Hovedtariffavtalen for Den norske kirke

Hovedtariffavtalen for Den norske kirke (1.5.2024-30.4.2026) omhandler lønn og andre arbeidsvilkår for alle tilsatte i Den norske kirke (både bispedømmerådslinja/rettssubjektet og fellesråd/menighetsråd). Her finner du blant annet bestemmelser om grunnlønn, lønnsinnplassering, ansiennitet, pensjon, permisjonsrettigheter, ferie, lokale lønnsforhandlinger, lederlønn, tilleggslønn, overtid, stedfortredertjeneste med mer.

NB! Enkelte punkter i avtalen gjelder bare rettssubjektet Den norske kirke, eller bare kirkelige fellesråd og menighetsråd. Dette framgår av teksten.

Hvis du er tillitsvalgt kan du henvende deg til sekretariatet for å få tilsendt avtalen i hefteformat.

Du kan laste ned en pdf av den trykte utgaven på KAs hjemmesider.

Lønnstabeller finner du i kapittel 4 på denne siden eller i denne artikkelen.

KAPITTEL 0, HOVEDAVTALENS DEL A

KAPITTEL 1, FELLESBESTEMMELSER

§ 1 Innledende bestemmelser

1.0 Omfang
Denne hovedtariffavtale gjelder for arbeidsgivere som er organer i Den norske kirke.

1.1 Hovedregel
Denne hovedtariffavtale gjelder for alle arbeidstakere i et fast forpliktende arbeidsforhold med en på forhånd fastsatt arbeidstid (ev. gjennomsnittlig arbeidstid) pr. uke, dog med de unntak som er nevnt i de enkelte paragrafer.

1.2 Deltidsstillinger
Med deltidstilsatte forstås arbeidstaker som har et fast forpliktende arbeidsforhold med en på forhånd fastsatt arbeidstid (ev. i gjennomsnitt) pr. uke, som er mindre enn den som gjelder for heltidstilsatte i samme arbeidsområde. Deltidstilsatte arbeidstakere har samme rettigheter etter Hovedtariffavtalen som heltidstilsatte dersom ikke annet framgår av den enkelte bestemmelse.

1.3 Ekstraordinært arbeid
Settes det i gang ekstraordinære arbeider for å avhjelpe arbeidsløshet, skal det være adgang til å opprette egen tariffavtale for disse arbeiderne.

1.4 Lønn – Gjelder kun for rettssubjektet Den norske kirke
Definisjon av lønn: Lønn omfatter avtalt lønn i stillingen og faste månedlige tillegg dersom annet ikke er avtalt i denne avtale, eller i særavtale inngått mellom KA og arbeidstakerorganisasjonene.

Månedslønn er årslønn dividert med 12. Daglønn er månedslønn dividert med 30. Med timelønn forstås årslønn dividert med 1850 hvis ikke annet er avtalt.

§ 2 Ansettelse

2.1 Formkrav
Ansettelse skal skje skriftlig, jf. arbeidsmiljøloven.

2.2 Kvalifikasjoner
Ved tilsetting og opprykk skal det i første rekke tas hensyn til søkernes kvalifikasjoner (teoretisk og praktisk utdanning samt skikkethet for stillingen).

Når søkere av begge kjønn står kvaliﬁkasjonsmessig likt eller tilnærmet likt, kan søker hvis kjønn er underrepresentert foretrekkes når dette er i samsvar med likestillings- og diskrimineringsloven. Når søkere for øvrig står kvaliﬁkasjonsmessig likt, foretrekkes den søker som har lengst tjeneste i virksomheten.

2.3 Heltid/deltid/midlertidig tilsatt
2.3.1 Heltids-/deltidsstillinger

Arbeidstaker skal som hovedregel ansettes på heltid, jfr. arbeidsmiljøloven § 14-1 b).

Ved ledig stilling skal det foretas en gjennomgang av arbeidsplaner og oppgavefordeling for å vurdere om flere deltidsstillinger kan slås sammen.

Deltidsansatte har fortrinnsrett til utvidet stilling, jfr. arbeidsmiljøloven § 14-3.

Arbeidsgiver skal minst én gang i året, eller når en av partene krever det, informere om og drøfte prinsippene for og bruken av deltidsstillinger.

Partene skal drøfte og vurdere organisering og arbeidstidsordninger som kan bidra til høyere andel heltidsansatte og/eller høyere stillingsprosent, slik at behovet for merarbeid, midlertidig ansettelse og innleie reduseres. Det skal utarbeides lokale retningslinjer med formål om å øke antall heltidsansatte. Retningslinjene bør blant annet inneholde elementer knyttet til praktisering av fortrinnsrett, merarbeid, oppgavedeling, utlysning av stillinger og kompensasjonsordninger.

2.3.2 Midlertidig ansettelse – innleie
Arbeidsgiver skal minst en gang i året, eller når en av partene krever det, informere og drøfte prinsippene for bruk av oppdragstakere, innleid arbeidskraft og midlertidige ansettelser. Arbeidsmarkedstiltak forutsettes behandlet etter de regler som gjelder for disse.

2.4 Helseopplysninger
Se arbeidsmiljøloven § 9-3.

§ 3 Oppsigelse, omplassering

3.1 Formkrav
Oppsigelse skal skje skriftlig.

3.2 Oppsigelsesfrister
3.2.1 Hovedregel
Som hovedregel gjelder en gjensidig oppsigelsesfrist på 3 måneder regnet fra oppsigelsestidspunktet (dato til dato).

Vedrørende eldre arbeidstakere mv., se arbeidsmiljøloven § 15-3 (3).

3.2.2 Prøvetid mm
For arbeidstakere som er tilsatt med en prøvetid på inntil 6 måneder og for arbeidstakere som er inntatt til å utføre et arbeid av forbigående art av inntil 2 måneders varighet gjelder en oppsigelsestid på 14 dager.

3.2.3 Andre frister
Ved oppsigelse av arbeidsavtaler i henhold til arbeidsmiljøloven § 14-9 før avtalens utløp, gjelder en gjensidig oppsigelsesfrist på 1 måned regnet fra oppsigelsestidspunktet.

3.3 Innskrenkning/rasjonalisering
Ved innskrenkning/rasjonalisering skal, under ellers like vilkår, de med kortest tjeneste innenfor vedkommende arbeidsområde i virksomheten sies opp først, jf. arbeidsmiljøloven § 15-7 (2) og Hovedavtalen § 9-4.

3.4 Omplassering
3.4.1 Ved omplassering/overgang til lavere lønnet stilling i samme virksomhet* pga. omorganisering, sykdom, skade, rasjonalisering eller andre grunner som ikke skyldes arbeidstakerens forhold, skal arbeidstakeren beholde sin nåværende lønnsplassering som en personlig ordning.

* virksomhet i denne sammenheng: selvstendig juridisk enhet

Gjelder kun for rettssubjektet Den norske kirke:
For stillinger i lønnsgruppe omfattes de til enhver tid gjeldende opprykksbestemmelser hvis omplassering skyldes sykdom eller yrkesskade.

3.4.2 Andre forhold
Arbeidstaker som etter avtale med menighetsrådet/fellesrådet/virksomheten* går over til lavere lønnet stilling i virksomheten, kan som en personlig ordning beholde inntil sin tidligere stillings lønn på overgangstidspunktet når dette er en del av avtalen.

* virksomhet i denne sammenheng: selvstendig juridisk enhet

§ 4 Arbeidstid

4.1 Definisjon
Arbeidstid er den tid arbeidstaker etter lov og avtale står til disposisjon for arbeidsgiver. Aktivt arbeid regnes i sin helhet med i arbeidstiden, mens hjemmevakt medregnes forholdsmessig, jf. pkt. 4.3.

4.2 37,5 t.
Den ordinære arbeidstid skal ikke overstige gjennomsnittlig 37,5 timer pr. uke, jf. arbeidsmiljøloven §§ 10-4 og 10-12.

4.2.1 Kontoradministrasjon
Kontoradministrasjonens ordinære arbeidstid skal være den som nå gjelder i den enkelte virksomhet, dog ikke ut over hva som følger av pkt. 4.2.

4.2.2 35,5 t.
Ukentlig arbeidstid skal ikke overstige gjennomsnittlig 35,5 timer i følgende tilfelle:

I turnusordninger hvor ordinært arbeid må utføres mellom kl. 20.00 og kl. 06.00.
Ved arbeid minst hver 3. søndag.
Ved døgnkontinuerlig skiftarbeid.

4.2.3 33,6 t.
Ukentlig arbeidstid skal ikke overstige gjennomsnittlig 33,6 timer ved helkontinuerlig skiftarbeid eller i sammenlignbare turnusordninger.

4.2.4 Tredelt skift- og turnusarbeid
For tredelt skift- og turnusarbeid som ikke faller inn under pkt. 4.2.3 og som innebærer at den enkelte arbeidstaker må arbeide minst hver tredje søndag, reduseres den ordinære arbeidstiden med utgangspunkt i 37,5 timer pr. uke slik:

Hver arbeidet time på søn- og helgedag, jf. arbeidsmiljøloven § 10-10 (1), regnes lik 1 time og 10 minutter.
Hver arbeidet time om natten, jf. arbeidsmiljøloven § 10-11 (1), regnes lik 1 time og 15 minutter.

Det gis bare kompensasjon for arbeid som utføres enten om natten, eller på søn- og helgedag. Arbeidstiden kan maksimalt reduseres til 33,6 timer i løpet av en uke og skal ikke overstige 35,5 timer pr. uke.

4.3 Beredskap/vaktordninger/hjemmevakt

Behovet for beredskap/vaktordninger/hjemmevakt drøftes med arbeidstakerens tillitsvalgte før ordningen iverksettes, jf. aml §§ 10-3, 10 4 og 10-5.
Vaktordningen skal innarbeides i en plan. Beregning av arbeidstiden følger bestemmelsene i arbeidsmiljøloven.
Arbeidstakeren plikter å delta i den vaktordningen som blir etablert.
Arbeidsplaner med beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet må utarbeides i samsvar med arbeidsmiljølovens krav om arbeidsfrie perioder, jf. aml § 10-8.
Ved beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet må arbeidstakeren være tilgjengelig slik at vedkommende kan varsles på den måten virksomheten finner formålstjenlig.
Arbeidstaker som er eller blir syk på det tidspunkt han etter arbeidsplanen skulle hatt beredskapsvakt, har krav på den fritid han normalt ville ha opptjent i henhold til arbeidsplanen. Om arbeidstaker er eller blir syk på det tidspunkt han etter arbeidsplanen normalt skulle hatt fri, vil han ikke ha krav på å få fridagene erstattet.
Vikar som går inn i oppsatt arbeidsplan, gis ubekvemstillegg og fritid etter samme regler som den arbeidstaker han erstatter.
Godtgjøring for særskilt arbeidstid etter § 5, pkt. 5.2, 5.3 og 5.4 betales for det beregnede antall timer og endres ikke om det inntreffer utrykninger som med-fører aktivt arbeid. Tilleggene utbetales ikke til arbeidstakere som kommer inn under § 5, pkt. 5.1.3.
Ved utrykning på vakt betales overtidsgodtgjøring for faktisk medgått tid, jf. pkt. 6.5 og 6.6. Utgifter til reise ved utrykning på hjemmevakt godtgjøres etter reise-regulativet.

4.4 Hvilepauser/spisepauser, jf. arbeidsmiljøloven § 10-9.

4.5 Arbeidstidens inndeling
Arbeidstidens inndeling, herunder eventuell innføring av fleksibel arbeidstid, fastsettes etter drøftinger med vedkommende organisasjons tillitsvalgte uavhengig av eldre lokale avtaler om arbeidstidens inndeling.

4.6 Helgeaftener o.l.
Arbeidstakere med ordinær dagarbeidstid slutter arbeidet kl. 12.00 uten trekk i lønn på pinse-, jul- og nyttårsaften og onsdag før skjærtorsdag. Ovennevnte arbeidstakere med tjeneste på lørdag gis fri påskeaften uten trekk i lønn.

Betalingsbestemmelse
Beordret tjeneste på nevnte dager/aftener godtgjøres i henhold til pkt. 6.5.1. Dette punktet gjelder også for deltidstilsatte.

4.7 Reisetid utenom ordinær arbeidstid (tjenestereiser)

Reisetid utenom den alminnelige arbeidstid på hverdager regnes som time for time (1:1).
Reisetid på frilørdager, søndager, ukefridager (turnusfridager), påskeaften, helge- og høytidsdager samt etter kl. 12.00 på pinse-, jul- og nyttårsaften og onsdag før skjærtorsdag regnes som time for time (1:1).
Arbeidstakere som pålegges reiser som er nevnt i nr. 1 og 2, gis fri et tilsvarende antall timer en annen virkedag.
Dersom beregnet reisetid etter nr. 1 ikke kan gis som fritid, utbetales timelønn etter satsen for 37,5 timer pr. uke for beregnet reisetid.
Dersom beregnet reisetid etter nr. 2 ikke kan gis som fritid, utbetales timelønn etter satsen for 37,5 timer pr. uke pluss 50 % for beregnet reisetid.
Tilleggene etter HTA kapittel 1, § 5 utbetales ikke for beregnet reisetid.*
Reisetid mellom kl. 22.00-06.00 blir ikke regnet som arbeidstid når arbeids-takeren har rett til nattillegg eller nytter soveplass.
Reisetid er den tid som medgår på reisen mellom arbeidssted/bosted og forretningssted, inkludert nødvendig ventetid underveis. Dersom reisen omfatter flere forretningssteder, regnes tid for reiser mellom forretningsstedene som reisetid. Tid som tilbringes på hotell o.l. regnes ikke som reisetid.
Bestemmelsene ovenfor gjelder ikke for arbeidstakere i ledende stilling eller i særlig uavhengig stilling eller som har særskilt kompensasjon for reisetid. Det fastsettes lokalt hvilke arbeidstakere dette gjelder.
For reise til og fra leir gjelder Særavtale for kirkelige stillinger pkt. 4.3.
For kurs/stabsturer mv. for ansatte hvor arbeidstakers eget forhold er sentralt for formålet med reisen, kan det inngås lokale avtaler uavhengig av pkt. 1-10.

§ 5 Godtgjøring for særskilt arbeidstid m.m.*

5.1 Avgrensninger
5.1.1 ⊗ Godtgjøring etter § 5 betales ikke under overtidsarbeid, med unntak av smusstillegg.

5.1.2 Sammenfall
Det kan ikke betales flere tillegg etter § 5 for sammenfallende tidsrom, dog betales tillegg etter pkt. 5.4 for samme tidsrom som det betales etter pkt. 5.2 eller 5.3.

5.1.3 Arbeid i ledende stilling/særlig uavhengig stilling
Tilleggene kommer som hovedregel ikke til anvendelse for arbeidstakere i ledende stilling eller i særlig uavhengig stilling.

5.2 Lørdags- og søndagstillegg

For ordinært arbeid mellom kl. 00.00 lørdag og kl. 24.00 søndag betales et tillegg på 22 % av timelønnen pr. time, minimum kr 70.

5.3 Helge- og høytidstillegg
5.3.1 For ordinært arbeid mellom kl. 00.00 og kl. 24.00 på helge- og høytidsdager, på påskeaften samt for arbeid mellom kl. 12.00 og kl. 24.00 på onsdag før skjærtorsdag, pinse-, jul- og nyttårsaften, betales et tillegg på 1 1/3 timelønn pr. arbeidet time.

5.3.2 Etter at spørsmålet er drøftet mellom partene lokalt, kan det i stedet for godtgjøring etter pkt. 5.3.1 helt eller delvis gis 1 1/3 times fri pr. arbeidet time. Slik fritid skal ikke legges til de tider/dager som er nevnt under pkt. 5.3.1 og skal for øvrig gis innen 1 måned dersom partene ikke blir enige om noe annet.

5.4 Kvelds- og nattillegg
5.4.1 ⊗ For arbeidstakere som arbeider etter skift eller turnusplan (skiftende arbeidstid fra dag til dag og/eller fra uke til uke), betales et tillegg på minst kr 56,00 pr. time for ordinært arbeid mellom kl. 17.00 og kl. 21.00. For ordinært arbeid mellom kl. 21 og kl. 24, betales et tillegg på 25 % av timelønnen pr time, minimum kr 70. For ordinært arbeid mellom kl. 24 og 06, betales et tillegg på 30 % av timelønnen pr time, minimum kr 70. Tillegget betales også til arbeidstakere ved helseinstitusjoner som dekker en del av en turnusplan, selv om vedkommende utelukkende har kvelds- eller nattjeneste.

5.4.2 Arbeidstakere som ikke kommer inn under pkt. 5.4.1, tilstås minst kr 32 pr. arbeidet time for ordinært arbeid mellom kl. 17.00 og kl. 21.00. For ordinært arbeid mellom kl. 21 og kl. 24, betales et tillegg på 22 % av timelønnen pr. time, minimum kr 70. For ordinært arbeid mellom kl. 24 og 06, betales et tillegg på 30 % av timelønnen pr. time, minimum kr 70.

5.5 Delt dagsverk
Delt dagsverk benyttes kun når det er nødvendig for å opprettholde en forsvarlig drift. Dersom delt dagsverk er nødvendig, utbetales 1 timelønn pr. arbeidsdag. Hvis arbeidstakeren må møte fram flere enn 2 ganger hver arbeidsdag, er godtgjørelsen ytterligere 1½ timelønn pr. arbeidsdag.

Forutsetningen er at arbeidsdagen inklusive oppholdene og spisepausene strekker seg over 9 timer eller mer. Hvilepauser som anordnes i henhold til bestemmelsene i arbeidsmiljøloven eller etter arbeidstakerens ønske, regnes i denne forbindelse ikke som oppdeling av tjenesten.

Tillegget utbetales uavhengig av andre tillegg etter § 5.

5.6 Erstatning av fridag
Dersom fridag som er erstatning for arbeid på søndag (ukentlig fridag, jf. arbeidsmiljøloven § 10-8) faller på helge- eller høytidsdag, skal det gis 1 ekstra fridag innen 1 måned. Kan slik fridag ikke gis, skal det utbetales ordinær daglønn. Dersom turnus- eller arbeidsplanen i en uke hvor søndag er arbeidsdag inneholder 2 eller flere fridager, skal den første av dem anses som erstatning for arbeid på søndag. Dette så fremt ikke annet er konkret fastslått i turnus- eller arbeidsplanen. Tilsvarende gjelder også for beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet der vakten er
innarbeidet i arbeidstiden i henhold til oppsatt plan, jf. § 4.3.

5.7 Dag- eller timelønte arbeidstakere som har fri søn- og helgedager
5.7.1 Arbeidstakere med dag- eller timelønn som har minst 1 måneds sammenhengende tjeneste, betales ordinær daglønn etter tariffen for helgedager som faller mellom søndager. Dette gjelder bare dersom arbeidstakeren ellers ville vært i arbeid denne dagen.

5.7.2 Forsømmelse/fravær
Arbeidstaker taper retten til full lønn etter pkt. 5.7.1 om han uten samtykke av arbeidsgiveren forsømmer sitt arbeid siste virkedag før eller første virkedag etter slik helgedag. Dette gjelder likevel ikke når arbeidstakeren ved egenmelding eller attest fra lege godtgjør at fraværet skyldtes sykdom, ferie, plikt til å ivareta offentlig ombud eller annen tvingende grunn.

5.8 Tilleggene betales for hele timer. Ved vakttjeneste betales tillegget for beregnet tid, jf. reglene i § 4, pkt. 4.3, og endres ikke om det inntreffer utrykninger som med-fører aktivt arbeid på vakten. Tiden for utbetaling av tilleggene legges sammen pr. oppgjørsperiode og avrundes slik at 30 min eller mer forhøyes til hel time, mens 29 min eller mindre faller bort.

