«Presteforeningen ønsker videreføring av en lovbestemt taushetsplikt for prester i Den norske kirke og tilsvarende sjelesørgere i andre tros- og livssynssamfunn», skriver PF i sitt høringssvar til Barne- og familiedepartementet.
Presteforeningen ønsker videreføring av en lovbestemt taushetsplikt for prester i Den norske kirke og tilsvarende sjelesørgere i andre tros- og livssynssamfunn. Vi støtter derfor Departementets hovedalternativ to med forankring i en ny bestemmelse i trossamfunnsloven.
Presteforeningen kan ikke se at forslagene gir biskopen tilstrekkelige virkemidler i tilsynet, og mener at biskopens virkemidler overfor prestene og prosten svekkes med de forslagene som foreligger.
Presteforeningen støtter den nye formuleringen om prestenes forpliktelse på menighetsrådets planer og prioriteringer. Presteforeningens støtte til formuleringen ovenfor forutsetter samtidig at setningen «og sørger for den nødvendige samordning med menighetsrådets virksomhet» ikke strykes.
Presteforeningen kan ikke se at forslagene i høringsnotatet gir biskopen tilstrekkelige virkemidler i tilsynet, og mener at biskopens virkemidler overfor prestene og prosten svekkes med de forslagene som foreligger.
Presteforeningen ønsker en modell som stimulerer til å etterleve Kirkemøtets kvalifikasjonskrav for kateket- og diakontjenesten, som setter en faglig standard for vigsling. Presteforeningen mener stillingsmodellen gir arbeidstakerne de mest forutsigbare arbeidsvilkårene.
Presteforeningen går imot forslaget om å knytte spørsmålet om saker skal gå for åpne eller lukkede dører til om det angår rettssubjektet eller trossamfunnet Den norske kirke. Presteforeningen mener det likevel er nødvendig med en klargjøring av hvilke saker Kirkerådet behandler i hvilken egenskap.
Presteforeningen støtter forslaget om å overføre myndigheten til å behandle klagesaker vedrørende kirkebygg fra Kirkerådet til Den norske kirkes klagenemnd, og deler Kirkerådets vurdering om at dette vil styrke tilliten til klagesaksbehandlingen.
Presteforeningen mener vedtaket ikke avklarer spørsmålet om fysisk funksjonalitet som kriterium for egnethet for prestetjenesten godt nok. Vedtaket mangler beskrivelse av prosedyre og ivaretakelse av kandidatenes rettssikkerhet. Dette er en kritisk mangel.
Presteforeningen mener høringsutkast til liturgier og liturgisk ressursmateriale generelt bør ledsages av noe mer motiver og begrunnelser for valg som er gjort, slik at høringsinstansene får en bedre forståelse og et bedre beslutningsgrunnlag.
Presteforeningen vil opprettholde en eksplisitt forbindelse mellom «trosopplæring»/ «kirkelig undervisning og læring» og dåpen, og framheve den kristne tro som saken opplæringen primært gjelder. Presteforeningen mener Kirkemøtet må vedta rammeplanene, og at planarbeid ikke må ta for mye ressurser.
Presteforeningen støtter Kirkerådets forslag om at prester skal ansettes i et partssammensatt utvalg. Vi mener at dette utvalget skal bestå av stiftsdirektøren, en prost, en menighetsrådsrepresentant og en arbeidstakerrepresentant.
Presteforeningen støtter ikke endringer i Kirkerådets sammensetning ved en reduksjon av antall prester i rådet, på nåværende tidspunkt. Presteforeningen mener eventuelle endringer i Kirkerådets sammensetning må sees i sammenheng med helheten i ny kirkelig organisering som skal vedtas i 2025.
Presteforeningen støtter forslaget om at tilsettingsorganer i Den norske kirke ikke skal forskjellsbehandle søkere på grunn av likekjønnet samlivsform. Presteforeningen støtter forslaget om at en bindende bestemmelse som foreslått i høringsdokumentet, bør tas inn i felles personalreglement for Dnk.
Presteforeningens sentralstyre avga 7.12.2022 høringsuttalelse til Kirkerådet om Reglar for gjennomføring av deling av Ålesund kyrkjelege fellesrådsområde. Sentralstyret har bedt om innspill til høringen fra lokallaget i Nordre Sunnmøre prosti og stiftsstyret i Møre bispedømme.