234,87 371,35 495,14 330,81 313,16
459 459 000 38 250,00 248,65 235,38 372,16 496,22 331,53 313,85
460 460 000 38 333,33 249,19 235,90 372,97 497,30 332,25 314,53
461 461 000 38 416,67 249,73 236,41 373,78 498,38 332,97 315,21
462 462 000 38 500,00 250,27 236,92 374,59 499,46 333,69 315,90
463 463 000 38 583,33 250,81 237,44 375,41 500,54 334,42 316,58
464 464 000 38 666,67 251,35 237,95 376,22 501,62 335,14 317,26
465 465 000 38 750,00 251,90 238,46 377,03 502,70 335,86 317,95
466 466 000 38 833,33 252,44 238,97 377,84 503,78 336,58 318,63
467 467 000 38 916,67 252,98 239,49 378,65 504,86 337,31 319,32
468 468 000 39 000,00 253,52 240,00 379,46 505,95 338,03 320,00
469 469 000 39 083,33 254,06 240,51 380,27 507,03 338,75 320,68
470 470 000 39 166,67 254,60 241,03 381,08 508,11 339,47 321,37
471 471 000 39 250,00 255,15 241,54 381,89 509,19 340,20 322,05
472 472 000 39 333,33 255,69 242,05 382,70 510,27 340,92 322,74
473 473 000 39 416,67 256,23 242,56 383,51 511,35 341,64 323,42
474 474 000 39 500,00 256,77 243,08 384,32 512,43 342,36 324,10
475 475 000 39 583,33 257,31 243,59 385,14 513,51 343,08 324,79
476 476 000 39 666,67 257,85 244,10 385,95 514,59 343,81 325,47
477 477 000 39 750,00 258,40 244,62 386,76 515,68 344,53 326,15
478 478 000 39 833,33 258,94 245,13 387,57 516,76 345,25 326,84
479 479 000 39 916,67 259,48 245,64 388,38 517,84 345,97 327,52
480 480 000 40 000,00 260,02 246,15 389,19 518,92 346,70 328,21
481 481 000 40 083,33 260,56 246,67 390,00 520,00 347,42 328,89
482 482 000 40 166,67 261,11 247,18 390,81 521,08 348,14 329,57
483 483 000 40 250,00 261,65 247,69 391,62 522,16 348,86 330,26
484 484 000 40 333,33 262,19 248,21 392,43 523,24 349,58 330,94
485 485 000 40 416,67 262,73 248,72 393,24 524,32 350,31 331,62
486 486 000 40 500,00 263,27 249,23 394,05 525,41 351,03 332,31
487 487 000 40 583,33 263,81 249,74 394,86 526,49 351,75 332,99
488 488 000 40 666,67 264,36 250,26 395,68 527,57 352,47 333,68
489 489 000 40 750,00 264,90 250,77 396,49 528,65 353,20 334,36
490 490 000 40 833,33 265,44 251,28 397,30 529,73 353,92 335,04

 