5.9 Smusstillegg
Hvis en arbeidstaker blir satt til å utføre arbeid som er spesielt ubehagelig, f.eks. på grunn av lukt, støy, varme eller håndtering av tilsmusset eller farlig materiale, tilstås vedkommende smusstillegg på minst kr 3 pr. time.

Nærmere om størrelse, innretning og hvem som skal tilstås tillegg fastsettes etter drøftinger lokalt. Drøftinger bør inkludere følgende:

Hvorvidt tillegget skal gis per time eller som et tillegg i stillingen
Hva som definerer som smuss i virksomheten
Omfanget av slikt arbeid
Åpning av tidligere brukt grav og arbeid ved krematorieovner er alltid å regne som smuss, jf. særavtale om kirkelige stillinger.

§ 6 Overtid – forskjøvet arbeidstid*

6.1 Definisjon
Pålagt arbeid utover den ordinære arbeidstid er overtidsarbeid.

6.2 Avgrensning
Overtidsarbeid skal innskrenkes mest mulig.

Bestemmelsene gjelder kun for arbeidstakere i heltidsstillinger. Deltidstilsatte har likevel krav på overtidskompensasjon dersom de pålegges å arbeide utover det som er fastsatt for full stilling pr. dag (dog minimum 6 timer dersom arbeidstiden varierer fra dag til dag) eller pr. uke. Deltidstilsatte utbetales godtgjøring for forskjøvet arbeidstid, jf. pkt. 6.8.

For øvrig vises til pkt. 6.3 og arbeidsmiljøloven § 10-6.

6.3 Arbeidstakere som er unntatt fra overtidsbestemmelsene

§ 6 gjelder ikke for arbeidstakere som er omfattet av

arbeidsmiljøloven § 10-12 og/eller
HTA kapittel 3 pkt. 3.4

Virksomheten skal foreta en konkret vurdering av hvilke ledere i HTA kapittel 3, pkt. 3.4 som ikke omfattes av overtidsbestemmelsene.

Arbeidstakere som er omfattet av arbeidsmiljøloven § 10-12 (2) kan tilstås en fast godtgjøring for arbeid utover ordinær arbeidstid.

Kompensasjon for møtevirksomhet/annen særlig belastning
Arbeidstaker som har møteplikt i utvalg eller har andre særlige belastninger utenfor ordinær arbeidstid, men som verken har rett til overtidsbetaling eller møtegodtgjøring på linje med ombudsmenn, kan tilstås inntil 10 fridager. Fridagene skal fortrinnsvis avvikles i forbindelse med ordinær ferie, alternativt kan det avtales med arbeidstaker at det tas ut tilsvarende antall daglønner.

6.4 Divisor
Overtidstillegg utregnes etter 1.850 timer pr. år. Ved akkord beregnes prosent-tillegget av den ordinære lønn.

6.5 Prosenttillegg for arbeidstakere med dagarbeidstid
6.5.1 133 1/3 %
For overtidsarbeid utført på helge- og høytidsdager og påskeaften, samt etter kl. 12.00 på pinse-, jul- og nyttårsaften og onsdag før skjærtorsdag.

6.5.2 100 %

For overtidsarbeid utført mellom kl. 21.00 og kl. 06.00. For overtidsarbeid påbegynt før kl. 06.00 som varer fram til arbeidstidens begynnelse.
For overtidsarbeid på lørdager og søndager.
For overtidsarbeid utført etter den ordinære arbeidstids slutt på dager før helgedager.

6.5.3 50 %
For overtidsarbeid utført til annen tid enn foran nevnt.

6.6 Prosenttillegg for arbeidstakere med skift-/turnusarbeid

6.6.1 133 1/3 %
For overtidsarbeid utført på helge- og høytidsdager og påskeaften, samt etter kl. 12.00 på pinse-, jul- og nyttårsaften og onsdag før skjærtorsdag.

6.6.2 50 %

For overtidsarbeid utført de 2 første timer umiddelbart før det ordinære skift begynner.
For overtidsarbeid utført de 4 første timer umiddelbart etter det ordinære skift slutter (jf. pkt. 6.6.3).
For overtidsarbeid i forbindelse med forskjøvet arbeidstid forskyves tidspunktet for 100%-tillegget tilsvarende.

6.6.3 100 %

For overtidsarbeid som sammenlagt overstiger 4 timer utført umiddelbart før eller etter ordinært skift.
For overtidsarbeid utført til andre tider enn de som framgår av pkt. 6.6.1 og 6.6.2.

6.7 Overtid etter tilkalling
Overtidsarbeid som etter tilkalling ikke finner sted umiddelbart etter eller før den ordinære arbeidstid, godtgjøres som om arbeidet varte i minst 2 timer. Hvis arbeidet avbrytes, betales ikke ekstra for nytt overtidsarbeid dersom dette på-begynnes innenfor de beregnede 2 timer. For øvrig regnes påbegynt halvtime som halv time. Bestemmelsen gjelder ikke overtidsarbeid som har sammenheng med vakt- eller beredskapstjeneste.

6.8 Forskjøvet arbeidstid
6.8.1 Når partene lokalt er enige om å forskyve arbeidstiden, betales 50 % tillegg for den tid som faller utenom vedkommendes ordinære arbeidstid.

Varsel om forskjøvet arbeidstid skal så vidt mulig gis 3 dager i forveien, og aldri mindre enn 1 dag i forveien.

Hvis en arbeidstaker pålegges forskjøvet arbeidstid samme dag eller natten etter at vedkommende har hatt alminnelig arbeidstid, betales som for overtid inntil arbeidstidens begynnelse neste dag.

Medfører forskjøvet arbeidstid overtidsarbeid gjelder bestemmelsene i §§ 6.5 og 6.6.

6.8.2 Forskjøvet arbeidstid foreligger ikke hvor det på grunn av forholdene etter drøftinger, jf. pkt. 4.5, er fastsatt en særskilt inndeling av arbeidstiden for enkelte arbeidstakere, jf. arbeidsmiljøloven §§ 10-3 og 10-5.

6.8.3 Oppnås ikke enighet om forskjøvet arbeidstid, skal arbeidet igangsettes, og tvisten kan forelegges KA og vedkommende forbund.

Gjelder kun for rettssubjektet Den norske kirke:
For ansatte som er omfattet av særavtalen om arbeidstid for prester og lederavtale for prester erstattes § 4.7 nr. 6, samt §§ 5 og 6 av HTA i staten §§ 13-16, likevel slik at § 14 nr. 1 andre setning ikke gjelder. (Denne merknaden bortfaller fra 1. juli 2023)

§ 7 Ferie

I tillegg til ferieloven gjelder:

7.1 Erstatning av ferie
Arbeidstakere som godtgjør ved legeattest at vedkommende under ferie har vært arbeidsufør i minst 1 virkedag, får tilsvarende ferie erstattet.

7.2 Feriepengetillegg i juni
Partene er enige om at feriepengene for tilsatte kan utbetales i juni måned i ferieåret, jf. ferieloven § 11 (1). Dette gjelder også dersom deler av ferien forskotteres eller overføres.

Benytter arbeidstakeren seg av lovens adgang til å overføre ferie til det følgende ferieår eller til å avvikle forskuddsferie, skal ikke feriepengegrunnlaget av den grunn forandres.

I slike tilfelle skal det ved sluttoppgjør foretas korrigering i samsvar med faktisk ferieavvikling i opptjeningsår og ferieår.

Sluttoppgjør skal gjennomføres snarest mulig etter siste arbeidsdag, jf. ferieloven § 11 (3).

7.3 Avtalefestet ferie
7.3.1 Arbeidstaker har rett til fem virkedager, jf. ferieloven § 5 (1), fri hvert kalenderår. Deles den avtalefestede ferien, kan arbeidstaker bare kreve å få fri så mange dager som vedkommende normalt skal arbeide i løpet av en uke.

Dersom myndighetene beslutter å iverksette den resterende del av den femte ferieuken, skal disse dagene komme til fradrag i den avtalefestede ordningen.

7.3.2 Feriepenger beregnes i samsvar med ferieloven § 10 og utgjør 12,0 % (14,3% for arbeidstakere over 60 år).

7.3.3 Arbeidsgiver fastsetter tidspunktet for den avtalefestede ferien etter drøftinger med de tillitsvalgte eller den enkelte arbeidstaker samtidig med fastsettelsen av den ordinære ferie.

Arbeidstaker kan kreve å få underretning om fastsettelse av den avtalefestede del av ferien tidligst mulig og senest to måneder før avvikling, med mindre særlige grunner er til hinder for det.

7.3.4 Arbeidstaker kan kreve å få feriefritid etter denne bestemmelse uavhengig av opptjening av feriepenger.

Dersom driften helt eller delvis innstilles i forbindelse med ferieavvikling, kan alle arbeidstakere som berøres av stansen, pålegges å avvikle ferie av samme lengde uavhengig av opptjeningen av feriepenger.

7.3.5 Arbeidstaker kan kreve at den avtalefestede delen av ferien gis samlet innenfor ferieåret, jf. ferieloven § 7 (2), slik at 1 ukes sammenhengende ferie oppnås.

De sentrale parter oppfordrer partene lokalt til å plassere den avtalefestede ferie slik at kravet til produktivitet i størst mulig grad blir ivaretatt.

7.3.6 Ved skriftlig avtale med den enkelte, kan den avtalefestede ferien overføres helt eller delvis til neste ferieår.

7.3.7 For skiftarbeidere tilpasses den avtalefestede ferien lokalt, slik at det etter full gjennomføring utgjør 4 arbeidede skift.

§ 8 Lønn under sykdom, svangerskap, fødsel og adopsjon

I tillegg til folketrygdloven med forskrifter gjelder følgende:

8.1 Utbetaling av lønn
Arbeidsgiver utbetaler sykelønn og foreldrepenger til arbeidstakere som omfattes HTA § 1 hele den tid arbeidstakeren har rett til slik stønad etter folketrygdloven.

Refusjonsbeløpet tilfaller arbeidsgiver. Retten til lønn opphører når arbeidsforholdet opphører.

8.1.1 Fradrag for trygd
I ytelsene etter pkt. 8.1 skal det gjøres fradrag for offentlige trygdeytelser som arbeidstakeren mottar i perioden. Dersom det blir innvilget trygdeytelser for et tidsrom tilbake hvor lønn under sykdom eller foreldrepenger allerede er utbetalt, kan virksomheten kreve overført en så stor del av trygdeytelsene at lønn under sykdom og foreldrepermisjon for tilsvarende tidsrom dekkes.

8.1.2 Full lønn
Med full lønn i § 8 menes ordinær lønn, faste årsbeløp og variable tillegg etter oppsatt arbeidsplan.

8.2 Sykdom
8.2.1 Retten til sykelønn
Arbeidstakere som omfattes av § 1 har rett til lønn under sykdom i henhold til punkt 8.2.2 fra første sykedag dersom vedkommende har tiltrådt stillingen.

8.2.2 Omfang/lønnens størrelse
Arbeidstaker har rett til full lønn under sykdom i 50 uker, i tillegg kommer eventuelle arbeidsgiverperioder.

For arbeidstakere som fortsetter i tjeneste etter fylte 67 år, begrenses retten til full lønn under sykdom av folketrygdloven § 8-51. Etter utløpet av stønadsdagene i § 8-51 utbetaler arbeidsgiver differansen mellom full lønn og pensjon. Arbeidstaker dokumenterer pensjonens størrelse.

Når arbeidstaker har mottatt lønn under sykdom i til sammen 50 uker i de siste 3 år, opphører retten til lønn under sykdom. En arbeidstaker som har vært helt arbeidsfør i 26 uker etter at vedkommende sist fikk lønn under sykdom, får ny rett til lønn under sykdom.

8.2.3 Meldinger/dokumentasjon/kontroll

8.2.3.1 Egenmelding/legeerklæring
Fravær på grunn av sykdom bekreftes snarest skriftlig med egenmelding eller sykemelding i henhold til reglene i folketrygdloven §§ 8-23 til 8-27. Egenmelding kan nyttes innenfor de rammer arbeidsgiver har fastsatt i medhold av folketrygdlovens regler.

Retten til lønn under sykdom bortfaller dersom fraværet ikke blir tilfredsstillende dokumentert, jf. folketrygdloven § 8-7.

8.2.3.2 Friskmelding
Virksomheten kan kreve friskmelding fra lege før arbeidet gjenopptas når sykdommen har vart ut over egenmeldingsperioden.

8.2.3.3 Kontroll
Virksomheten kan gjennomføre nødvendig kontrollordning med sykefraværet. Før kontrollordning iverksettes, skal ordningen drøftes med de tillitsvalgte.

8.2.4 Erstatningskrav
Virksomheten har rett til å gjøre sitt tap i form av utbetalt lønn under sykdom gjeldende direkte mot skadevolder eller vedkommendes forsikringsselskap.

8.3 Svangerskap, fødsel og adopsjon
8.3.1 Opptjeningstid
Arbeidstaker som har vært i inntektsgivende arbeid i 6 av de siste 10 mnd før permisjonen tar til, har rett til full lønn under permisjon ved svangerskap, fødsel og adopsjon, jf. folketrygdloven kapittel 14, når vedkommende har tiltrådt stillingen.

8.3.2 Rett til fødselspermisjon
Dersom moren har vært i virksomhetens tjeneste i et sammenhengende tidsrom av 9 måneder, har hun rett til fødselspermisjon med lønn selv om hun ikke har omsorg for barnet. Når denne rett til lønn under fødselspermisjon er opparbeidet i offentlig tjeneste, beholdes den ved direkte overgang til stilling i virksomhet som omfattes av denne avtale når stillingen er tiltrådt.

8.3.3 Arbeid under svangerskapet
Hvis arbeidet på grunn av svangerskapet ikke kan utføres tilfredsstillende, kan arbeidsgiver drøfte med arbeidstakeren og hennes tillitsvalgte at inntil 1½ måned av permisjonen skal tas før nedkomstdatoen. Arbeidstakerens ønske skal tillegges avgjørende vekt.

Gravid arbeidstaker som etter lov eller forskrift ikke kan utføre sitt ordinære arbeid på grunn av risikofylt arbeidsmiljø, skal forsøkes omplassert som alternativ til svangerskapspermisjon. Behovet for omplassering må dokumenteres av lege/jordmor i tråd med NAV sine krav til dokumentasjon. Arbeidstaker som omplasseres etter denne bestemmelsen eller mottar svangerskapspenger, har rett til full lønn frem til foreldrepermisjonen starter.

Det bør i vaktordninger legges til rette for at gravide arbeidstakere etter 28. svangerskapsuke kan ha en arbeidssituasjon som ikke medfører unødig belastning.

8.3.4 Amming
Arbeidstaker gis fri med lønn i inntil 2 timer pr. arbeidsdag for å amme sitt barn i barnets første leveår. Ved særskilt behov hos barnet gis fri med lønn også ut over barnets første leveår.

8.3.5 Omsorgspermisjon for foreldre/partnere
I forbindelse med fødsel har faren rett til 2 ukers omsorgspermisjon med full lønn for å bistå moren.

Adoptivforeldre har rett til 2 ukers permisjon med full lønn i forbindelse med omsorgsovertakelse. Dette gjelder ikke ved stebarnsadopsjon eller hvis barnet er over 15 år.

Arbeidstaker som er omsorgsperson og har en relasjon til barnet uten å være biologisk mor eller far har rett til 2 ukers omsorgspermisjon med full lønn, hvis vedkommende er gift/lever i registrert partnerskap, eller er samboere i ekteskapslignende forhold, hvis det av folkeregisteret fremgår at de har hatt samme adresse de siste to årene.

8.3.6 Fedrekvote
Faren har rett til full lønn på de vilkår og i det omfang som fremgår av folketrygdloven § 14-12.

8.3.7 Varslingsplikt
Arbeidstaker skal i god tid varsle når permisjoner etter pkt. 8.3 skal avvikles jf. arbeidsmiljøloven § 12-7.

8.3.8 Ny permisjon
Arbeidstaker som har hatt permisjon med lønn etter bestemmelsene i pkt. 8.3, må ha gjeninntrådt i stillingen for å få lønn under ny permisjon.

8.4 Barns og barnepassers sykdom

Rett til permisjon jf. arbeidsmiljøloven § 12-9.
Arbeidstaker som har omsorg for barn, har rett til fri for nødvendig tilsyn ved barns/barnepassers sykdom. Retten til permisjon gjelder til og med det året barnet fyller 12 år. Aldersgrensen på 12 år gjelder ikke ved sykdom hos funksjonshemmet barn.

Rett til full lønn
Til arbeidstaker som har omsorg for barn ytes det omsorgspenger etter folketrygdloven kapittel 9 del II. Arbeidstaker har rett til full lønn ved omsorg for barn fra første fraværsdag når vedkommende har tiltrådt stillingen.

8.5 Tilbakekomst
Arbeidstaker som er omfattet av arbeidsmiljøloven § 15-8, skal i tilsvarende periode være sikret tilbakekomst til stillingen sin, eller dersom denne ikke eksisterer på grunn av virksomhetens forhold, om mulig en tilsvarende stilling.

8.6 Gjelder kun for rettssubjektet Den norske kirke:
Forutsatt rett til tjenestefri med lønn etter § 8.3.1, har foreldrene i tillegg rett til sammenlagt å ha inntil 3 års tjenestefri uten lønn. Får foreldrene på nytt barn og de på det tidspunkt har benyttet mer enn to år av retten til tjenestefri uten lønn etter første ledd, har foreldrene samlet likevel rett til tjenestefri uten lønn i ett år for hvert barn, dersom rett til tjenestefri med lønn etter § 8.3.1 er opptjent på nytt. Tar ikke begge foreldrene omsorg for barnet, kan hele eller deler av retten til tjenestefri uten lønn overføres til en annen som tar omsorg for barnet. Dersom en arbeidstaker gjør bruk av sin rett til delvis permisjon, skal den del av permisjonsperioden som går utover det tidsrom vedkommende har rett til tjenestefri med full lønn eller 80 % lønn etter § 8.3.1 gå til fradrag i de 3 årene foreldrene har rett til tjenestefri uten lønn etter denne bestemmelse.

Permisjonen(e) må tas før barnet fyller 12 år. En arbeidstaker kan ikke kreve å ta ut permisjon som deltid, eller for kortere tidsrom enn 6 måneder. Slik permisjon kan imidlertid gis dersom tjenesten tillater det.

Arbeidstakers rett etter § 8.3.5 kommer i tillegg.

8.7 Gjelder kun for rettssubjektet Den norske kirke:
Arbeidstakere som har omsorg for barn under 18 år med livstruende eller annen svært alvorlig sykdom eller skade, har til sammen rett til tjenestefri med full lønn i inntil 3 år for det enkelte barn. Vilkårene for slik tjenestefri følger reglene i arbeidsmiljøloven § 12-9 og folketrygdloven kapittel 9.

8.8 Gjelder kun for rettssubjektet Den norske kirke:
Arbeidstaker som har omsorg for langvarig syke barn eller barn med nedsatt funksjonsevne har innenfor tidsrammene etter statens Hovedtariffavtale av 1.12.2016 § 20 nr. 3 i paragrafen rett til tjenestefri med lønn dersom vedkommende må delta i kurs eller annen opplæring ved godkjent helseinstitusjon for å kunne ta seg av og behandle barnet, jf. folketrygdloven §§ 9-13 til 9-16. Det samme gjelder ved deltakelse på foreldrekurs ved godkjente offentlige kompetansesentra.

8.9 Gjelder kun for rettssubjektet Den norske kirke:
Arbeidstaker som pleier nærstående i hjemmet i livets sluttfase, har krav på tjenestefri med lønn i inntil 60 dager for hver pasient.

8.10 Gjelder kun for rettssubjektet Den norske kirke:
I den lønn og eventuelt tillegg til lønn som arbeidstakeren får utbetalt etter § 8.6, § 8.7, § 8.8 og § 8.9, skal det gjøres fradrag for offentlige pensjons- eller trygdeytelser. Dersom slike pensjons- eller trygdeytelser blir innvilget for et tidsrom tilbake, hvor lønn allerede er utbetalt, kan arbeidsgiver for dette tidsrommet kreve overført til seg så stor del av pensjons- eller trygdeytelsene som trengs til dekning av lønn som er utbetalt under fraværet. Arbeidstaker har plikt til å søke om slike ytelser der de finnes, og ytelsene er kjent for vedkommende.

§ 9 Lønn under avtjening av verneplikt

9.1 Førstegangstjeneste/repetisjonsøvelser
Arbeidstakere med minst 6 måneders sammenhengende tjeneste i virksomheten, har rett til slik lønn som nevnt i pkt. 9.2 ved tvungen militærtjeneste, sivil tjenesteplikt, plikttjeneste i sivilforsvaret, i politireserven og i heimevernet. Ved tvungne repetisjonsøvelser gis tilsvarende lønn for inntil 1 måned i kalenderåret.

9.2 Lønnens størrelse
9.2.1 Forsørger
Arbeidstakere med forsørgeransvar utbetales full lønn med fradrag av godtgjørelser fra militære myndigheter. Med forsørgeransvar forstås at arbeidstakeren forsørger barn under 18 år. Det samme gjelder dersom ektefelle/ samboer har lavere inntekt enn 3 G. For definisjon av samboer, se pkt. 10.3 B. Deltidstilsatte utbetales forholdsmessig.

9.2.2 Arbeidstaker uten forsørgeransvar
Arbeidstaker uten forsørgeransvar utbetales 1/3 av full lønn med fradrag av godtgjørelser fra militære myndigheter. Deltidstilsatte utbetales forholdsmessig.

9.2.3 Gjeninntredelse i stillingen
Forutsetningen for at lønn utbetales, er at vedkommende forplikter seg til å gjeninntre i tjenesten for et tidsrom av minst 3 måneder.

9.3 Gjelder kun for rettssubjektet Den norske kirke:
Ferie opptjenes under militærtjeneste og sivil tjenesteplikt som om arbeidstakeren var i ordinært arbeid, dersom arbeidstakeren utbetales lønn etter §§ 9.1, 9.2.1 og 9.2.2 ovenfor.

Opptjent ferie kan anses avviklet under militærtjeneste og sivil tjenesteplikt med maksimum 3 uker i tiden 1. juni – 30. september og resten innenfor ferieåret. Det utbetales i tilfelle feriepenger for denne tiden. Trekk etter § 9.2.1 og § 9.2.2 faller da bort. For en arbeidstaker som ikke har lønn etter § 9.1 og § 9.2.1 gjelder ferieloven § 10 nr. 5.

§ 10 Ytelser etter dødsfall/gruppelivsforsikringer
Pkt. 10.1 til 10.5 gjelder kun for kirkelig fellesråd og menighetsråd. Pkt. 10.6 gjelder kun for rettssubjektet Den norske kirke.

10.1 Etterlatte
For arbeidstaker, herunder arbeidstakere som går på arbeidsavklarings-penger eller uføretrygd, utbetales ved dødsfall et engangsbeløp til ektefelle/partner iht. Lov om registrert partnerskap/samboer/andre som for en vesentlig del ble forsørget av arbeidstakeren.

Beløpet fastsettes slik:

10.2 Ytelser

<51 år 10,0 G (G= grunnbeløpet i folketrygden)

51 år 9,5 G

52 år 9,0 G

53 år 8,5 G

54 år 8,0 G

55 år 7,5 G

56 år 7,0 G

57 år 6,5 G

58 år 6,0 G

59 år 5,5 G

>59 år 5,0 G

10.3 ⊗ Forsikringssummens begunstigelse
Forsikringssummen utbetales i slik rekkefølge (ugjenkallelig begunstiget i den rekkefølge de er nevnt):

A Avdødes ektefelle (se dog bokstav C).
Likt med ekteskap etter denne bestemmelse regnes registrert partnerskap etter lov av 30.04.1993.

B Samboer (se dog bokstav C).
Som samboer regnes person avdøde levde sammen med på dødsfallstidspunktet og som ved bekreftelse fra folkeregisteret kan dokumentere at samboerforholdet har bestått de siste 2 år. Dette gjelder likevel ikke dersom det på dødsfallstidspunktet forelå hindringer for at lovlig ekteskap/partnerskap kunne inngås.

C Barn under 25 år. Disse skal ha utbetalt minst 40 % av erstatningsbeløpet selv om det er erstatningsberettiget ektefelle eller samboer.

D Andre personer som for en vesentlig del ble forsørget av avdøde.

10.4 Begravelsesbidrag
Om det ikke finnes etterlatte som nevnt ovenfor, utbetales 2 G til dødsboet.

10.5 Forsikring
Virksomheten plikter å tegne gruppelivsforsikring til dekning av ovennevnte ytelser. Før virksomheten velger forsikringsselskap, skal valg av selskap drøftes med de tillitsvalgte.

10.6 Gjelder kun for rettssubjektet Den norske kirke
Ektefelle er definert i ekteskapsloven §§ 1 og 111.

Som samboere regnes:

To personer som har levd sammen i ekteskapslignende forhold hvis det i folkeregisteret framgår at de har hatt samme bolig de siste to årene, eller
To personer med felles barn og felles bolig.

Ytelser ved dødsfall – Gruppelivsordning

Dersom det utbetales erstatning etter yrkesskadeforsikringsloven ved dødsfall, skal det ikke utbetales ytelse etter denne bestemmelsen. Dersom erstatningen etterlatte har krav på etter yrkesskadeforsikringsloven er lavere enn ytelsene etter denne bestemmelsen utbetales differansen i tillegg til utbetalingen etter loven.

Når en arbeidstaker dør, utbetales de etterlatte et engangsbeløp som fastsettes slik (G = grunnbeløpet i folketrygden):

A Ektefelle, registrert partner eller samboer: 14 G.

B Hvert barn under 25 år: 5 G.

C Dersom det ikke er etterlatte som nevnt i pkt. A, utbetales i tillegg 2 G til hvert barn under 25 år.

D Dersom det ikke er etterlatte etter pkt. A og/eller B, utbetales andre personer som for en vesentlig del ble forsørget av avdøde, til sammen 4 G. Beløpene beregnes etter G på oppgjørstidspunktet.

Til etterlatte etter arbeidstaker som dør innen ett år etter påbegynt permisjon – og som ikke har hatt ordinært lønnet arbeid i permisjonstiden, utbetales engangsbeløpet etter vanlige regler.

Til etterlatte etter arbeidstaker som har omsorgspermisjon etter tilleggsavtalens § 8-6 – og som ikke har hatt ordinært lønnet arbeid i permisjonstiden, utbetales engangsbeløpet etter vanlige regler.

Dersom det ikke finnes etterlatte som nevnt i nr. 2 ovenfor, utbetales 4 G til dødsboet.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) fastsetter nærmere regler.

Etterlatte, eventuelt dødsboet, etter heltidsansatte og deltidsansatte arbeidstakere utbetales samme engangsbeløp etter denne bestemmelsen.

Etterlatte, eventuelt dødsboet, etter arbeidstakere med flere stillingsforhold i rettssubjektet Den norske kirke, utbetales likevel ikke mer enn ett fullt engangsbeløp, jf. Bestemmelsen om gruppeliv.

Virksomheten plikter å tegne gruppelivsforsikring til dekning av ovennevnte ytelser.

§ 11 ⊗Erstatning ved yrkesskade/yrkessykdom
Pkt. 11.1-11.9 gjelder kun for kirkelig fellesråd og menighetsråd. Pkt. 11.10 Gjelder kun for rettssubjektet Den norske kirke.

11.1 Yrkesskade
Ved yrkesskade/yrkessykdom (godkjent av NAV som yrkesskade) som følge av arbeid i virksomheten, tilstås en engangserstatning utregnet etter folketrygdens grunnbeløp på skademeldingstidspunktet.

Bestemmelsen skal også gjelde når en arbeidstaker blir skadet som følge av vold og/eller trusler fra klient/bruker/elev e.l. på fritiden og som medfører hel eller delvis arbeidsuførhet eller dødsfall.

Erstatningen inklusive renter etter forsikringsavtaleloven skal likevel minst tilsvare erstatning beregnet etter grunnbeløpet på oppgjørstidspunktet.

11.2 Skade på reise
Tilsvarende erstatning som ytes etter § 11, pkt. 11.1 – 11.7, utbetales når arbeidstakeren skades ved ulykke på direkte reise mellom hjem og arbeidssted, og på tjenestereise.

11.3 Alle tilsatte/tidligere tilsatte
Alle arbeidstakere tilsatt i virksomheten omfattes av ordningen. Arbeidstakere som har vært tilsatt i virksomheten dekkes også, forutsatt at skaden ble konstatert etter 01.05.1986.

11.4 Tap i fremtidig erverv
Ved yrkesskade/yrkessykdom som fører til ervervsmessig uførhet på 100 %, settes erstatningssummen til 15 G. Erstatningen reduseres forholdsmessig hvis den ervervsmessige uførhet er lavere.

11.5 Menerstatning
Ved varig medisinsk invaliditet på minst 15 % ytes i tillegg menerstatning på følgende måte:

15-29% medisinsk invaliditet: 1 G

30-70% medisinsk invaliditet: 2 G

Over 70% medisinsk invaliditet: 3 G

11.6 Død
Når yrkesskade/yrkessykdom medfører død, utbetales et beløp på 15 G til de etterlatte som definert i pkt. 10.3.

11.7 Samordning av §§ 10 og 11
Den samlede erstatning til de etterlatte etter §§ 10 og 11 kan ikke overstige 18 G.

11.8 Samordning av reglene med Lov om yrkesskadeforsikring
I de tilfeller Lov om yrkesskadeforsikring medfører høyere erstatning enn etter ovennevnte regler ved erstatningsutmålingen, utbetales bare erstatning etter loven.

I de tilfeller der den skadelidte eller etterlatte vil oppnå høyere samlet erstatning etter § 11, pkt. 11.1 – 11.7 enn etter Lov om yrkesskadeforsikring, utbetales differansen i tillegg til erstatning etter Lov om yrkesskadeforsikring.

11.9 Virksomheten plikter å tegne forsikring som dekker ytelsene etter § 11, jf. for øvrig § 10.

11.10 Gjelder kun for rettssubjektet Den norske kirke:
Ektefelle er definert i ekteskapsloven §§ 1 og 95.

Som samboere regnes:

To personer som har levd sammen i ekteskapslignende forhold hvis det i folkeregisteret framgår at de har hatt samme bolig de siste to årene, eller
To personer med felles barn og felles bolig.

Ytelser ved yrkesskade

Med yrkesskade forstås skade eller sykdom som anses som yrkesskade etter folketrygdloven § 13-3 «Yrkesskade», § 13-4 «Yrkessykdommer som likestilles med yrkesskade» og § 13-15 «Forholdet til krigspensjonslovgivningen».

Erstatning ytes også når arbeidstakeren skades ved ulykke på direkte reise mellom hjem og oppdragssted (uten at arbeidstakeren har vært innom sitt faste arbeidssted) og på tjenestereise.

Rammes en arbeidstaker av en yrkesskade, skal arbeidsgiveren bære utgiftene ved sykebehandling og helbredelse samt andre utgifter forårsaket av yrkes-skaden i den utstrekning utgiftene ikke dekkes av det offentlige.

En arbeidstaker som ikke kan utføre sitt arbeid som følge av yrkesskade, har rett til tjenestefri med full lønn inntil 49 uker og 5 kalenderdager. I tillegg kommer arbeidsgiverperioden.

Kirkerådet eller den det bemyndiger, kan tilstå ytterligere tjenestefri med lønn hvis det er grunn til å tro at arbeidstakeren innen rimelig tid kan gjenoppta arbeidet.

Ved overføring til lavere stilling som følge av yrkesskade, beholder arbeidstakeren den tidligere stillings lønn etter reglene i § 3.4.1.

Retten til tjenestefri med lønn opphører ved utløpet av eventuell oppsigelsesfrist. For arbeidstakere som er antatt til tidsbegrensede arbeidsforhold, utløper retten når ansettelsesforholdet opphører. Eventuelle forpliktelser går fra dette tidspunktet over på folketrygden.

Hvis en arbeidstaker dør som følge av yrkesskade, utbetales de etterlatte, jf. nr. 6, en engangserstatning tilsvarende 15 G (G = grunnbeløpet i folketrygden).

Beløpene beregnes etter G på oppgjørstidspunktet.

Engangserstatningen utbetales i slik rekkefølge (ugjenkallelig begunstiget i den rekkefølge de er nevnt):

A Ektefelle, registrert partner, eller samboer, jf. ovenfor (se dog bokstav B).

B Barn under 20 år. Disse skal ha utbetalt minst 40 % av erstatningsbeløpet selv om det er erstatningsberettiget ektefelle/ registrert partner eller samboer, jf. bokstav A.

C Andre personer som for en vesentlig del ble forsørget av avdøde. KMD fastsetter nærmere regler.

Ved yrkesskade som fører til ervervsmessig uførhet på 100 %, settes erstatningssummen til 15 G. Har skadelidte bare tapt deler av sin ervervsevne, reduseres erstatningen tilsvarende.

Beløpet beregnes etter G på oppgjørstidspunktet.

Ved varig medisinsk invaliditet på 15 % eller mer ytes i tillegg ménerstatning på følgende måte:

15-29 % medisinsk invaliditet 1 G.

30-70 % medisinsk invaliditet 2 G.

Over 70 % medisinsk invaliditet 3 G.

Det totale erstatningsbeløpet etter nr. 7 og 8 kan ikke overstige 15 G. Ved beregningen legges grunnbeløpet på oppgjørstidspunktet til grunn.

Erstatning etter ovennevnte regler tilstås dersom skaden eller sykdom ble konstatert etter 1. mai 1996. Dersom skaden er inntrådt eller sykdommen konstatert på et tidligere tidspunkt følges de tariffbestemmelser som gjaldt på det tidspunkt. Ved definisjon av begrepet konstatert legges yrkesskadeforsikringsloven § 5 til grunn.

Med virkning fra 1. november 1998 er deltidsansatte omfattet av bestemmelsene her på lik linje med tilsatte i heltidsstilling. Dette innebærer at ved yrkesskade eller yrkessykdom som anses som yrkesskade konstatert 1. november 1998 eller senere, utbetales deltidsansatte erstatning etter de samme regler som for heltidsansatte. Dersom skaden er inntrådt eller sykdommen konstatert på et tidligere tidspunkt, følges de regler som gjaldt for deltidsansatte på det tidspunkt.

Den samlede utbetaling til etterlatte etter ytelser etter bestemmelser om yrkesskade og gruppeliv kan ikke overstige 18 G. Begrensningen gjelder ikke hvis ytelsen ved gruppeliv alene gir høyere utbetaling. I slike tilfeller utbetales ytelsene etter bestemmelsen om gruppeliv.

Deltidsansatte med flere stillingsforhold i rettssubjektet Den norske kirke eller deres etterlatte, utbetales ikke mer enn den tilsvarende utbetaling til ansatte i heltidsstilling eller deres etterlatte.

I de tilfeller der arbeidstakeren eller de etterlatte vil oppnå høyere erstatning etter yrkesskadeforsikringsloven med forskrifter, utbetales erstatning etter lovens regler.

Dersom erstatningen etter bestemmelsen om yrkesskade er høyere enn etter yrkesskadeforsikringsloven med forskrifter, utbetales differansen i tillegg til utbetalingen etter loven.

Virksomheten plikter å tegne forsikring til dekning av ovennevnte ytelser.

§ 12 Lønnsansiennitet og andre lønnsbestemmelser

12.1 ⊗ Lønnsansiennitet
Lønnsansiennitet regnes tidligst fra fylte 18 år. Ansiennitetsdatoen fastsettes til den 1. i tilsettingsmåneden på grunnlag av godskrevet lønnsansiennitet. Det gis ikke lønnsansiennitet etter flere bestemmelser for samme tidsrom.

12.1.1 Lønnsansiennitet fastsettes ved tilsetting etter følgende regler:

All tidligere privat og offentlig tjeneste godskrives i lønnsansienniteten. Ved tilsetting i stilling uten særskilt krav om utdanning medregnes også arbeid i hjemmet med inntil 6 år.

Omsorgstjeneste godskrives med inntil 3 år. Med omsorgstjeneste menes omsorg for barn eller pleie av eldre eller syke.

Fagarbeider med avlagt fagprøve får verdiskapningsdelen av læretiden medregnet i lønnsansienniteten.

Verneplikt godskrives i lønnsansienniteten.

12.1.2 Fravær uten lønn i forbindelse med foreldrepermisjon eller videreutdanning medregnes med inntil samlet 2 år i lønnsansienniteten.

Fravær i forbindelse med verneplikt godskrives.

12.1.3 Ved omgjøring av stilling som følge av utdanning og/eller endrede arbeidsoppgaver beholdes tidligere fastsatt lønnsansiennitet.

12.2 Lønn for deltidsstillinger
Lønn for deltidsstillinger beregnes forholdsmessig ut fra de bestemmelser som gjelder for hel stilling med tilsvarende arbeidsområde.

12.3 Timelønnet arbeid/ekstrahjelp
Ansiennitetsbestemmelsene gjelder tilsvarende for ekstrahjelp og timelønte som over en periode på 1/2 år har vært i tjeneste i gjennomsnitt 14 timer eller mer pr. uke.

Lønnen fastsettes på grunnlag av tidligere praksis som for faste stillinger med tilsvarende arbeidsområde. Timelønnen beregnes etter det årstimetall som gjelder for heltidstilsatte i samme arbeidsområde.

Ekstrahjelp (vakter) som møter opp etter tilsigelse, men som må gå igjen fordi deres assistanse ikke lenger trenges, lønnes for 2 timer. De som har påbegynt arbeidet, men hvis tjeneste blir overflødig, lønnes for minst 4 timer. I begge tilfeller kan de pålegges annet arbeid i tilsvarende tidsrom.

Tillegg for delt dagsverk, kvelds- og nattarbeid, lørdags- og søndagsarbeid samt for arbeid på helge- og høytidsdager utbetales til disse arbeidstakere uavhengig av arbeidsforholdets varighet og omfang, jf. § 5.

12.4 Avlønning av vikarer
Lønn for vikarer beregnes ut fra de bestemmelser som gjelder for stillingen.

Har en særlige vansker med å rekruttere til vikariatet, kan det gis en særskilt lønnskompensasjon, jf. kapittel 4 pkt. 4.3 og kapittel 5 pkt. 5.3, ved vikariater på inntil 1/2 års varighet.

Gjelder kun for rettssubjektet Den norske kirke:

§ 12 Lønnsansiennitet og andre lønnsbestemmelser

Godskriving av lønnsansiennitet etter reglene i denne paragraf kan ikke overstige 100 % for samme tidsrom.

Lønnsansiennitet er:

Tjenestetid som opparbeides i stilling(er).
Eventuell tidligere annen tjeneste som godskrives etter reglene i § 12.1.1., men se også tillegg til 12.1.1
Tilleggsansiennitet som gis etter reglene under.
Permisjoner etter § 12.1.2, men se også tillegg til 12.1.2

Tilleggsansiennitet er:

Ansiennitet som arbeidstakeren kan gis ved ansettelse utover det vedkommende etter gjeldende godskrivingsregel har krav på.
Bedret ansiennitet som arbeidstakeren gis ved lokale forhandlinger.
Tilleggsansienniteten faller bort ved overgang til annen stilling.

Ved ansettelse innplasseres arbeidstaker med høyere akademisk utdanning med laveste garantilønn/laveste årslønn på minst 415.200 kroner, og gis tilsvarende fiktiv lønnsansiennitet. Den lønnsansiennitet arbeidstakeren har krav på etter de generelle godskrivingsreglene kommer i tillegg.