Lønnssats hel stilling Brutto lønn Ord. timelønn Overtid pr. time Helge- og høytidstillegg
Årslønn Månedslønn 35,5 t/u 37,5 t/u 50 % 100 % 35,5 t/u 37,5 t/u
491 491 000 40 916,67 265,98 251,79 398,11 530,81 354,64 335,73
492 492 000 41 000,00 266,52 252,31 398,92 531,89 355,36 336,41
493 493 000 41 083,33 267,06 252,82 399,73 532,97 356,09 337,09
494 494 000 41 166,67 267,61 253,33 400,54 534,05 356,81 337,78
495 495 000 41 250,00 268,15 253,85 401,35 535,14 357,53 338,46
496 496 000 41 333,33 268,69 254,36 402,16 536,22 358,25 339,15
497 497 000 41 416,67 269,23 254,87 402,97 537,30 358,97 339,83
498 498 000 41 500,00 269,77 255,38 403,78 538,38 359,70 340,51
499 499 000 41 583,33 270,31 255,90 404,59 539,46 360,42 341,20
500 500 000 41 666,67 270,86 256,41 405,41 540,54 361,14 341,88
501 501 000 41 750,00 271,40 256,92 406,22 541,62 361,86 342,56
502 502 000 41 833,33 271,94 257,44 407,03 542,70 362,59 343,25
503 503 000 41 916,67 272,48 257,95 407,84 543,78 363,31 343,93
504 504 000 42 000,00 273,02 258,46 408,65 544,86 364,03 344,62
505 505 000 42 083,33 273,56 258,97 409,46 545,95 364,75 345,30
506 506 000 42 166,67 274,11 259,49 410,27 547,03 365,47 345,98
507 507 000 42 250,00 274,65 260,00 411,08 548,11 366,20 346,67
508 508 000 42 333,33 275,19 260,51 411,89 549,19 366,92 347,35
509 509 000 42 416,67 275,73 261,03 412,70 550,27 367,64 348,03
510 510 000 42 500,00 276,27 261,54 413,51 551,35 368,36 348,72
511 511 000 42 583,33 276,81 262,05 414,32 552,43 369,09 349,40
512 512 000 42 666,67 277,36 262,56 415,14 553,51 369,81 350,09
513 513 000 42 750,00 277,90 263,08 415,95 554,59 370,53 350,77
514 514 000 42 833,33 278,44 263,59 416,76 555,68 371,25 351,45
515 515 000 42 916,67 278,98 264,10 417,57 556,76 371,98 352,14
516 516 000 43 000,00 279,52 264,62 418,38 557,84 372,70 352,82
517 517 000 43 083,33 280,07 265,13 419,19 558,92 373,42 353,50
518 518 000 43 166,67 280,61 265,64 420,00 560,00 374,14 354,19
519 519 000 43 250,00 281,15 266,15 420,81 561,08 374,86 354,87
520 520 000 43 333,33 281,69 266,67 421,62 562,16 375,59 355,56
521 521 000 43 416,67 282,23 267,18 422,43 563,24 376,31 356,24
522 522 000 43 500,00 282,77 267,69 423,24 564,32 377,03 356,92
523 523 000 43 583,33 283,32 268,21 424,05 565,41 377,75 357,61
524 524 000 43 666,67 283,86 268,72 424,86 566,49 378,48 358,29
525 525 000 43 750,00 284,40 269,23 425,68 567,57 379,20 358,97
526 526 000 43 833,33 284,94 269,74 426,49 568,65 379,92 359,66
527 527 000 43 916,67 285,48 270,26 427,30 569,73 380,64 360,34
528 528 000 44 000,00 286,02 270,77 428,11 570,81 381,37 361,03
529 529 000 44 083,33 286,57 271,28 428,92 571,89 382,09 361,71
530 530 000 44 166,67 287,11 271,79 429,73 572,97 382,81 362,39

 