Ved ansettelse godskrives tre år av utdanningstiden som bachelorgrad eller tilsvarende i lønnsansienniteten.

§ 12.1.1 siste ledd erstattes med:
All yrkespraksis av mer enn tre mnd. sammenhengende varighet godskrives fullt ut.

Tillegg til § 12.1.1
Følgende gis også lønnsansiennitet ved tilsetting:
All militærtjeneste, sivilforsvarstjeneste, og siviltjeneste godskrives fullt ut. Permisjon ved oppdrag i tjenestemannsorganisasjon og for å utføre offentlige verv.

Tillegg til § 12.1.2
Følgende permisjoner avbryter ikke lønnsansienniteten:

Permisjon med hel eller delvis lønn.
Permisjon ved oppdrag i tjenestemannsorganisasjon og for å utføre offentlig verv.
Permisjon uten lønn ved militærtjeneste, sivilforsvarstjeneste, og ved arbeid i internasjonale operasjoner, hjelpeorganisasjoner, misjonsorganisasjoner og lignende.
Permisjon uten lønn for omsorgsarbeid.
Permisjon uten lønn for å utdanne seg videre for tjenesten med inntil 3 år. En arbeidstaker som på grunn av omsorgsarbeid har fått sin utdannelse forsinket eller utsatt, kan få medregnet inntil 1 år.

§ 13 Stedfortredertjeneste/ konstituering

13.1 Plikt til å utføre stedfortredertjeneste
Enhver arbeidstaker plikter å utføre stedfortredertjeneste.

13.2 Stedfortredertjeneste i høyere lønnet stilling
Ved pålagt stedfortredertjeneste i høyere lønnet stilling for en periode utover en uke sammenhengende, utbetales den høyere lønnede stillings lønn fra første dag, når vedkommende overtar stillingens fulle arbeids- og ansvarsområde. Ved beordring til høyere lønnet stilling, men hvor vedkommende ikke utfører alle de arbeidsoppgaver eller er pålagt hele det ansvar som er tillagt stillingen, kan det etter drøftinger med tillitsvalgte avtales en passende godtgjøring.

13.3 Ferie/ferievikariat*
Stedfortredertillegg gis ikke for ferievikariat ved avvikling av den lovfestede ferie. Rett til stedfortredergodtgjøring opptjenes heller ikke ved slikt vikariat.

* Merknad: Bestemmelsen gjelder ikke for rettssubjektet Den norske kirke.

13.4 Konstituering
Ved konstituering (midlertidig tilsetting) i høyere lønnet stilling, utbetales fra første tjenestedag slik lønn som vedkommende ville fått ved opprykk til stillingen.

Når det er på det rene at en stilling vil bli stående ledig utover 1 måned pga. sykdom, permisjon e.l., foretas som hovedregel konstituering i stillingen.

§ 14 Permisjon

14.1 Kommunale og andre offentlige verv
Arbeidstaker som er pålagt å utføre kommunale eller andre offentlige verv, gis permisjon og kan etter søknad få beholde sin lønn. Arbeidstakeren plikter på forhånd å gjøre henvendelse til nærmeste overordnede om permisjon.

14.2 Velferdspermisjoner
Når viktige velferdsgrunner foreligger, kan en arbeidstaker tilstås velferdspermisjon med lønn i inntil 12 arbeidsdager pr. kalenderår. Det kan avtales fleksibelt uttak av permisjonsdagene.

14.3 Utdanningspermisjon
Rett til utdanningspermisjon reguleres av arbeidsmiljøloven § 12-11.

Hvis det, i forbindelse med utdanning som er av verdi både for arbeidstakeren og arbeidsgiver, er nødvendig med hel eller delvis permisjon, skal dette innvilges med mindre særlige grunner er til hinder for det.

I den utstrekning det etter menighetsrådets/fellesrådets/virksomhetens syn er nødvendig å heve kunnskapsnivået, samt styrke kompetansen for å utføre pålagte arbeidsoppgaver/arbeidsfunksjoner, skal det gis permisjon med lønn og dekning av legitimerte utgifter.

Arbeidstakere som arbeider etter arbeidsplan og som er innvilget permisjon med lønn for å delta på opplæring/kurs på sin lovbestemte ukefridag, gis ny fridag som kompensasjon.

14.4 Bindingstid
Plikttjeneste/bindingstid inntil to år kan avtales med den enkelte dersom arbeidsgiver yter vesentlig økonomisk støtte ved opplæring.

14.5 Eksamen o.l.
I forbindelse med avleggelse av eksamen gis permisjon med lønn for eksamensdagen(e) samt to lesedager før hver eksamen. Ved eksamensformer som varer 3 sammenhengende dager eller mer, skal det drøftes en ytterligere tilrettelegging.

Det er en forutsetning at vedkommende ville hatt ordinært arbeid de to dagene før eksamen, og at faget har betydning for virksomheten.

§ 15 Lønnsutbetaling

Når ikke annet er bestemt, utbetales lønn den 12. i måneden. Dette gjelder også faste lønnstillegg og variable lønnstillegg for foregående måned hvis det er praktisk mulig.
Lønn utbetales til konto i bank eller ved utbetalingsanvisning.
Faller lønningsdagen på lørdag, søndag, helgedag eller offisiell fridag, skal lønnen utbetales siste virkedag før slike dager.
I særskilte tilfeller kan arbeidstakeren få inntil 2 måneders lønn utbetalt på forskudd. Det skal inngås skriftlig avtale med arbeidstakeren om tilbakebetalingen.
Når en sykmeldt arbeidstaker fratrer med alders- eller uførepensjon, skal lønnen løpe til utgangen av vedkommende kalendermåned.
Ved dødsfall utbetales lønn til og med den måneden arbeidstakeren dør.

KAPITTEL 2 LÆRLINGER

Fagopplæring skjer i samsvar med de bestemmelser som til enhver tid gjelder i opplæringslova, Hovedtariffavtalen og Hovedavtalen. Arbeidsgiver vurderer muligheten for å tilby, ev. utvide antall læreplasser i virksomheten.

2.1

Lærlinger som inngår lærekontrakt etter reglene i opplæringslova, skal lønnes etter de uttømmende bestemmelser i dette kapittel.

Definisjoner:

– Lærling: har undertegnet en lærekontrakt med sikte på fag- eller svenneprøve i fag som har læretid i virksomhet, jf. opplæringslova § 4-1 og forskriften § 1-3.

– Lærekandidat: har undertegnet en opplæringskontrakt med sikte på en mindre omfattende prøve enn fag-/svenneprøve, jf. opplæringslova § 4 1.

– Praksiskandidat: har meldt seg til fag-/svenneprøve eller opplæringslova § 3-5 uten å være elev eller lærling.

2.1.1 Læretiden består av opplæringstid og verdiskapingstid. Lønn utbetales bare for verdiskapingstiden. Lønnen til lærlinger fastsettes som en prosentvis andel av minstelønn for fagarbeider (stillingskode 5124), eksklusive tillegg. Lønn til lærekandidater, se pkt. 2.1.5

Dersom partene lokalt er enige, kan en annen prosentvis fordeling av lønn avtales, innenfor den gitte ramme som er beskrevet nedenfor.

Stillingskode for lærling i fellesråd/menighetsråd: 5390

Stillingskode for lærling i rettssubjektet Den norske kirke: 5391

2.1.2 Fag som følger hovedmodellen

Fag som følger hovedmodellen har 2 år i opplæring i skole og 2 år i bedrift/virksomhet. Læretiden i bedrift/virksomhet består av 50 % opplæring og 50 % verdiskapning. I denne tiden lønnes lærlingen slik:

halvår: 30%
halvår: 40%
halvår: 50%
halvår: 80%

2.1.3 Fag som ikke følger hovedmodellen

1 års læretid i virksomheten:

halvår: 50%
halvår: 80%

1 ½ års læretid i virksomheten:

halvår: 45%
halvår: 55%
halvår: 80%

2 ½ års læretid i virksomheten:

halvår: 30%
halvår: 35%
halvår: 40%
halvår: 65%
halvår: 80%

3 års læretid i virksomheten:

halvår: 0%
halvår: 15%
halvår: 25%
halvår: 35%
halvår: 45%
halvår: 80%

Dersom partene lokalt er enige, kan en annen prosentvis fordeling av lønn enn den som framgår av 2.1.2 og 2.1.3 avtales, innenfor den gitte totalramme for hvert enkelt lærlingeløp.

2.1.4 Lærlinger med full praktisk opplæring i virksomheten

Lærlinger uten grunnkurs (VG1) og videregående kurs (VG2) i videregående skole etter Reform ’94 skal ha en samlet lønn under læreperioden, som tilsvarer den totale lærlingelønn som følger hovedmodellen (1 årslønn).

2.1.5 Lønn lærekandidater

Lønn for lærekandidater fastsettes lokalt i hvert enkelt tilfelle etter drøftinger med de tillitsvalgte.

2.1.6 Lærlinger med behov for særskilt tilrettelagt opplæring

For lærlinger med begrenset arbeidsevne på grunn av fysiske og/eller psykiske funksjonshemminger kan yrkesopplæringsnemnda samtykke i at det fastsettes avvikende opplæringskontrakt. Lønnen må da avtales spesielt for hvert enkelt tilfelle.

2.1.7 Prøveavleggelse

Arbeidsgiver dekker lønn ved prøveavleggelse for lærlinger.

2.1.8 Rekruttering

Dersom det er særlige vansker med å rekruttere lærlinger, kan partene lokalt drøfte midlertidige tiltak som øker mobiliteten og tilgang på lærlinger, for eksempel støtte til læremateriell, støtte til oppholdsutgifter og støtte til reise- og flytteutgifter.

2.1.9 Ubekvemstillegg

Lærlingen og lærekandidaten utbetales ubekvemstillegg etter kapittel 1, § 5.

2.1.10 Begrensninger i arbeidstid for barn og unge

Arbeidstiden for lærlinger under 18 år fastsettes innenfor de rammer som følger av arbeidsmiljøloven §§ 11-2 og 11-3.

2.1.11 Annet arbeid

Lærlinger som utfører annet arbeid enn det lærekontrakten tilsier lønnes i henhold til tariffavtalens bestemmelser for slikt arbeid.

2.1.12 Sykelønn og foreldrepenger

Lærlingen og lærekandidaten gis rett til sykelønn og foreldrepenger etter kapittel 1, § 8 med beregningsgrunnlag i aktuell lønnsprosent når tilfellet oppstår. Slike fravær kan medføre at læretiden forskyves med tilsvarende forskyvning av lønnsprosenten.

2.1.13 Gruppelivsforsikring

Lærlingen og lærekandidaten omfattes av gruppelivsforsikringen i kapittel 1, § 10 med rettigheter som tilsvarer 50 % av det beløp som framgår av pkt. 10.2.

2.1.14 Bruttolønn

Lærlingen og lærekandidaten omfattes ikke av arbeidsgivers tjenestepensjonsordning og lønnen skal derfor utbetales som bruttolønn.

KAPITTEL 3 GENERELLE LØNNS- OG STILLINGSBESTEMMELSER

3.0 Bruttolønn

Lønnssystemet er et bruttolønnssystem.

3.1 Endret plassering i lønnskapittel

Innplassering i kapittel 3 pkt. 3.4, kapittel 4 eller kapittel 5 skjer ved tilsetting. Endring av kapitteltilhørighet kan skje dersom det har saklig grunn i stillingens oppgaver og ansvar, jf. dog pkt 3.4.0 (3). Før slik endring skal arbeidsgiver drøfte med den berørte arbeidstakerorganisasjon.

3.2 Lokal lønnspolitikk

Lønnssystemet forutsetter en lokal lønnspolitikk som må gjøres kjent for alle ansatte, slik at det skapes forutsigbarhet og mulighet for den ansatte til å innrette seg i henhold til lønnspolitikken. Arbeidsgiver tar initiativ til regelmessig revidering av lokal lønnspolitikk, for å sikre seg at det er sammenheng med virksomhetens mål. Den lokale lønnspolitikken og kriterier for lokale lønnstillegg utformes etter drøftinger med de ansattes organisasjoner.

Gjelder kun for rettssubjektet Den norske kirke:

Det skal tilstrebes enighet om lokal lønnspolitikk.

Det forutsettes at lønn benyttes som et personalpolitisk virkemiddel.

Lønnspolitikken skal blant annet bidra til å:

Motivere til kompetanseutvikling
Motivere til mer heltid
Beholde, utvikle og rekruttere
Sikre kvalitativt gode tjenester
Fremme og ivareta likestilling mellom kjønnene

Lokal lønnspolitikk utformes slik at kvinner og menn likebehandles i vurdering av lønn og avansement for arbeid av lik verdi.

Det skal være en naturlig sammenheng mellom arbeidstakerens kompetanse, kompetanseutvikling og lønnsutvikling. Arbeidstakere i adopsjons-, fødsels-, og andre lønnede permisjoner skal gis muligheter for lønnsutvikling gjennom lokale forhandlinger.

Der dokumenterte lønnsforskjeller ikke kan forklares med annet enn kjønn, skal arbeidsgiver i samråd med de tillitsvalgte rette opp lønnsforskjellene i henhold til likestillings- og diskrimineringsloven § 34.

3.2.1 Lokale drøftinger

De lokale parter skal årlig, etter initiativ fra arbeidsgiver, avholde ett eller flere lønnspolitiske drøftingsmøter som samlet omfatter alle lønnskapitlene. Det anbefales at det også avholdes særskilte drøftingsmøter for de årlige forhandlingene for henholdsvis kapittel 3.4, 4 og 5. Drøftingene tar utgangspunkt i virksomhetens totale situasjon, lokal lønnspolitikk, lønnspolitiske retningslinjer for lokale forhandlinger og bruk av Hovedtariffavtalens forhandlingsbestemmelser. Videre drøfter partene kriterier for lokale lønnstillegg.

Arbeidsgiver skal hvert år legge fram tallmateriale som viser lønnsnivå og lønnsutvikling bl.a. fordelt på kjønn som grunnlag for også å kunne drøfte likelønn.

De sentrale parter forutsetter at de lokale forhandlinger gjennomføres på en rasjonell og hensiktsmessig måte. De lokale parter oppfordres til å ﬁnne praktiske arbeidsformer ved f.eks. å samordne forhandlingene. Det skal føres referat fra drøftingsmøtet hvor det skal framgå enighet mellom partene om dette.

Vedlegg 4: «Retningslinjer for lokale forhandlinger – god forhandlingsskikk» gjelder, med mindre partene lokalt etter drøftinger blir enige om noe annet.

3.2.2 Lønnssamtale

Dersom en arbeidstaker ber om lønnssamtale, skal denne gjennomføres mellom arbeidsgiver og arbeidstakeren. Møtetidspunkt for lønnssamtalen avtales innen 14 dager. Arbeidstaker har rett til å la seg bistå av sin tillitsvalgte. I samtalen skal arbeidsgiver og arbeidstaker i fellesskap diskutere hvilke tiltak som kan iverk-
settes for at arbeidstaker skal oppnå bedre lønnsutvikling. Det skal føres referat fra samtalen dersom arbeidstaker ber om det.

Ved gjeninntreden etter foreldrepermisjon med varighet utover 6 måneder skal arbeidstakeren tilbys en samtale om kompetanse, ansvar, lønn og karriereutvikling.

Gjelder kun for rettssubjektet Den norske kirke:

Arbeidsgiver skal inntil 12 måneder etter ansettelse, og ved overgang fra midler-tidig til fast ansettelse, vurdere arbeidstakerens lønnsplassering på ny innenfor stillingens lønnsalternativer. Dette gjøres i dialog med den ansatte. Lønnsplasseringen skal bidra til likelønn mellom kjønnene og hindre diskriminering etter likestillings- og diskrimineringsloven § 6. Dette gjøres i dialog med den ansatte. Tillitsvalgte orienteres årlig om bruken av bestemmelsen.

3.2.3 Livsfase- og seniorpolitikk

Virksomheten skal ta helhetlige hensyn i sin personalpolitikk. Virksomheten bør legge til rette for en aktiv livsfasepolitikk, herunder seniorpolitiske tiltak og holdningsskapende arbeid. Den skal ivareta de ansatte i forskjellige faser av livet, og motivere arbeidstakerne til å stå i arbeid.

Partene skal drøfte og utvikle en seniorpolitikk for å motivere arbeidstakere til å stå lenger i arbeid. Kompetanseutvikling er sentralt i disse drøftingene.
Andre virkemidler kan være:

– tilpasset arbeidstid,

– tilrettelegging av arbeidsoppgaver,

– tilbud om fysisk trening

– tilbud om vedlikehold og videreutvikling av kompetanse

– tjenestefri med lønn eller utbetaling av seniortillegg

Arbeidsgiver kan avtale virkemiddelbruk med den enkelte arbeidstaker. Arbeidsgiver orienterer de tillitsvalgte om inngåtte avtaler.

Gjelder kun for rettssubjektet Den norske kirke:

For å motivere eldre arbeidstakere til å stå lenger i arbeid, gis tjenestefri med lønn tilsvarende åtte dager pr. år fra det kalenderåret man fyller 62 år. Arbeidsgiver kan avtale ytterligere virkemiddelbruk med de tillitsvalgte.

3.2.4 Rett og plikt til forhandlinger

De lokale parter har en gjensidig plikt til, etter skriftlig krav fra den annen part, å gjennomføre forhandlinger etter hovedtariffavtalens forhandlingsbestemmelser. Dersom annet ikke er avtalt, skal partene innen 14 dager ha avtalt møtetidspunkt for gjennomføring av forhandlingene.

3.3 Kompetanse – læring og utvikling

3.3.1 Kompetanseutvikling

Kompetanse og kompetanseutvikling har stor betydning for den enkelte ansatte, virksomheten og samfunnet. Dette gjelder både videregående opplæring, yrkesutdanning, høgskole- og universitetsutdanning, voksenopplæring, etter- og videreutdanning, kompetansegivende oppgaver, omskolering og utvikling av realkompetanse.

Kirkelige virksomheter har særskilte utfordringer til kompetanse og innsikt innenfor de oppgavene som skal løses innenfor ledelse/administrasjon, forvaltning av kirkegårder og kirkebygg, gudstjenester/kirkelige handlinger, kirkelig undervisning og musikk, diakoni og annen utadrettet omsorgsvirksomhet, barne- og ungdomsarbeid og prestetjeneste. Partene vil derfor understreke det verdifulle at arbeidstakerne stimuleres til å øke sine kunnskaper og styrke sin kompetanse, samt at de kirkelige arbeidsgiverne legger stor vekt på planmessig opplæring og utvikling av sine arbeidstakere.

Arbeidstakerorganisasjonenes yrkesfaglige tilbud og nettverk skal også vurderes i denne sammenhengen.

3.3.2 Kompetanseplaner

For å sikre og utvikle virksomhetens generelle og spesielle kompetanse er det viktig å vurdere den enkelte ansattes formal- og realkompetanse og stimulere til kompetansehevende tiltak.

Det er viktig at arbeidstakerne motiveres til å øke sine kunnskaper og styrke sin kompetanse samt at virksomhetene legger stor vekt på målrettet og planmessig opplæring og utvikling av sine arbeidstakere gjennom interne og/eller eksterne tilbud. Arbeidsgiver og den enkelte arbeidstaker har hver for seg og i fellesskap et ansvar for å ivareta kompetanseutviklingen.

Arbeidsgiver har ansvar for å kartlegge og analysere virksomhetens kompetansebehov. I analysen bør også oppgavedeling inngå, slik at de ulike yrkesgruppene i størst mulig grad får brukt sin kompetanse. På bakgrunn av kartleggingen skal det utarbeides en plan for gjennomføring av kompetansehevende tiltak på alle nivåer i virksomheten. Overordnet kompetanseplan skal være tilgjengelig for alle ansatte.