Lønnssats hel stilling Brutto lønn Ord. timelønn Overtid pr. time Helge- og høytidstillegg
Årslønn Månedslønn 35,5 t/u 37,5 t/u 50 % 100 % 35,5 t/u 37,5 t/u
531 531 000 44 250,00 287,65 272,31 430,54 574,05 383,53 363,08
532 532 000 44 333,33 288,19 272,82 431,35 575,14 384,25 363,76
533 533 000 44 416,67 288,73 273,33 432,16 576,22 384,98 364,44
534 534 000 44 500,00 289,27 273,85 432,97 577,30 385,70 365,13
535 535 000 44 583,33 289,82 274,36 433,78 578,38 386,42 365,81
536 536 000 44 666,67 290,36 274,87 434,59 579,46 387,14 366,50
537 537 000 44 750,00 290,90 275,38 435,41 580,54 387,87 367,18
538 538 000 44 833,33 291,44 275,90 436,22 581,62 388,59 367,86
539 539 000 44 916,67 291,98 276,41 437,03 582,70 389,31 368,55
540 540 000 45 000,00 292,52 276,92 437,84 583,78 390,03 369,23
541 541 000 45 083,33 293,07 277,44 438,65 584,86 390,75 369,91
542 542 000 45 166,67 293,61 277,95 439,46 585,95 391,48 370,60
543 543 000 45 250,00 294,15 278,46 440,27 587,03 392,20 371,28
544 544 000 45 333,33 294,69 278,97 441,08 588,11 392,92 371,97
545 545 000 45 416,67 295,23 279,49 441,89 589,19 393,64 372,65
546 546 000 45 500,00 295,77 280,00 442,70 590,27 394,37 373,33
547 547 000 45 583,33 296,32 280,51 443,51 591,35 395,09 374,02
548 548 000 45 666,67 296,86 281,03 444,32 592,43 395,81 374,70
549 549 000 45 750,00 297,40 281,54 445,14 593,51 396,53 375,38
550 550 000 45 833,33 297,94 282,05 445,95 594,59 397,26 376,07
551 551 000 45 916,67 298,48 282,56 446,76 595,68 397,98 376,75
552 552 000 46 000,00 299,02 283,08 447,57 596,76 398,70 377,44
553 553 000 46 083,33 299,57 283,59 448,38 597,84 399,42 378,12
554 554 000 46 166,67 300,11 284,10 449,19 598,92 400,14 378,80
555 555 000 46 250,00 300,65 284,62 450,00 600,00 400,87 379,49
556 556 000 46 333,33 301,19 285,13 450,81 601,08 401,59 380,17
557 557 000 46 416,67 301,73 285,64 451,62 602,16 402,31 380,85
558 558 000 46 500,00 302,28 286,15 452,43 603,24 403,03 381,54
559 559 000 46 583,33 302,82 286,67 453,24 604,32 403,76 382,22
560 560 000 46 666,67 303,36 287,18 454,05 605,41 404,48 382,91
561 561 000 46 750,00 303,90 287,69 454,86 606,49 405,20 383,59
562 562 000 46 833,33 304,44 288,21 455,68 607,57 405,92 384,27
563 563 000 46 916,67 304,98 288,72 456,49 608,65 406,64 384,96
564 564 000 47 000,00 305,53 289,23 457,30 609,73 407,37 385,64
565 565 000 47 083,33 306,07 289,74 458,11 610,81 408,09 386,32
566 566 000 47 166,67 306,61 290,26 458,92 611,89 408,81 387,01
567 567 000 47 250,00 307,15 290,77 459,73 612,97 409,53 387,69
568 568 000 47 333,33 307,69 291,28 460,54 614,05 410,26 388,38
569 569 000 47 416,67 308,23 291,79 461,35 615,14 410,98 389,06
570 570 000 47 500,00 308,78 292,31 462,16 616,22 411,70 389,74

 