3.3.3 Samarbeidsorganer

Samarbeidet mellom partene om kompetanseutvikling foregår på ulike nivåer:

I virksomheten skal saker knyttet til etter- og videreutdanning normalt behandles i arbeidsmiljøutvalget, eventuelt i andre samarbeidsorganer partene blir enige om. Dersom det ikke er etablert arbeidsmiljøutvalg, skal slike saker behandles i administrasjonsutvalget der dette finnes.

Partene lokalt kan opprette partssammensatte samarbeidsorganer mellom flere fellesråd for å bidra til et rasjonelt arbeid innenfor opplæringsfeltet. Arbeidstakerrepresentantene oppnevnes av arbeidstakerorganisasjonene. Nærmere bestemmelser om sammensetning og arbeidsform fastsettes lokalt.

Sentralt skal et partssammensatt utvalg arbeide med kompetansespørsmål og drive utvikling av opplæringstiltak.

Se også vedlegg 7: Om kompetanseutvikling

3.4 Ledere

3.4.0 Innledende merknader

Lederstrukturen fastsettes lokalt.
Lønnsfastsettelsen for ledere skjer lokalt gjennom vurdering ved tilsetting og på grunnlag av bestemmelser i Hovedtariffavtalen.
Virksomhetens øverste leder(e) får lønn fastsatt etter kapittel 3, pkt. 3.4.1. Øvrige ledere får lønn fastsatt etter bestemmelsene i hhv. kapittel 3.4.2, kapittel 4 eller kapittel 5. Ved uenighet avgjør virksomheten innplasseringen i tråd med vedtatt organisasjonsstruktur, dog med begrensningen i 3.4.2 siste setning.

3.4.1 Lederavlønning – øverste leder(e)

Lønn til daglig leder av virksomheten, og lederstillinger på tilsvarende nivå og/eller med sammenlignbart arbeids- og ansvarsnivå, fastsettes etter forhandlinger. Vurdering av lederlønninger kan foretas en gang i året.

Grunnlaget for vurderingene er ett eller flere av følgende kriterier:
– Oppnådde resultater i forhold til virksomhetens målrettede aktiviteter
– Utøvelse av lederskap i forhold til virksomhetens mål
– Betydelige organisatoriske endringer
– Behov for å beholde kvalifisert arbeidskraft.

Kommer partene ikke til enighet ved forhandlinger, kan tvisten ikke ankes. Arbeidsgivers siste tilbud skal da vedtas.

Stillingskoder
4950	Daglig leder/kirkeverge
4955	Leder (hovedbenevnelse)
4955	Assisterende leder
4955	Bygg- og anleggssjef
4955	Direktør
4955	Generalsekretær
4955	Gravlundssjef
4955	Personalsjef
4955	Økonomisjef

Gjelder kun for rettssubjektet Den norske kirke:

1170	Biskop
1061	Assisterende direktør
1062	Direktør
1060	Avdelingsdirektør

3.4.2 Lederavlønning ─ andre ledere*

Lønn til ledere som i sin stilling innehar delegert budsjett-, økonomi- eller personalansvar, fastsettes etter forhandlinger lokalt.

4810	Leder (hovedbenevnelse)
4810	Leder
4810	Domprost

Bruk av 3.4.2 i virksomhetene skal godkjennes av en sentral partssammensatt nemnd.

*Merknad: Innføres med virkning fra 01.05.2019.

3.4.3 Forhandlingsbestemmelser og tvisteløsning for kapittel 3.4.2*

Forhandlingene gjennomføres en gang pr. år. Det kan ved forhandlinger avtales at hele eller deler av lønnsfastsettelsen foretas av arbeidsgiver. Virkningsdato for lønnsendringer er 1.5. med mindre partene lokalt kommer til enighet om annen dato for iverksetting. Forhandlinger etter denne bestemmelsen bør gjennomføres i tidsrommet mellom 1.5 og 1.10 hvert år.

Grunnlaget for forhandlingene er blant annet ett eller flere av følgende kriterier:

endret ansvarsområde
oppnådde resultater i forhold til virksomhetens mål
utøvelse av lederskap
betydelige organisatoriske endringer
behov for å beholde kvalifisert arbeidskraft
kompetanse

Oppnås ikke enighet kan hver av partene bringe tvisten inn for organisatorisk behandling mellom de sentrale parter. De sentrale parter kan anbefale fornyet lokal forhandling eller deﬁnere den endelige løsning på tvisten.

Dersom ingen av disse løsningene fører fram kan det benyttes voldgift. De sentrale parter, KA og den angjeldende arbeidstakerorganisasjon, avgjør hvilken type voldgift som skal benyttes. Ved uenighet gjelder Hovedavtalen § 4-3. Lønnstvister bør være avgjort innen to måneder etter gjennomførte forhandlinger. Denne bestemmelsen om anke gjelder ikke avgjørelser når lønnsreguleringen etter avtale fordeles av arbeidsgiver, jf. første ledd.

Ved behov kan partene oppta forhandlinger i tillegg til de årlige lønnsforhandlingene. Kommer partene ikke til enighet, kan tvisten ikke ankes. Arbeidsgivers siste tilbud skal da vedtas.

*Merknad: Innføres med virkning fra 01.05.2019.

3.4.4 Forholdet til øvrige forhandlingsbestemmelser*

Pkt. 3.4.1, 3.4.2 og 3.4.3 erstatter øvrige forhandlingsbestemmelser i Hovedtariffavtalen for berørte stillinger. Ledere omfattet av 3.4.1 og 3.4.2 skal normalt være sikret en årlig lønnsutvikling.

*Merknad: Innføres med virkning fra 01.05.2019.

3.5 Hovedtillitsvalgt/områdetillitsvalgt/fellestillitsvalgt – avlønning

De arbeidstakere som er innvilget hel permisjon for å fungere som hovedtillitsvalgt/ områdetillitsvalgt/fellestillitsvalgt, avlønnes med minimum kr 528 000 (pr 1.5.2024) uten tilståelse av eventuelle tillegg. Avlønningen er pensjonsgivende og vurderes en gang i året.

Hovedtillitsvalgt/områdetillitsvalgt/fellestillitsvalgt som er innvilget permisjon minst 2 dager pr. uke som en fast ordning, skal ha lønn etter samme bestemmelse for den tiden vedkommende fungerer som sådan.

Den hovedtillitsvalgte/områdetillitsvalgte/fellestillitsvalgte skal dog under ingen omstendighet lønnes under det vedkommende ville hatt i sin opprinnelige stilling (inklusive eventuelle faste og variable tillegg).

Hovedtillitsvalgt/områdetillitsvalgt/fellestillitsvalgt som helt eller delvis fritas for arbeid, tjener opp lønnsansiennitet etter de vanlige reglene.

3.6 Tilleggslønn

Gjelder kun for kirkelig fellesråd og menighetsråd (se bestemmelser for rettssubjektet Den norske kirke lenger ned):*

Faste og variable tillegg knyttet til arbeidsytelse, er pensjonsgivende når de godtgjøres som årsbeløp og utbetales på samme måte som ordinær lønn. Dette gjelder følgende ytelser:

– Kapittel 1, § 5, pkt. 5.2 Lørdags- og søndagstillegg

– Kapittel 1, § 5, pkt. 5.4 Kvelds- og nattillegg

Med grunnlag i gjeldende arbeidsplan beregnes tilleggene for den enkelte arbeidstaker på årsbasis og omregnes til månedlige beløp. Ved beregning av tilleggslønn legges det til grunn et årstimetall på 1900 timer.

Dersom partene lokalt er enige om det, kan også tillegg etter § 5.3 og 5.5 utbetales som pensjonsgivende tilleggslønn.

Tilleggene faller bort når grunnlaget for dem ikke lenger er til stede.

Midlertidige avvik fra gjeldende arbeidsplan for kortere tidsrom enn 6 uker skal ikke medføre endring i utbetaling av faste tillegg til månedslønn. Ved faktiske mer-belastninger i form av flere kvelds- og nattevakter og lørdags- og søndagsvakter i avviksperioden, utbetales differansen i forhold til det beregnede faste tillegget.

Ved endring av arbeidsplanene og avvik som varer mer enn 6 uker, skal det foretas ny beregning av fast tilleggslønn.

Deltidsansatte, vikarer og ansatte med tidsbegrenset tilsetting som får månedslønn, får tillegget beregnet på samme måte som for faste heltidstilsatte.

Ekstrahjelper får tilleggsytelsene godtgjort i henhold til faktisk utført arbeid som gir rett til tillegg.

*Gjelder kun for rettssubjektet Den norske kirke:

Tilleggslønn

Pkt. 3.6 Tilleggslønn erstattes av bestemmelser i vedlegg 4 i HTA i staten for LO/YS/UNIO og Akademikerne (om Pensjonsgivende variable tillegg).

KAPITTEL 4 SENTRALT LØNNS- OG STILLINGSREGULATIV

Sentralt lønns- og stillingsregulativ inneholder de ulike stillingsgruppenes garantilønn ved 0 års lønnsansiennitet, lønnstillegg på bakgrunn av fastsatt ansiennitet, lokale forhandlingsbestemmelser, innledende merknader og stillingskoder med hovedbenevnelse.

Virkemidler
Med hjemmel i punkt 4.1 kan følgende virkemidler brukes:

a) Fast kronetillegg
b) Kun for rettssubjektet Den norske kirke: Arbeidstaker i stilling plassert i lønnsgruppe, kan få endret plassering innenfor lønnsgruppens alternativer.

Med hjemmel i punkt 4.2 og 4.3 kan følgende virkemidler brukes:

a) Fast kronetillegg
b) Tidsavgrenset kronetillegg
c) Arbeidstaker i stilling plassert i lønnsgruppe, kan få endret plassering innenfor lønnsgruppens alternativer.
d) Arbeidstaker kan plasseres i en annen lønnsgruppe.
e) Arbeidstaker kan overføres til annen stillingskode.
f) Unormerte stillingskoder kan lokalt knyttes til en bestemt lønnsgruppe.

4.1 Lokale forhandlinger

Partene sentralt kan avsette en viss andel av den økonomiske rammen til lokale forhandlinger etter denne bestemmelsen.

Partene sentralt fastsetter virkningstidspunkt og tidspunkt for når de lokale forhandlingene må være sluttført.

Partene lokalt fastsetter den totale pottens størrelse for arbeidstakere som er omfattet av forhandlingene etter dette punkt.

Kravene fremmes overfor den enkelte arbeidsgiver.

Alle endringer må skje innenfor rammen av Hovedtariffavtalens bestemmelser. Det skal skje en gjensidig økonomisk kontroll av forhandlingsresultatene.

Forhandlingene etter pkt. 4.1 kan etter avtale mellom partene lokalt delegeres i virksomheten og potten oppdeles tilsvarende. Uenighet på delegert nivå behandles av partene på virksomhetsnivå før tvistebestemmelsene nedenfor kan benyttes. Dersom partene ikke blir enige om delegasjon, benyttes tvisteløsningsbestemmelsene i HA § 4-3.

Uenighet om lønnsregulering/anke

Oppnås ikke enighet i det lokale oppgjøret kan hver av partene bringe tvisten inn for organisatorisk behandling mellom de sentrale parter. De sentrale parter kan anbefale fornyet lokal forhandling eller ubundet definere den endelige løsning på tvisten.

Dersom ingen av disse løsningene fører fram, gjelder Hovedavtalen § 4-3 med mindre de sentrale parter blir enige om en annen tvisteløsningsordning.

4.2 Særskilte forhandlinger
Partene lokalt kan uavhengig av det som er nevnt under pkt. 4.1 og 4.3 ta opp forhandlinger om omgjøring av stillinger, alternative lønnsplasseringer og/eller annen godtgjøring innenfor Hovedtariffavtalens bestemmelser når:

– det er foretatt betydelige organisatoriske og/eller bemanningsmessige endringer

– det er skjedd betydelige endringer i en stillings arbeids- og ansvarsområde

– arbeidstakeren har fullført kompetansegivende etter-/videreutdanning som er relevant for stillingen/virksomheten og har varighet tilsvarende minimum seks måneder på fulltid.

For strekpunkt 1 og 2: Virkningstidspunkt for eventuelt forhandlingsresultat settes til den dato endringen fant sted.

For strekpunkt 3: Virkningstidspunkt for eventuelt forhandlingsresultat settes til den dato kravet er framsatt eller det partene blir enige om.

Uenighet om lønnsregulering/anke

Oppnås ikke enighet i de lokale forhandlingene kan hver av partene bringe tvisten inn for organisatorisk behandling mellom de sentrale parter. De sentrale parter kan anbefale fornyet lokal forhandling eller ubundet definere den endelige løsning på tvisten.

Dersom ingen av disse løsningene fører frem kan det benyttes voldgift. De sentrale parter, KA og den angjeldende arbeidstakerorganisasjonen, avgjør hvilken type voldgift som skal benyttes. Ved uenighet gjelder Hovedavtalen § 4-3.

4.3 Beholde og rekruttere arbeidstakere

I de tilfeller det er spesielle problemer med å beholde eller rekruttere kvaliﬁserte arbeidstakere, vil partene etter forhandlinger kunne inngå avtale om endret lønns- plassering for den enkelte arbeidstaker. Til en arbeidstaker eller grupper av arbeidstakere som har gjort en ekstraordinær arbeidsinnsats kan partene etter forhandlinger inngå avtale om tidsavgrenset eller varig lønnsendring.

Kommer partene ikke til enighet ved forhandlinger, kan tvisten ikke ankes. Arbeidsgivers siste tilbud skal da vedtas.

4.4 Regulering 2. avtaleår

Før utløpet av 1. avtaleår, skal det opptas forhandlinger mellom KA og arbeidstaker- organisasjonene om eventuelle lønnsendringer for 2. avtaleår.

Partene er enige om at forhandlingene skal føres på grunnlag av den økonomiske situasjonen på forhandlingstidspunktet og utsiktene for 2. avtaleår samt lønnsutviklingen for arbeidere og funksjonærer i industrien i NHO-området, offentlig ansatte og i andre sammenliknbare tariffområder.

Det føres forhandlinger om ny offentlig tjenestepensjon, basert på Pensjonsavtalen av 3. mars 2018, dersom en av partene krever det.

Hvis partene ikke blir enige, kan arbeidstakerorganisasjonene si opp Hovedtariffavtalen innen 14 – fjorten – dager etter forhandlingene er avsluttet og med 14 – fjorten – dagers varsel, med utløp tidligst 1. mai 2025.

Partene velger selv hvilken framgangsmåte som skal benyttes for å godkjenne et forhandlingsresultat eller meklingsforslag.

4.5 Innledende merknader

Lønnsfastsettelsen lokalt skjer gjennom vurdering ved tilsetting og på grunnlag av bestemmelsene i Hovedtariffavtalen.
Lønnsansiennitet fastsettes ved tilsetting, jf. kapittel 1, § 12.
Ved lønnsfastsettelsen skal det bl.a. tas hensyn til stillingens kompleksitet, og den enkelte ansattes kompetanse, ansvar, innsats og resultatoppnåelse.
Ledere og arbeidsledere med direkte lederansvar skal avlønnes høyere enn dem de er satt til å lede. Unntak fra dette vil eksempelvis være underordnet som har stilling med selvstendig fagansvar i hht. Tjenesteordning, særskilt avlønning på grunn av spesial/spisskompetanse, retrettstilling eller andre særskilte forhold.
Det skal være en naturlig sammenheng mellom arbeidstakerens formal- og realkompetanse, kompetanseutvikling og lønnsutvikling.
Gjennomført relevant etter- og videreutdanning etter avtale, og i tråd med lokal kompetanseutviklingsplan, gir opprykk til relevant ny stillingskode hvis den ansatte oppfyller kravene til høyere plassert stilling.
Det er anledning til å avtale plassering i en høyere lønnsgruppe enn det som framgår av pkt 4.6.
Stillingskoder uten fastsatt minstelønn kan lokalt knyttes til en bestemt lønnsgruppe 1 til 5.

4.6 Lønnsgrupper, stillingskoder, garantilønn FR/MR
Gjelder kun for kirkelig fellesråd/menighetsråd, se kap 4.7 for rettssubjektet Den norske kirke

Se også Vedlegg 1: Stillingskoder med hovedbenevnelse, rapporteringsbenevnelser og garantilønn.

Lønnsgruppe 1:

Stillinger uten særskilt krav om utdanning.
5111   Arbeider
5117   Assistent
5137   Kirketjener *
5139   Klokker
5222   Klubbleder
5142   Kontormedarbeider
5228   Menighetsarbeider
5147   Organist
5149   Renholder
5103   Sanger
5155   Vaktmester

*5137 Kirketjener som har fullført Kirketjenerskolen (modulene I-VI) lønnes tilsvarende som fagarbeider (lønnsgruppe 2).

5137 Kirketjener som har fullført Kirketjenerskolen og Gravplasskolen skal gis et ytterligere tillegg på kr 6000

Ansatte innplassert i lønnsgruppe 1 med arbeidsoppgaver på gravplass og som har fullført Gravplasskolen (modulene I, II og III), gis et tillegg på kr 17 000.

Lønnsgruppe 2:

Stillinger med krav om fagbrev eller tilsvarende.
5122   Barnepleier
5124   Fagarbeider
5249   Menighetsarbeider
5144   Menighetssekretær
5133   Miljøterapeut/-arbeider
5244   Organist
5151   Sekretær

*5124 Fagarbeider som har fullført Kirketjenerskolen skal gis et tillegg på kr 12 000.

5124 Fagarbeider som har fullført Gravplasskolen, og som ikke allerede er anleggsgartner eller lignende, skal gis et tillegg på kr 6000.

Lønnsgruppe 2B:

Stillinger med krav om fagbrev og ytterligere ett års relevant fagskoleutdanning.
5254 Fagarbeider med fagskoleutdanning

Lønnsgruppe 3:

Stillinger med krav om 3-årig universitets- eller høyskoleutdanning (bachelorgrad eller tilsvarende).
5165     Barnevernspedagog
5243     Diakonimedarbeider
5169     Barnehagelærer
5172     Ingeniør
5188     Konsulent
5237     Menighetsarbeider
5235     Menighetspedagog**
5183     Organist
5198     Pedagogisk leder*
5185     Saksbehandler
5195     Sykepleier

*5198 Pedagogisk leder skal lokalt avlønnes høyere enn garantilønn for 5169 barnehagelærer.

**5235 Menighetspedagog må ha minimum 30 studiepoeng pedagogikk og 30 studiepoeng kristendom/teologi.

Lønnsgruppe 4:

Stillinger med krav om 4-årig universitets- eller høyskoleutdanning (spesialutdanning). Gjelder også stillinger med krav om utdanning i samsvar med tjenesteordning for kantorer, samt for utdanning i samsvar med tjenesteordningene før 2005 for kateketer og diakoner.

5167    Diakon
5175    Kantor
5176    Kateket
5248    Menighetspedagog*
5206    Rådgiver
5192    Spesialpedagog
5251    Organist

*5248 Menighetspedagog må ha minimum 30 studiepoeng pedagogikk og 30 studiepoeng kristendom/teologi.

Ny lønnsgruppe 4B:

Stillinger med krav om 4-årig universitets- eller høyskoleutdanning (spesialutdanning) med 1 års nødvendig tilleggsutdanning*.

*Merknad: Lønnsgruppe 4B innføres tom, og partene er enige om at den skal forbli tom i tariffperioden 2018-2020.

Lønnsgruppe 5:

Stillinger med krav om 5-årig universitets- eller høyskoleutdanning (mastergrad eller tilsvarende). Gjelder også stillinger med krav om utdanning i samsvar med tjenesteordningene for kateketer og diakoner, samt for stillinger innen kirkemusikk hvor stillingsinnehaveren i tillegg til kravene i Tjenesteordning for kantorer har relevant utdanning som tilsvarer fordypning på hovedfag-/diplom-/mastergradsnivå.