Lønnssats hel stilling Brutto lønn Ord. timelønn Overtid pr. time Helge- og høytidstillegg
Årslønn Månedslønn 35,5 t/u 37,5 t/u 50 % 100 % 35,5 t/u 37,5 t/u
571 571 000 47 583,33 309,32 292,82 462,97 617,30 412,42 390,43
572 572 000 47 666,67 309,86 293,33 463,78 618,38 413,15 391,11
573 573 000 47 750,00 310,40 293,85 464,59 619,46 413,87 391,79
574 574 000 47 833,33 310,94 294,36 465,41 620,54 414,59 392,48
575 575 000 47 916,67 311,48 294,87 466,22 621,62 415,31 393,16
576 576 000 48 000,00 312,03 295,38 467,03 622,70 416,03 393,85
577 577 000 48 083,33 312,57 295,90 467,84 623,78 416,76 394,53
578 578 000 48 166,67 313,11 296,41 468,65 624,86 417,48 395,21
579 579 000 48 250,00 313,65 296,92 469,46 625,95 418,20 395,90
580 580 000 48 333,33 314,19 297,44 470,27 627,03 418,92 396,58
581 581 000 48 416,67 314,73 297,95 471,08 628,11 419,65 397,26
582 582 000 48 500,00 315,28 298,46 471,89 629,19 420,37 397,95
583 583 000 48 583,33 315,82 298,97 472,70 630,27 421,09 398,63
584 584 000 48 666,67 316,36 299,49 473,51 631,35 421,81 399,32
585 585 000 48 750,00 316,90 300,00 474,32 632,43 422,54 400,00
586 586 000 48 833,33 317,44 300,51 475,14 633,51 423,26 400,68
587 587 000 48 916,67 317,98 301,03 475,95 634,59 423,98 401,37
588 588 000 49 000,00 318,53 301,54 476,76 635,68 424,70 402,05
589 589 000 49 083,33 319,07 302,05 477,57 636,76 425,42 402,74
590 590 000 49 166,67 319,61 302,56 478,38 637,84 426,15 403,42
591 591 000 49 250,00 320,15 303,08 479,19 638,92 426,87 404,10
592 592 000 49 333,33 320,69 303,59 480,00 640,00 427,59 404,79
593 593 000 49 416,67 321,24 304,10 480,81 641,08 428,31 405,47
594 594 000 49 500,00 321,78 304,62 481,62 642,16 429,04 406,15
595 595 000 49 583,33 322,32 305,13 482,43 643,24 429,76 406,84
596 596 000 49 666,67 322,86 305,64 483,24 644,32 430,48 407,52
597 597 000 49 750,00 323,40 306,15 484,05 645,41 431,20 408,21
598 598 000 49 833,33 323,94 306,67 484,86 646,49 431,92 408,89
599 599 000 49 916,67 324,49 307,18 485,68 647,57 432,65 409,57
600 600 000 50 000,00 325,03 307,69 486,49 648,65 433,37 410,26
601 601 000 50 083,33 325,57 308,21 487,30 649,73 434,09 410,94
602 602 000 50 166,67 326,11 308,72 488,11 650,81 434,81 411,62
603 603 000 50 250,00 326,65 309,23 488,92 651,89 435,54 412,31
604 604 000 50 333,33 327,19 309,74 489,73 652,97 436,26 412,99
605 605 000 50 416,67 327,74 310,26 490,54 654,05 436,98 413,68
606 606 000 50 500,00 328,28 310,77 491,35 655,14 437,70 414,36
607 607 000 50 583,33 328,82 311,28 492,16 656,22 438,43 415,04
608 608 000 50 666,67 329,36 311,79 492,97 657,30 439,15 415,73
609 609 000 50 750,00 329,90 312,31 493,78 658,38 439,87 416,41
610 610 000 50 833,33 330,44 312,82 494,59 659,46 440,59 417,09

 