5107    Diakon
5200    Domkantor*
5202    Kantor
5204    Kateket
5250    Menighetspedagog**
5226    Prest
5247    Rådgiver
5252    Organist
5253    Domorganist*

*5200 Domkantor / 5253 Domorganist skal lønnes minimum kr 30 000 høyere enn garantilønn for 5202 Kantor.

**5250 Menighetspedagog må ha minimum 30 studiepoeng pedagogikk og 30 studiepoeng kristendom/teologi.

Merknad til lønnsgruppe 5:

Med virkning fra 1. mai 2009 får stillingsinnehavere som har 4-årig kirkemusikkfaglig profesjonsutdanning på bachelornivå, samt fordypning i kirkemusikk på hovedfag/diplom-/mastergradsnivå et tillegg på minst kr 12 000.

Garantilønn og lønnstillegg for ansiennitet lønnsgruppe 1-5

Garantilønn og lønnstillegg for ansiennitet lønnsgruppe 1-5 per 1. mai 2024

		0 år	2 år	4 år	6 år	8 år	10 år	16 år
Lgr 1	Tillegg for ansiennitet				3000	8100	46 300	39 800
Lgr 1	Laveste årslønn	380 500	380 500	380 500	383 500	391 600	437 900	477 700
Lgr 2	Tillegg for ansiennitet				3100	11000	39 600	18 100
Lgr 2	Laveste årslønn	433 700	433 700	433 700	436 800	447 800	487 400	505 500
Lgr 2B	Tillegg for ansiennitet				3100	11000	40 100	17 900
Lgr 2B	Laveste årslønn	453 700	453 700	453 700	456 800	467 800	507 900	525 800
Lgr 3	Tillegg for ansiennitet				11000	10 700	42 200	13 100
Lgr 3	Laveste årslønn	492 100	492 100	492 100	503 100	513 800	556 000	569 100
Lgr 4	Tillegg for ansiennitet				7300	6100	46 700	31 200
Lgr 4	Laveste årslønn	523 600	523 600	523 600	530 900	537 000	583 700	615 000
Lgr 4B	Tillegg for ansiennitet				9400	6100	49 300	28 600
Lgr 4B	Laveste årslønn	548 600	548 600	548 600	558 000	564 100	613 400	642 000
Lgr 5	Tillegg for ansiennitet				13 200	22 500	37 600	51 700
Lgr 5	Laveste årslønn	583 900	583 900	583 900	597 100	619 600	657 200	708 900

Ansiennitetstillegget legges i sin helhet til den enkeltes årslønn.

Stillinger uten fastsatt garantilønn

5160   Arbeidsleder
5242   Ass. styrer v/barnehage
5241   Daglig leder i menighet*
5246   Dirigent/korleder
5104   Forsker
5219   Fritidsleder
5201   Institusjons-/sykehusprest
5102   Kirketolk
5224 Leder
5245   Prosjektleder
5260   Seniorrådgiver
5199   Styrer v/barnehage

* 5241 Daglig leder i menighet som har utdanning på høgskolenivå skal lønnes minst som høyeste garantilønnssats i lønnsgruppe 3.

Daglig ledere i menighet som har lavere utdanning enn på høgskolenivå skal lønnes minst som høyeste garantilønnssats i lønnsgruppe 2.

4.7 Lønnsgrupper, stillingskoder, garantilønn – rettssubjektet Den norske kirke

Gjelder kun for rettssubjektet Den norske kirke

Se også Vedlegg 1: Stillingskoder med hovedbenevnelse, rapporteringsbenevnelser og garantilønn.

0922 Kapellan

Lønnstabell 0922 Kapellan og 1537 Prostiprest per 1. mai 2024

Tj. ans	0	1	2	4	6	8	9	10	16
Alt. 1	590400	599 000	608 300	618 200	628 300	638 200	649 100	660 300	685 000
Alt. 2	599 000	608 300	618 200	628 300	638 200	649 100	660 300	672 700	697 800
Alt. 3	608 300	618 200	628 300	638 200	649 100	660 300	672 700	685 000	710 300
Alt. 4	628 300	-

1555 Sokneprest

Lønnstabell 1555 Sokneprest per 1. mai 2024

Tj.ans.	0	2	4	6	8	9	10	13	14	15	16	20	24	28
Alt. 1	628 300	638 200	649 100	660 300	672 700	685 000	697 800	710 300	723 500	736 200	750 200	765 200	783 200	797 400
Alt. 2	638 200	649 100	660 300	672 700	685 000	697 800	710 300	723 500	736 200	750 200	765 200	783 200	797 400	811 400
Alt. 3	649 100	660 300	672 700	685 000	697 800	710 300	723 500	736 200	750 200	765 200	783 200	797 400	811 400	826 100
Alt. 4	723 500	-

1537 Prostiprest

Lønnstabell 0922 Kapellan og 1537 Prostiprest per 1. mai 2024

Tj. ans	0	1	2	4	6	8	9	10	16
Alt. 1	590400	599 000	608 300	618 200	628 300	638 200	649 100	660 300	685 000
Alt. 2	599 000	608 300	618 200	628 300	638 200	649 100	660 300	672 700	697 800
Alt. 3	608 300	618 200	628 300	638 200	649 100	660 300	672 700	685 000	710 300
Alt. 4	628 300	-

0937 Kateket, 0936 Kateket og 1065 Konsulent

Se tabeller på ka.no

1408 Førstekonsulent 0950 Prestevikar

Lønnstabell 0950 Prestevikar og 1408 Førstekonsulent per 1. mai 2024

Tj.ans.	0	1	3	5	7	9	10
Alt.1	464 600	469 900	475 000	480 500	486 000	492 300	518 400
Alt. 2	469 900	475 000	480 500	486 000	492 300	498 500	525 600
Alt. 3	475 000	480 500	486 000	492 300	498 500	505 000	533 000
Alt. 4	480 500	486 000	492 300	498 500	505 000	511 700	540 800
Alt. 5	486 000	492 300	498 500	505 000	511 700	518 400	548 300
Alt. 6	492 300	498 500	505 000	511 700	518 400	525 600	556 100
Alt. 7	498 500	505 000	511 700	518 400	525 600	533 000	564 400
Alt. 8	505 000	511 700	518 400	525 600	533 000	540 800	573 200
Alt. 9	518 400

1129 Renholdsbetjent , 1130 Renholder, 1126 Husholdsbestyrer, 1116 Spesialarbeider, 1069 Førstefullmektig, 1011 Førsteamanuensis, 1190 Førstelektor

Se tabeller på ka.no.

Unormerte stillinger

Minstelønnssatser for unormerte stillinger per 1.mai 2024

0935 Domprost	823 900
0933 Prost	721 300
1465 Spesialprest	608 200
1466 Seniorprest	608 200
1495 Institusjonsprest	608 200
1055 Personalsjef	534 100
1056 Økonomisjef	534 100
1072 Arkivleder	500 600
1211 Seksjonssjef	564 900
1407 Avdelingsleder	549 500
1409 Sekretær	462 700
1433 Seniorsekretær	483 100
1363 Seniorkonsulent	549 500
1364 Seniorrådgiver	647 800
1434 Rådgiver	520 200
1091 Tekniker	462 700
1113 Prosjektleder	520 200
1071 Kontorleder	500 600
1420 Kandidat i stiftspraksis	483 100
0960 Menighetsarbeider	492 100

4.8 Unge arbeidstakere

Arbeidstagere yngre enn 16 år avlønnes med 80 % av laveste garantilønn i lønnsgruppe 1.
Arbeidstagere fra 16 til 18 år avlønnes med 90 % av laveste garantilønn i lønnsgruppe 1.

KAPITTEL 5 LOKALT LØNNS- OG STILLINGSREGULATIV

5.0 Innledende merknader

Lønnsfastsettelsen for stillinger i kapittel 5 foregår i sin helhet lokalt i den enkelte virksomhet.
Lønnsfastsettelsen lokalt skjer gjennom vurdering ved tilsetting og på grunnlag av bestemmelsene i hovedtariffavtalen.
Ved lønnsfastsettelsen skal det bl.a. tas hensyn til stillingens kompleksitet, og den enkelte ansattes kompetanse, ansvar, innsats og resultatoppnåelse.

5.1 Stillinger

3241	Daglig leder i menighet
3104	Forsker I
3104	Forsker II
3104	Forsker III
3201	Institusjons-/sykehusprest
3224	Leder
3226	Prest
3206	Rådgiver

5.2 Årlig lønnsforhandling

De lokale partene gjennomfører forhandlinger etter denne bestemmelsen innen 1. oktober hvert år.

Ved lønnsregulering for disse stillingene tas det hensyn til lønnsutviklingen i tariffområdet, virksomhetens totale situasjon, herunder økonomi og krav til effektivitet.

Ved forhandlinger kan det gis både generelle og individuelle tillegg, samt avtales at hele eller deler av lønnsreguleringen fordeles av arbeidsgiver.

Virkningsdato for lønnsendringer er 1. mai med mindre partene lokalt kommer til enighet om annen dato for iverksetting.

Anke
Oppnås ikke enighet i det lokale oppgjøret kan hver av partene bringe tvisten inn for organisatorisk behandling mellom de sentrale parter. De sentrale parter kan anbefale fornyet lokal forhandling eller definere den endelige løsning på tvisten.

Denne bestemmelsen om anke gjelder ikke avgjørelser når lønnsreguleringen etter avtale fordeles av arbeidsgiver, jf. pkt. 5.2, tredje ledd.

5.3 Annen lønnsregulering

Der det foreligger spesielle behov for å beholde og rekruttere arbeidstakere, kan det foretas lønnsregulering ut over hva som følger av pkt. 5.2.

Ved skifte av stilling eller vesentlig endring av stillingens arbeidsområde skal det foretas en lønnsvurdering for stillingsinnehaver basert på ny eller endret stilling.

Lønnsregulering etter denne bestemmelsen skjer etter drøftinger mellom de berørte parter.

Kommer partene ikke til enighet, kan tvisten ikke ankes. Arbeidsgivers siste tilbud skal da vedtas.

5.4 Prinsipper for lønnsfastsettelse

Ved lønnsfastsettelsen skal det bl.a. tas hensyn til stillingens kompleksitet, og den enkelte tilsattes kompetanse, ansvar, innsats, resultatoppnåelse og behov for å rekruttere og beholde arbeidstakere.

Det kan avtales lokalt at ulempetilleggene inkluderes i stillingens lønn.

Det skal være en naturlig sammenheng mellom arbeidstakerens formal- og realkompetanse, kompetanseutvikling og lønnsutvikling.

KAPITTEL 6 VARIGHET

Hovedtariffavtalen gjøres gjeldende til 30.04.2026.

Hvis Hovedtariffavtalen til den tid ikke er sagt opp av noen av partene med 3 – tre – måneders skriftlig varsel, er den fremdeles gjeldende 1 – ett – år om gangen med samme gjensidige oppsigelsesfrist.

VEDLEGG 1 Stillingskoder

For oversikt over stillingskoder se vedlegg i trykt utgave av HTA.

VEDLEGG 2 Om kompetanseutvikling

Arbeidsmiljøloven regulerer rett til utdanningspermisjon i § 12-11. Bestemmelsen berøres ikke nærmere her.

HTA kapittel 3 punkt 3.3 understreker viktigheten av at de lokale partene i hver enkelt virksomhet tar ansvar for at kompetanseutviklingen skjer i et samarbeid, og i samsvar med de planene og målsettingene som gjelder for virksomheten. Disse planene skal behandles lokalt i arbeidsmiljøutvalget eller, der dette ikke finnes, i administrasjonsutvalget.

Det forutsettes at alle typer opplæring settes på dagsorden, og følges opp planmessig.

Nøkkelen for en god utvikling finnes i utarbeidelse av en kompetanseplan, jf. kapittel 3, punkt 3.3.2. Forut for en slik plan må det foreligge en kartlegging og analyse av hvilke kompetansebehov som finnes i virksomheten. Den kan være ganske enkel og konkret, herunder noen eksempler:
–    for administrasjonen: arkivkurs, opplæring i forvaltningslovens og offentleglovas bestemmelser om taushetsplikt og rutiner for posthåndtering, opplæring i regnskaps-forskriftene
–    lederopplæring for mellomledere i menighetene i forbindelse med delegasjon av personaloppgaver
–    kurs for kirketjener i behandling av interiør og inventar
–    liturgisk etterutdanning for prest og kirkemusiker i fellesskap i samarbeid med prosten
–    studiepermisjon for kateketen for å hente erfaring med alternativt pedagogisk opplegg for konfirmantarbeidet
–    styrke stabens felleskompetanse innen trosopplæring
–    arbeidsveiledning/faglig veiledning i grupper eller individuelt som en metode til å hjelpe arbeidstakere til å reflektere over egen tjeneste og bearbeide opplevelser og erfaringer fra arbeidet i en trygg og konstruktiv ramme.

Listen er ikke uttømmende.

I tillegg til kartlegging av kompetansebehov innen virksomheten, vil en kartlegging av tilgjengelige ressurser/kompetanse være nyttig. Noen opplæringsbehov kan dekkes gjennom interne kurs som arbeidsgiver holder selv, andre behov dekkes ved å benytte seg av eksterne tilbud i regi av for eksempel utdanningsinstitusjoner, fagforeninger, bispedømmene.

Planen må ha en referanse til når de ulike opplæringsprosjektene kan finne sted, og en budsjettmessig konsekvens av dette.

Ved gjennomføring av utdanning iht. planen, og ved utdanning som er nødvendig i forhold til arbeidsutførelsen, forutsettes det at arbeidsgiver gir permisjon med lønn og dekker legitimerte utgifter til studiet, se for øvrig kapittel 1 § 14-3 siste ledd.

Dersom arbeidsgiver yter vesentlig økonomiske bistand til opplæring, kan partene avtale bindingstid i virksomheten i inntil to år, jf. kapittel 1 § 14-4. Bindingstid ved opplæring kan normalt ikke pålegges for lengre tid enn det reelle omfanget av permisjonstiden.

Arbeidsgiver skal gi permisjon med lønn for eksamensdager, samt to lesedager før hver eksamen, jf. § 14-5. Vilkåret er at faget det tas eksamen i har betydning for virksomheten, det vil si at faget går inn som relevante elementer i forhold til mål/planer/stillingsbeskrivelser. Ved eksamensformer som varer i tre sammenhengende dager eller mer, skal eventuell ytterligere tilrettelegging drøftes. Det forutsettes at slike permisjoner tas opp med arbeidsgiver i god tid, slik at virksomhetens drift blir ivaretatt på en forsvarlig måte.

VEDLEGG 3 Innleie fra virksomhet som har til formål å drive utleie (bemanningsforetak)

Partene er enige om at det er viktig å arbeide for et seriøst og velfungerende arbeidsliv, med ordnede lønns- og arbeidsforhold for alle. Dette må også gjelde arbeidstakere som leies inn fra bemanningsforetak til virksomheten. Forutsigbarhet og trygghet for jobben er vesentlig også for innleide arbeidstakere.

Virksomheten skal i avtaler om innleie av arbeidskraft sikre at de innleide, så lenge innleieforholdet varer, minst følger lønns- og arbeidsvilkårene i virksomheten i samsvar med arbeidsmiljøloven § 14-12a og hovedtariffavtalen kapittel 1 §§ 4-15, kapittel 3, pkt 3.4 og 3.6, kapittel 4, pkt 4.6 med vedlegg 1, kapittel 5 pkt. 5.0 og 5.1 og kapittel 6, samt særavtaler i KA-tariffområde.

Virksomheten skal gi bemanningsforetak/vikarbyrå opplysninger som er nødvendige for at vilkåret om likebehandling kan oppfylles i samsvar med arbeidsmiljøloven § 14-12b, samt å forplikte bemanningsforetaket/vikarbyrået til dette vilkåret i innleiekontrakten. På anmodning fra tillitsvalgte skal innleievirksomheten dokumentere lønns- og arbeidsvilkår som er gjeldende hos bemanningsforetaket/vikarbyrået når innleide arbeidstakere skal arbeide innenfor hovedtariffavtalens virkeområde, i samsvar med arbeidsmiljøloven § 14-12b (4).

Tillitsvalgte i virksomheten har rett til å representere innleid arbeidskraft overfor innleie-virksomheten. Dersom bemanningsforetaket/vikarbyrået er bundet av tariffavtale med en av hovedorganisasjonene, er tvister om den utleides lønns- og arbeidsforhold et forhold mellom partene i bemanningsvirksomheten. Tillitsvalgte og arbeidsgiverrepresentant fra innleievirksomheten kan på forespørsel bistå i forhandlingene med informasjon om tariff-avtalene i KAs tariffområde.

Innleide arbeidstakere skal presenteres for tillitsvalgte i innleievirksomheten.

Partene skal informere og drøfte prinsippene for bruk av innleie i virksomheten, jf. HTA kapittel 1 § 2 pkt. 2.3.2. Partene lokalt skal ved drøfting av innleie også drøfte ressurser til tillitsvalgte.

VEDLEGG 4 Retningslinjer for lokale forhandlinger – god forhandlingsskikk

Med utgangspunkt i dette vedlegget, utformer de lokale parter retningslinjer for gjennom-føring av lokale forhandlinger. Hensikten er å sikre gode prosesser slik at partene lokalt kan gjennomføre reelle forhandlinger. De lokale parter bør gjennomføre årlige evalueringsmøter om de lokale lønnsforhandlingene.

Lønnspolitiske drøftinger

Drøftingsmøtet etter HTA kapittel 3 pkt. 3.2.1 er et lønnspolitisk drøftingsmøte og partene drøfter bruken av alle forhandlingsbestemmelsene. Det anbefales at det også avholdes særskilte drøftingsmøter for de årlige forhandlingene etter kapittel 3, pkt. 3.4 og kapittel 5, pkt. 5.2. Arbeidsgiver har ansvar for gjennomføring av lønnspolitiske drøftinger og forhandlinger. Det er arbeidsgiver som innkaller partene til drøftings- og forhandlingsmøter.

Drøftingsmøtet legges så tidlig at organisasjonene og arbeidsgiver får tid til å arbeide med konkrete krav og tilbud.

I drøftingsmøtet tar partene blant annet opp:
–     Erfaringer fra tidligere forhandlinger.
–     Forhandlingsforløp.
–     Gjensidig informasjon om forhandlingsutvalgenes sammensetning.
–     Hvem som omfattes av forhandlingene, herunder hvordan lønnsfastsettelsen for uorganiserte skal skje.
–     Lokal lønnspolitikk og -kriterier. Det skal tilstrebes enighet om kriteriene.
–     Tydelighet i prioriteringer og begrunnelser.
–     Hvilken statistikk og hvilke lønnsopplysninger arbeidsgiver skal legge fram i forbindelse med forhandlingene.
–     Rutiner for informasjon av forhandlingsresultater.

Lokale lønnsforhandlinger

Dersom de lokale parter blir enige om det, kan arbeidstakerorganisasjoner samordne forhandlingene, jf. kapittel 3, pkt. 3.2.1, tredje ledd. Arbeidsgivere i et område (f.eks. et prosti) oppfordres til å vurdere teknisk samarbeid for å rasjonalisere arbeidet med forhandlingene.

Følgende legges til grunn ved gjennomføring av lokale forhandlinger etter kapittel 4, pkt. 4.1 dersom partene lokalt ikke blir enige om noe annet:
–     Partene lokalt nedsetter et beregningsutvalg som fastsetter pottens størrelse for arbeidstakere som er omfattet av forhandlingene etter pkt. 4.1.
–     Partene lokalt berammer tidspunkt for oversendelse av krav fra arbeidstaker-organisasjonene til arbeidsgiver.
–     Organisasjonene gis anledning til å begrunne sine krav før arbeidsgiver i felles møte legger fram første tilbud.
–     Første tilbud bør gjenspeile krav både fra organisasjonene og arbeidsgiver og ikke omfatte for stor del av den samlede pott.
–     Tilbudet skal også omfatte den samlede lønnsendringen for uorganiserte, angitt på stillingskategori.
–     Organisasjonene argumenterer for sine gjenstående krav før det gis ytterligere tilbud.
–     Organisasjonene gis mulighet til å være oppdatert om tilbud som gis underveis, ved at også påfølgende tilbud presenteres i fellesmøter.
–     Underskriving av protokoller utstår til hele potten er fordelt og organisasjonene har fått oversikt over samlet bruk av potten.
–     Arbeidstakere som før virkningsdato har gjeninntrådt etter foreldrepermisjon uten lønn, jf. arbeidsmiljøloven § 12-5, eller omsorgspermisjon uten lønn, skal også vurderes lønnsmessig.

Tillitsvalgtes rett til å få faktiske opplysninger om lønnsvilkår ved lokale forhandlinger

I forbindelse med lokale lønnsforhandlinger etter HTA kapittel 3, 4 og 5 har tillitsvalgte rett til innsyn i lønnsopplysninger som er relevant for forhandlingene.

Eventuell oversendelse av opplysningene elektronisk må skje innenfor rammen av personopplysningsloven.

VEDLEGG 5 Lokale retningslinjer for redusert bruk av deltid

Lokale retningslinjer for redusert bruk av deltid bør videre inneholde:

– Deltidstilsatte skal melde fra om de ønsker utvidet stilling.

– Ved ledighet foretas en gjennomgang av arbeidsplaner og oppgavefordeling for å vurdere sammenslåing av deltidsstillinger.

– Det er ingen forutsetning at den deltidstilsatte skal måtte ta hele den ledige stillingen.

– Det bør vurderes om deltidstilsatte gjennom kompetanseheving kan kvalifiseres til å få utvidet sitt arbeidsforhold.

VEDLEGG 6 Avtale om OU-arbeid

Del A Avtale om OU-arbeid for fellesråd og menighetsråd

Avtale om partssammensatt arbeid med opplæring og utvikling (OU) i KA-området

Formål

Partene er enige om å samarbeide om opplærings- og utviklingsformål med midler trukket inn fra de lokale parter, jf. HTA kapittel 3, pkt. 3.3.

Midlene skal benyttes til utvikling og gjennomføring av tiltak som kan imøtekomme både arbeidstakernes og virksomhetenes kompetansebehov.

Trekk

Det foretas årlig et trekk fra alle arbeidsforhold som omfattes av KAs tariffavtaler. Det samlede trekket utgjør 0,17 % pr. år av den registrerte grunnlønnsmassen, på tidspunktet for innsamling av data til KAs sentrale lønns- og personalregister (normalt pr. 01.12). Arbeidstakernes andel er kr 320 pr. arbeidstaker pr. år, og blir trukket månedlig med 1/12 pr måned. Deltidsansatte med stillingsprosent under 50 % trekkes halvt beløp. Ansatte med flere arbeidsforhold skal ikke innbetale mer enn det som gjelder for full stilling per år. Alle fastlønte og timelønte inkludert vikariater og engasjementer av mer enn 6 mnd. varighet skal trekkes.

OU-styret

Midlene forvaltes av et styre på vegne av KA og alle arbeidstakerorganisasjonene som er parter i KAs tariffområde.

Styret er sammensatt slik:
– 4 representanter fra KA. En av disse er styrets leder
– 4 representanter fra arbeidstakerorganisasjonene:

–    en representant fra Fagforbundet med varamedlem
–    en representant fra Delta med varamedlem
–    en representant fra MFO med varamedlem
–    en representant fra Utdanningsforbundet/Kirkelig Undervisningsforbund/Diakonforbundet med varamedlem

Mandat

Styret skal følge utviklingen i sektoren og forvalte midlene i samsvar med formålet innenfor følgende hovedområder:

a) Utvikling og gjennomføring av nasjonale opplæringstiltak som kan imøtekomme både arbeidstakernes og virksomhetenes kompetansebehov.

b) Forberedelse, tilrettelegging og utvikling av tiltak som kan stimulere de lokale partene til å følge opp kompetanseutvikling i virksomheten

c) Opplæring om lov- og tarifforhold:

Partssammensatt opplæring innenfor OU1
Partssammensatt opplæring i samarbeid med OU 2 og OU1
20 % av midlene avsettes til opplæring av tillitsvalgte i lov og tarifforhold i regi av arbeidstakerorganisasjonene
10 % av midlene avsettes til opplæring av ledere i lov og tarifforhold i regi av KA.
Det stilles samme krav til søknadsprosess og rapportering, for støtte til lederkurs og støtte til tillitsvalgtkurs.

e) Omstilling og utvikling i kirkelig og ideell sektor, særlig aktualisert av reformer og endringer innenfor Den norske kirke, stat og kommune med fokus på erfaringsutveksling, kvalitetssikring og medvirkning i det kirkelige arbeidet lokalt.

f) Tiltak som kan fremme samarbeid mellom partene sentralt og lokalt, og som kan bidra til en velfungerende medbestemmelse i virksomhetene, herunder partssamarbeid innenfor:

klima, miljø og bærekraft
likestilling, inkludering og mangfold

Styret utarbeider for tariffperioden
–    planer for sitt arbeid
–    budsjett for de inntrukne midlene
–    rapport og regnskap for styrets arbeid

Styret skal holde tariffpartene løpende informert om sitt arbeid.

Administrasjon

KA administrerer innkreving og regnskapsføring av midlene, og utfører sekretærfunksjon for styret. For dette arbeidet beregnes 15 % av den samlede årlige innbetalingen, som anslås å dekke de reelle kostnadene. Dersom KA eller andre påtar seg oppdrag som en del av de konkrete tiltakene som styret setter i verk, avtales særskilt honorar for dette.

Del B Avtale om OU-arbeid for rettssubjektet Den norske kirke

Avtale om OU-arbeid for rettssubjektet Den norske kirke:

Følgende gjelder særskilt for rettssubjektet Den norske kirke og dets arbeidstakere:

Trekk:
Det foretas OU-trekk for rettssubjektet Den norske kirke. Trekket utgjør 0,22% av den registrerte lønnsmassen per 1. januar og faktureres 1. juni. Arbeidstakernes andel er kr 400 pr. arbeidstaker pr år som trekkes 1/12 månedlig. Deltidsansatte med stillingsprosent under 50% trekkes halvt beløp. Ansatte med flere arbeidsforhold skal ikke innbetale mer enn det som gjelder for full stilling pr. år. Alle fastlønte og timelønte inkludert vikariater og engasjementer av mer enn 6 måneder varighet skal trekkes.

KA administrerer innkreving av OU-midlene. Et partssammensatt styre bestående av tre representanter fra KA og tre representanter fra arbeidstakerorganisasjonene vedtar plan og budsjett og har ansvaret for ordningen. KA har sekretærfunksjon for ordningen.

Midlene som kreves inn fra det sentrale rettssubjektet skal fordeles og anvendes slik:

Tretti prosent skal benyttes til:

a) partssammensatt opplæring om lov og tarifforhold.
b) Felles opplæring i lov- og tarifforhold med OU1 der det er formålstjenlig.
c) Omstilling og utvikling i kirkelig område, særlig aktualisert av reformer og endringer innenfor Den norske kirke, stat og kommune, med fokus på erfaringsutveksling, kvalitetssikring og medvirkning i det kirkelige arbeidet lokalt.
d) Tiltak som kan fremme samarbeid mellom partene sentralt og lokalt, og som kan bidra til en velfungerende medbestemmelse i virksomhetene, herunder partssamarbeid innenfor

• klima, miljø og bærekraft
• likestilling, inkludering og mangfold

Sytti prosent benyttes til tillitsvalgtopplæring i regi av arbeidstakerorganisasjonene. Midlene utbetales forholdsvis til de aktuelle organisasjonene på bakgrunn av fremlagt budsjett og plan.

Midler som ikke er utbetalt ved årets slutt, tilfaller det sentrale budsjettet for ordningen. Det utarbeides en kort årsrapport til styret om bruken av midlene innen 1. mars.

VEDLEGG 7 Hjelpetabell med lønnssatser

Lønnssats hel stilling	Brutto lønn		Ord. timelønn		Overtid pr. time		Helge- og høytidstillegg
Lønnssats hel stilling	Årslønn	Månedslønn	35,5 t/u	37,5 t/u	50 %	100 %	35,5 t/u	37,5 t/u
411	411 000	34 250,00	222,64	210,77	333,24	444,32	296,86	281,03
412	412 000	34 333,33	223,19	211,28	334,05	445,41	297,58	281,71
413	413 000	34 416,67	223,73	211,79	334,86	446,49	298,30	282,39
414	414 000	34 500,00	224,27	212,31	335,68	447,57	299,02	283,08
415	415 000	34 583,33	224,81	212,82	336,49	448,65	299,75	283,76
416	416 000	34 666,67	225,35	213,33	337,30	449,73	300,47	284,44
417	417 000	34 750,00	225,89	213,85	338,11	450,81	301,19	285,13
418	418 000	34 833,33	226,44	214,36	338,92	451,89	301,91	285,81
419	419 000	34 916,67	226,98	214,87	339,73	452,97	302,64	286,50
420	420 000	35 000,00	227,52	215,38	340,54	454,05	303,36	287,18
421	421 000	35 083,33	228,06	215,90	341,35	455,14	304,08	287,86
422	422 000	35 166,67	228,60	216,41	342,16	456,22	304,80	288,55
423	423 000	35 250,00	229,14	216,92	342,97	457,30	305,53	289,23
424	424 000	35 333,33	229,69	217,44	343,78	458,38	306,25	289,91
425	425 000	35 416,67	230,23	217,95	344,59	459,46	306,97	290,60
426	426 000	35 500,00	230,77	218,46	345,41	460,54	307,69	291,28
427	427 000	35 583,33	231,31	218,97	346,22	461,62	308,41	291,97
428	428 000	35 666,67	231,85	219,49	347,03	462,70	309,14	292,65
429	429 000	35 750,00	232,39	220,00	347,84	463,78	309,86	293,33
430	430 000	35 833,33	232,94	220,51	348,65	464,86	310,58	294,02
431	431 000	35 916,67	233,48	221,03	349,46	465,95	311,30	294,70
432	432 000	36 000,00	234,02	221,54	350,27	467,03	312,03	295,38
433	433 000	36 083,33	234,56	222,05	351,08	468,11	312,75	296,07
434	434 000	36 166,67	235,10	222,56	351,89	469,19	313,47	296,75
435	435 000	36 250,00	235,64	223,08	352,70	470,27	314,19	297,44
436	436 000	36 333,33	236,19	223,59	353,51	471,35	314,92	298,12
437	437 000	36 416,67	236,73	224,10	354,32	472,43	315,64	298,80
438	438 000	36 500,00	237,27	224,62	355,14	473,51	316,36	299,49
439	439 000	36 583,33	237,81	225,13	355,95	474,59	317,08	300,17
440	440 000	36 666,67	238,35	225,64	356,76	475,68	317,80	300,85
441	441 000	36 750,00	238,89	226,15	357,57	476,76	318,53	301,54
442	442 000	36 833,33	239,44	226,67	358,38	477,84	319,25	302,22
443	443 000	36 916,67	239,98	227,18	359,19	478,92	319,97	302,91
444	444 000	37 000,00	240,52	227,69	360,00	480,00	320,69	303,59
445	445 000	37 083,33	241,06	228,21	360,81	481,08	321,42	304,27
446	446 000	37 166,67	241,60	228,72	361,62	482,16	322,14	304,96
447	447 000	37 250,00	242,15	229,23	362,43	483,24	322,86	305,64
448	448 000	37 333,33	242,69	229,74	363,24	484,32	323,58	306,32
449	449 000	37 416,67	243,23	230,26	364,05	485,41	324,30	307,01
450	450 000	37 500,00	243,77	230,77	364,86	486,49	325,03	307,69

Lønnssats hel stilling	Brutto lønn			Ord. timelønn		Overtid pr. time		Helge- og høytidstillegg
Lønnssats hel stilling	Årslønn	Månedslønn		35,5 t/u	37,5 t/u	50 %	100 %	35,5 t/u	37,5 t/u
451	451 000	37 583,33		244,31	231,28	365,68	487,57	325,75	308,38
452	452 000	37 666,67		244,85	231,79	366,49	488,65	326,47	309,06
453	453 000	37 750,00		245,40	232,31	367,30	489,73	327,19	309,74
454	454 000	37 833,33		245,94	232,82	368,11	490,81	327,92	310,43
455	455 000	37 916,67		246,48	233,33	368,92	491,89	328,64	311,11
456	456 000	38 000,00		247,02	233,85	369,73	492,97	329,36	311,79
457	457 000	38 083,33		247,56	234,36	370,54	494,05	330,08	312,48
458	458 000	38 166,67		248,10	234,87	371,35	495,14	330,81	313,16
459	459 000	38 250,00		248,65	235,38	372,16	496,22	331,53	313,85
460	460 000	38 333,33		249,19	235,90	372,97	497,30	332,25	314,53
461	461 000	38 416,67		249,73	236,41	373,78	498,38	332,97	315,21
462	462 000	38 500,00		250,27	236,92	374,59	499,46	333,69	315,90
463	463 000	38 583,33		250,81	237,44	375,41	500,54	334,42	316,58
464	464 000	38 666,67		251,35	237,95	376,22	501,62	335,14	317,26
465	465 000	38 750,00		251,90	238,46	377,03	502,70	335,86	317,95
466	466 000	38 833,33		252,44	238,97	377,84	503,78	336,58	318,63
467	467 000	38 916,67		252,98	239,49	378,65	504,86	337,31	319,32
468	468 000	39 000,00		253,52	240,00	379,46	505,95	338,03	320,00
469	469 000	39 083,33		254,06	240,51	380,27	507,03	338,75	320,68
470	470 000	39 166,67		254,60	241,03	381,08	508,11	339,47	321,37
471	471 000	39 250,00		255,15	241,54	381,89	509,19	340,20	322,05
472	472 000	39 333,33		255,69	242,05	382,70	510,27	340,92	322,74
473	473 000	39 416,67		256,23	242,56	383,51	511,35	341,64	323,42
474	474 000	39 500,00		256,77	243,08	384,32	512,43	342,36	324,10
475	475 000	39 583,33		257,31	243,59	385,14	513,51	343,08	324,79
476	476 000	39 666,67		257,85	244,10	385,95	514,59	343,81	325,47
477	477 000	39 750,00		258,40	244,62	386,76	515,68	344,53	326,15
478	478 000	39 833,33		258,94	245,13	387,57	516,76	345,25	326,84
479	479 000	39 916,67		259,48	245,64	388,38	517,84	345,97	327,52
480	480 000	40 000,00		260,02	246,15	389,19	518,92	346,70	328,21
481	481 000	40 083,33		260,56	246,67	390,00	520,00	347,42	328,89
482	482 000	40 166,67		261,11	247,18	390,81	521,08	348,14	329,57
483	483 000	40 250,00		261,65	247,69	391,62	522,16	348,86	330,26
484	484 000	40 333,33		262,19	248,21	392,43	523,24	349,58	330,94
485	485 000	40 416,67		262,73	248,72	393,24	524,32	350,31	331,62
486	486 000	40 500,00		263,27	249,23	394,05	525,41	351,03	332,31
487	487 000	40 583,33		263,81	249,74	394,86	526,49	351,75	332,99
488	488 000	40 666,67	264,36		250,26	395,68	527,57	352,47		333,68
489	489 000	40 750,00	264,90		250,77	396,49	528,65	353,20		334,36
490	490 000	40 833,33	265,44		251,28	397,30	529,73	353,92		335,04

Lønnssats hel stilling	Brutto lønn		Ord. timelønn		Overtid pr. time		Helge- og høytidstillegg
Lønnssats hel stilling	Årslønn	Månedslønn	35,5 t/u	37,5 t/u	50 %	100 %	35,5 t/u	37,5 t/u
491	491 000	40 916,67	265,98	251,79	398,11	530,81	354,64	335,73
492	492 000	41 000,00	266,52	252,31	398,92	531,89	355,36	336,41
493	493 000	41 083,33	267,06	252,82	399,73	532,97	356,09	337,09
494	494 000	41 166,67	267,61	253,33	400,54	534,05	356,81	337,78
495	495 000	41 250,00	268,15	253,85	401,35	535,14	357,53	338,46
496	496 000	41 333,33	268,69	254,36	402,16	536,22	358,25	339,15
497	497 000	41 416,67	269,23	254,87	402,97	537,30	358,97	339,83
498	498 000	41 500,00	269,77	255,38	403,78	538,38	359,70	340,51
499	499 000	41 583,33	270,31	255,90	404,59	539,46	360,42	341,20
500	500 000	41 666,67	270,86	256,41	405,41	540,54	361,14	341,88
501	501 000	41 750,00	271,40	256,92	406,22	541,62	361,86	342,56
502	502 000	41 833,33	271,94	257,44	407,03	542,70	362,59	343,25
503	503 000	41 916,67	272,48	257,95	407,84	543,78	363,31	343,93
504	504 000	42 000,00	273,02	258,46	408,65	544,86	364,03	344,62
505	505 000	42 083,33	273,56	258,97	409,46	545,95	364,75	345,30
506	506 000	42 166,67	274,11	259,49	410,27	547,03	365,47	345,98
507	507 000	42 250,00	274,65	260,00	411,08	548,11	366,20	346,67
508	508 000	42 333,33	275,19	260,51	411,89	549,19	366,92	347,35
509	509 000	42 416,67	275,73	261,03	412,70	550,27	367,64	348,03
510	510 000	42 500,00	276,27	261,54	413,51	551,35	368,36	348,72
511	511 000	42 583,33	276,81	262,05	414,32	552,43	369,09	349,40
512	512 000	42 666,67	277,36	262,56	415,14	553,51	369,81	350,09
513	513 000	42 750,00	277,90	263,08	415,95	554,59	370,53	350,77
514	514 000	42 833,33	278,44	263,59	416,76	555,68	371,25	351,45
515	515 000	42 916,67	278,98	264,10	417,57	556,76	371,98	352,14
516	516 000	43 000,00	279,52	264,62	418,38	557,84	372,70	352,82
517	517 000	43 083,33	280,07	265,13	419,19	558,92	373,42	353,50
518	518 000	43 166,67	280,61	265,64	420,00	560,00	374,14	354,19
519	519 000	43 250,00	281,15	266,15	420,81	561,08	374,86	354,87
520	520 000	43 333,33	281,69	266,67	421,62	562,16	375,59	355,56
521	521 000	43 416,67	282,23	267,18	422,43	563,24	376,31	356,24
522	522 000	43 500,00	282,77	267,69	423,24	564,32	377,03	356,92
523	523 000	43 583,33	283,32	268,21	424,05	565,41	377,75	357,61
524	524 000	43 666,67	283,86	268,72	424,86	566,49	378,48	358,29
525	525 000	43 750,00	284,40	269,23	425,68	567,57	379,20	358,97
526	526 000	43 833,33	284,94	269,74	426,49	568,65	379,92	359,66
527	527 000	43 916,67	285,48	270,26	427,30	569,73	380,64	360,34
528	528 000	44 000,00	286,02	270,77	428,11	570,81	381,37	361,03
529	529 000	44 083,33	286,57	271,28	428,92	571,89	382,09	361,71
530	530 000	44 166,67	287,11	271,79	429,73	572,97	382,81	362,39