Lønnssats hel stilling Brutto lønn Ord. timelønn Overtid pr. time Helge- og høytidstillegg
Årslønn Månedslønn 35,5 t/u 37,5 t/u 50 % 100 % 35,5 t/u 37,5 t/u
611 611 000 50 916,67 330,99 313,33 495,41 660,54 441,31 417,78
612 612 000 51 000,00 331,53 313,85 496,22 661,62 442,04 418,46
613 613 000 51 083,33 332,07 314,36 497,03 662,70 442,76 419,15
614 614 000 51 166,67 332,61 314,87 497,84 663,78 443,48 419,83
615 615 000 51 250,00 333,15 315,38 498,65 664,86 444,20 420,51
616 616 000 51 333,33 333,69 315,90 499,46 665,95 444,93 421,20
617 617 000 51 416,67 334,24 316,41 500,27 667,03 445,65 421,88
618 618 000 51 500,00 334,78 316,92 501,08 668,11 446,37 422,56
619 619 000 51 583,33 335,32 317,44 501,89 669,19 447,09 423,25
620 620 000 51 666,67 335,86 317,95 502,70 670,27 447,82 423,93
621 621 000 51 750,00 336,40 318,46 503,51 671,35 448,54 424,62
622 622 000 51 833,33 336,94 318,97 504,32 672,43 449,26 425,30
623 623 000 51 916,67 337,49 319,49 505,14 673,51 449,98 425,98
624 624 000 52 000,00 338,03 320,00 505,95 674,59 450,70 426,67
625 625 000 52 083,33 338,57 320,51 506,76 675,68 451,43 427,35
626 626 000 52 166,67 339,11 321,03 507,57 676,76 452,15 428,03
627 627 000 52 250,00 339,65 321,54 508,38 677,84 452,87 428,72
628 628 000 52 333,33 340,20 322,05 509,19 678,92 453,59 429,40
629 629 000 52 416,67 340,74 322,56 510,00 680,00 454,32 430,09
630 630 000 52 500,00 341,28 323,08 510,81 681,08 455,04 430,77
631 631 000 52 583,33 341,82 323,59 511,62 682,16 455,76 431,45
632 632 000 52 666,67 342,36 324,10 512,43 683,24 456,48 432,14
633 633 000 52 750,00 342,90 324,62 513,24 684,32 457,20 432,82
634 634 000 52 833,33 343,45 325,13 514,05 685,41 457,93 433,50
635 635 000 52 916,67 343,99 325,64 514,86 686,49 458,65 434,19
636 636 000 53 000,00 344,53 326,15 515,68 687,57 459,37 434,87
637 637 000 53 083,33 345,07 326,67 516,49 688,65 460,09 435,56
638 638 000 53 166,67 345,61 327,18 517,30 689,73 460,82 436,24
639 639 000 53 250,00 346,15 327,69 518,11 690,81 461,54 436,92
640 640 000 53 333,33 346,70 328,21 518,92 691,89 462,26 437,61
641 641 000 53 416,67 347,24 328,72 519,73 692,97 462,98 438,29
642 642 000 53 500,00 347,78 329,23 520,54 694,05 463,71 438,97
643 643 000 53 583,33 348,32 329,74 521,35 695,14 464,43 439,66
644 644 000 53 666,67 348,86 330,26 522,16 696,22 465,15 440,34
645 645 000 53 750,00 349,40 330,77 522,97 697,30 465,87 441,03
646 646 000 53 833,33 349,95 331,28 523,78 698,38 466,59 441,71
647 647 000 53 916,67 350,49 331,79 524,59 699,46 467,32 442,39
648 648 000 54 000,00 351,03 332,31 525,41 700,54 468,04 443,08
649 649 000 54 083,33 351,57 332,82 526,22 701,62 468,76 443,76
650 650 000 54 166,67 352,11 333,33 527,03 702,70 469,48 444,44

 