Lønnssats hel stilling	Brutto lønn		Ord. timelønn		Overtid pr. time		Helge- og høytidstillegg
Lønnssats hel stilling	Årslønn	Månedslønn	35,5 t/u	37,5 t/u	50 %	100 %	35,5 t/u	37,5 t/u
531	531 000	44 250,00	287,65	272,31	430,54	574,05	383,53	363,08
532	532 000	44 333,33	288,19	272,82	431,35	575,14	384,25	363,76
533	533 000	44 416,67	288,73	273,33	432,16	576,22	384,98	364,44
534	534 000	44 500,00	289,27	273,85	432,97	577,30	385,70	365,13
535	535 000	44 583,33	289,82	274,36	433,78	578,38	386,42	365,81
536	536 000	44 666,67	290,36	274,87	434,59	579,46	387,14	366,50
537	537 000	44 750,00	290,90	275,38	435,41	580,54	387,87	367,18
538	538 000	44 833,33	291,44	275,90	436,22	581,62	388,59	367,86
539	539 000	44 916,67	291,98	276,41	437,03	582,70	389,31	368,55
540	540 000	45 000,00	292,52	276,92	437,84	583,78	390,03	369,23
541	541 000	45 083,33	293,07	277,44	438,65	584,86	390,75	369,91
542	542 000	45 166,67	293,61	277,95	439,46	585,95	391,48	370,60
543	543 000	45 250,00	294,15	278,46	440,27	587,03	392,20	371,28
544	544 000	45 333,33	294,69	278,97	441,08	588,11	392,92	371,97
545	545 000	45 416,67	295,23	279,49	441,89	589,19	393,64	372,65
546	546 000	45 500,00	295,77	280,00	442,70	590,27	394,37	373,33
547	547 000	45 583,33	296,32	280,51	443,51	591,35	395,09	374,02
548	548 000	45 666,67	296,86	281,03	444,32	592,43	395,81	374,70
549	549 000	45 750,00	297,40	281,54	445,14	593,51	396,53	375,38
550	550 000	45 833,33	297,94	282,05	445,95	594,59	397,26	376,07
551	551 000	45 916,67	298,48	282,56	446,76	595,68	397,98	376,75
552	552 000	46 000,00	299,02	283,08	447,57	596,76	398,70	377,44
553	553 000	46 083,33	299,57	283,59	448,38	597,84	399,42	378,12
554	554 000	46 166,67	300,11	284,10	449,19	598,92	400,14	378,80
555	555 000	46 250,00	300,65	284,62	450,00	600,00	400,87	379,49
556	556 000	46 333,33	301,19	285,13	450,81	601,08	401,59	380,17
557	557 000	46 416,67	301,73	285,64	451,62	602,16	402,31	380,85
558	558 000	46 500,00	302,28	286,15	452,43	603,24	403,03	381,54
559	559 000	46 583,33	302,82	286,67	453,24	604,32	403,76	382,22
560	560 000	46 666,67	303,36	287,18	454,05	605,41	404,48	382,91
561	561 000	46 750,00	303,90	287,69	454,86	606,49	405,20	383,59
562	562 000	46 833,33	304,44	288,21	455,68	607,57	405,92	384,27
563	563 000	46 916,67	304,98	288,72	456,49	608,65	406,64	384,96
564	564 000	47 000,00	305,53	289,23	457,30	609,73	407,37	385,64
565	565 000	47 083,33	306,07	289,74	458,11	610,81	408,09	386,32
566	566 000	47 166,67	306,61	290,26	458,92	611,89	408,81	387,01
567	567 000	47 250,00	307,15	290,77	459,73	612,97	409,53	387,69
568	568 000	47 333,33	307,69	291,28	460,54	614,05	410,26	388,38
569	569 000	47 416,67	308,23	291,79	461,35	615,14	410,98	389,06
570	570 000	47 500,00	308,78	292,31	462,16	616,22	411,70	389,74

Lønnssats hel stilling	Brutto lønn		Ord. timelønn		Overtid pr. time		Helge- og høytidstillegg
Lønnssats hel stilling	Årslønn	Månedslønn	35,5 t/u	37,5 t/u	50 %	100 %	35,5 t/u	37,5 t/u
571	571 000	47 583,33	309,32	292,82	462,97	617,30	412,42	390,43
572	572 000	47 666,67	309,86	293,33	463,78	618,38	413,15	391,11
573	573 000	47 750,00	310,40	293,85	464,59	619,46	413,87	391,79
574	574 000	47 833,33	310,94	294,36	465,41	620,54	414,59	392,48
575	575 000	47 916,67	311,48	294,87	466,22	621,62	415,31	393,16
576	576 000	48 000,00	312,03	295,38	467,03	622,70	416,03	393,85
577	577 000	48 083,33	312,57	295,90	467,84	623,78	416,76	394,53
578	578 000	48 166,67	313,11	296,41	468,65	624,86	417,48	395,21
579	579 000	48 250,00	313,65	296,92	469,46	625,95	418,20	395,90
580	580 000	48 333,33	314,19	297,44	470,27	627,03	418,92	396,58
581	581 000	48 416,67	314,73	297,95	471,08	628,11	419,65	397,26
582	582 000	48 500,00	315,28	298,46	471,89	629,19	420,37	397,95
583	583 000	48 583,33	315,82	298,97	472,70	630,27	421,09	398,63
584	584 000	48 666,67	316,36	299,49	473,51	631,35	421,81	399,32
585	585 000	48 750,00	316,90	300,00	474,32	632,43	422,54	400,00
586	586 000	48 833,33	317,44	300,51	475,14	633,51	423,26	400,68
587	587 000	48 916,67	317,98	301,03	475,95	634,59	423,98	401,37
588	588 000	49 000,00	318,53	301,54	476,76	635,68	424,70	402,05
589	589 000	49 083,33	319,07	302,05	477,57	636,76	425,42	402,74
590	590 000	49 166,67	319,61	302,56	478,38	637,84	426,15	403,42
591	591 000	49 250,00	320,15	303,08	479,19	638,92	426,87	404,10
592	592 000	49 333,33	320,69	303,59	480,00	640,00	427,59	404,79
593	593 000	49 416,67	321,24	304,10	480,81	641,08	428,31	405,47
594	594 000	49 500,00	321,78	304,62	481,62	642,16	429,04	406,15
595	595 000	49 583,33	322,32	305,13	482,43	643,24	429,76	406,84
596	596 000	49 666,67	322,86	305,64	483,24	644,32	430,48	407,52
597	597 000	49 750,00	323,40	306,15	484,05	645,41	431,20	408,21
598	598 000	49 833,33	323,94	306,67	484,86	646,49	431,92	408,89
599	599 000	49 916,67	324,49	307,18	485,68	647,57	432,65	409,57
600	600 000	50 000,00	325,03	307,69	486,49	648,65	433,37	410,26
601	601 000	50 083,33	325,57	308,21	487,30	649,73	434,09	410,94
602	602 000	50 166,67	326,11	308,72	488,11	650,81	434,81	411,62
603	603 000	50 250,00	326,65	309,23	488,92	651,89	435,54	412,31
604	604 000	50 333,33	327,19	309,74	489,73	652,97	436,26	412,99
605	605 000	50 416,67	327,74	310,26	490,54	654,05	436,98	413,68
606	606 000	50 500,00	328,28	310,77	491,35	655,14	437,70	414,36
607	607 000	50 583,33	328,82	311,28	492,16	656,22	438,43	415,04
608	608 000	50 666,67	329,36	311,79	492,97	657,30	439,15	415,73
609	609 000	50 750,00	329,90	312,31	493,78	658,38	439,87	416,41
610	610 000	50 833,33	330,44	312,82	494,59	659,46	440,59	417,09

Lønnssats hel stilling	Brutto lønn		Ord. timelønn		Overtid pr. time		Helge- og høytidstillegg
Lønnssats hel stilling	Årslønn	Månedslønn	35,5 t/u	37,5 t/u	50 %	100 %	35,5 t/u	37,5 t/u
611	611 000	50 916,67	330,99	313,33	495,41	660,54	441,31	417,78
612	612 000	51 000,00	331,53	313,85	496,22	661,62	442,04	418,46
613	613 000	51 083,33	332,07	314,36	497,03	662,70	442,76	419,15
614	614 000	51 166,67	332,61	314,87	497,84	663,78	443,48	419,83
615	615 000	51 250,00	333,15	315,38	498,65	664,86	444,20	420,51
616	616 000	51 333,33	333,69	315,90	499,46	665,95	444,93	421,20
617	617 000	51 416,67	334,24	316,41	500,27	667,03	445,65	421,88
618	618 000	51 500,00	334,78	316,92	501,08	668,11	446,37	422,56
619	619 000	51 583,33	335,32	317,44	501,89	669,19	447,09	423,25
620	620 000	51 666,67	335,86	317,95	502,70	670,27	447,82	423,93
621	621 000	51 750,00	336,40	318,46	503,51	671,35	448,54	424,62
622	622 000	51 833,33	336,94	318,97	504,32	672,43	449,26	425,30
623	623 000	51 916,67	337,49	319,49	505,14	673,51	449,98	425,98
624	624 000	52 000,00	338,03	320,00	505,95	674,59	450,70	426,67
625	625 000	52 083,33	338,57	320,51	506,76	675,68	451,43	427,35
626	626 000	52 166,67	339,11	321,03	507,57	676,76	452,15	428,03
627	627 000	52 250,00	339,65	321,54	508,38	677,84	452,87	428,72
628	628 000	52 333,33	340,20	322,05	509,19	678,92	453,59	429,40
629	629 000	52 416,67	340,74	322,56	510,00	680,00	454,32	430,09
630	630 000	52 500,00	341,28	323,08	510,81	681,08	455,04	430,77
631	631 000	52 583,33	341,82	323,59	511,62	682,16	455,76	431,45
632	632 000	52 666,67	342,36	324,10	512,43	683,24	456,48	432,14
633	633 000	52 750,00	342,90	324,62	513,24	684,32	457,20	432,82
634	634 000	52 833,33	343,45	325,13	514,05	685,41	457,93	433,50
635	635 000	52 916,67	343,99	325,64	514,86	686,49	458,65	434,19
636	636 000	53 000,00	344,53	326,15	515,68	687,57	459,37	434,87
637	637 000	53 083,33	345,07	326,67	516,49	688,65	460,09	435,56
638	638 000	53 166,67	345,61	327,18	517,30	689,73	460,82	436,24
639	639 000	53 250,00	346,15	327,69	518,11	690,81	461,54	436,92
640	640 000	53 333,33	346,70	328,21	518,92	691,89	462,26	437,61
641	641 000	53 416,67	347,24	328,72	519,73	692,97	462,98	438,29
642	642 000	53 500,00	347,78	329,23	520,54	694,05	463,71	438,97
643	643 000	53 583,33	348,32	329,74	521,35	695,14	464,43	439,66
644	644 000	53 666,67	348,86	330,26	522,16	696,22	465,15	440,34
645	645 000	53 750,00	349,40	330,77	522,97	697,30	465,87	441,03
646	646 000	53 833,33	349,95	331,28	523,78	698,38	466,59	441,71
647	647 000	53 916,67	350,49	331,79	524,59	699,46	467,32	442,39
648	648 000	54 000,00	351,03	332,31	525,41	700,54	468,04	443,08
649	649 000	54 083,33	351,57	332,82	526,22	701,62	468,76	443,76
650	650 000	54 166,67	352,11	333,33	527,03	702,70	469,48	444,44

Lønnssats hel stilling	Brutto lønn		Ord. timelønn		Overtid pr. time		Helge- og høytidstillegg
Lønnssats hel stilling	Årslønn	Månedslønn	35,5 t/u	37,5 t/u	50 %	100 %	35,5 t/u	37,5 t/u
651	651 000	54 250,00	352,65	333,85	527,84	703,78	470,21	445,13
652	652 000	54 333,33	353,20	334,36	528,65	704,86	470,93	445,81
653	653 000	54 416,67	353,74	334,87	529,46	705,95	471,65	446,50
654	654 000	54 500,00	354,28	335,38	530,27	707,03	472,37	447,18
655	655 000	54 583,33	354,82	335,90	531,08	708,11	473,09	447,86
656	656 000	54 666,67	355,36	336,41	531,89	709,19	473,82	448,55
657	657 000	54 750,00	355,90	336,92	532,70	710,27	474,54	449,23
658	658 000	54 833,33	356,45	337,44	533,51	711,35	475,26	449,91
659	659 000	54 916,67	356,99	337,95	534,32	712,43	475,98	450,60
660	660 000	55 000,00	357,53	338,46	535,14	713,51	476,71	451,28
661	661 000	55 083,33	358,07	338,97	535,95	714,59	477,43	451,97
662	662 000	55 166,67	358,61	339,49	536,76	715,68	478,15	452,65
663	663 000	55 250,00	359,15	340,00	537,57	716,76	478,87	453,33
664	664 000	55 333,33	359,70	340,51	538,38	717,84	479,60	454,02
665	665 000	55 416,67	360,24	341,03	539,19	718,92	480,32	454,70
666	666 000	55 500,00	360,78	341,54	540,00	720,00	481,04	455,38
667	667 000	55 583,33	361,32	342,05	540,81	721,08	481,76	456,07
668	668 000	55 666,67	361,86	342,56	541,62	722,16	482,48	456,75
669	669 000	55 750,00	362,41	343,08	542,43	723,24	483,21	457,44
670	670 000	55 833,33	362,95	343,59	543,24	724,32	483,93	458,12
671	671 000	55 916,67	363,49	344,10	544,05	725,41	484,65	458,80
672	672 000	56 000,00	364,03	344,62	544,86	726,49	485,37	459,49
673	673 000	56 083,33	364,57	345,13	545,68	727,57	486,10	460,17
674	674 000	56 166,67	365,11	345,64	546,49	728,65	486,82	460,85
675	675 000	56 250,00	365,66	346,15	547,30	729,73	487,54	461,54
676	676 000	56 333,33	366,20	346,67	548,11	730,81	488,26	462,22
677	677 000	56 416,67	366,74	347,18	548,92	731,89	488,99	462,91
678	678 000	56 500,00	367,28	347,69	549,73	732,97	489,71	463,59
679	679 000	56 583,33	367,82	348,21	550,54	734,05	490,43	464,27
680	680 000	56 666,67	368,36	348,72	551,35	735,14	491,15	464,96
681	681 000	56 750,00	368,91	349,23	552,16	736,22	491,87	465,64
682	682 000	56 833,33	369,45	349,74	552,97	737,30	492,60	466,32
683	683 000	56 916,67	369,99	350,26	553,78	738,38	493,32	467,01
684	684 000	57 000,00	370,53	350,77	554,59	739,46	494,04	467,69
685	685 000	57 083,33	371,07	351,28	555,41	740,54	494,76	468,38
686	686 000	57 166,67	371,61	351,79	556,22	741,62	495,49	469,06
687	687 000	57 250,00	372,16	352,31	557,03	742,70	496,21	469,74
688	688 000	57 333,33	372,70	352,82	557,84	743,78	496,93	470,43
689	689 000	57 416,67	373,24	353,33	558,65	744,86	497,65	471,11
690	690 000	57 500,00	373,78	353,85	559,46	745,95	498,37	471,79

Lønnssats hel stilling	Brutto lønn		Ord. timelønn		Overtid pr. time		Helge- og høytidstillegg
Lønnssats hel stilling	Årslønn	Månedslønn	35,5 t/u	37,5 t/u	50 %	100 %	35,5 t/u	37,5 t/u
691	691 000	57 583,33	374,32	354,36	560,27	747,03	499,10	472,48
692	692 000	57 666,67	374,86	354,87	561,08	748,11	499,82	473,16
693	693 000	57 750,00	375,41	355,38	561,89	749,19	500,54	473,85
694	694 000	57 833,33	375,95	355,90	562,70	750,27	501,26	474,53
695	695 000	57 916,67	376,49	356,41	563,51	751,35	501,99	475,21
696	696 000	58 000,00	377,03	356,92	564,32	752,43	502,71	475,90
697	697 000	58 083,33	377,57	357,44	565,14	753,51	503,43	476,58
698	698 000	58 166,67	378,11	357,95	565,95	754,59	504,15	477,26
699	699 000	58 250,00	378,66	358,46	566,76	755,68	504,88	477,95
700	700 000	58 333,33	379,20	358,97	567,57	756,76	505,60	478,63

Lenker og dokumenter

Lønnstabeller og tilleggslønnssatser for Den norske kirke (rettssubjektet)

HTA som pdf

Hovedtariffavtalen for Den norske kirke

KAPITTEL 1, FELLESBESTEMMELSER

KAPITTEL 2 LÆRLINGER

2.1

KAPITTEL 3 GENERELLE LØNNS- OG STILLINGSBESTEMMELSER

Gjelder kun for rettssubjektet Den norske kirke:

Gjelder kun for rettssubjektet Den norske kirke:

Gjelder kun for rettssubjektet Den norske kirke:

Stillingskoder

Gjelder kun for rettssubjektet Den norske kirke:

Gjelder kun for kirkelig fellesråd og menighetsråd* (se bestemmelser for rettssubjektet Den norske kirke lenger ned):

*Gjelder kun for rettssubjektet Den norske kirke:

Tilleggslønn

KAPITTEL 4 SENTRALT LØNNS- OG STILLINGSREGULATIV

Lønnsgruppe 1:

Lønnsgruppe 2:

Lønnsgruppe 2B:

Lønnsgruppe 3:

Lønnsgruppe 4:

Ny lønnsgruppe 4B:

Lønnsgruppe 5:

Garantilønn og lønnstillegg for ansiennitet lønnsgruppe 1-5

Garantilønn og lønnstillegg for ansiennitet lønnsgruppe 1-5 per 1. mai 2024

Stillinger uten fastsatt garantilønn

Gjelder kun for rettssubjektet Den norske kirke

0922 Kapellan

Lønnstabell 0922 Kapellan og 1537 Prostiprest per 1. mai 2024

1555 Sokneprest

Lønnstabell 1555 Sokneprest per 1. mai 2024

1537 Prostiprest

Lønnstabell 0922 Kapellan og 1537 Prostiprest per 1. mai 2024

0937 Kateket, 0936 Kateket og 1065 Konsulent

1408 Førstekonsulent 0950 Prestevikar

Lønnstabell 0950 Prestevikar og 1408 Førstekonsulent per 1. mai 2024

1129 Renholdsbetjent , 1130 Renholder, 1126 Husholdsbestyrer, 1116 Spesialarbeider, 1069 Førstefullmektig, 1011 Førsteamanuensis, 1190 Førstelektor

Unormerte stillinger

Minstelønnssatser for unormerte stillinger per 1.mai 2024

4.8 Unge arbeidstakere

KAPITTEL 5 LOKALT LØNNS- OG STILLINGSREGULATIV

KAPITTEL 6 VARIGHET

VEDLEGG 1 Stillingskoder

VEDLEGG 2 Om kompetanseutvikling

VEDLEGG 3 Innleie fra virksomhet som har til formål å drive utleie (bemanningsforetak)

VEDLEGG 4 Retningslinjer for lokale forhandlinger – god forhandlingsskikk

Lønnspolitiske drøftinger

Lokale lønnsforhandlinger

Tillitsvalgtes rett til å få faktiske opplysninger om lønnsvilkår ved lokale forhandlinger

VEDLEGG 5 Lokale retningslinjer for redusert bruk av deltid

Lokale retningslinjer for redusert bruk av deltid bør videre inneholde:

VEDLEGG 6 Avtale om OU-arbeid

Del A Avtale om OU-arbeid for fellesråd og menighetsråd

Avtale om partssammensatt arbeid med opplæring og utvikling (OU) i KA-området

Formål

Trekk

OU-styret

Mandat

Administrasjon

Del B Avtale om OU-arbeid for rettssubjektet Den norske kirke

Avtale om OU-arbeid for rettssubjektet Den norske kirke:

VEDLEGG 7 Hjelpetabell med lønnssatser

Lenker og dokumenter

Kategorier

Emneknagger

Gjelder kun for kirkelig fellesråd og menighetsråd (se bestemmelser for rettssubjektet Den norske kirke lenger ned):*