 Lønnssats hel stilling Brutto lønn Ord. timelønn Overtid pr. time Helge- og høytidstillegg
Årslønn Månedslønn 35,5 t/u 37,5 t/u 50 % 100 % 35,5 t/u 37,5 t/u
651 651 000 54 250,00 352,65 333,85 527,84 703,78 470,21 445,13
652 652 000 54 333,33 353,20 334,36 528,65 704,86 470,93 445,81
653 653 000 54 416,67 353,74 334,87 529,46 705,95 471,65 446,50
654 654 000 54 500,00 354,28 335,38 530,27 707,03 472,37 447,18
655 655 000 54 583,33 354,82 335,90 531,08 708,11 473,09 447,86
656 656 000 54 666,67 355,36 336,41 531,89 709,19 473,82 448,55
657 657 000 54 750,00 355,90 336,92 532,70 710,27 474,54 449,23
658 658 000 54 833,33 356,45 337,44 533,51 711,35 475,26 449,91
659 659 000 54 916,67 356,99 337,95 534,32 712,43 475,98 450,60
660 660 000 55 000,00 357,53 338,46 535,14 713,51 476,71 451,28
661 661 000 55 083,33 358,07 338,97 535,95 714,59 477,43 451,97
662 662 000 55 166,67 358,61 339,49 536,76 715,68 478,15 452,65
663 663 000 55 250,00 359,15 340,00 537,57 716,76 478,87 453,33
664 664 000 55 333,33 359,70 340,51 538,38 717,84 479,60 454,02
665 665 000 55 416,67 360,24 341,03 539,19 718,92 480,32 454,70
666 666 000 55 500,00 360,78 341,54 540,00 720,00 481,04 455,38
667 667 000 55 583,33 361,32 342,05 540,81 721,08 481,76 456,07
668 668 000 55 666,67 361,86 342,56 541,62 722,16 482,48 456,75
669 669 000 55 750,00 362,41 343,08 542,43 723,24 483,21 457,44
670 670 000 55 833,33 362,95 343,59 543,24 724,32 483,93 458,12
671 671 000 55 916,67 363,49 344,10 544,05 725,41 484,65 458,80
672 672 000 56 000,00 364,03 344,62 544,86 726,49 485,37 459,49
673 673 000 56 083,33 364,57 345,13 545,68 727,57 486,10 460,17
674 674 000 56 166,67 365,11 345,64 546,49 728,65 486,82 460,85
675 675 000 56 250,00 365,66 346,15 547,30 729,73 487,54 461,54
676 676 000 56 333,33 366,20 346,67 548,11 730,81 488,26 462,22
677 677 000 56 416,67 366,74 347,18 548,92 731,89 488,99 462,91
678 678 000 56 500,00 367,28 347,69 549,73 732,97 489,71 463,59
679 679 000 56 583,33 367,82 348,21 550,54 734,05 490,43 464,27
680 680 000 56 666,67 368,36 348,72 551,35 735,14 491,15 464,96
681 681 000 56 750,00 368,91 349,23 552,16 736,22 491,87 465,64
682 682 000 56 833,33 369,45 349,74 552,97 737,30 492,60 466,32
683 683 000 56 916,67 369,99 350,26 553,78 738,38 493,32 467,01
684 684 000 57 000,00 370,53 350,77 554,59 739,46 494,04 467,69
685 685 000 57 083,33 371,07 351,28 555,41 740,54 494,76 468,38
686 686 000 57 166,67 371,61 351,79 556,22 741,62 495,49 469,06
687 687 000 57 250,00 372,16 352,31 557,03 742,70 496,21 469,74
688 688 000 57 333,33 372,70 352,82 557,84 743,78 496,93 470,43
689 689 000 57 416,67 373,24 353,33 558,65 744,86 497,65 471,11
690 690 000 57 500,00 373,78 353,85 559,46 745,95 498,37 471,79

 

Lønnssats hel stilling Brutto lønn Ord. timelønn Overtid pr. time Helge- og høytidstillegg
Årslønn Månedslønn 35,5 t/u 37,5 t/u 50 % 100 % 35,5 t/u 37,5 t/u
691 691 000 57 583,33 374,32 354,36 560,27 747,03 499,10 472,48
692 692 000 57 666,67 374,86 354,87 561,08 748,11 499,82 473,16
693 693 000 57 750,00 375,41 355,38 561,89 749,19 500,54 473,85
694 694 000 57 833,33 375,95 355,90 562,70 750,27 501,26 474,53
695 695 000 57 916,67 376,49 356,41 563,51 751,35 501,99 475,21
696 696 000 58 000,00 377,03 356,92 564,32 752,43 502,71 475,90
697 697 000 58 083,33 377,57 357,44 565,14 753,51 503,43 476,58
698 698 000 58 166,67 378,11 357,95 565,95 754,59 504,15 477,26
699 699 000 58 250,00 378,66 358,46 566,76 755,68 504,88 477,95
700 700 000 58 333,33 379,20 358,97 567,57 756,76 505,60 478,63